Skattereform for omstilling og vekst

Regjeringen legger i dag fram et forslag til en skattereform for treårsperioden 2016-2018. – Skattereformen vil fremme økonomisk vekst, lette omstilling og legge til rette for nye arbeidsplasser, sier finansminister Siv Jensen.

–Norge trenger et effektivt skattesystem som motiverer til å jobbe, investere, og spare. Norsk økonomi er i omstilling, og vi må ha vekst i fastlandsøkonomien for å trygge arbeidsplassene og finansiere velferdsordningene i årene som kommer.  Jeg håper et bredt flertall i Stortinget samler seg om reformen, sier finansminister Siv Jensen.

Skattereformen presenteres i stortingsmeldingen «Bedre skatt – en skattereform for omstilling og vekst». Hovedelementene i reformen er lavere selskapsskattesats og brede lettelser i personbeskatningen. I tillegg foreslår Regjeringen blant annet endringer i bedriftenes avskrivningsregler, tiltak mot overskuddsflytting og forbedring av merverdiavgiften.

Hoveddelen av reformen er i tråd med Skatteutvalgets anbefalinger, jf. NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Skatteutvalget ble nedsatt for å vurdere selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen. Utvalget anbefaler blant annet lavere selskapsskatt for å møte utviklingen internasjonalt med fallende selskapsskattesatser i OECD-landene.

Regjeringen varsler også en reduksjon i formuesskatten i årene framover. Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av innretninger av lettelsene og blant annet vurdere å målrette dem mot arbeidende kapital.

Reformforslaget gir en samlet netto skattelette på om lag 13,8 milliarder kroner de tre neste årene. I Skattemeldingen er det gitt en oversikt over fradrag og særordninger i personbeskatningen, men det er ikke foreslått konkrete innstramminger utover de som inngår i 2016-budsjettet.

Lavere og mer konkurransedyktig selskapsskatt

–Vi foreslår å redusere selskapsskattesatsen fra 27 til 22 prosent i løpet av 2016-2018. Ytterligere reduksjoner vurderes i lys av utviklingen internasjonalt. Allerede i budsjettet for 2016 foreslår vi å redusere satsen til 25 prosent, sier finansminister Siv Jensen.

Nivået på selskapsbeskatningen i Norge ligger i dag høyere enn i naboland som  Sverige og Danmark.

–Det er nødvendig å senke nivået på selskapsskatten i Norge slik at det nærmer seg nivået i sammenlignbare land. Samtidig ønsker vi ikke at Norge skal lede an i en internasjonal skattekonkurranse om lavest mulig skatt på selskap, sier finansminister Siv Jensen.

Regjeringen slutter seg til skatteutvalgets anbefaling om å videreføre dagens modell for selskapsbeskatning.

Lavere selskapsskatt vil isolert sett redusere beskatningen av grunnrentenæringene. Regjeringen anbefaler å kombinere lavere selskapsskatt med en justering av grunnrentebeskatningen. I 2016 foreslår regjeringen å øke satsene med 2 prosentenheter, som gir et visst provenytap. Når selskapsskatten settes videre ned, bør grunnrenteskattene justeres slik at samlet proveny fra grunnrentenæringene ikke reduseres ytterligere. 

Lettelser i personbeskatningen
Det har vært felles skattesats på alminnelig inntektfor personer og selskap siden skattereformen i 1992, og Regjeringen mener at dette skal være utgangspunktet også fremover. Felles sats har gitt et enkelt og oversiktlig system og begrenset mulighetene for skattetilpasninger mellom person og selskap.

Lavere skattesats på alminnelig inntekt vil isolert sett innebære et stort provenytap i personbeskatningen. Regjeringen foreslår å dekke inn hoveddelen av provenytapet ved en ny utjevnende skatt på personinntekt, trinnskatten, som kommer istedenfor toppskatten. Regjeringen foreslår at trinnskatten tilpasses slik at det gis brede lettelser i skatten på arbeid. Med Regjeringens forslag i Statsbudsjettet for 2016 blir samlet marginalskatt i 2016 redusert med 0,4 prosentenheter for de aller fleste skattytere. Det vil stimulere til økt arbeid, samtidig som brede grupper får skattelette. Gjennom toårsperioden 2017-2018 foreslår Regjeringen at marginalskatten på personinntekt reduseres med ytterligere 0,4 prosentenheter for de fleste skattytere. Det vil si at trinnskatten justeres dersom skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres, men likevel slik at det blir gitt brede skatteletter.  

Redusert selskapsskattesats bør følges av økt utbyttebeskatning om eierbeskatningen skal holdes på dagens nivå og ikke skape for stort gap mot beskatning av arbeid. Dette er viktig for å unngå at motivet til inntektsskifting blir for sterkt. Regjeringen foreslår at samlet marginalskatt på utbytte inklusive selskapsskatt holdes om lag på dagens nivå. Med en selskapsskattesats på 22 prosent innebærer det at utbytteskatten på eiers hånd trappes opp til i underkant av 32 prosent i 2018. Dette er en videreføring av de endringene som er foreslått i statsbudsjettet for 2016. Motivet til inntektsskifting vil da ikke øke. I 2016 foreslås utbytteskatten økt gjennom en oppjustering på 1,15 av utbytte mv. i alminnelig inntekt.

En lavere utbytteskatt enn det utvalget foreslo, vil bidra til en mer lik behandling av virksomheter organisert som henholdsvis selskap og enkeltpersonforetak, særlig for arbeidsintensiv virksomhet.

En reduksjonen av selskapsskatten til 22 prosent gir et stort provenytap. For å dekke inn deler av dette foreslår Regjeringen å følge opp flere av skatteutvalgets forslag for å utvide skattegrunnlaget.

Bredere grunnlag for selskapsskatten
En av hovedutfordringene for selskapsskatten er at flernasjonale selskaper har muligheter til å flytte overskudd som opptjenes i Norge, til land med lavere skattessatser.  Aggressiv skatteplanlegging kan redusere skatteinntektene og er en konkurranseulempe for andre selskap. Lavere skattesats vil gjøre slik skatteplanlegging mindre lønnsomt, men vil ikke løse problemet.

Regjeringen er enig med Skatteutvalget i at det i tillegg bør settes i verk målrettede tiltak mot overskuddsflytting. Blant annet bør dagens regel som begrenser rentefradraget mellom nærstående selskap mv. (rentebegrensningsregelen)strammes inn. En viss innstramming i regelen foreslås allerede i 2016-budsjettet, sammen med andre tiltak mot overskuddsflytting. Ytterligere tiltak varsles i Skattemeldingen. Regjeringen vil i det videre arbeidet mot overskuddsflytting se hen til anbefalingene fra BEPS-prosjektet til OECD og G20, som ble lagt fram 5. oktober. Dette er et internasjonalt arbeid med bred tilnærming og oppslutning, hvor et overordnet mål er å beskytte landenes skattegrunnlag mot overskuddsflytting mv. Norge har deltatt aktivt i dette arbeidet.

De skattemessige avskrivingssatsene som bedriftene står overfor, skal i utgangspunktet tilsvare økonomisk verdifall på driftsmidlene. Satser som markant avviker fra økonomisk verdifall vil gi vridninger i investeringene, både mellom ulike driftsmidler og mellom ulike næringer. Det vil redusere den samlede avkastningen av investeringene. Skatteutvalget mener at avviket mellom faktisk  økonomisk verdifall og sats for enkelte grupper er såpass stort at avskrivingssatsene bør endres. Regjeringens forslag til skattereform  følger opp de fleste av utvalgets forslag til endrede avskrivningssatser. Blant annet bør startavskrivningen for maskiner avvikles, og avskrivningssatsen for skip og enkelte typer bygg settes ned.  

Se egne faktaark om avskrivninger og tiltak mot overskuddsflytting.

 

Merverdiavgift på finansielle tjenester
I likhet med Skatteutvalget mener Regjeringen at finanssektoren i utgangspunktet bør beskattes som andre næringer. Som utvalget påpeker, er unntaket for finansielle tjenester i merverdiavgiften uheldig ved at det vrir produksjon og forbruk mot finansielle tjenester og bort fra relativt sett dyrere, avgiftsbelagte varer og tjenester. I motsetning til en del andre land står sektoren heller ikke overfor annen særskilt beskatning i Norge.

Regjeringen mener at en bør ta sikte på å innføre avgift på merverdien i finansiell tjenesteproduksjon. Merverdiavgiftsgrunnlaget bør utvides til å omfatte finansielle tjenester der dette er praktisk mulig, dvs. for finansielle tjenester som ytes mot konkrete vederlag. For margininntekter kan det innføres en egen avgift som i størst mulig grad bør ivareta merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper. Merverdiavgift på gebyrbelagte tjenester og avgift på margininntekter bør innføres samtidig og tidligst i 2017.

Se eget faktaark om merverdiavgift på finansielle tjenester.

Tabell 1 viser de kortsiktige provenyvirkningene av de ulike forslagene i reformen. Forslagene er nærmere omtalt i Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – en skattereform for omstilling og vekst.

Tabell 1 Skisse til skattereform 2016-2018. Anslåtte påløpte provenyvirkninger regnet i forhold til framførte 2015-regler. Mill. 2016-kroner

 

Skattereform   2016-2018

Inngår i 2016-budsjettet

Redusere   selskapsskattesatsen fra 27 til 22 pst. 1

-14 215

-6 115

Øvrige endringer i   selskapsskatten mv. (rentebegrensning, avskrivninger, tiltak mot   overskuddsflytting mv.) 2

3 500

240

Redusere skattesatsen på   alminnelig inntekt for personer fra 27 til 22 pst. og justere opp   skattesatsen på utbytte mv. 3         

-53 200

-21 360

Ny skatt på personinntekt   (trinnskatten) som erstatter dagens toppskatt 4

45 400

17 450

Øke lav mva. sats fra 8   til 10 pst

650

650

Ny avgift på finansielle   tjenester 5

3 500

0

Skattlegge lån fra selskap   til personlig aksjonær som utbytte 

600

600

SUM

-13 765

-8 535

1) Inkluderer et provenytap på 715 mill. kroner fra petroleum og vannkraft i 2016 når grunnrenteskattesatsene økes med 2 prosentenheter og skatt på alminnelig inntekt reduseres med 2 prosentenheter. For 2017 og 2018 forutsettes det at grunnrenteskatten justeres slik at samlet proveny fra disse næringene ikke reduseres ytterligere.
2) Provenyet fra rentebegrensningsregelen vil avhenge av utformingen. I tabellen er Skatteutvalgets anslag lagt til grunn. Førsteårseffekten av endringer i avskrivningssatsene er på om lag 1,8 mrd. kroner påløpt. Lavere avskrivninger i anskaffelsesåret vil imidlertid gi høyere avskrivninger på samme driftsmiddel i senere år. Den langsiktige årlige inndekningen fra økte avskrivningssatser er derfor betydelig lavere enn påløpt proveny, om lag 500 mill. kroner. I provenytabellen har en lagt til grunn den langsiktige provenyvirkningen.
3) Forutsatt at skattesatsen på alminnelig inntekt for Nord-Troms og Finnmark reduseres til 18,5 pst. Skatten på utbytte mv. oppjusteres slik at samlet marginalskatt på utbytte inklusive selskapsskatt holdes om lag på 2015-nivå.
4) Inkluderer nedjustering av skattefradraget for pensjonister slik at dagens innslagspunkt for skatt for pensjonister opprettholdes.
5) Proveny fra en ny avgift på finansielle tjenester vil avhenge av nivå og utforming. I tabellen er Skatteutvalgets anslag lagt til grunn.

 

Følgende faktark er vedlagt: