– Regjeringen ønsker mer innsikt i dagligvarebransjen, og Menon Economics har levert en grundig utredning. Vi vil nå sende rapporten på høring, og ser fram til å få gode innspill, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Bakgrunnen for utredningen er at flere aktører i dagligvarebransjen har en komplisert selskapsstruktur. Noen består av store konsern og mange datterselskaper og kontrollerer flere ledd i verdikjeden. Dette kan gjøre det vanskelig å få nødvendig oversikt over verdikjeden. For å kunne føre nødvendig tilsyn, er det viktig med innsikt i bransjen.

– Svak konkurranse i dagligvarebransjen kan føre til at vi betaler mer for maten enn vi må og at utvalget blir dårligere. Regjeringen prioriterer derfor arbeidet med å bedre konkurransen høyt. Da er det viktig med oppdatert kunnskap for å kunne sette inn treffsikre tiltak, sier Myrseth.

Utredningsoppdraget er en oppfølging av regjeringens tiltak fra 19. mai for å bedre konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen. Oppdraget har blant annet gått ut på:

  • Beskrive regnskapsmessige og funksjonsmessige skiller i verdikjeden for mat og dagligvarer
  • Vurdere om det er juridisk mulig å stille krav om tydeligere regnskapsmessige og funksjonsmessige skiller
  • Vurdere hvordan slike krav kan påvirke konkurransen og andre forhold i bransjen

Utredningen sendes nå på høring. Høringsfrist er 17. april.  

Noen sentrale funn

  • Menon Economics vurderer at de ikke har grunnlag for å hevde at det finnes vertikale konkurranseproblemer i verdikjeden for mat og dagligvarer av en slik styrke at det tilsier behov for å stille krav om regnskapsmessige eller funksjonsmessige skiller. Menon anbefaler derfor ikke å pålegge slike skiller i verdikjeden for mat og dagligvarer.
  • Rapporten viser at krav om regnskapsmessige eller funksjonsmessige skiller kan medføre kostnader for berørte aktører. Økte kostnader kan ha betydning for matvareprisene.
  • Rapporten viser at krav om regnskapsmessige eller funksjonsmessige skiller kan bidra til mer åpenhet og innsikt om priser. Dette kan virke mot sin hensikt. Årsaken er at det er få dagligvareaktører, og den økte åpenheten kan derfor føre til at aktørene koordinerer prisene sine i større grad enn det som ellers ville vært tilfelle. Koordinering av priser fører normalt til høyere priser.
  • De største dagligvarekjedene har allerede i dag et regnskapsmessig skille mellom leddene i verdikjeden gjennom sin konsernstruktur. For at et nytt krav om et slikt skille skal bidra til ytterligere innsikt, vil det være behov for skiller med et høyere detaljeringsnivå enn dette.
  • Menon påpeker at Konkurransetilsynet allerede i dag har mulighet til å pålegge aktører å gi detaljerte opplysninger som ikke fremgår av ordinære regnskaper. Konkurransetilsynet har også mulighet til å pålegge avhjelpende tiltak i saker om markedsetterforskning. Regnskapsmessige og funksjonsmessige skiller kan være slike tiltak.
  • Menon viser til at slike skiller benyttes i andre sektorer kun for å understøtte andre krav som fremgår av regelverket. Eksempler på slike sektorer er meieri, ekom, energi og jernbane. Menon vurderer at krav til regnskapsmessige eller funksjonsmessige skiller alene ikke kan forventes å styrke konkurransen.