Ikke sjekket mot fremføring.

Velkommen til denne pressekonferansen. 

I 2021 vedtok Stortinget at verdsettingen av boliger burde bli mer rettferdig og treffsikker. Det var nødvendig fordi det gamle systemet hadde flere mangler. 

Verdien av de dyreste boligene har systematisk blitt undervurdert. En kostbar villa kunne få en vesentlig lavere boligverdi enn en nøktern leilighet i forhold til den reelle markedsverdien. Det er grunnleggende urettferdig.

I statsbudsjettet i høst fulgte regjeringen opp vedtaket fra Stortinget, og innførte en oppdatert modell for hvordan boliger skal verdsettes. 

Bolig inngår i beregningen av formuesskatt. Slik har det vært under skiftende regjeringer. 

Det er samtidig bred politisk enighet om at primærboliger, altså den boligen vi eier og bor i, skal skjermes i beregningen av skatten. 

Det er uansett viktig at grunnlagsverdiene er så riktig som mulig. Det gjelder beregning av alle typer skatter. 

Den oppdaterte modellen treffer bedre boligenes reelle verdi. 

For de aller fleste er det små forskjeller.

Men noen får nå en lavere verdi, mens andre får en høyere verdi.  

Hensikten med den oppdaterte modellen er å sikre et mer rettferdig og mer treffsikkert beregningsgrunnlag, ikke å øke statens skatteinntekter. 

Derfor var det et viktig premiss i budsjettet for 2026 at staten ikke skulle tjene penger på omleggingen fra gammel til oppdatert boligmodell. 

I budsjettet som ble vedtatt i fjor høst brukte vi derfor de økte inntektene til å heve bunnfradraget i formuesskatten.

Da Statistisk Sentralbyrå i januar i år gjorde nye beregninger av virkningene av det vedtatte budsjettet, viste det seg at utslagene ble større enn tidligere anslått.

Vi gjorde det umiddelbart klart at regjeringen ville komme med tiltak som sikrer at staten ikke skal gå i pluss med omleggingen, og at vi ville dempe store utslag. Det er disse tiltakene jeg presenterer i dag. 

La meg starte med bakgrunnen for det vi foreslår.

*

Figuren viser at vi i Norge har lavere samlet skatt på kapital enn mange andre land. 

Det skyldes at vi ikke skattlegger arv, og at bolig og eiendom beskattes relativt lavt. 

Regjeringen mener at folks bolig skal ha lavere skatt enn for eksempel aksjer.

Derfor skjermes boliger i skattesystemet.

For eksempel betaler man normalt ikke skatt på gevinst ved salg av egen bolig;

Det gis fullt rentefradrag selv om boligen ikke inntektsbeskattes. 

Og det er store rabatter for primærboliger i formuesskatten, samtidig som gjelden kan trekkes fra fullt ut. 

For eksempel vil en bolig til åtte millioner kroner telle som bare to millioner i formue, mens et lån på fire millioner vil trekkes fra i sin helhet. 

Skjermingen av bolig i formuesskatten, sammen med bunnfradraget på 1,9 millioner kroner bidrar til at kun 15 prosent av skattyterne betaler formuesskatt.

Regjeringen vil videreføre et system der bolig skjermes i skattesystemet.

*

Denne figuren viser hvordan verdsetting av bolig har endret seg over tid. 

Før 2010 ble verdiene fastsatt på historiske og svært vilkårlige grunnlag. 

I 2010 kom en ny modell som baserte seg på omsetningsstatistikk og noen få kjennetegn ved boligene – boligtype, alder, areal og beliggenhet. 

En del av modellen var en sikkerhetsventil der det var adgang til å få satt ned overvurderte verdier til dokumentert markedsverdi. 

Selv om den nye modellen, som var en sjablongmodell, var en klar forbedring, var det fortsatt mangler ved verdsettingen.  

Dette ble blant annet godt illustrert i en serie medieoppslag, hvor luksusboliger ble sammenlignet med for eksempel ganske nøkterne rekkehus. 

Det bidro til at Stortinget fattet vedtaket i 2021 om å be regjeringen ytterligere forbedre metoden for å verdsette boliger. 

Statistisk Sentralbyrå utarbeidet en ny metode. 

Den viktigste endringen er at det nå er en finere inndeling av geografiske prisområder, slik at den treffer bedre. Det var denne modellen som ble tatt i bruk i år.

*

Her ser dere forskjellen. 

I den gamle versjonen av modellen ble kommuner brukt som prisområde, bortsett fra i de store byene, der bydeler ble brukt som prisområde. 

For eksempel var hele Bærum kommune, som dere ser her, ett sammenhengende prisområde, fra Skui til Snarøya, for de som er lokalkjente. 

Det til tross for at Bærum har helt andre boligpriser nær sjøen og nær Oslo enn lengre inn i landet og vekk fra byen.

Kartet til høyre viser at Bærum nå er delt inn i flere prissoner. 

Varme farger er høye priser, kalde farger er lavere. 

Så nå har ikke eneboliger på Skui lenger samme kvadratmeterpris i verdsettingen som eneboliger på Snarøya. 

For meg er det en helt åpenbart bedre modell. 

Det illustrerer hvordan den oppdaterte modellen i større grad fanger opp faktiske forskjeller i markedsverdier.

*

Regjeringens mål har hele tiden vært mer rettferdige boligverdier – og dermed en riktigere skatt, ikke å tjene på omleggingen fra gammel til oppdatert boligmodell.

Figuren viser de samlede virkningene av hvordan 2026 nå blir, sammenlignet med 2025. 

Den blå søylen viser at heving av undervurderte boligverdier isolert sett gir merinntekter på halvannen milliard kroner. 

Mange boliger har som del av systemomleggingen fått redusert beregnet verdi med oppdatert modell. 

Det reduserer isolert sett inntektene med 580 millioner kroner. 

Vi foreslår videre å øke innslagspunktet for høy verdsetting fra 10 til 14 millioner kroner. 

Det reduserer isolert sett inntektene med ytterligere om lag 730 millioner kroner sammenliknet med hvordan det var i 2025. Det er den andre røde søylen. 

Når vi i tillegg har økt bunnfradraget, som reduserer inntektene med 525 millioner kroner, betyr det at inntektene fra formuesskatten samlet sett anslås å bli redusert med 280 millioner kroner. 

Inntektene blir altså noe lavere for staten i 2026, men vi har fått et bedre og mer rettferdig system.

*

I Norge er det rundt 4,7 millioner skattytere. 85 prosent av disse betaler ikke formuesskatt. 

Og denne figuren viser hvordan det store flertallet, rundt 4 millioner av alle skatteytere her i landet, er i den midtre søylen, som ikke får endret skatt over hodet. 

Av de som får endret skatt, er de som får lettelser godt over dobbelt så mange som de som får skjerpelser.

De som får lavere skatt er altså dobbelt så mange som de som får høyere skatt. 

Nå skal vi se nærmere på de som får endret skatt.

* 

 

De to fargede søylene til høyre viser gruppen som får høyere skatt.

De røde feltene viser de som eier sekundærboliger, det vil si én eller flere boliger i tillegg til den de bor i. 

De to søylene lengst til venstre viser de som får lettelser, nesten en halv million personer. Under 200 000 personer får høyere skatt.

Blant dem som får høyere skatt over 2000 kroner, eier godt over halvparten sekundærbolig. 

Dette handler altså mye om sekundærboliger. 

Dagens rabatter i verdsettingen er forbeholdt primærboliger. 

Vårt tiltak er også målrettet mot disse boligene. 

Dersom vi ser bort fra dem som eier sekundærboliger, går antallet som får økt skatt ned til 118 000.

Av disse er det 38 000 som får mer enn 2000 kroner i økt skatt.

Deres boliger har trolig vært undervurdert over lang tid. 

Det er verdt å merke seg at det store flertallet av de som får endringer, får relativt små endringer, +/- 2000 kroner.

 

*

Denne figuren viser boliger etter beregnet markedsverdi. Dess høyere det grå feltet er, jo flere boliger er det i Norge med denne verdien. Etter at boligverdiene er bestemt av modellen, bestemmer vi politisk hvor mye av boligverdien som skal telle med i formuesskattegrunnlaget. 

Det er særlig boliger over dagens grense på 10 millioner kroner der utslagene har blitt større enn forutsatt. 

Derfor mener vi at det er riktig å tilpasse innslagspunktet for høy verdsetting når vi nå har fått riktigere verdier som grunnlag. 

Regjeringen foreslår derfor at innslagspunktet for høy verdsetting heves fra 10 millioner kroner til 14 millioner kroner. 

Det betyr at boligverdien opp til 14 millioner kroner, teller med 25 prosent i formuesskattegrunnlaget, mens boligverdi over 14 millioner kroner, teller med 70 prosent. Med andre ord får man 75 prosent rabatt for alt opp til 14 millioner kroner, og 30 prosent rabatt på det overskytende. 

Den røde linjen i figuren viser hvordan formuesverdien gradvis øker over 14 millioner kroner. 

Hvis boligen har en verdi på åtte millioner kroner, er det altså kun to millioner kroner, 25 prosent, som teller med i grunnlaget for formuesskatten. 

Det er bare den delen av boligverdien som er over 14 millioner kroner, som teller 70 prosent. 

Det betyr at en bolig med beregnet verdi på 16 millioner kroner, får en formuesverdi på 4,9 millioner kroner.

Med regjeringens forslag vil 98 prosent av primærboligene i Norge være under grensen for høy verdsetting.  

Til nå har jeg vist helt isolert hvordan en kommer fram til hvor mye av boligverdien som inngår i grunnlaget for formuesskatt – altså hvordan rabattene er utformet og vårt forslag til endring. 

Men hvor mye formuesskatt man faktisk betaler, avhenger også av hvor mye annen formue og gjeld man har, og av bunnfradraget i formuesskatten.

*

Her viser vi formuesskatten for en tenkt primærbolig, og hvordan vårt forslag kan slå ut, når man tar hensyn til bunnfradraget og eventuell gjeld. 

En enslig person uten annen formue og med en gjeldfri bolig opp til 12 millioner kroner, vil betale 11 000 kroner i formuesskatt (eksempel A).

Hvis den samme boligen er belånt med to millioner kroner, vil personen ikke betale formuesskatt (eksempel B). 

Et ektepar som eier en bolig med samme verdi, får dobbelt bunnfradrag og vil ikke betale formuesskatt, selv uten gjeld. Det ser vi i eksempel C. 

Dette illustrerer at man må ha lite eller ingen gjeld, eller ha bolig med høy verdi for å betale formuesskatt av primærboligen. 

Dette er noe av forklaringen på at det bare er om lag 15 prosent som betaler formuesskatt i Norge. 

Selv om boligmodellen har blitt mer treffsikker, vil den ikke alltid treffe. Det vil fortsatt være dyre boliger som er undervurdert, og noen boliger som er overvurdert. 

Det er uunngåelig når boligene verdsettes med en modell. 

Manuell verdsetting av hver enkelt bolig i landet er ikke et alternativ. 

Derfor er sikkerhetsventilen fortsatt en viktig del av verdsettelsessystemet. 

Vi forenkler nå kravene til dokumentasjon, slik at boligeierne når som helst i inntektsåret kan innhente dokumentasjon som grunnlag for å få satt ned boligverdien i skattemeldingen.

Jeg har i dag presentert hva regjeringen mener er den riktige veien videre for å få en rettferdig formuesskatt. 

Vi har levert en oppdatert boligmodell som gir riktigere boligverdier, slik Stortinget har bedt om. 

Det er nødvendig – og rettferdig - uansett hva man mener om innretningen av formuesskatten for øvrig. 

Jeg ser frem til å legge fram vårt forslag for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett.