Regjeringen varsler offensiv i markedet for forbrukslån

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver:

Forbrukslån markedsføres intensivt, og er i sterk vekst. For å møte utviklingen varsler regjeringen i dag en kraftfull pakke av tiltak som skal sørge for at markedet fungerer bedre.

– Kredittkort og forbrukslån kan gi økonomisk frihet, men det er mange som opplever for aggressiv markedsføring, og for mange havner i en gjeldsfelle. Regjeringens tiltak vil bidra til at markedet fungerer bedre, sier finansminister Siv Jensen (FrP).

Finansdepartementet har i dag fastsatt en forskrift som pålegger finansforetak å angi samlet utestående kreditt i beløpsfeltet ved fakturering av kredittkortgjeld.

– Dette vil gjøre det enklere for kundene å få oversikt over utestående gjeld og tilbakebetale denne, sier finansminister Siv Jensen (FrP).

Ny gjeldsinformasjonslov
I dag er det enkelt å skaffe seg forbrukskreditt, ikke bare fra én långiver, men fra flere. Årsaken er at de ulike långiverne ikke vet hvor mye forbruksgjeld kunden har fra før. Dermed er det vanskelig å gjøre en korrekt kredittvurdering, og kunden får kanskje innvilget et større lån enn det som er forsvarlig.

– Gjennom den nye gjeldsinformasjonsloven åpner vi nå for en løsning som bidrar til at banker og andre finansforetak kan foreta mer korrekte kredittvurderinger og få informasjon i sanntid, slik at forbrukslån og annen kreditt ikke gis til personer som kan få problemer med tilbakebetalingen, sier forbrukerminister Solveig Horne (FrP).

Forskrift om markedsføring
Regjeringen fremmer en ny forskrift om markedsføring av kreditt, som et tiltak for å forebygge gjeldsproblemer. Særlig er det grunn til å sette en stopper for aggressiv markedsføring. 

– Markedsføring av forbrukslån må skje på en ryddig måte. Regjeringen vil bidra til at færre presses til å ta opp usikret lån eller kreditt som kan bli en belastning resten av livet, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP). 

Regjeringen vurderer også ytterligere tiltak for å bidra til at forbrukslånsmarkedet skal fungere bedre. I Finansmarkedsmeldingen 2016-2017 som legges frem for Stortinget 5. april, gis det en bred omtale av markedet for forbrukslån og tiltak som det arbeides med.

 

Fakta om forbrukslån

  • Forbrukslån, altså usikret gjeld til forbruker, herunder kredittkort, utgjorde rundt 90 milliarder kroner ved utgangen av 2016. Dette er om lag 3 prosent av husholdningenes samlede gjeld.
  • Norges Bank har anslått at gjennomsnittlig rente på forbrukslån har vært over 12 prosent siden 2008, og betaling av renter på forbrukslån står for om lag 12 prosent av husholdningenes renteutgifter i 2016 (Kilde: Finansiell stabilitet 2016).
  • Samlet årsvekst i forbrukslån til norske husholdninger var om lag 15 prosent i 2016. Til sammenligning har veksten i samlet gjeld i husholdningene ligget rundt 6 prosent.
  • Kredittkortlån utgjorde ved utgangen av 2016 om lag 55 prosent av forbrukslån til norske husholdninger. Rundt 70 prosent av kredittkortlånene var rentebærende ved utgangen av 2016.
  • Mislighold og tap på forbrukslån er høyere enn for andre typer lån til privatpersoner. Utlånstapene på forbrukslån har gått opp fra 0,4 prosent av utlånsvolumet ved utgangen av 2015 til 1,5 prosent av utlånsvolumet ved utgangen av 2016. Brutto mislighold har i samme periode økt fra 5,0 til 5,2 prosent.

Kilde: Finanstilsynet

 

Les mer: