– Krigene i Ukraina og i Midtøsten vil prege mange av møtene under høynivåuken. Vår tids største utfordring, klimaendringene, må vi håndtere på tvers av landegrensene og sammen med de andre som er her i New York for å diskutere hvordan vi kan kutte utslipp og ta bedre vare på jorden vår. Vi vil også arbeide for at kunstig intelligens brukes og utvikles på en trygg og kontrollert måte. Det er nok et eksempel på en stor utfordring som ingen land kan løse alene, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Internasjonalt samarbeid

Når verdens ledere samles til FNs 81. Generalforsamling preges verden av økende geopolitisk rivalisering, svekket tillit til multilaterale institusjoner, og tilbakegang for demokrati og likestilling i mange deler av verden. Samtidig utfordres det internasjonale samarbeidet av krig og konflikt, slik som krigen i Ukraina, Israel og Palestina og USA og Iran. FN skal også velge en ny generalsekretær innen utgangen av året. Norge vil bidra til et sterkere internasjonalt samarbeid og støtte reformer som gjør FN mer effektivt og handlekraftig. Alt dette vil prege årets høynivåuke.

– I en tid der det internasjonale samarbeidet er under press, er det viktig å møtes, lytte og finne løsninger sammen. Vi vil jobbe for å styrke respekten for folkeretten og menneskerettighetene, et sterkt FN og et multilateralt system som leverer, sier statsminister Støre.

Statsminister Jonas Gahr Støre leder den norske delegasjonen som også består av utenriksminister Espen Barth Eide, utviklingsminister Åsmund Aukrust og klima- og miljøminister Sigrun Aasland.

Fem hovedprioriteringer vil være førende for Norges arbeid under FNs høynivåuke. 

Folkerett, fred og sikkerhet

Multilateralt samarbeid og respekt for folkeretten er avgjørende for Norges sikkerhet, økonomi og velferd.

– Når folkeretten utfordres, må svaret være mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre. Norge skal være en tydelig stemme for FN-pakten, menneskerettighetene og humanitærretten. På årets generalforsamling vil vi arbeide for å samle land om de felles spillereglene som er avgjørende for å forebygge konflikt, beskytte sivile og bevare internasjonal fred og sikkerhet, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Forsvar av menneskerettighetene

FNs mandat og unike posisjon medfører et særskilt ansvar for å bidra til fremgang for demokrati, menneskerettigheter, godt styresett og antikorrupsjon. Menneskerettighetene har lenge vært utsatt for manglende etterlevelse, særlig i land som har beveget seg i antidemokratisk retning.

Norge vil under høynivåuken særlig løfte likestilling, kvinners og jenters seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, kampen mot kjønnsbasert vold, LHBT+-personers rettigheter, menneskerettighetsforsvarere og ytrings- og mediefrihet

Fremme av FN-reform

FN står i en akutt finansieringskrise. Norge støtter det pågående reformarbeidet sittende generalsekretær har startet og vil bidra til at FN blir mer effektivt, relevant og bedre rustet til å løse globale utfordringer.

– Verden trenger en sterkt og relevant FN. Derfor må vi både verne om organisasjonens kjerneoppgaver innen utvikling, fred og sikkerhet og menneskerettigheter, og samtidig gjennomføre reformer som setter FN i stand til å levere bedre resultater i en ny tid, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Internasjonal utvikling, bekjempelse av ulikhet og oppfølging av FNs bærekraftsmål

Norge vil også bruke høynivåuken til å fremme arbeidet med FNs bærekraftsmål og diskutere hvordan innsatsen kan gi bedre resultater.

– Reform betyr endring. Dette gjelder også for vår egen utviklingspolitikk. Derfor er regjeringen i gang med Prosjekt Vendepunkt og en ny stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk. Jobbskaping er et av de viktigste virkemidlene for å bekjempe fattigdom og ulikhet. Høynivåuken gir oss en viktig mulighet til å diskutere veien videre med land og partnere fra hele verden, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust.

Klima, natur, miljø og hav

Når flere land kutter i bistand og internasjonalt samarbeid utfordres, blir det enda viktigere å samle støtte om klima- og naturagendaen.

– Vi trenger konkrete løsninger som både kutter utslipp og bidrar til utvikling. Norge vil løfte frem behovet for mer klimafinansiering, raskere utbygging av ren energi og en sterkere innsats for å beskytte hav og natur, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland.

Aktuelle møter under høynivåuka

De fire regjeringsmedlemmene vil delta på den høytidelige åpningen av generalforsamlingens 81. sesjon tirsdag 22. september. Statsministeren vil blant annet lede det årlige møte i panelet for en bærekraftig havøkonomi, og delta på et toppmøte i den internasjonale Krim-plattformen, for å understreke den sterke norske støtten til Ukraina. Utenriksministeren vil delta på viktige møter om Palestina og tostatsløsningen, og forventes også å holde det norske hovedinnlegget i Generalforsamlingen. Utviklingsministeren vil delta på de tre høynivåmøtene i FN om retten til utvikling, havnivåstigning og pandemiforebygging. Det blir også lagt opp til en rekke bilaterale møter med statsledere og ministre fra FNs 193 medlemsland.

Følg møtet

Under høynivåuka vil det bli lagt ut daglige rapporter på regjeringen.no, med utvalgte høydepunkter fra programmet til den norske delegasjonen.  Mange møter i Generalforsamlingen strømmes også direkte på nettet.