Rapporten omfatter indikatorer for alle utdanningsnivåene fra barnehage til høyere utdanning og livslang læring. Hovedtema i år er høyere utdanning. I år ser rapporten også på sammenhenger mellom, og betydningen av, utdanning og ferdigheter, basert på data fra PIAAC-undersøkelsen som kom i desember 2024.

Noen hovedfunn

  • Norge er et av landene som investerer mest i utdanning, men utgiftene til utdanning har økt lite de siste fem årene sammenliknet med andre OECD-land. Det gjelder for alle utdanningsnivåer.
  • Flere tar høyere utdanning. Til tross for allerede høyt utdanningsnivå, er Norge også blant landene som har hatt størst økning i andelen 25-34-åringer med høyere utdanning, og samtidig relativt høy vekst i andelen unge voksne med fullført mastergrad. I 2024 hadde 49 prosent av alle menn og 70 prosent av kvinnene i denne aldersgruppen høyere utdanning. Det er likevel færre som har mastergrad i Norge enn hva som er gjennomsnittet for EU-landene.
  • Samtidig gir høyere utdanning mindre uttelling på lønn i Skandinavia enn i andre OECD-land, men fagretning og akademisk grad har stor betydning for inntekten. I Norge er lønnspremien høyest for utdanninger i STEM-fag.
  • Det er sterk sammenheng mellom utdanningsnivå, ferdigheter og sysselsetting i Norge som i alle andre land. Norge har en relativt lav andel voksne med svake lese- og regneferdigheter, men også økende forskjell i ferdigheter mellom de som scorer høyt og de som scorer lavt. Personer med lav utdanning og lave ferdigheter utgjøres i dag i større grad av ulike svake grupper enn de gjorde iforrige PIAAC-undersøkelse i 2012, noe som gjenspeiles i lav sysselsettingsrate.
  • Gjennomsnittsalderen for førstegangsstudenter i Norge har sunket fra 23 til 22  år, mens den har økt i våre naboland. I alle nordiske land er det mange som tar minst ett friår etter videregående opplæring og før de begynner i høyere utdanning.
  • Færre velger realfag i Norge. Norge har en relativt lav andel bachelorkandidater innen STEM-fag med 16 prosent. Blant studentene som fullfører mastergrad er imidlertid STEM-andelen på høyde med gjennomsnittet for EU-landene (24 prosent). Nesten hver fjerde doktorgrad som avlegges er innenfor et STEM-fag, mens Norge har også en høy andel doktorgrader innen helse og velferdsfag.
  • Norske utenlandsstudenter velger studiesteder i hele verden. Vi er blant OECD-landene med lavest andel studenter som velger europeiske universiteter (58 prosent), mens en relativt høy andel reiser til Oceania (13 prosent). Utenlandsstudentene i Norge kommer i hovedsak fra Europa og Asia (begge 40 prosent).
  • Lavt frafall og høy gjennomføring. Sammenliknet med andre land faller færre nye studenter i Norge fra etter første året i høyere utdanning. For bachelorprogrammer er frafallet om lag 11 prosent, mens det kun er 4 prosent av nye masterstudenter som faller fra etter ett år. Norske bachelorstudenter har også relativt høy gjennomføring på normert tid – særlig innen helse og velferdsfag, men også innen STEM-fag. Kvinner fullfører sin bachelorutdanning i større grad enn menn, hhv. 81 og 70 prosent, og denne kjønnsforskjellen er på nivå med gjennomsnittet for OECD.
  • Lønnsforskjellen mellom lærere og andre med høy utdanning er større i Norge enn for gjennomsnittet av OECD-landene. I Norge tjener barneskolelærere 27 prosent mindre enn gjennomsnittet for høyt utdannede i full stilling. Forskjellen er 10 prosentpoeng høyere enn for OECD-gjennomsnittet. Mens lærernes reallønn har steget med om lag 15 prosent i OECD, har reallønnen til norske lærere gått ned med 3 prosent siden 2015.