Lovforslag om e-fakturering i næringslivet og andre endringer på finansmarkedsområdet
Nyhet | Dato: 20.03.2026 | Finansdepartementet
Finansdepartementet legger i dag frem forslag til endringer i bokføringsloven og enkelte andre lover på finansmarkedsområdet. Endringene i bokføringsloven innebærer at det blir obligatorisk for bokføringspliktige virksomheter å sende e-faktura fra 1. januar 2027 og ta i bruk et elektronisk regnskapssystem (og motta e-faktura) fra 1. januar 2030.
Endringer i bokføringsloven
Digital bokføring og e-fakturering er allerede utbredt i næringslivet, men forslaget om å gjøre dette obligatorisk for bokføringspliktige virksomheter skal blant annet bidra til effektivisering av administrative prosesser og styrke kampen mot økonomisk kriminalitet. Den samfunnsøkonomiske nytten av forslaget er beregnet til ca. 10 milliarder kroner over 20 år. Regler om blant annet fakturaformat og unntak fra kravene foreslås gitt i forskrift. Forslaget er nærmere omtalt i pressemelding 16. mars 2026.
Endringer i verdipapirhandelloven
Det foreslås en endring i verdipapirhandelloven om at samtykke til elektronisk kommunikasjon fra utsteder til aksjeeier kan gis stilltiende. Etter forslaget må generalforsamlingen godkjenne at samtykke kan gis passivt. Departementet oppfordrer utstedere som ønsker å kunne legge stilltiende samtykke til grunn, til å legge til rette for slikt vedtak på vårens generalforsamlinger i påvente av at lovendringen trer i kraft.
Endringer i regnskapsførerloven
I regnskapsførerloven foreslås det at regnskapsførere med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland (land utenfor EØS, Sveits og Storbritannia) må oppfylle de vanlige kvalifikasjonskravene for å få norsk godkjennelse som regnskapsfører. I dag har disse en enklere vei til slik godkjennelse enn det som vurderes som forsvarlig. I tillegg foreslås det en klargjøring av praksiskrav for å bli godkjent som statsautorisert regnskapsfører.
Endringer i finanstilsynsloven
Det foreslås endringer i finanstilsynsloven som innebærer at begrensninger i Finansdepartementets instruksjons- og omgjøringsmyndighet ikke vil gjelde for oppgaver og kompetanse som Finanstilsynet eventuelt måtte få etter sikkerhetsloven. Utover dette foreslår departementet en hjemmel til å fastsette i forskrift hvilket organ som skal behandle klager over Finanstilsynets vedtak dersom det er tvil om det er Finanstilsynsklagenemnda eller departementet som er rett klageinstans.
Endringer i DORA-loven
Det foreslås mindre endringer i lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren (DORA-loven), ved å gi departementet mulighet til å i forskrift gi DORA-forordningen anvendelse for Norsk naturskadepool, samt til å i forskrift gi Norges Bank mulighet til å ilegge visse foretak en avgift for avansert testing av foretakets motstands-dyktighet mot cyberangrep (såkalt TLPT).
Les lovproposisjonen her: