Mer rettferdig formuesskatt med oppdatert boligmodell

Fra 2010 er det benyttet en modell utviklet av Statistisk sentralbyrå (SSB) for verdsetting av boliger i formuesskatten. Modellen gjorde formuesverdsettingen av bolig mer rettferdig. Den hadde likevel mangler, og i 2021 fattet Stortinget et anmodningsvedtak der regjeringen ble bedt om å «endre metoden for verdsettingen av dyre boliger slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi».

Regjeringen fulgte opp vedtaket ved å ta i bruk den oppdaterte boligmodellen fra SSB i formuesskatteopplegget for 2026. Modellen gir mer rettferdige og treffsikre verdivurderinger av bolig. Et viktig premiss for regjeringen var at staten ikke skulle tjene på omleggingen. Derfor økte regjeringen samtidig bunnfradraget i formuesskatten i budsjettet.

Da nye anslag fra SSB kom i januar, viste det seg at den oppdaterte boligmodellen ville øke skatteinntektene mer enn antatt. Regjeringen fastslo umiddelbart at den ville sikre at man tilbakeførte de ekstra skatteinntektene på en måte som gjør formuesskatten bedre tilpasset den oppdaterte modellen.

Regjeringens forslag er å heve innslagspunktet for høy verdsetting av primærbolig fra ti til 14 millioner kroner. Med forslaget vil om lag 98 prosent av landets primærboliger ha en formuesverdi på 25 prosent av beregnet markedsverdi. Det betyr at de ved beregning av formuesskatt får en 75 prosent rabatt sammenliknet med anslått markedsverdi på boligen. For boliger med verdi over 14 millioner kroner vil formuesverdien være 70 prosent av beregnet markedsverdi bare for den delen som overstiger 14 millioner kroner.

I tillegg blir det enklere å dokumentere en lavere markedsverdi dersom boligeier selv mener at modellen har beregnet for høy verdi. Boligeiere kan nå innhente dokumentasjon når som helst i inntektsåret, og bruke den som grunnlag for å få satt ned boligverdien i skattemeldingen.

Det økte innslagspunktet får bare effekt for boligeiere med bolig over ti millioner og som faktisk betaler formuesskatt, altså de som har en nettoformue over bunnfradraget på 1,9 millioner kroner per person. Nettoformue er formuesverdien av bolig og andre eiendeler, minus gjeld.

Regnestykkene forutsetter at formuen kun består av boligen som eier bor i:

Grunnlaget for beregning av formuesskatt =

Markedsverdi bolig x verdsettelsesprosent (25 prosent for boligverdi under 14 millioner kroner og 70 prosent for overskytende verdi) – gjeld – bunnfradrag.

Formuesskatt er 1 prosent for skattemessig formue under 21,5 millioner kroner og 1,1 prosent av overskytende formue. I regneksemplene nedenfor er det benyttet 1 prosent formueskattesats.