– Åpenbare skattehull svekker tilliten til skattesystemet. De ekstra skatteinntektene vi får ved å tette skattehull, gir rom for å redusere andre skatter og avgifter i tråd med regjeringens skatteløfte. Vi prioriterer brede skatte- og avgiftslettelser til personer, som vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe og bidra til å trygge husholdningenes økonomi, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Skatteplanleggingen fører til uproduktiv ressursbruk

Han peker på at skattehull fører til at selskaper innretter seg ut ifra skattehensyn, og ikke rent forretningsmessige hensyn.

– Skatteplanleggingen fører også til uproduktiv ressursbruk både for selskapene og myndighetene, sier finansministeren.

I budsjettet foreslår regjeringen å: 

  • Stanse bruk av den såkalte «flertrinnsmodellen», som har gjort det mulig for selskaper å unngå gevinstbeskatning på salg av utleieleiligheter til privatpersoner, og på tomter i boligutviklingsprosjekter.
  • Endre en regel som gjør at finansforetak med virksomhet i utlandet kan få doble rentefradrag.
  • Stoppe mulighetene for å unngå merverdiavgift for internasjonale finansforetak når de kjøper tjenester fra utlandet.

Regjeringen sender også i dag på høring forslag om endringer i reglene om såkalt «skattemessig innbetalt kapital». Et av formålene er å motvirke uønskede tilpasninger for å unngå utbytteskatt.

– Vanligvis vil økte skatter føre til redusert økonomisk aktivitet og mindre verdiskaping. Men tetting av skattehull gjør at skattesystemet i mindre grad påvirker hvordan vi innretter oss. Det blir også mindre uproduktiv bruk av ressurser på skatteplanlegging, både for selskapene og myndighetene, sier Stoltenberg.

Avvikling av «flertrinnsmodellen»

Gjennom målrettet skatteplanlegging har det vært mulig for selskaper å unngå gevinstbeskatning ved salg av utleieleiligheter og tomter. Skatteplanleggingen innebærer en transaksjonsrekke i flere trinn og omtales som «flertrinnsmodellen». Sentrale steg i flertrinnsmodellen er stiftelse av borettslag, skattefritt aksjesalg etter den såkalte fritaksmetoden og skattefri fusjon mellom aksjeselskap og borettslag.

Regjeringen vil stanse bruk av flertrinnsmodellen på en måte som gjør at det ikke oppstår uforutsette skattekostnader i boligutviklingsprosjekter som er igangsatt, eller som har kommet et stykke på vei i planleggingsfasen:

  • Prosjekter som per i dag, 15. oktober 2025, har byggetillatelser, vil ikke bli berørt av endringene.
  • For planlagte boligprosjekter som ennå ikke har fått byggetillatelser, vil det være mulig å benytte flertrinnsmodellen frem til 1. april 2026.
  • Bruk av flertrinnsmodellen for å unngå gevinstskatt ved salg av ferdige boliger, vil etter forslaget ikke lenger være mulig, fra og med i dag.

Finansdepartementet anslår at forslaget på sikt vil øke årlige skatteinntekter med 900 millioner kroner.

Skattehull i finansnæringen

I november 2024 tapte staten en sak i Høyesterett om fordeling av rentefradrag mellom Norge og utlandet. Avgjørelsen medførte at DNB fikk fradrag for de samme gjeldsrentene både i USA og Norge, mens kun USA kan skattlegge inntekter ved virksomheten der. Avgjørelsen viser at gjeldende regler har klare svakheter som gjelder særlig for finansforetak, og som kan få store økonomiske virkninger.

I budsjettet fremmer regjeringen et forslag om at finansforetak med virksomhet i utlandet ikke lenger skal få fradrag i Norge for visse rentekostnader som er tilknyttet virksomhet i utlandet. Dette gjelder i de tilfeller hvor Norge etter skatteavtalen ikke kan skattlegge inntekten i utlandet. Departementet anslår at forslaget vil øke årlige skatteinntekter med 2 milliarder kroner.

Hull i merverdiavgiftsreglene

Regjeringen vil også tette et hull i merverdiavgiftsreglene, som har ført til at internasjonale selskap har kunnet unngå merverdiavgift på kjøp av tjenester som er til bruk i Norge. Dette bryter med grunnleggende likebehandlingshensyn. Det bryter også med prinsippet om at beskatningsretten ligger til det landet der tjenestene er til bruk.

Avgiftshullet utnyttes særlig av internasjonale finansforetak. Dette er uheldig for konkurransen i finansmarkedene. Regjeringen vil bidra til likebehandling av virksomheter ved å etablere en mer omfattende og robust avgiftsplikt for tjenester som er til bruk i Norge. Det anslås at forslaget vil øke årlige skatteinntekter med 800 mill. kroner.