Historisk arkiv

Økt åpenhet om norske selskaper og foretak

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Regjeringen foreslår i dag lovregler for å opprette et offentlig tilgjengelig register over reelle rettighetshavere. Reelle rettighetshavere er den eller de fysiske personene som i siste instans anses å eie eller kontrollere en juridisk person, f.eks. et aksjeselskap.

– Økt åpenhet er viktig for å bekjempe terrorfinansiering, hvitvasking, skatteunndragelser og annen lyssky virksomhet. Et register over reelle rettighetshavere, som vi nå legger til rette for, vil styrke Norges kamp mot økonomisk kriminalitet og finansiering av terrorisme, sier finansminister Siv Jensen (FrP).

Formålet med et register over reelle rettighetshavere er å gi offentligheten tilgang på mer informasjon om de fysiske personene som i realiteten styrer foretak og andre enheter i Norge. Dette kan for eksempel bygge på eierskap av aksjer eller fordelingen av stemmerettigheter, eller kan bygge på aksjonæravtaler eller annen informasjon som normalt ikke er tilgjengelig for allmennheten.

Loven skal i utgangspunktet gjelde for alle juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger som er registrert eller driver virksomhet i Norge. Loven gjelder også for forvaltere av utenlandske juridiske arrangementer som "truster" og lignende, som driver virksomhet i Norge. Enhetene som underlegges loven, skal innhente opplysninger om sine reelle rettighetshavere, som så skal registreres i registeret. Det må også dokumenteres hvordan man har kommet frem til hvem det er som anses å være reelle rettighetshavere, og gis opplysninger om det i registeret.

Åpenhet om reelle rettighetshavere har vært høyt oppe på den internasjonale agendaen i flere år, blant annet i organer som G20, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Financial Action Task Force (FATF). I EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv fra 2015, som ble endret i mai i år, er det gitt regler om at alle EU-land skal opprette nasjonale registre. Direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen ennå, men er EØS-relevant.

I regjeringens lovforslag er det en rekke punkter som må fylles ut i forskrift. Dette vil Finansdepartementet arbeide med i tiden fremover.

Les mer: