Lavere vågehvalkvote i 2022

Fiskeri- og havministeren har fastsatt en kvote på 917 vågehval i 2022. Det er 361 færre enn i fjor.

– Norsk hvalfangst handler om bærekraftig forvaltning. Hvalfangsten følger strenge regler, og vågehvalbestanden beskattes på et forsiktig vis. I en tid hvor vi bør spise mer mat fra havet, ikke mindre, er norsk hvalfangsten et lite, men viktig bidrag til sunn og kortreist sjømat, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Bærekraftig fangst

Det finnes over 100 000 vågehval i norske farvann. Kvoten for 2022 er på 917 vågehval. Det er en reduksjon fra fjorårets kvote, som var satt til 1278.

I 2021 var det 15 fartøy som deltok. Fangsten var på 577 dyr, som var en oppgang fra året før.

- Norsk hvalfangst møter mange myter; som at det er uansvarlig, uforsvarlig, eller at bestandene ikke er levedyktige. Dette stemmer ikke. Vågehvalbestanden er i god forfatning, og Norge er langt fremme når det gjelder effektive fangstmetoder og dyrevelferd. Hvalen spiser også store mengder fisk som er mat for andre arter, blant annet mennesker. Norsk hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Ettersom dette er det første året en i ny forvaltningsperiode så innebærer det at totalkvoten settes ned til grunnkvoten. For 2023 vil det være mulig å overføre eventuell ubrukt kvote fra 2022, som vil potensielt øke totalkvoten.

Kvoten er fastsatt med utgangspunkt i beregningsmodeller utarbeidet av vitenskapskomiteen i Den internasjonale kvalfangstkommisjonen (IWC). Den gir fullgod sikkerhet for bærekraftig fangst på vågehvalbestanden.

 

Norsk vågehvalfangst – fangst og kvote 2002 – 2020

År

Fangst

Kvote

2021

577

1278

2020

2019

503

429

1278

1278

2018

454

1278

2017

432

999

2016

591

880

2015

660

1286

2014

736

1286

2013

594

1286

2012

465

1286

2011

533

1286

2010

468

1286

2009

483

885

2008

535

1052

2007

593

1052

2006

545

1052

2005

639

796

2004

543

670

2003

647

711

2002

634

671