Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Mottak av allierte forsterkningsstyrker

Allierte forsterkninger er en forutsetning for forsvaret av Norge og må forberedes i fredstid. Forsvaret har derfor utarbeidet et oppdatert konsept for mottak av allierte forsterkninger i krise og krig, og i revidert nasjonalbudsjett har regjeringen vurdert hvilke konsekvenser Forsvarets foreslåtte konsept vil få.

Forsvarets konsept beskriver hvordan de allierte styrkene skal mottas og understøttes fra norsk side, der både Forsvarets egne og ressurser fra totalforsvaret inngår. Konseptet for alliert mottak gir et fleksibelt rammeverk som identifiserer mulige mottaksområder for allierte forsterkningsstyrker i ulike deler av Norge.

Konseptet vil trolig medføre kostnader det ikke er tatt høyde for i gjeldende langtidsplan. Konseptet er imidlertid skalerbart, og størrelsen på merkostnaden vil avhenge av ambisjonsnivået. Det er derfor viktig at vi kommer tilbake til det konkrete ambisjonsnivået i neste langtidsplan.

Konsekvenser for sivil sektor

I konseptet legges det særskilt vekt på forsterkning av Nord-Norge. Det er her det er mest tidskritisk med luftstyrker, og derfor er både Andøya og Bodø identifisert som mottaksområder for allierte fly.

Andøya er i konseptet definert som en sivil flyplass med høy militær verdi, og Bodø er definert som en sivil flyplass med middels høy militær verdi. Det legges derfor opp til at Forsvaret fortsatt bør ha tilgang på noe infrastruktur, drift og vedlikehold i tilknytning til disse stedene. Viktigheten av å se forsterkning i sammenheng med alliert nærvær i Norge i fredstid, spesielt i nord, fremheves.

Regjeringen legger opp til at Andøya og Bodø vil ha beredskapsroller i Forsvarets fremtidige evne til å motta allierte forsterkningsstyrker. Dette skal søkes kombinert med offentlig virksomhet, flyplassdrift og annen kommersiell næringsvirksomhet på en hensiktsmessig måte. Forsvarets behov for infrastruktur for alliert mottak skal ikke hindre byutviklingen i Bodø, men søkes ivaretatt ved dialog mellom alle aktører. På Andøya har Forsvarsdepartementet ikke identifisert noen konflikter mellom Forsvarets behov og sivil næringsvirksomhet.

Konsekvenser for sikkerhets- og utenrikspolitikken

Regjeringen anser at hovedinnretningen i konseptet samsvarer godt med den sikkerhetspolitiske utviklingen. Hovedinnretningen vil derfor legges til grunn i det videre arbeidet med å styrke Norges evne til mottak av allierte forsterkninger.

Det er identifisert et økende behov for at NATO og nære allierte prioriter nærvær og forsterkning av Norge. Dette kommer tydelig til uttrykk i alliansens og nære alliertes vektlegging av avskrekking og forsvar av alliansens territorium, den reviderte kommandostrukturen, reaksjonsstyrkeinitiativer og oppdaterte planverk.

Økt alliert fokus på Norges nærområder er nødvendig for Norges sikkerhet og noe det er arbeidet aktivt med over tid. Samtidig er det viktig med et bevisst forhold til at økt alliert nærvær i Norge skal være i tråd med den norske basepolitikken og kombineres med beroligelse og forutsigbarhet overfor Russland.

Konsekvenser for langtidsplanen

Konseptet fra Forsvaret tar høyde for at volumet og hastigheten i den allierte forsterkningen som vil kunne ankomme Norge er voksende. Det tar også høyde for vedtatte strukturendringer i inneværende og tidligere langtidsplaner. Konseptet vil samtidig være skalerbart ressursmessig langs fire faktorer: infrastruktur, organisasjon, forsyninger og tjenester. Regjeringen legger opp til å vurdere konkrete løsninger og ambisjonsnivå for Norges mottaksevne, inkludert merkostnader ved militære behov på sivile lufthavner, som en del av arbeidet med neste langtidsplan for forsvarssektoren.

Til toppen