Rapport fra landbruksministermøtet i EU

EU vil etablere en mekanisme for matvareberedskap i kriser. Et eget forum vil bli etablert for medlemslandene i EU og berørte tredjeland. Første møte vil finne sted i første kvartal i 2022.

Dette rapporterer Magnar Sundfør, landbruksråd ved Norges delegasjon til EU, fra landbruksministermøtet i EU den 12. og 13. desember 2021.

  • Sju land i EU har lager for korn, og andre råvarer og innsatsvarer knyttet til jordbruket.
  • I 2019 vedtok EU et direktiv om uheldig handelspraksis i matvarekjeden. Fordi bøndene er en svak part i verdikjeden for mat, ønsker EU å styrke deres posisjon ved å etablere regler for ulovlige handelsvilkår og bidra til at bøndene etablerer mer samarbeid med andre bønder gjennom produsentorganisasjoner.
  • Medlemslandene er positive til at Kommisjonen iverksetter forbud mot import av soya, storfekjøtt, palmeolje, kakao, kaffe, sjokolade, lær, tre og møbler på det europeiske markedet, dersom produktene kommer fra avskogingsfrie områder.  
  • Markedssituasjonen for svinekjøtt er fortsatt vanskelig i EU. Kommisjonen mener at medlemslandene selv bør iverksette tiltak innenfor regional støtte eller generell statsstøtte dersom de mener det er nødvendig.
  • Priser på gjødsel og andre innsatsvarer til jordbruket er svært høye. Kommisjonen mener at jordbruket bør bruke gjødselen mer effektivt og utvikle alternative bærekraftige gjødselprodukter.

1. Beredskap knyttet til matvaresikkerhet

Matvareforsyningen i EU har siden mars 2019 vært preget av covid - 19 pandemien. På tross av endret etterspørsel etter mat og i perioder stengte kafeer og restauranter, mener Kommisjonen og de fleste medlemsland at matvareforsyningen har fungert godt.  Flyten av varer internt i EU og ved import har vært bra, og bønder har stort sett fått den arbeidskraft fra tredjeland som de har hatt behov for.

Kommisjonen ser imidlertid for seg at det kan komme nye kriser ved sykdomsutbrudd hos mennesker og husdyr og krevende tilpasninger til et endret klima. Kommisjonen foreslo derfor på ministermøtet at det på permanent basis etableres en mekanisme for europeisk matvareberedskap i kriser (European Food Security Crisis Mechanism (EFSCM)). Planen er at medlemsland, berørte tredjeland og aktører i matvarekjeden skal gi nødvendig informasjon for å opprettholde en velfungerende matvareforsyning. Det skal også bli et fast forum som møtes regelmessig. Det første møtet planlegges avholdt i første kvartal 2022. Rådskonklusjonene fra ministermøtet er vedlagt her.

Ministrene var stort sett positive til Kommisjonens forslag. De understreket likevel at Kommisjonen måtte være forsiktig med å spre sensitiv informasjon om svake punkt i matvareforsyningen. Medlemslandene la også vekt på at dette tiltaket måtte være et supplement til de tiltak medlemslandene selv hadde ansvar for. Det er sju medlemsland i EU som har strategiske matvarelagre som forvaltes av myndighetene eller private aktører. Reservene er hovedsakelig korn, men også andre råvarer og innsatsvarer til jordbruksproduksjonen. Enkelte medlemsland var også redd for at Kommisjonens tiltak ville medføre betydelige administrative byrder.

Covid – 19 pandemien hadde etter mange ministres mening vist nødvendigheten av å sikre fri bevegelse av varer og personer (arbeidskraft), og at en opprettholdt internasjonal handel.

2. Uheldig handelspraksis i matvarekjeden

EU vedtok i 2019 et direktiv om uheldig handelspraksis i matvarekjeden, fordi erfaringer har vist at bønder og små- og mellomstore virksomheter ofte har svak forhandlingsmakt i matvarekjeden. Deres interesser blir derfor minst ivaretatt.

Direktivet ble implementert i nasjonal lovgivning den 1. mai 2021. I direktivet er det oppført en liste (svart) over handelspraksis som er ulovlig og en liste (grå) over tiltak som er lov dersom selger og kjøper er enige. De tiltak som er ulovlige er eksempelvis at kjøper ikke betaler innen 30 dager for lite lagringssterke jordbruksprodukter, ikke betaler innen 60 dager for andre jordbruksprodukter, kansellerer en ordre av lite lagringssterke jordbruksprodukter rett før leveringstidspunkt, at kjøper endrer kontrakten uten selgers aksept, at kjøper nekter å skrive kontrakt, selger tar risiko for alle klager fra kunder osv. Tiltak som er ulovlige hvis begge parter ikke er enige kan være å returnere produkter som ikke er solgt, at selger betaler for lagring, markedsføring, annonsering osv.

Ministrene var fornøyd med at det er satt fokus på uheldig handelspraksis i matvarekjeden. Bestemmelsene har  vært gjeldende i kun kort tid. De håpet at retningslinjene i direktivet sammen med tiltak i den nye landbrukspolitikken (økt støtte til markedsorganisering av bønder) ville resultere i at bønder fikk økt innflytelse og en større andel av verdiskapningen i matvarekjeden. Enkelte land har også gjort regelverket strengere enn gjeldende minimumsbestemmelser ved også å forby noen av de grå tiltakene.

I debatten sa land som Slovakia, Bulgaria, Tsjekkia, Ungarn,  Polen og Spania at bøndene fikk et for stort ansvar i å gjøre hele matvarekjeden bærekraftig og rettferdig. Etter deres mening måtte alle aktører i matvarekjeden bidra for å nå denne målsettingen.

For å følge opp arbeidet knyttet til uheldig handelspraksis vil Kommisjonen årlig gjennomføre en undersøkelse om hvordan landene følger opp bestemmelser i direktivet. Basert på disse undersøkelsene vil Kommisjonen gjennomføre en evaluering av politikken i 2025. Det vil også bli et årlig møte med medlemslandenes myndigheter om maktforholdene og praksis for kjøp og salg i matvarekjeden. Sverige ønsket at regelverket for urettferdig handel ble evaluert før 2025.

3. Handel med produkter fra avskogingsområder

Kommisjonen foreslo den 17. november regler knyttet til avskogingsfrie produkter. Reglene gjelder for alle som omsetter soya, storfekjøtt, palmeolje, kakao, kaffe, sjokolade, lær, tre og møbler på det europeiske markedet. Varer som har bidratt til avskoging blir forbudt på det europeiske markedet.

Mijøkommisær Virginijus Singevisius sa at dette regelverket kunne få vesentlig betydning og medføre en snuoperasjon i kampen mot avskoging og ødeleggelse av skog. Han nevnte at ifølge FAO har verden mistet skogområder som er større enn EUs areal (4,2 millioner kvadratkilometer) de siste tretti årene. 90 prosent av avskogingen skyldes landenes behov for nye arealer for jordbruksproduksjon.

Den franske landbruksminister Julien Denormandie sa at de ville følge opp denne saken aktivt under deres presidentperiode. Diskusjonene ville foregå både  i Rådet for miljø og Rådet for fiskeri- og landbrukssaker. Den irske landbruksminister sa at de sammen med 141 land på miljømøtet i Glasgow (COP26) hadde sluttet seg til en uttalelse om at en skulle stoppe og reversere tap av skog innen 2030. Hellas og Litauen var redd for økte administrative byrder og utgifter knyttet til tiltakene. Polen sa at de som et stort skogland hadde behov for å gå grundig igjennom Kommisjonens forslag til retningslinjer før de kunne ta stilling til forslaget. 

4. Markedssituasjonen for svinekjøtt

Tsjekkia introduserte på vegne av Østerrike, Belgia, Bulgaria, Ungarn m.fl. et forslag om at Kommisjonen måtte iverksette ekstraordinære lagringstiltak i svinekjøttsektoren. Etter deres mening var dette nødvendig fordi prisene nå var 30 prosent lavere enn i 2017 og mindre enn produksjonskostnadene. Tsjekkia nevnte også problemer på grunn av covid – 19, vanskeligheter med eksport til Kina på grunn av afrikansk svinepest og økte fôr og energipriser.  

Landbrukskommisær Wojciechowski sa at Kommisjonen var klar over den vanskelige markedssituasjonen. Medlemslandene måtte imidlertid ta i betraktning at prisene hadde beveget seg ned fra et historisk høyt nivå i 2020. Etter hans mening var prisene for smågris på vei opp og svinekjøttprisen ville også stabilisere seg de nærmeste månedene. Eventuelle tiltak måtte derfor iverksettes av medlemslandene innenfor den fleksibilitet landene har knyttet til regional støtte, generell statsstøtte eller minsteadgangsstøtte.

5. Økte priser for innsatsvarer til jordbruket

Den spanske landbruksministeren sa med støtte fra Østerrike, Belgia, Bulgaria, Ungarn, Frankrike, Italia m.fl. at Kommisjonen nøye burde overvåke og iverksette tiltak på grunn av svært høye priser knyttet til gjødsel, energi og råvarer for husdyrfôr. 

Landbrukskommisær Wojciechowski var enig i at høye energipriser og gjødselpriser var svært problematisk for jordbruket. Han mente derfor at landbruket måtte bruke gjødsel mer effektivt og også utvikle andre bærekraftige alternative gjødselprodukter.