Økt innsats for lavere utslipp

Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk. Budsjettet for 2017 inneholder en rekke forslag som vil bidra til å kutte utslipp og skape nye grønne arbeidsplasser.

– Vi vil skape morgendagens jobber gjennom satsing på kunnskap, forskning og innovasjon. Derfor satser vi spesielt utvikling av klimateknologi og klimatiltak i transportsektoren, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Norsk klimapolitikk skal bidra til at de globale målene i Parisavtalen blir nådd. Politikken skal rettes inn mot å gjennomføre Norges klimamål for 2030.  

– Vi skal nå klimamålene for 2030 og vi skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Det betyr at norske utslipp skal reduseres også frem mot 2030, og vi skal utvikle ny og grønn konkurransekraft for norsk næringsliv og industri. Derfor satser vi særlig på grønne transportløsninger, grønn teknologiutvikling og grønnere energi, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Frem mot 2030 er det særlig i transportsektoren at utslippene må ned. Regjeringen varsler videreføring av elbilfordelene til 2020, bevilger penger til satsing på biogass, fremmer økt bruk av biodrivstoff og foreslår økninger i drivstoffavgiftene. I 2017 setter regjeringen også av 71,5 millioner kroner til en ny satsing på lavutslippsforskning, særskilt rettet inn mot ikke-kvotepliktig sektorer, som transport.

Den historisk sterke jernbanesatsingen fortsetter, og ca. 18 milliarder kroner bevilges til jernbaneformål. Regjeringen har med dette overoppfylt planrammene for jernbane i første fireårsperiode av Nasjonal transportplan med 4,6 milliarder kroner. Et viktig prosjekt i jernbanebudsjettet er Follobanen, der det foreslås å sette av nesten 4,9 milliarder kroner i 2017. Regjeringen har startet inngåelsen av bymiljøavtaler og har satt av om lag 600 millioner kroner i 2017. Det omfatter om lag 230 millioner kroner i særskilt tilskudd til kollektivprosjektene Fornebubanen i Oslo og Akershus, Superbussløsningen i Trondheim, Bybanen i Bergen og Bussveien på Nord-Jæren. Det er også satt av 200 millioner kroner til tiltak for kollektivtransport, sykling og gange langs riksveg i byområder med bymiljøavtaler. 170 millioner kroner er satt av til belønningsmidler til Trondheim, der det i september 2016 ble inngått bymiljøavtale.

Regjeringspartiene har hatt et organisert samarbeid med KrF og Venstre om oppfølging av Grønn skattekommisjon. Som en del av det grønne skatteskiftet foreslår regjeringen blant annet å øke CO2-avgiften på mineralolje, å øke avgiften på HFK/PFK, og å øke veibruksavgiften på drivstoff. Avgiftsøkningene motsvares av sektorvise reduksjoner av andre skatter og avgifter og direkte kompensasjoner.

Satsingen på grønn skipsfart har blitt forsterket, både gjennom Enovas program for transportsektoren og en egen ordning for grønn skipsfart.

– Teknologisk utvikling er nødvendig for å redusere utslippene. Vi har gjennomført en storstilt satsing på grønn teknologiutvikling siden regjeringsskiftet, slår Helgesen fast.

Enova er et viktig virkemiddel i regjeringens arbeid med klima og energi. Avkastningen fra Klima- og energifondet har vært en viktig del av Enovas finansering i snart ti år. Fondet har blitt tilført 17,75 milliarder kroner mer enn ambisjonen i klimaforliket. Fra 2014 til 2016 samlet har Enova blitt tilført om lag 6,1 milliarder kroner. For 2017 foreslår regjeringen at Enova tilføres om lag 2,3 milliarder kroner.  Dette er en økning på 90 millioner kroner fra 2016. Enova bidrar til viktig teknologiutvikling i norske bedrifter. For eksempel har Hydro Karmøy fått tilsagn om ca. 1,5 milliarder kroner til å utvikle verdens reneste aluminiumsproduksjon. Tizir i Tyssedal har fått 120 millioner til å utvikle ren produksjon av titandioksid, og denne teknologien har potensial til å kutte utslippene derfra med 90 pst. Regjeringen har de siste årene også styrket Innovasjon Norges miljøteknologiordning. I 2017 er denne foreslått å være på 434,5 millioner kroner.

Regjeringen har styrket fornybarsatsingen gjennom å gi konsesjon til utbygging av nye kraftkabler til Storbritannia og Tyskland, samt en kraftig økning i forskningen til FME-sentrene. I 2017 øker vi forskningen på fornybar energi ved å styrke satsingen på ENERGIX-programmet over Olje- og energidepartementets budsjett med 35 millioner kroner. Regjeringen bevilger også 360 millioner kroner til arbeidet med realisering av fullskala karbonfangst og –lagring (CCS) i Norge. Dette er en økning på 295 millioner kroner fra 2016.