Her er de viktigste endringene:

Driftstilskuddet utgjør størstedelen av tilskuddene til private barnehager og videreføres i stor grad som i dag. I forskriften fastsettes det nærmere beregningsregler. Det fastsettes også en regel om å differensiere tilskudd i forbindelse med kommunale satsninger. Det kan for eksempel være barnehager i levekårsutsatte områder eller satsinger for ekstra bemanning.

Pensjonstilskuddet til de ansatte skal med de vedtatte endringene i barnehageloven ta utgangspunkt i faktiske lønnskostnader og pensjonsvilkår i private barnehager. Det vil gi et mer treffsikkert tilskudd og skal legge til rette for at ansatte i private barnehager skal kunne ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager. I forskriften er det fastsatt tre ulike prosentsatser for beregningen av pensjonstilskuddet.

Forskriften viderefører den nye særregelen for private barnehager med historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon.

Forskriften viderefører også den nye søknadsordningen for pensjonstilskudd, som sørger for at langt flere barnehager kan søke om støtte til dekning av pensjon enn tidligere. Regjeringen er opptatt av at søknadsordningen over tid skal fungere best mulig, og har derfor tett dialog med sektor om hvordan ordningen eventuelt kan tilpasses og forbedres. Det er et budsjettspørsmål hvorvidt søknadsordningen skal justeres på sikt. Regjeringen kommer tilbake til saken i RNB 2026.

Forskriften inneholder også en egen overgangsordning for det samlede tilskuddet som skal sikre forutsigbarhet for barnehagene og sørge for at endringer kan innarbeides på en helhetlig og god måte.

  • Med de nye reglene i barnehageloven skal kommunen gi grunntilskudd til alle private barnehager som har rett til tilskudd. Det følger av nye regler i barnehageloven at grunntilskuddet skal beregnes på samme måte som driftstilskuddet beregnes i dag. Det betyr at tilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige driftsutgifter i kommunale barnehager. Det fremgår av forskriften at tilskuddet skal gis per heltidsplass.
  • Det følger av de nye reglene i barnehageloven at dersom noen av kommunens egne barnehager har utgifter som skyldes særlige driftsforutsetninger eller særlige behov i barnegruppen, kan kommunen holde dette utenfor beregningsgrunnlaget. Kommunen skal i så fall gi private barnehager med de samme særlige driftsforutsetningene eller behovene ekstra grunntilskudd. Det fremgår av forskriften at det ekstra grunntilskuddet skal beregnes ut fra merutgiftene per heltidsplass i kommunale barnehager med særlige driftsforutsetninger eller behov.
  • Det er også fastsatt en forskriftsbestemmelse som gir kommunen mulighet til å holde utgifter som følger av en kommunal satsing utenfor beregningen av grunntilskuddet. Kommunen skal legge til rette for at private barnehager kan delta i satsingen.
  • Det følger av de nye lovreglene at ved innføring av nye krav som ikke er en del av beregningen av grunntilskuddet, skal kommunen gi ekstra grunntilskudd fra det tidspunktet kravene får virkning for private barnehager. Det fremgår av forskriften at kommunen skal ta utgangspunkt i de budsjettmessige konsekvensene tilsvarende krav får i kommunale barnehager.
  • Det er også fastsatt en forskriftsbestemmelse som pålegger kommunen å gi ekstra grunntilskudd til de private barnehagene hvis de kommunale barnehagene i gjennomsnitt ikke oppfyller bemannings- eller pedagogkrav.
  • I tillegg videreføres det en forskriftsbestemmelse om at kommunen skal gi påslag for administrasjonsutgifter tilsvarende dagens nivå.

  • Dagens ordning, der kapitaltilskuddet varierer avhengig av når en barnehage ble godkjent, fjernes. I stedet innføres én felles sats for eiendomstilskudd. Denne satsen tar utgangspunkt i dagens nivå på kapitaltilskuddet og justeres deretter årlig i tråd med kommunal prisvekst (deflator).

  • Med de nye reglene i barnehageloven skal pensjonstilskuddet beregnes ved å gange antall årsverk i barnehagen med samlet lønn per årsverk i barnehagen, en prosentsats basert på pensjonsvilkårene til den enkelte barnehage og lokal arbeidsgiveravgift.
  • I forskriften er det fastsatt tre prosentsatser på henholdsvis 5, 8 og 11 prosent av barnehagens lønnskostnader for beregning av pensjonstilskuddet. Kommunen skal velge prosentsats basert på pensjonsvilkårene til den private barnehagen.
  • Forskriften viderefører den nye særregelen for private barnehager med historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon. Disse skal få dekket sine pensjonsutgifter opp til 20 prosent av lønnskostnadene i den private barnehagen.
  • Forskriften viderefører også den nye søknadsordningen for barnehager som ikke får dekket sine pensjonsutgifter etter hovedregelen. Private barnehager som samlet over tre år har mer enn 5 prosent høyere pensjonsutgifter enn de får dekket gjennom hovedregelen, skal etter søknad få dekket utgiftene som overstiger 5 prosent, oppad begrenset til 13 prosent av den private barnehagens lønn.  

  • Forskriften gir en overgangsordning som begrenser hvor stor reduksjon en privat barnehage kan få i tilskudd de tre første årene etter at de nye tilskuddsreglene har trådt i kraft. Formålet med ordningen er å gi barnehager som får reduksjon i tilskuddet tid til å tilpasse driften til de nye økonomiske forutsetningene.
  • Det første året tilskuddet beregnes etter de nye reglene, skal en eventuell reduksjon i det samlede tilskuddet per heltidsplass ikke overstige fem prosent. Det andre året skal en eventuell reduksjon ikke overstige åtte prosent, og det tredje året skal en eventuell reduksjon ikke overstige ti prosent.
  • Sammenligningsgrunnlaget er det samlede tilskuddet den private barnehagen mottok for tilskuddsåret 2025. Kommunen skal indeksregulere sammenligningsgrunnlaget med kommunal deflator.

Lov- og forskriftsendringene er en oppfølging av avtalen mellom om flertall på Stortinget november 2024 om styring og finansiering av barnehager, og vil gjelde fra og med tilskuddsåret 2027.