Statsministerens innledning på pressetreff om nye tiltak for bedre konkurranse i dagligvarebransjen

Det er noen få aktører som dominerer. De er store, og vi ser det som vårt oppdrag å sørge for at ikke dette er med på at forbrukere må betale mer for maten enn de må, sa statsminister Jonas Gahr Støre.

                                                                       

Næringsministeren og statsministeren står bak hver sin talerstol. Blå bakvegg med riksløver.
Næringsminister Cecilie Myrseth og statsminister Jonas Gahr Støre på pressetreffet om dagligvarepriser. Foto: Roger Holmsen / Statsministerens kontor

                                                                                      Sjekket mot fremføring

God morgen.

Vi skal snakke om et av de viktigste temaene vi møter når vi er rundt og snakker med folk om hvordan hverdagen oppleves.

Vi har jo som overskrift at vi skal gjøre det viktigste i folks liv til det viktigste i politikken. Det er ikke bare en overskrift, det er gjennomgangstonen i det programmet vi har lagt fram.

En av de tingene som har uroet folk de siste årene, er levekostnader. Det gjelder ikke bare Norge, men i de fleste land vi sammenligner oss med, og knyttet til at vi har hatt inflasjon.

I kjernen av det er noe av det mest dagligdagse vi alle opplever, møtet med handlekurven i matbutikken. Det er det som går igjen over hele landet, når folk forteller hvordan de opplever at økte levekostnader slår inn hos dem.

Statistisk sentralbyrå har vist at siden midten av 2022, så har prisveksten på matvarer og alkoholfritt drikke vært høyere enn den generelle prisstigningen i samfunnet. Det er statistikk, men dette er også opplevelser folk har et ganske klart forhold til.

Og på noen områder så kommer forklaringen av at den råvareprisen økte så mye, og det slår ut i pris her hjemme. Men når folk opplever at prisvekst på fiskeboller og leverpostei øker med 80 prosent, eller et vaskemiddel, som de er vant til å kjøpe, øker betydelig, så kommer spørsmålene. Og forklaringene blir litt utydelige.

Det er ingen tvil om at svak konkurranse er ett forhold som påvirker dette. Det er noen få aktører som dominerer. De er store, og vi ser det som vårt oppdrag å sørge for at ikke dette er med på at forbrukere må betale mer for maten enn de må.

Det å sikre at det er sterk konkurranse i et marked med dominerende aktører, det er vi opptatt av.

Å bedre konkurransen i dagligvarebransjen er heller ikke noe vi bare gjør med ett enkelt raskt tiltak. Det er ikke en quick fix, la meg bare si det i utgangspunktet. Dette må det jobbes med kontinuerlig, basert på det som er erfaringer der ute.

Men la meg nevne tre tiltak som vi mener det haster med å komme i gang med.

For det første er det at forbrukerne har bedre informasjon om det prisbildet de møter når de kommer til butikken.

Vi ser flere eksempler på kampanjer av ulikt slag, fordelsprogrammer. Jeg tror ikke det er én butikk jeg går i hvor jeg ikke får spørsmål om jeg er medlem. Hva betyr det? Hva skal til for å bli medlem der og da? Det er tilbudspriser som ender opp med å være annerledes enn de du betaler til slutt. Det er forvirrende og hindrer at forbrukerne får tatt informerte valg.

Vi gir nå Forbrukertilsynet et oppdrag om å vurdere og innføre aktuelle tiltak for å hindre en praksis som forvirrer og nærmest målrettet feilinformerer. Det er det folk møter i butikken, slike fordelsprogrammer, medlemsprogrammer.

For det andre så har vi sett over tid at dagligvarekjedene finner måter å stenge hverandre ute på i nærområdet hvor de selv har butikkene. Det er f.eks. ved salg hvor man sier at her er det ikke lov til å etablere en butikk.

Det har vi gjort noe med, det er det ikke lov å drive med lenger, men nå ser vi også på å utvide dette til leieavtaler. Det kom et forbud mot slik praksis 1.1.2024, og nå ber vi Konkurransetilsynet gå videre for å komme dette til livs med leieavtaler, og vi vil legge til rette for det.

Og så det tredje jeg vil nevne, det går på forhandlingene mellom dagligvarekjedene og leverandørene. Det er mange ledd frem til at vi møter varene i butikken, og at de forhandlingene er gode og reelle, det er viktig.

Dagligvaretilsynet har fått tilbakemeldinger over tid om at kjedene f.eks. har fjernet varer fra assortimentet, altså fra utvalget, sitat «uten saklig grunn», sitat slutt. Hvorfor forsvinner det?

Det får betydning, og dermed slipper kjedenes egne merkevarer gjennom ved at de etterligner leverandørenes. Vi innførte loven om god handelsskikk, den har ikke vært gjeldende i mange år, men vi vil nå skjerpe den loven, som både gjelder kjedene og leverandørene, og vil sende den på høring om ikke lenge.

Så vil jeg bare, før jeg gir ordet til næringsministeren, si at, igjen, det er ingen enkel løsning eller ett tiltak som vil løse disse utfordringene. Det er kvinner og menn på jobb i denne bransjen som gjør god og viktig jobb for oss. Det er et viktig sted for oss daglig å gå. Det skal være trygghet for jobbene også der ute. Men troverdigheten til de prisene vi betaler, og at vi forstår det, det er viktig.

Derfor vil jeg si at jeg ikke utelukker at vi kommer med nye tiltak, og jeg har invitert bransjeaktørene mot slutten av denne uken til å komme hit til kontoret, for å kunne stille spørsmål og teste ut hvordan dette virker. Det ser jeg frem til. Det skal være en ærlig, åpen og respektfull diskusjon. Og vi utelukker ikke at vi etter det også kan komme med nye typer tiltak.

Vær så god, Cecilie [Myrseth].