Statsministerens 1. mai-tale i Sulitjelma

Må sjekkes mot framføringen

Kjære alle sammen!
Gratulerer med dagen!
Det har vært en fantastisk dag her – på historisk grunn.
Jeg lærer at jeg er den første statsministeren som besøker Sulitjelma på 1. mai.
Det er bare dette å si: Det var på tide!

Tusen takk for invitasjonen.
Takk til korpset – musikken, sangen – takk til barna og alle som har gått i tog.
Og takk til veteranene våre som fortjener en spesiell anerkjennelse på 1. mai.
 
Første mai er dagen for internasjonal solidaritet – og det er arbeidernes kampdag.
Her i Sulitjelma har noen av de tøffeste kampene blitt kjempet.
Av arbeidere som jobbet i gruvene.
En hverdag av hardt arbeid, farlig arbeid – og dårlig lønn.
Mot en ledelse i gruvene som ikke var fornøyd med innsatsen.
Som tok overskuddet selv.
 
I 1907 bestemte ledelsen at arbeiderne måtte bære nummerskilt av bly rundt halsen.
De ville ha kontroll på hvor mye de arbeidet.
Da fikk arbeiderne nok.
 
«Slavemerket» ble blymedaljongene kalt.
De samlet seg – ikke på valen – men på isen.
De visste ikke om de ville få seieren.
 
Men de sto opp mot urett og for mer makt og innflytelse over egen hverdag.
I 1907 samlet rundt 1.300 menn, kvinner og barn seg ute på isen den iskalde januar-dagen.
Det var en maktdemonstrasjon.
Den mobiliserende talen fra en margarinkasse.

13 fagforeninger ble dannet. Kampen ble et gjennombrudd for arbeiderbevegelsen i nord.

Det fortelles at 1.600 menn kvinner og barn gikk i 1. mai-toget det året.
Det var ikke bare et gjennombrudd i nord.
Aksjonen var et gjennombrudd for arbeiderbevegelsen i hele landet.

Vi anerkjenner våre pionerer.
Vår bevegelse står på deres skuldre i dag!
 
Martin Tranmæl – 28 år gammel – holdt den første 1. mai talen her – i 1907.

Han hadde mye å kjempe for i Norge. Men Martin Tranmæl var seg bevisst at dette også var dagen for internasjonal solidaritet.
Hans formaning til arbeiderbevegelsen blir stående med gullskrift: «Vi skal ha beina plantet i norsk jord, men blikket vendt utover».

En sann formaning for vår tid.

Krigen i Ukraina er inne i sitt femte år.
Den sprer lidelse og nød ved fronten.
Frykt og uro i byer og tettsteder der droner og raketter rammer.

Vi støtter Ukrainas forsvarskamp.
De kjemper for egen frihet og demokrati.
De kjemper for et Europa der vold og makt ikke skal være rett.
Det er livsviktige verdier også for oss.
 
Fortsatt ser vi ingen klar utgang etter USA og Israels krigføring mot Iran.
Uroen har spredt seg til en hel region – i Libanon trues hundre tusener fordrevne mennesker av sult.
Ringvirkningene merkes globalt. Olje og gass og kunstgjødsel kommer ikke ut av Persiagulfen. Viktige varer blir dyrere, også her hjemme.
 
I skyggen av krigens overskrifter rammes palestinerne – av bosettervold og fordrivelse fra Vestbredden – og av nød og mangel på mat, medisiner og husvære på Gaza.
Det rammer kvinner, menn, barn, eldre.
Det kan ikke fortsette!
Vi fordømmer volden og bruddene på folkeretten.
Vi har anerkjent staten Palestina.
Vi krever at palestinere får retten til å leve i trygghet - i sin egen stat - side om side med Israel i fred.

Okkupasjonen må opphøre – menneskerettighetene respekteres – og folkeretten følges.
 
Rivaliseringen mellom de store maktene tiltar.
Handelsrestriksjoner og militær makt er de sterkes våpen.
Folkeretten utfordres – og brytes.
Det er de svakeste som rammes hardest.

Det opprører alle oss som er opptatt av solidaritet – ikke bare her hjemme, men i hele verden.
Paven viser mot – og taler de mektige midt imot.

Vi står opp for folkerett, diplomati og uhindret adgang for humanitær hjelp.
Store krefter er i sving når store makter står mot hverandre.

Men vi er ikke maktesløse i møte med disse kreftene. Vi står ikke alene.

Vi trygger vår sikkerhet i tett samarbeid med land som deler våre verdier og troen på en regelstyrt verden.  

Vi skal hjelpe, når de svakeste i samfunnet rammes av krig og konflikt.
En urett mot dem er urett mot alle.
Det er solidaritet i praksis.
Det samler vi oss om på 1. mai.

Kjære alle sammen,
På det aller første 1. mai – merket sto slagordet «8 timers arbejd. 8 timers frihed. 8 timers hvile»
I dag har vi, og tusener av andre rundt om i landet, gått bak hovedparolen «Trygghet for framtida».
Begge slagordene handler om at folk kan skape en bedre framtid sammen.
Om de organiserer seg.
Trekker i lag og lar ingen stå igjen alene.
 
Krig og uro i verden gjør at mange kjenner på utrygghet.
Ikke bare for krig. Men også for de nære tingene.

At jobben er trygg.
At lønna strekker til.
At man får rask nok helsehjelp hvis man blir syk.

At foreldrene våre får omsorgen de trenger når de blir gamle.
At barna våre har det bra, og lærer det de skal på skolen.

Kommer det tvil her opplever vi utrygghet.
Det kjemper vi imot.

Norge er et godt land å bo i. Det forplikter.
Til alle dere som opplever bekymringer og uro nå vil jeg si:
Jeg ser dere. Jeg forstår at mange er urolige.
At de høye prisene biter for mange.
Enten det er rentene på boliglånet.
Prisen på pumpa.
Eller i butikken.

La meg si så tydelig jeg bare kan:
Arbeiderpartiet og regjeringen er på jobb for å gi folk i Norge trygghet for framtida.
Vi er til for alle de som ønsker at samfunnet skal gå i retning av mindre forskjeller og et sterkere fellesskap.
Som bygger ut velferden for alle, også når det krever harde prioriteringer.
Regjeringen har en Plan for Norge.
Og regjeringen skal levere.

Trygghet for hverdagsøkonomien er det viktigste for mange nå.
Og den viktigste prioriteringen i Regjeringens Plan for Norge.

Vårt mål er tydelig. At folk skal få bedre råd.
Det jobber vi hver dag med å levere.

I to år har lønningene steget mer enn prisene.
Vi har redusert inntektsskatten for vanlige og middels inntekter med 16 milliarder.
Barnehageprisene er senket – og vi garanterer at den ikke vil øke ut perioden.
SFO er blitt gratis for 1. til 3. trinn.
Studiestøtten har gått opp – og kollektivprisene ned.
Barnetrygden har gått opp – og el-avgiften har gått ned.
Vi har en av de laveste arbeidsledighetene i Europa.
170.000 flere er kommet i jobb på vår vakt.
Og bedriftene våre skaper mer, investerer mer og eksporterer mer.

Men det er krevende for mange når viktige matvarer blir dyrere.
Nå øker prisene på energi og andre råvarer som følge av krigen i Midtøsten.
Og de kan fortsette å øke.
 
Denne uken kom FHIs årlige folkehelserapport.
Økonomiske vansker henger tett sammen med psykisk og fysisk helse.
Det setter seg i kroppen. Ikke bare lommeboka. De blir syke av å ha dårlig råd.
 
Det er alvorlig. Mest for den det gjelder. Men også for samfunnet vårt.

Dette rører ved noe som ligger dypt i vår bevegelse.
Som har røtter tilbake til kampene som i sin tid ble kjempet her.
Urettferdighet og ulikhet er gift i et samfunn.
Kampen for en lønn å leve og anstendige arbeidsvilkår
Det er også en kamp for et bedre samfunn.
 
Det er en kamp for selve kjernen i det sosialdemokratiske prosjektet.
At arbeidsfolk skal ha mer makt og innflytelse over hverdagen sin.
At vi er et samfunn med små forskjeller og store muligheter.
 
Vi vil fortsatt føre en ansvarlig økonomisk politikk.
Gjøre det vi kan for å få prisstigningen under kontroll.
Ikke legge økt press på renta.
Samtidig som vi fortsatt hjelper til med de høye strømprisene.
Og prioriterer de store pengene på å styrke velferden,
Framfor skattekutt til de få.
 
Det er mitt løfte til dere.
Vi gir oss ikke!
 
Kjære alle sammen,
I 1933 skrev en lærer fra Flekkefjord et brev til sentralstyret i Det norske Arbeiderparti.
Zacharias B. Thorkildsen ville i all beskjedenhet foreslå et nytt slagord for partiet.
«Slagordet var et program i seg selv,» skrev Einar Gerhardsen senere – det ble uten videre diskusjon godtatt. Slagordet lød: «Hele folket i arbeid»
 
Å ha en jobb å gå til er det viktigste for at folk skal ha råd til å forsørge seg og sine.
Det er grunnlaget for den enkeltes frihet.
Det er en hovedsak for Arbeiderparti-regjeringen.

Trygghet for jobben – trygghet på jobben.
Var bevegelse har kjempet frem rettigheter for den trygge arbeidsplassen – historisk, like til i dag.
Fradrag for fagforeningskontingent.
Nei til generell adgang til midlertidige ansettelser.
Nei til søndagsåpne butikker.
Nei til ufrivillig deltid og rett til heltid.

Vi jobber for at bedriftene skal lykkes.
Vi arbeider for at det skal bli enklere å starte, drive og jobbe i norske bedrifter.
Vi forsvarer EØS-avtalen slik at det vi produserer kan nå ut til dem som vil kjøpe det.
Og vi styrker konkurransekraften for viktige næringer i Norge.
 
En av disse næringene er mineralnæringen.
Med en stolt historie – og på terskelen til en stolt fremtid.

Vi trenger mineralene som ligger i fjellet som her i Sulitjelma.
For å sikre nødvendig omstilling av industrien.
Det grønne skiftet og innholdet i moderne batterier. Mobiltelefoner og datamaskiner
Komponenter til forsvarsindustri.

Det er en helt kritisk industri. Som vi trenger for vår egen sikkerhet.
Det som ligger under bakken, gjør oss tryggere over bakken.
 
Derfor løfter regjeringen denne industrien.
I Telemark har vi et av verdens største forekomster av sjeldne jordarter.
Der tar vi nå grep – gjennom en statlig plan – for å sikre god framdrift. 

Her i Sulitjelma ser investorer igjen muligheter i nye prosjekter.
Det vitner om tiden vi lever i. Mulighetene som ligger her.
Denne industriens betydning og rolle i samfunnet.
Fra arbeidsplasser, bosetting og aktivitet i et lokalsamfunn som dette.
 
Dette er viktig for næringsutvikling og verdiskaping
Og for beredskap og sikkerheten til Norge.

Gode venner;
Slik skal vi jobbe for å forandre Norge.
Prioritere det som er viktigst for folk.
Og for samfunnet vårt.

Vise at av alle i norsk politikk, er det vi som er mest sultne på forandring.
Og som kjenner kraften i det vi kan få til når vi stiller i sterke fellesskap.
Slik vi gjorde i fjor da vi ble en del av et solidarisk flertall på Stortinget som pekte på fortsatt Arbeiderparti-regjering.

Men gode venner – den kampen må vinnes igjen og igjen.
Vi blir til daglig minnet på at høyrekreftene mobiliserer for en annen kurs.
Fremskrittspartiet er den ledende kraften på høyresiden.
Partiet tegner et bekmørkt bilde av livet i Norge.
Gjennomgående er deres prosjekt å bygge ned felleskapet vi har bygget opp.
Avvikle de ordningene vi har kjempet frem i arbeidslivet.
Øke forskjellene.
De største skattekuttene til de med mest – sammen med Høyre vil de ha hele formuesskatten bort – det vil gi 12 millioner i snitt til hver av Norge 0,01% rikeste – og fjerne penger tilsvarende mer enn et helt politi-budsjett fra statsbudsjettet.
En oppskrift på større forskjeller.
Mer urettferdighet.
Feil retning for samfunnet vårt.
Det er urettferdig, uansvarlig og unorsk.

Frp skaper uforutsigbarhet for næringslivet.
Enten det angår store investeringer som på Melkøya.
Eller beslutninger som skaper usikkerhet om EØS-avtalen.
Det er alvorlig for Norge, for bedrifter her i Sulitjelma og i hele denne regionen som eksporter mye av det de skaper.

Eller ta skolepolitikken – der Frps forslag om varig nivådeling i skolen, en skole med et A- og B-lag – undergraver hele ideen med fellesskolen, og erstatter den med forskjellsskolen.

Nå trengs det mer praktisk læring i skolen.
Mindre skjerm og mer bøker.
En skole der barna er trygge og lærer mer, og der læreren er sjefen i klasserommet.

Vi voksne skal ta ansvar for barna våre.
Derfor legger vi frem lovforslag om en aldersgrense for sosiale medier.
Et moderne samfunn beskytter barna. Også mot tek-gigantenes algoritmer som skaper avhengighet og svekker barnas konsentrasjon og læring.
Frp sier nei. De sier at foreldrene får ordne opp.

Men foreldrene – og besteforeldrene – ber om at fellesskapets stiller opp og rydder opp; oppgaven er for stor hvis man står alene.
Vi må ta den jobben sammen.

Kjære alle sammen,
Kampen for en bedre skole med mer læring for barna var faktisk et av de første kravene fra fagforeningene her i Sulitjelma.
Det er kjempet og vunnet mange kamper fra dette samfunnet og denne talerstolen.
Der fagbevegelsen og Arbeiderpartiet har stått sammen.
Kjempet for arbeidstakeres rettigheter,
Sterkere fellesskap.
Et tydelig felles politisk prosjekt.

Alternativet er en Frp-ledet regjering – med tyngdepunkt til høyre for høyre.
Med mindre fellesskap, mer utrygghet, mer alenegang.
Det skal vi stå opp mot.

Den 1. mai minner oss på betydningen av arbeiderbevegelsens ideer og verdier: frihet, solidaritet og like muligheter.

Vi samler oss, organiserer oss – og kjemper videre for et Norge der fellesskapet er sterkt og forskjellene små.

Det er en kamp som alltid er verdt å kjempe. Og som vi har vunnet før.

Gratulerer med dagen!