Innhold:

– Vi trenger flere boliger folk har råd til. Da må det bli enklere og billigere for byggenæringen å realisere prosjekter. De nye tiltakene vi foreslår kan gi flere kvadratmeter bolig i hvert prosjekt, samtidig som vi ivaretar bokvaliteten. Det er for mange statlige krav som er lite hensiktsmessige og som fordyrer kostbare byggeprosjekter, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.

Tiltakene dreier seg om å endre krav til lyd, lys, luft, radon og dokumentasjon.

Kan droppe en dør

Mange aktører i byggenæringen mener at kravene til luftlydisolasjon mellom en boenhet mot  fellesareal som trapperom og korridorer er for strenge. Dette kravet gir uforholdsmessig store entréer i nye boliger, med en ekstra dør mot resten av boligen. Dette er areal som for mange vil ha større bruksverdi som oppholdsareal enn gang.

Regjeringen ber Direktoratet for byggkvalitet utrede hvordan kravet til lydforhold i boliger kan forenkles og eventuelt lempes på, for å gjøre det enklere å oppfylle kravene. Her ser vi blant annet til de svenske kravene. Dette kan gi areal- og kostnadsbesparelser ved oppføring av boliger.  

Endrer krav til dagslys

Dagslyskravet har konsekvenser for planløsning, størrelse på rom og vindu, og plassering av balkong. Det har særlig uheldige konsekvenser for planløsning i lavere etasjer av høye bygg. Kravet kan oppleves uklart. Det er funksjonsbasert (tilfredsstillende tilgang på dagslys) med en veileder som gir to alternative føringer for hvordan kravet kan oppfylles.

Det tar  tid å tolke uklare krav, og regjeringen vil utrede hvordan kravet kan forenkles. Vi trenger kanskje ikke samme krav til lysforhold i alle rom, eller alle deler av et rom. Et lavere kravsnivå til dagslysfaktor vil også vurderes. Et krav som tydeligere angir nivå, og hvordan det dokumenteres, kan redusere prosjekteringskostnader. Mer fleksibilitet og redusert kravsnivå kan kutte i tekniske byggekostnader og gi bedre planløsninger.

Endrede krav til ventilasjon

Regjeringen vil utrede hvordan kravene til ventilasjon kan forenkles og presiseres. Vi ser også på muligheten for å lempe på kravene. Vi vil se på hvordan kravene til luftmengder i forskriften kan formuleres slik at det legges til rette for å analysere seg frem til alternativer.

Endringene kan bidra til at det velges enklere og billigere tekniske løsninger tilpasset det enkelte prosjekt. For eksempel kan det åpnes for mer bruk av naturlig ventilasjon, eller løsninger med naturlig og balansert ventilasjon i kombinasjon hvis det kan gi like god eller bedre luftkvalitet. Enklere tekniske løsninger med færre luftekanaler og tekniske installasjoner, kan også bidra til lavere klimagassutslipp.

Vil fjerne dobbeltkrav til radon

Regjeringen vurderer å fjerne unødvendige radonkrav. Disse kravene fordyrer boligbyggingen, uten at de nødvendigvis har effekt. I dag er det både krav til radonsperre under hus og å legge til rette for såkalt trykkreduserende tiltak i grunnen. Dette er en belte- og bukseseleregulering som i mange tilfeller kan bortfalle.

Kravet om trykkreduserende tiltak i grunnen under bygget er både omdiskutert og en kostbar løsning. Det har kun relevans hvis det er feil ved radonsperren, og i områder med fare for radon. Regjeringen vil utrede om kravet kan fjernes eller nyanseres ved å gjøre det mer avhengig av hvor behovet kan være størst.

Vil gi byggenæringa større handlingsrom og valgfrihet i byggereglene

I dag oppfatter mange i byggebransjen at løsninger som er beskrevet i veiledningen til byggteknisk forskrift (TEK17) er helt absolutte krav. Men de er bare eksempler på hvordan kravene kan oppfylles. Dette gjør at handlingsrommet i regelverket i praksis ikke blir brukt, og muligheten til å analysere seg frem til alternative løsningen går tapt. Dette er kanskje en av de største forskjellene mellom norske og svenske byggeregler.

– Regelverket må bli enklere å forstå og bruke. Regjeringen har derfor bedt Direktoratet for byggkvalitet å gi bedre veiledning om hvordan det skal dokumenteres at kravene i forskriften er oppfylt. En tydeliggjøring av regelverket kan fremme innovasjon og utvikling, og gjøre det enklere å finne gode og kostnadseffektive løsninger i byggeprosjekter. I arbeidet med å videreutvikle TEK, skal regjeringen lytte til næringen og brukerne for å sikre et best mulig regelverk. Deler av arbeidet kan være klart allerede til sommeren, sier Skjæran.

Endrer tilsyn, kontroll og kvalifikasjonskrav for færre byggefeil

Regjeringen arbeider med endringer i byggregelverket som skal gi tryggere bygg, færre forsinkelser og større fleksibilitet i byggeprosjektene og i kommunenes oppgaveløsing.

– Dagens system for kvalifikasjoner, kontroll og tilsyn i byggesaker er omfattende og komplisert, og vi kan ikke være sikre på at reglene bidrar til trygge bygg. Uklare regler og overlappende ansvar forsinker og fordyrer byggeprosjektene og gir ineffektive prosesser i kommunene. Vi må redusere styringstrykket på kommuner og byggenæringen, og vi vil forbedre og forenkle systemet. Vi skal stille offentlige kvalifikasjonskrav kun der vi må, kontrollforetak skal få mer ansvar, og kommunene skal føre tilsyn med det de er best til å vurdere, sier Skjæran.

Forslagene innebærer at det skal stilles kvalifikasjonskrav kun der det er av særlig betydning for liv, helse, sikkerhet og miljø, som brann-, konstruksjonssikkerhet og grunnforhold. Det blir ikke kvalifikasjonskrav til utførende fag, som taktekking og anleggsarbeid. Kommunenes tilsyn rettes i større grad inn mot reguleringsplaner og lokale forhold, som plassering og utforming. Kontroll av byggtekniske krav samles i hovedsak hos uavhengige kontrollforetak og sakkyndige. Kommunene skal fortsatt kunne gripe inn ved mistanke om regelbrudd, med bistand fra fagkyndige.