Innledningen som framført (utdrag, transkribert)

Velferdsstat, skole, arbeid

Jeg mener at vi har en veldig god, felles løsning; vi har en velferdsstat hvor vi spleiser sammen og vi er trygge på at vi får disse viktige tjenestene – skole, helse, velferd. Hver og en av oss – så får vi frihet gjennom at vi er en del av fellesskapet, vi bidrar sammen. Trygghet i en tid som er utrygg rundt oss.

Da handler det om økonomien til folk, at de har trygghet for økonomien sin. Dere skal også etter hvert ut i arbeidslivet. Vi har vært gjennom en tid med prisstigninger, renter som går opp, og dere skal ut – etter hvert – og skaffe egen bolig, sitte igjen med en inntekt fra eget eget arbeid og være trygge på at dere også har trygghet for at barna deres kommer til å få barnehage, skole og alt det som er felles.

Vi kommer også til å se resultater fra satsingen på å få flere folk inn i arbeid. Vi har veldig lav arbeidsledighet i Norge – og det er bra. Men samtidig har vi flere hundre tusen mennesker som står utenfor arbeid. Opptil 100 000 mennesker under 30 år er verken i utdanning eller arbeid.

Dette er en stor utfordring for samfunnet vårt. – For alle steder jeg reiser som statsminister og besøker folk på jobb, enten det er på sykehjem, i helsesektoren, i industrien, så er det nesten slik alle steder at de mangler folk. De trenger flere folk i jobb. Og for oss er det veldig viktig at særlig unge mennesker ikke blir gående utenfor arbeid for lenge, for da kan det hende at de blir der alltid.

Vi har et ungdomsløft – og det løftet er at vi vil at alle under 30 år enten får tilbud om opplæring eller jobb, og det må vi gå inn i for fullt sammen. For blir du stående for lenge uten arbeid, er sjansen for at du blir værende der egentlig for alltid ganske stor. Og dette er en oppgave vi må løse sammen.

Og så ønsker vi å ta tak i en annen utfordring: Det er at resultatene i skolen helt fra starten av er fallende. Det har vi sett nå. Femteklassingene våre gjør det dårligere i de aller fleste fag. Det begynte å falle i 2015, resultatene faller, og ungene – dere, ungdom – trives mindre på skolen enn man gjorde før. Og vi tror at én av årsakene til det er at skjermen har tatt over ganske mye oppmerksomhet og gjort ting med selve læringen.

Da jeg var i barnehagen i dag så satt jeg og leste for ungene – fordi lesing er jo inngangen til veldig mye av den kunnskapen vi må ha – det å kunne lese, kunne beherske det, kunne lese fra en bok og ikke bare fra en skjerm – så vi må nå ta et ordentlig tak slik at vi får kunnskapen opp igjen. Og det tenker jeg dere er på mange måter forbi nå når dere er i videregående, men det skal dere vite at dette er det vi virkelig må ta tak i i samfunnet vårt.

Klima, energi, omstillinger

Og én viktig ting her – i det arbeidslivet dere skal inn i – så kommer det til å være mange spennende oppgaver – og store omstillinger også. Vi skal nå klimamålene. Det betyr at vi skal fortsatt drive med industri, men vi skal få utslippene ned. Det må hele Norge være med på. Vi har hatt en veldig varm sommer. Det er ganske herlig også, men når vi ser hele verden så er den for varm. Det er for mange branner. Det er for mange tegn på at vi har klimaendringer.

I forrige uke var jeg på Svalbard hvor det er mange breer og de smelter – og det er et godt uttrykk for hvordan klimaendringene treffer oss. Det betyr at vi må nå klimamålene og kutte utslipp. Jeg har tro på at vi faktisk både kan kutte utslipp og skape jobber. At Norge kan være blant de landene som klarer å komme opp med ny teknologi som gjør at vi løser oppgavene på en god måte – og som også gir jobber.

Og så er det en ting til her – om lærdom; betydningen av at vi har kunnskap, tilgjengelig for alle. Tenk dere det bildet – av Norge på 1800-tallet: Da utvandret veldig mange nordmenn. Jeg tror vi var det landet i Europa etter Irland hvor flest mennesker reiste, for det var rett og slett ikke til å være her. Og så kunne vi spørre; hvorfor reiste man fra et land som hadde olje og gass? Som hadde fossefall hvor man kunne lage kraft, og fjorder hvor man kunne drive oppdrett av fisk? – Og svaret på det er jo at dette visste de ikke. Det var ikke kunnskap om at det fantes, at det var olje- og gassfunn under havbunnen. Det fant man ut i 1970. Og det at man kan drive med laks og ørret i fjorder, det var jo også noe man ikke visste om før langt ut i forrige århundre. Og det samme med fossefallene, at det kunne bli til kraft, det visste vi heller ikke før 150 år siden. Men da man visste det, utviklet man det videre.

Så tenk på hva vi i dag egentlig ikke vet og kommer til å vite framover. – Tenk på kunstig intelligens og hva det kommer til å endre. Da er det i alle fall viktig for meg – med det politiske utgangspunktet jeg har – at kunnskapen for å bruke kunstig intelligens, for å kunne ta i bruk teknologi som dere lærer her, på en veldig flott yrkesskole – at den skal være tilgjengelig for alle. Det ville ha blitt det største skillet mellom folk, hvis en viss kunnskap bare er tilgjengelig for noen og ikke for alle. Derfor er det å sikre at vi har rettferdig fordeling, at vi har et spleiselag, og at det er trygt for alle; det er egentlig et hovedprosjekt for oss.

Kjernekraft – som jeg fikk spørsmål om nå – kan være en løsning, slik det i dag er en løsning mange steder. I hele verden så tror jeg at kjernekraft utgjør omtrent 15 % av kraftproduksjonen som er i verden. Og spørsmålet du stiller, det er vel – i Norge; kan kjernekraft være løsningen i Norge? Det vi har gjort i regjeringen er at vi har satt ned en ekspertgruppe for å gi oss svar på hva som skal til, hvordan det kan komme til å virke i Norge, for å få mer kunnskap.

Men det jeg hører fra de som jobber med energi i store sammenhenger, er at kjernekraft kan være en mulighet, men bør først og fremst være det for de landene som kan kjernekraft og har drevet med det. – Og hvis vi ser på Norge, så har Norge store kraftressurser fra vannkraften, vi har olje og gass, vi har vind. Det er noe vi kan. Der er vår industri. Det er noe dere kommer til å jobbe med.

Kjernekraft er egentlig noe helt nytt. Det er dyrt og det kommer til å ta tid. Men jeg vil ikke stå her og si at det ikke vil være mulig. Da jeg var på deres alder så var kjernekraft i Norge noe vi var veldig redde for. Vi er redde for avfallet. – Hva skal vi gjøre med avfallet hvis det skjer en ulykke for eksempel? Men teknologien har utviklet seg veldig, så jeg mener at vi skal få opp kunnskap og se hva som er mulig. Jeg tror nok at dette ikke er en rask løsning på kraftutfordringen som vi her kommer til å trenge fremover. Som jeg pleier å si; det trengs mer kraft, mer nett som sirkulerer kraften og mer enøk – det å bruke kraften bedre.

Utenriks, forsvar

Målet må være at Israel og Palestina kan leve side om side i fred. Det mener jeg både palestinere og israelere fortjener. – Dere vet, Israel ble opprettet i 1948, på et område hvor det også bodde palestinere, og så skulle man etter hvert få en palestinsk stat, og så kunne de leve side om side. – Så har det vært mye krig siden det. Vanskelig å få til. Og Norge har gjennom mange år vært engasjert i og forsøkt å hjelpe til med det. Jeg mener at det som er viktig nå er at palestinerne har rett til sin egen stat. De er jo et folk. Det ligger i hele Israels historie også at Palestina skal kunne bli en stat. Norge har anerkjent Palestina som en stat, det gjorde vi i fjor. Det betyr ikke at de blir det ‘over natten’, men da vil de få rettigheter og plikter slik som dette er i FN.

Og så er det jo kanskje en av vår tids aller største krigsforbrytelser som skjer nå på Gaza. Der bor det to millioner palestinere på et innestengt område. De kan ikke reise noe sted, og området er nå nesten totalt ødelagt, bombet. Etter at det hadde kommet angrep – som dere husker – fra Gaza og inn i Israel, det var et terrorangrep. De tok gisler og det fordømmer vi, de gislene må slippes fri. Det er grusomt, det er imot all rett.

Men den krigføringen Israel har foretatt i Palestina, mener vi er brudd på folkeretten. For folkeretten sier at du har rett til å forsvare deg, men du må skille mellom sivile og militære. Og det har ikke skjedd her. – Barn blir drept. Mat som mangler. Folk som sulter. Det er fryktelig. Så vi må jobbe nå for å få hjelp inn, gisler ut og så prøve å få til en politisk prosess. – Fryktelig, fryktelig vanskelig. Og Norge er jo langt unna, geografisk, i nord. Men vi har kontakter og erfaring som gjør at vi engasjerer oss i dette spørsmålet så godt vi kan. Men her må det flere land til, og jeg tror at for at Israel skal endre sin krigføring, så må USA, som er Israels nærmeste venn, også legge press på dem. – Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg tror at dette er noe av det som gjør folk veldig opprørte – når vi ser bildene fra Gaza og det som det som skjer.

Om styrkingen av Forsvaret vårt – hvordan vi skal betale for det: Ja, det er et veldig godt spørsmål, fordi det kommer til å bli dyrt. Vi har lagt en plan for de neste ti årene – og merk dere at dette er en plan som hele det norske Stortinget er enig om og står bak, alle partiene – og det er veldig få land hvor alle partier er enige om det.

Andelen som vi bruker av det vi har av penger på forsvar, den har gått ned etter at den kalde krigen tok slutt på 1990-tallet og videre gradvis ned. Men nå er det en mer anspent situasjon, så vi må bruke mer, og det må vi finansiere av det vi har av handlefrihet, av det vi skaper av verdier, for å kunne bruke mer penger på forsvar enn vi måtte før.

Og dette gir vanskelige valg fordi vi har jo lyst til å bruke penger på skole, helse, barnehager og veier og alt annet. Det betyr at vi må prioritere. Så har Norge en god økonomi, sammenlignet med mange andre land. Vi har Oljefondet som vi kan trekke på litt fra hvert eneste år. Og jeg pleier å si det sånn at når vi må bruke mer på forsvar, så har vi muligheten til det, men da blir det ‘mindre mer’ på andre ting. Og det er jo politikkens vesen at vi må prioritere.

Andre land som jeg møter som skal satse på forsvar, de må kutte på veldig mange andre områder, de må kutte innen skole, innen helse. Det tror jeg vi slipper. Men det blir altså – som jeg sier – ‘mindre mer’ å bruke på alle andre ting.

Så får vi håpe at verden utvikler seg sånn at Forsvaret ikke blir ‘stadig mer og mer’. Men slik det ser ut i dag, og med et naboland som Russland som nå har gått til krig mot et annet, og som ruster veldig opp, så må vi også ha et sterkt forsvar. Og så får vi jobbe politisk og sørge for at vi får til fredelige løsninger i Europa.

Og så skal vi være glade for at ikke vi lever som de gjør i Ukraina i dag. Nå har vi nesten 100 000 ukrainske flyktninger i Norge. Tenk dere det. – Hvor mange som har reist fra landet, reist ut og som opplever landet på avstand. Mange flyktninger i Ukraina og utenfor Ukraina. Så vi må gjøre alt vi kan for å hindre krig.

Nå får jeg beskjed om at ‘tiden min er ute’. Tusen takk for oppmerksomheten.