Kronikk publisert i Nettavisen 09.12.2025:
Nytt håp for Syria
Tale/innlegg | Dato: 09.12.2025 | Utenriksdepartementet
Av: Utviklingsminister Åsmund Grøver Aukrust, Utenriksminister Espen Barth Eide
I dag er det ett år etter Assad-regimets fall, øyner mange syrere håp om en bedre fremtid. Det er i Norges og Europas interesse å bidra til at Syria lykkes. Men selv om borgerkrigen er over, står utfordringene i kø.
Krig, tortur og terror
Hundretusener ble drept eller forsvant i den 13 år lange borgerkrigen. Mange ble torturert og lagt i massegraver. I 2013 kom anklagene om at Assad brukte kjemiske våpen mot egen befolkning. Store deler av Homs og Aleppo ble lagt i grus. Syria ble et arnested for internasjonal terrorisme.
Millioner av syrere la ut på en desperat flukt over Middelhavet. Bildet av Alan Kurdi, som ble funnet druknet på en strand i Tyrkia i 2015, ble selve symbolet på den syriske flyktningkrisen.
Det nye håpet
I dag har mange syrere håp om en bedre fremtid. Den nye overgangsregjeringen under ledelse av Ahmed al-Sharaa har på kort tid oppnådd internasjonal anerkjennelse. I løpet av høsten har al-Sharaa talt i FN, han har vært på besøk i Washington, Moskva og Shanghai. De økonomiske sanksjonene løftes gradvis, og flere land har lovet støtte og investeringer.
Ifølge FN har 1,3 millioner flyktninger vendt tilbake til Syria i løpet av 2025. Dette gjenspeiler et håp om en bedre fremtid i et fritt, demokratisk og stabilt Syria. Det er et håp vi deler.
Under våre besøk til Syria tidligere i år traff vi syrere som for første gang kunne uttrykke seg fritt og uten frykt for å bli fengslet eller torturert. Vi møtte familier som var i gang med å gjenoppbygge hjemmene sine.
Det er skyer i horisonten
Samtidig er utfordringene i Syria enorme. Landet er sønderbombet og de gamle samfunnsstrukturene er i stor grad oppløst. Over halvparten av befolkningen trenger humanitær bistand. En generasjon syriske barn har fått lite og svært mangelfull utdanning. De fleste syrere mangler regelmessig tilgang på strøm og vann. Her spiller Norge en rolle - vi samarbeider tett med den nye regjeringen og gir bistand til blant annet helse- og elektrisitetssektoren.
Optimismen vi så da vi besøkte Syria er der fremdeles. Men vi hører også kritiske røster som mener at overgangsregjeringen må gjøre mer for å etablere en representativ statsmakt som kan sikre stabilitet og utvikling. Grove overgrep mot minoriteter som drusere og alawitter gir samtidig grunn til bekymring, og truer med å undergrave stabilitet. I tillegg ser vi at IS er i fremvekst i Syria. Kampen mot internasjonal terrorisme må fortsette. Det er gode nyheter at Syria for noen uker siden ble tatt opp som medlem i Den globale koalisjonen for å bekjempe IS, hvor Norge også bidrar.
Eksterne aktører blander seg også inn. Israels militære aktiviteter har rammet sivile og undergraver en positiv utvikling. Både USA og Norge har reagert på dette.
Voldspiralen må brytes
For krigens mange ofre - de som har mistet sine hjem og sine kjære, de som har vært utsatt for tortur – er det vanskelig å vende blikket fremover uten at det tas et oppgjør med fortiden. Norge støtter derfor arbeidet for et rettferdig rettsoppgjør i Syria. Vi støtter den nyopprettede kommisjonen for overgangsrettferdighet, og vi støtter arbeidet for å finne savnede.
Erfaringer viser at mangel på rettsoppgjør og inkludering i politiske prosesser kan føre til nye voldsbølger. Det har vi dessverre sett flere eksempler på de siste månedene. Syrias etniske og religiøse minoriteter, syriske kvinner, sivilt samfunn og ofre må spille sentrale roller i gjenoppbyggingen av det nye Syria. I møter med syriske myndigheter understreker vi at alle befolkningsgrupper må være representert i de politiske prosessene, og at alle minoriteter har rettigheter og krav på beskyttelse av staten.
Syria er viktig for Norge
De siste årene har vist oss at det som skjer i Syria får konsekvenser for Europa og Norge. Feiler vi i å stabilisere Syria nå, frykter mange en ny flyktningebølge eller at IS på ny blir en internasjonal trussel. Dette kan vi ikke tillate å skje.
Derfor må arbeidet med å stabilisere Syria videreføres og styrkes. Norge har lenge vært blant de største humanitære giverne til Syria, inkludert til de syriske flyktningene i nabolandene. Nå må vi bidra til gjenoppbygging og stabilisering.
I 2025 har Norge gitt 500 millioner kroner i humanitær bistand og til gjenoppbygging. Vi prioriterer særlig minerydding og grunnleggende energi- og helsetjenester i de hardest rammede områdene.
Vi er overbeviste om at dette er gode investeringer, både for Syria og for oss i Norge. For ti år siden sto Europa overfor en flyktningkrise uten sidestykke. Et trygt og stabilt Syria er i syrernes, Midtøstens, Europas og Norges interesse. Vi trenger et stabilt Syria som kan være en effektiv partner i kampen mot terror. Derfor skal vi fortsette engasjementet for et trygt, fredelig og inkluderende Syria.