Nye ventetidsmål

Sjekkes mot fremføring

Takk til statsministeren.

Dere, Ventetidsløftet har virket. 59 000 færre står i helsekø, og vi har de korteste ventetidene på 5 år.

Takk til helsepersonell og til partnerne. Nå skal vi videre sammen. 

De siste to årene har jeg møtt helsepersonell og pasienter i hele Norge. På Moss sykehus møtte jeg Reidun, fra Fredrikstad. Hun hadde operert hofta og var strålende fornøyd med behandlingen – men ikke helt fornøyd med ventetiden. «Vi burde vente kanskje to måneder», sa hun til meg. Og da ble jeg glad, for Reidun og jeg tenker jo helt likt! 

Nå tar vi Reidun og andre pasienter på alvor, og derfor lanserer vi i dag nye mål.

***

La meg nå først forklare hva vi legger i ventetider: Ventetiden fra henvisning til påbegynt helsehjelp har vi målt lenge. Det er denne ventetiden vi har fokusert mest på i Ventetidsløftet. Den skal vi fortsette å måle og å senke.

Nå setter vi et mål for alt dette: ventetiden fra henvising, via påbegynt helsehjelp, og helt til behandling er gjennomført eller i gang. 

Et pasientforløp varierer mye ut fra hva slags sykdom eller skade du har. En del pasienter vil forsvinne ut av dette løpet, hvis de medisinske rådene er at de ikke trenger behandling hos spesialist eller at ulike behandlingsmetoder bør forsøkes.

Derfor innfører vi en ny og mer presis indikator som omfatter mer av pasientbehandlingen enn det vi har i dag. Og vi sier at tiden herfra til hit, normalt ikke skal ta mer enn 60 dager. I dag er denne ventetiden i snitt fem og en halv måned. 

Så la meg gi dere ett eksempel: Grå stær – et av forløpene som typisk er mest «rett fram»:

• Du går til fastlegen din, eller til optiker, og får beskjed om at du har tegn på grå stær. Fastlege eller optiker henviser deg til øyelege.
• Du møter øyelegen din, har en konsultasjon, og øyelegen beslutter at du bør opereres.
• Innen 60 dager, fra du fikk henvisningen til øyelege får du operasjon for grå stær

Andre forløp er mer kompliserte: For eksempel vil en hofteprotese normalt innebære fysioterapi før det er aktuelt med operasjon, mens psykiske lidelser vil innebære behandling over tid. Men målet om at du normalt skal være i gang med, eller ha gjennomført, behandling i løpet av 60 dager ligger fast. 

***

La meg nå fortelle kort om noen tiltak for å nå dette: 

I 2001 innførte Stoltenberg I-regjeringen «Fritt sykehusvalg». Det er viktig for å gjøre den offentlige helsetjenesten mer tilpasset enkeltmenneskers behov.

Men: Fritt sykehusvalg er for lite kjent og for lite brukt. I Helsetalen i januar varslet jeg at Fritt sykehusvalg skulle bli mer enn en paragraf de færreste kjenner til. I dag skal jeg vise hvor vi vil.

Med «Mitt sykehusvalg» skal pasienter enkelt og digitalt kunne sammenligne ventetider, bytte sykehus og flytte timer selv. Slik går tjenesten fra å være en rettighet på papiret til en selvbetjening i pasientens egen hånd.

La meg vise hvordan. Jeg skal nå ta dere med gjennom en brukerhistorie som viser fremtidsbildet for Mitt sykehusvalg.

Møt Tora. Etter flere runder med fyiso og selvhjelpstiltak har Tora fått en henvising til spesialisthelsetjenesten. 

Her ser vi det første som skjer. Tora får et pushvarsel på mobilen sin. Hun klikker på varselet og kommer direkte inn i Helsenorge.

Og her ligger nok en nyhet. Som dere ser har Tora automatisk fått tildelt sin første time. Med dette blir det slutt på at pasienter havner på en venteliste uten å vite når de slipper til.

Dette har St. Olavs i Trondheim allerede innført. De kaller det «Rett på time». Og i dag kan vi si at dette innføres i alle helseregioner allerede i høst.

Så nå er Tora inne på henvisningen. 

Der kan hun nå velge hvor hun vil bli behandlet. Dersom hun ikke gjør et valg med en gang, får hun påminnelser på telefonen. Tora klikker på Velg sykehus

Her ser hun alle relevante behandlingssteder for sin behandling–hofteleddsoperasjon. Hun kan sortere på ventetid, antall behandlinger eller andre relevante kriterier.

Hun ser raskt at hjemme i Vestfold er det litt lenger ventetid. Men på Ringerike går det raskere.  Kanskje Tora tenker: «Det er greit med litt reisetid hvis jeg slipper å vente i flere uker.»

Dette er kjernen i Mitt sykehusvalg gjort praktisk og tilgjengelig – informasjonen er der, i sanntid, og pasienten kan ta et informert valg.

Tora klikker seg inn og ser mer informasjon om Ringerike sykehus.

Hun ser adresse, kontaktinformasjon og antall behandlinger siste år. Og så tar hun et informert valg: Hun velger Ringerike sykehus som sitt behandlingssted.

Med ett klikk har hun aktivt brukt rettigheten sin. Det er dette vi ønsker å forenkle for pasienter.

***

Rettighetsvurderingen er ferdigstilt – hurra! Tora har rett til behandling og hun får en timeavtale fra sykehuset i første e-post, direkte på timen.

Hun ser dato, klokkeslett, oppmøtested og eventuell informasjon om forberedelser. 

Hun klikker seg inn på timeavtalen. Her kan hun lese innkallingsbrevet, og hun får muligheten til å bekrefte at hun kommer eller endre tidspunktet. Alt på ett sted.

Tora har fått en time hos Ringerike sykehus mandag 1. oktober klokken 09.40. Men den tiden kolliderer med noe på jobb. 

Ingen problem – under Endre tidspunkt kommer hun direkte inn i timeboken til behandlingsstedet. Her ser hun ledige alternative tidspunkter, og velger en ny time.

Tirsdag 23. oktober kl. 10.00 passer fint – nå blir sjefen fornøyd. 

I dag kan slike endringer generere telefonkøer, brev og frustrasjon. Her løser Tora det selv, på sekunder. 

Hun scroller ned og klikker neste. Tora ser gjennom den nye timeavtalen. Det ser korrekt ut - Tora trykker send. Timeavtalen er endret. 

***

Denne historien viser hvor vi skal. For å komme dit, kreves det endringer – og det er viktig å være ærlig om det.

Det krever tekniske endringer og oppgraderinger, å knytte de ulike tjenestene som inngår i prototypen jeg nettopp viste dere, sammen. Men vi er allerede godt i gang

I tillegg til «Mitt sykehusvalg» og «Rett til time» vil jeg trekke frem to tiltak.

• Vi innfører insentivordninger der sykehus som tar unna flere behandlinger enn vanlig får utbetalt en bonus. Det gjelder for behandlinger der ventetiden er lang. Helse Vest har innført en slik ordning for økt operasjonsaktivitet der sykehusene mottar økt betaling på om lag 40 prosent. I sommer rulles dette ut til resten av landet.
• Også har private og ideelle aktører vært viktige for å få ned ventetidene. I fjor budsjetterte sykehusene med over 18 milliarder kroner til kjøp fra private. Samtidig er det avgjørende at den offentlige helsetjenesten har hånda på rattet. Derfor vil vi legge til rette for flere langsiktige avtaler med private og ideelle aktører. 

Men la meg understreke: En forutsetning for reduserte ventetider er økt produktivitet i sykehusene. Det betyr at vi også må bli mer effektive, med langsiktig omstilling og tiltak som bedre arbeids- og oppgavedeling, arbeidstidstiltak og mye annet.

Så la meg avslutte med ett konkret eksempel til: For på Drammen sykehus – der jeg møtte Kari på 89 år som skulle opereres for grå stær – og i Drammen har sjefslege Marius Dalby og hans kollegaer virkelig fått til resultater.

De har økt antallet kataraktoperasjoner med 59 prosent, gjennom nye måter å samarbeide på mellom ulike yrkesgrupper – overleger og optikere – med de samme ressursene som før. Dere, vi kan jobbe på smartere måter enn i dag.

Ventetidsløftet har vært en helt ny måte å jobbe på: tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet og regelmessig rapportering fra helseforetakene.

Allerede i fjor sommer var ventetidene nede på før-pandemisk nivå. Helsekøen i dag er betydelig redusert. Nå skal vi fortsette. Nå skal vi skru opp tempo enda mer.

Jeg vil si tusen takk til alle som har bidratt. Spesielt helsepersonellet som har stått på. Dette er en jobb vi gjør for å bevare tilliten til vår felles helsetjeneste, for å gi innbyggerne våre raskere helsehjelp og sikre trygghet for helsa, også i årene som kommer.