Mer fleksibilitet i regelverket for eksport av makrellstørje

Dette innholdet er mer enn 3 år gammelt.

Norge fikk i fiskeriforhandlinger denne uka gjennomslag for større fleksibilitet i regelverket som regulerer eksport av makrellstørje.

På årsmøtet i Den internasjonale kommisjon for bevaring av atlantisk tunfisk (ICAAT) ble det enighet om det norske forslaget som tillater at Norge kan eksportere makrellstørje som fiskes utover fartøykvoten. Dette er fisk som blir inndratt etter norsk regelverk, og som vi ikke har fått lov til å eksportere slik ICCAT-regelverket har vært, frem til nå.

- Jeg er svært tilfreds med at vi fikk gjennomslag for dette forslaget. I påvente av at det nasjonale markedet bygges opp kan vi få solgt tunfisken i utlandet og på den måten hindre at fantastisk flott mat må ødelegges fordi den ikke blir solgt, sier statssekretær Vidar Ulriksen (Ap).

Totalkvoten for makrellstørje er videreført på 36 000 tonn også i 2022, og norsk andel er 300 tonn. Inntil 15 tonn av 2021-kvoten kan overføres til 2022, noe som vil gi en norsk kvote på 315 tonn i 2022.

Levendelagring av makrellstørje

I forhandlingene la Norge frem et dokument om levendelagring av makrellstørje i Norge. Det finnes i dag ikke regelverk i ICCAT som tar høyde for et slikt konsept. Norge ba de andre medlemslandene om innspill til hvordan man kan utvikle et regelverk i ICCAT som tar høyde for konseptet. Norge ble oppfordret til å legge frem et forslag til regelverk til årsmøtet i ICCAT i 2022. 

– Vi har i Norge lang erfaring med levendelagring av torsk. Nå skal vi bruke disse erfaringene til å jobbe med mulighetene for å få på plass et regelverk rundt levendelagring av makrellstørje, og vi skal gjøre det vi kan for å få på plass rammevilkår som kan gjøre det mulig med størst mulig verdiskapning også av makrellstørja, sier Vidar Ulriksen.