Midlertidig økt fleksibilitet i boliglånsforskriften

Dette innholdet er mer enn 8 måneder gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert. Du finner oppdatert informasjon på temasiden Koronasituasjonen.

Finansdepartementet har i dag vedtatt å øke fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften til 20 prosent. Endringen gjelder for 2. kvartal 2020, men kan bli forlenget. Departementet presiserer også at bankene kan innvilge utsettelse for renter og avdrag i inntil seks måneder.

– Bankene har en viktig rolle i håndteringen av de utfordringene vi står i nå. Økt fleksibilitet styrker deres mulighet til å kunne hjelpe kundene sine gjennom en krevende periode, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Utsiktene for norsk økonomi tilsier at mange boliglånkunder vil ha et økt behov for fleksibilitet i tiden fremover. Det kan blant annet gjelde de som blir permittert eller av andre årsaker vil ha mindre inntekt fremover, eller selvstendig næringsdrivende som har stilt boligen som sikkerhet for lån, og nå har behov for kapital.

Boliglånsforskriften stiller krav til belåningsgrad, avdragsbetaling, kundens betjeningsevne og gjeld i forhold til inntekt. Bankene har mulighet for å avvike fra disse kravene for inntil 10 prosent av utlånsvolumet hvert kvartal (8 prosent i Oslo). Disse andelene økes nå til 20 prosent både i Oslo og resten av landet.

Både boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften stiller krav om avdragsbetaling. For forbrukslån gjelder avdragskravet for alle lån, mens for boliglån gjelder kravet for lån med belåningsgrad over 60 prosent. Begge forskriftene åpner for at bankene kan innvilge midlertidig avdragsfrihet på grunn av omstendigheter som inntrer i lånets løpetid, og som midlertidig forverrer kundens betalingsevne. Hvis bankene i dagens situasjon gir midlertidig utsettelse av betaling av renter og avdrag på et eksisterende lån, skal det derfor ikke regnes som et nytt lån etter forskriftene. Det kan innvilges avdrags- og renteutsettelse i inntil seks måneder.

Hvis bankene vil gi avdragsfrihet for nye lån eller ved refinansiering må de benytte den såkalte fleksibilitetskvoten. Å øke kvoten til 20 prosent betyr i praksis at bankene får større mulighet til å gi avdragsfrihet også til de som tar opp nye lån eller refinansierer.

– Jeg vil understreke at dette ikke er et tiltak for å stimulere aktiviteten i bolig- eller kredittmarkedet. Det viktigste formålet med fleksibilitetskvoten er at den gir bankene rom til å bruke skjønn slik at de kan utøve godt bankhåndverk. Når denne muligheten nå blir enda større, er det viktig at bankene er sitt ansvar bevisst og gjør gode kredittvurderinger, sier finansministeren.

Beslutningen er basert på råd fra Finanstilsynet.