Partilovutvalget består av 18 personer, og er bredt sammensatt av faglige eksperter på ulike områder med betydning for de politiske partiene. Utvalget har også et medlem fra hvert av partiene representert på Stortinget og et medlem fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.

− Vi har fått med personer som har høy kompetanse på ulike områder. Det er viktig med bred politisk forankring når det gjelder reguleringen av de politiske partiene. Jeg er derfor glad for at også partiene er representert i utvalget, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.

Administrerende direktør Bård Vegar Solhjell, Oslo

Professor Eirik Holmøyvik, Bergen

Professor Ola Johan Settem, Stavanger

Avdelingsdirektør Gunnar Holm Ringen, Nesodden

Professor Toril Aalberg, Trondheim

Dekan Saira Hamid Basit, Oslo

Postdoktor Ruben Berge Mathisen, Bergen

Pensjonert journalist Tone Angell Jensen, Tromsø

Generalsekretær, Ragnhild Bjørkum Vassbotn, Oslo

Assisterende partisekretær Mari Aaby West, Ap, Oslo

Assisterende generalsekretær Helge Fossum, FrP, Nittedal

Generalsekretær Tom Erlend Skaug, H, Oslo

Førsteamanuensis Ketil Raknes, SV, Oslo

Generalsekretær Knut Magnus Olsen, Sp, Oslo

Økonomiansvarlig Trine Elisabeth Skaug Martinsen, R, Fredrikstad

Partisekretær Kristin Antun, MDG, Nannestad

Generalsekretær Ingunn Elisabeth Ulfsten, KrF, Oslo

Daglig leder Sveinung Rotevatn, V, Oslo  

Skal sikre forutsigbare rammer for de politiske partiene

Det er 20 år siden dagens partilov ble vedtatt, og mye har endret seg siden da, blant annet hvordan partiene finansieres og hvordan de driver valgkamp. Sosiale medier og teknologisk utvikling har ført til at partiene driver valgkamp på en annen måte enn tidligere og nye former for private bidrag har vokst fram.

− Det er viktig for demokratiet vårt at vi har klare og forståelige regler om finansieringen av de politiske partiene. Utvalget skal gå gjennom loven for å utarbeide forslag til regler som skal sikre partiene forutsigbare rammer i årene framover, samtidig som befolkningen skal få informasjon om hvordan partiene finansieres, sier Skjæran.

Overordnet mandat

Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av partiloven, og skal blant annet vurdere reglene for registrering av politiske partier, finansiering av partienes virksomhet og offentliggjøring av deres inntekter. Utvalget skal også vurdere om det er behov for å innføre noen form for valgkampregulering, og om det bør innføres en beløpsgrense for hvor store bidrag partiene kan motta. I tillegg skal utvalget drøfte om det er ønskelig å regulere valgkampanjer fra tredjeparter og fra anonyme kilder.

Som en del av gjennomgangen skal utvalget også se på forvaltningen knyttet til utbetaling av partistøtte, innrapportering, kontroll- og sanksjonsmuligheter og klageadgangen.

Utvalget står fritt til å se på andre problemstillinger enn de som er nevnt i mandatet.

Utvalget starter arbeidet på nyåret og skal levere en NOU innen 1. juni 2027. Målet er at nye regler kan få virkning for stortingsvalget i 2029.

1. Bakgrunn for oppnevning av utvalget

Norge er et av verdens mest demokratiske land, og i internasjonale sammenligninger skårer det norske politiske systemet svært høyt på demokratisk kvalitet langs ulike dimensjoner. Det representative systemet står sterkt, og de politiske partiene har en sentral rolle i det norske demokratiet både lokalt og nasjonalt. De fungerer som et viktig bindeledd mellom folk og myndigheter, ved å ta opp og fremme saker, gjennom politiske diskusjoner, utvikle politikk, samt rekruttere og stille kandidater til valg.

Det er 20 år siden partiloven ble vedtatt, og det har skjedd store endringer i denne tiden som har betydning for hvordan partiene fyller roller sin; hvordan de organiserer virksomheten sin, for valgkamp og for finansiering av partier. Nye former for private bidrag har vokst frem over tid, og det har vært en økning av tredjeparts eller anonyme kampanjer i valgkampen. Innrapportering av ikke-monetær støtte reiser krevende avveininger. Sosiale medier og teknologisk utvikling har også ført til at partiene driver valgkamp på en annen måte enn tidligere, og forbudet mot TV-reklame for politiske partier har ikke den virkningen det har hatt tidligere. Den offentlige støtten til de politiske partiene er generøs i Norge. Før stortingsvalget i 2025 ble det brukt mer penger på valgkampen enn noen gang tidligere, og det var stor økning i andel private bidrag til partiene.

Det er avgjørende for demokratiet vårt at vi har klare og forståelige regler om finansering av politiske partier. For at folk skal kunne ha tillit til at partiene ikke har skjulte motiver og bindinger, er det nødvendig med åpenhet om hvor partiene får penger og annen støtte fra. Utvalget skal gjennomføre en helhetlig gjennomgang av partiloven for å bidra til økt åpenhet rundt finansiering av partiene. Utvalgsarbeidet skal legge til rette for at de politiske partiene fortsatt har gode rammebetingelser og kan ivareta sin viktige oppgave i demokratiet vårt, både på nasjonalt og lokalt nivå. Utvalget skal gjennom sitt arbeid bidra til å sikre gode rammevilkår for demokratiet også i kommende år.

2. Utvalgets mandat

Utvalget skal utarbeide forslag til et regelverk som gir partiene gode og forutsigbare rammer også i årene fremover, samtidig som offentligheten får tilgang til informasjon om hvor partiene får sin finansiering og andre former for støtte fra.

Utvalget skal vurdere reglene for registrering av politiske partier, finansiering av partienes virksomhet og offentliggjøring av deres inntekter. Som del av dette skal utvalget også vurdere om skillet mellom parti- og kandidatstøtte er tilstrekkelig regulert i dag, og om det bør stilles krav om rapportering fra uregistrerte lister som stiller til valg. Utvalget skal også vurdere om det er behov for å innføre former for valgkampregulering, og å vurdere om det bør innføres et tak på hvor mye private bidrag partiene kan motta. Utvalget skal drøfte om det er ønskelig å regulere kampanjer fra tredjeparter og anonyme aktører. 

Utvalget skal redegjøre for forholdet mellom norsk lovgivning og folkerettslige forpliktelser. Videre bør utvalget se på internasjonale standarder og eksempler på lovgivning fra andre land.

Som del av utredningen skal utvalget også gå gjennom forvaltningen knyttet til utbetaling av partistøtte, innrapportering, inkludert kontroll- og sanksjonsmuligheter og klagemulighet.

Partilovnemnda sendte 18. desember 2023 et brev til Kommunal- og distriktsdepartementet med deres vurderinger knyttet til behov for reform av partiloven. Utvalget bør gå gjennom disse innspillene i sitt arbeid. Utvalget står fritt til selv å vurdere andre problemstillinger enn det som nevnes særskilt i mandatet. Tematikken har også vært diskutert på Stortinget ved flere anledninger.

Utvalget skal gjøre en helhetlig gjennomgang av partiregelverket, men kan selv vurdere om det er nødvendig å utarbeide en helt ny partilov, eller om det er mer hensiktsmessig å foreslå endringer i den eksisterende loven. Utvalget skal også vurdere sammenhengen med andre relevante lover.

3. Innretning av utvalgsarbeidet

Utvalget skal i sitt arbeid sikre at relevante innspill fra relevante aktører, inkludert uregistrerte og lokale lister, blir ivaretatt på en hensiktsmessig måte.

Lovforslaget utvalget utarbeider skal ha god struktur og være skrevet i et godt og klart språk.

Lovutvalget vil få et eget sekretariat, administrativt tilknyttet Kommunal- og distriktsdepartementet. Lovutvalget kan ved behov innhente faglig støtte og innspill underveis, blant annet fra ressurs- og kompetansemiljøer og relevante offentlige organer.

Utvalget skal følge kravene i Utredningsinstruksen, herunder vurdere økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser på kort og lang sikt. Utvalget skal avgi sin utredning til Kommunal- og distriktsdepartementet innen 1. juni 2027.