Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Statsministerens innledning på Åpent hus om selvmordsforebygging

Statsminister Erna Solbergs innledning på Åpent hus i forbindelse med markeringen av verdensdagen for selvmordsforebygging, 10. september 2020.

Kjære alle sammen,

Vi har ingen å miste.

Ingen.

Hver eneste gang et menneske tar sitt eget liv, er det en stor tragedie.

For ham eller henne som opplevde livet så tungt og mørkt at det framsto som en løsning å forlate det.

For familie og venner som står tilbake i sjokk og sorg.

For det store fellesskapet som mistet en av sine.

Selvmord er et folkehelseproblem og et stort samfunnsproblem som rammer veldig mange.

De siste årene har mellom 500 og 600 mennesker i Norge tatt sitt eget liv, hvert eneste år.

I 2018 mistet vi 674 mennesker. I tillegg vet vi at det er mørketall.

I dag, på Verdensdagen for selvmordsforebygging, legger regjeringen fram en ny handlingsplan for å forebygge selvmord.

Åtte departementet har vært med å utarbeide planen. Det viser at arbeidet med å forebygge selvmord ikke bare må gjøres i helsesektoren, men på mange arenaer.

Det handler om inkluderende lokalsamfunn - om å høre hjemme og høre til.

Det handler om barnehager og skoler der alle barn blir sett og møtt som de er.

Det handler om trygge og inkluderende arbeidsplasser – der det er rom for å være den du er.

Alt dette er viktig for at vi skal trives og ha det bra.

Dette er også tema for Verdensdagen i år: "Sammen for forebygging av selvmord".

LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord – som er medarrangør i dag, sier:

"Vis at du ser. Vis at du lytter. Vis at du bryr deg".

Det er dette det handler om. Slik kan vi sammen få flere til å velge livet.  

Vi har sammen vært gjennom et tøft halvår. Både som samfunn og enkeltmennesker har vi blitt satt på prøve.

Barnehager og skoler har blitt stengt.

Eldre har blitt isolert.

Næringer har blitt rammet hardt.

Mange har vært bekymret, og mange har vært ensomme.

Fortsatt er det mange som står i ulike kriser. 

De som er uten jobb.

De som går gjennom samlivsbrudd.

De som får forverret psykisk sykdom.

Vi vet ikke om korona-pandemien vil føre til flere selvmord, men vi vet at livskriser øker risikoen for selvmord, særlig hos menn.

Dette er bekymringsfullt, og noe vi må følge nøye med på.

Vi har ingen å miste.

Ingen.

Derfor innfører vi nå en nullvisjon for arbeidet med selvmord i Norge.

Det er en visjon vi ikke skal tape av syne, selv om veien dit er lang og kronglete.

Nullvisjonen skal gjelde for hele samfunnet. Det understreker vårt felles ansvar for å forebygge selvmord.

Den er en tydelig forpliktelse, og skal bidra til at selvmordsforebygging prioriteres høyere.

Det har blitt mer åpenhet om selvmord de siste årene, men fortsatt er selvmord skambelagt og vanskelig å snakke om for mange.

Her har Else og Cecilie Ramona Kåss Furuseth vist vei.

I år, som i fjor, har jeg vært så heldig å få med meg dem til å lede dette arrangementet.

Jeg er glad for at de har delte sine historier, senket terskelen for å snakke om selvmord og bidratt til større åpenhet.

Tusen takk – scenen er deres!