– Europa må stå sammen i urolige tider. Det gjelder i møte med Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina, men også overfor sammensatte trusler og grenseoverskridende organisert kriminalitet, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

På toppmøtet ledet Støre og Estlands statsminister Kristen Michal et møte om hvordan Europa best kan samarbeide i møte med gamle og nye sikkerhetstrusler. Særlig europeisk forsvar, håndtering av sammensatte trusler og støtte til Ukraina var sentrale tema i diskusjonen. Andre diskusjoner omhandlet økonomisk sikkerhet, narkotikasmugling og migrasjon.

– Vi må bli bedre til å oppdage og svare raskt på sammensatte trusler og forsøk på utenlandsk innblanding i våre land. Jeg har også tatt til orde for mer samarbeid om å bekjempe organisert kriminalitet som opererer over landegrensene. Det handler om å sikre et trygt, robust og samlet Europa i møte med et uforutsigbart trusselbilde, sier statsministeren.

På initiativ fra Frankrike og Italia ble det dannet en felles europeisk koalisjon mot narkotikakriminalitet i Det europeiske politiske fellesskapet, der Norge er med.

Dronehendelsene i Danmark var også tema under møtet og i samtaler mellom regjeringssjefene.

– Den danske statsministeren Mette Frederiksen kaller det et alvorlig angrep på kritisk infrastruktur. Vi har tett kontakt med danskene, og står sammen med dem. På anmodning fra danskene har Norge derfor stilt opp med utstyr og personell for å håndtere eventuelle dronehendelser under toppmøtene i København, sier Støre.

Zelenskyj og Støre på hver sin side av et møtebord.
Statsminister Jonas Gahr Støre i møte med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyi torsdag morgen. Møtet skjedde i forbindelse med EPC-konferansen sammen med statsledere fra nærmere 50 europeiske land. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Statsministeren hadde også en rekke bilaterale samtaler med andre europeiske ledere, blant annet Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, Frankrikes president Emmanuel Macron og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Støre og von der Leyen sitter i hver sin stol, med et lite bord imellom.
Møte med EU-president Ursula von der Leyen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Det europeiske politiske fellesskapet ble etablert for tre år siden etter initiativ fra Frankrikes president Emmanuel Macron. Bakgrunnen var den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa etter Russlands invasjon i Ukraina, og ønsket om å samle land med felles demokratiske verdier, uavhengig av EU-tilknytning. 

Møtet holdes vekselsvis i et EU-land og et ikke-EU-land. Høstmøtene holdes i det landet som har EU-formannskapet, i dette tilfellet Danmark. Deltakerne er stats- og regjeringssjefer fra alle land i Europa, med unntak av Russland og Belarus – totalt 47 land. Ledere fra NATO, EU, OSSE og Europarådet er også faste deltakere.

Gruppebilde av alle deltakerne på EPC-møtet.
Gruppebilde av deltakerne på EPC-møtet i København 2. oktober 2025. Foto: EPC

–  EPC-møtet er en nyttig arena for Norge. Her får vi snakket om de store felleseuropeiske utfordringene, hvor både EU-medlemmer og ikke-medlemmer møtes på likefot. Vi er forskjellige land med et felles mål om samarbeid og respekt for folkeretten. Vi må holde fast ved en felles europeisk linje overfor Russland, og fordømme bruk av krig og andre former for trusler for å nå politiske mål, sier statsminister Støre.

Støre går over brosteinene utenfor slottet. Kledd i dress.
Statsminister Støre på vei inn til middag på Amalienborg slott i København. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Fakta om European Political Community

European Political Community ble etablert i kjølvannet av Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i februar 2022 for å styrke samarbeidet mellom europeiske land både i og utenfor EU, med basis i felles verdier og på områder som fred og sikkerhet, energi, klima og økonomi. 

EPC møttes første gang 6. oktober 2022 i Praha, deretter i Chisinau 1. juni 2023, i Granada 5. oktober 2023, Blenheim 18. juli 2024, Budapest 7. november 2024 og Tirana 16. mai. Alle europeiske land unntatt Russland og Belarus deltar. Norge har vært representert ved statsminister Jonas Gahr Støre ved alle sju anledninger.