Rettigheter etter brexit

Regjeringen vil sikre nordmenns rettigheter i Storbritannia og briters rettigheter i Norge etter at overgangsperioden utløper ved nyttår.

– Vi har sammen med Island, Liechtenstein og Storbritannia forhandlet frem en avtale for å sikre borgernes rettigheter etter brexit, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland. Avtalen ble signert 28. januar 2020.

Regjeringen har i dag bedt Stortinget om samtykke til å ratifisere denne avtalen. Den vil tre i kraft idet overgangsperioden for brexit utløper 31. desember og Storbritannia ikke lenger skal behandles som et EU-medlem og part i EØS-avtalen.

– Storbritannias exit fra EU medfører store endringer både for personer og næringsliv. Jeg er glad for at vi nå kan gi norske og britiske statsborgere som i dag bor, arbeider eller studerer i Storbritannia eller Norge forutsigbarhet og sikkerhet for at rettighetene deres blir opprettholdt, sier Mæland.

- Regjeringen har lenge vært tydelige på at vi ønsker at briter som bor i Norge skal få bli her etter at Storbritannia går ut av EU. Det at vi fikk på plass denne avtalen, er en viktig brikke i vårt nye forhold til Storbritannia, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Separasjonsavtalen sikrer at norske borgere som oppholder seg i eller har opparbeidet rettigheter i Storbritannia før årsskiftet, i all hovedsak opprettholder de samme rettighetene som i dag. På tilsvarende måte vil britiske borgere som oppholder seg i Norge ved overgangsperiodens utløp, opprettholde sine rettigheter her. Det samme gjelder for deres familiemedlemmer.

Avtalen gjelder bare for personer som har benyttet seg av retten til fri bevegelighet etter EØS-avtalen før årsskiftet. Britiske statsborgere som ankommer Norge, eller norske borgere som ankommer Storbritannia etter dette tidspunkt, er ikke omfattet av avtalen og vil fra 1. januar bli behandlet som tredjelandsborgere etter utlendingsloven.

Regjeringen foreslår også en ny lov om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (brexit-loven), både for å kunne gjennomføre separasjonsavtalens bestemmelser i norsk rett og for å kunne fastsette andre tiltak for å bidra til en ordnet overgang når EØS-avtalen opphører å gjelde for Storbritannia ved årsskiftet.