Statsministerens innlegg på Yaras høstkonferanse

Innlegget som framført (transkribert fra lydopptak)

Tusen takk, Svein Tore (Holsether), takk for invitasjonen.

Det er et spenn i det å være statsminister – det er sikkert. I går var jeg med Bjørn Gimming og Bondelaget på Berger gård. – Det er noe av det fineste jeg kan gjøre egentlig. Å bli tatt imot av den familien som drev den gården og hadde mye erfaring. Så fortalte bonden at mye av grunnen til at det gikk bra hos ham, var det som lå under den blå presenningen utenfor den nye fjøsbyggingen – og det var ‘gullet’ – det var gjødsel fra Yara. Og så var det også – som jeg snakket om med Bjørn nå – en veldig opptur å møte Maren – som er neste generasjon, ung kvinne og ligger i posisjon til å ta over. Og det var spennende og løfterikt å se og høre – den troen hun hadde på det hun skulle.

Og så er det møte med dere i dag, og så er det av gårde til COP i Brasil i morgen tidlig. Og der er det Klimakonferansen som skal sette den globale dagsordenen, ti år etter Paris: Hvor er vi? Hvor er vi på vei?

Vi kommer til den konferansen med norske mål om å nå 70-75 % kutt innen 2035. Banen vi er på per i dag er omtrent 66-67 %. Det sier meg at gjør vi jobben riktig, så har vi mulighet til å nå det målet. Og det er også stedet for å diskutere regnskogssatsningen – som har å gjøre med, om ikke å gjødsle riktig – så handler det om å høste riktig og klokt. Så – her er det en fin sammenheng.

Så vil jeg bare si – jeg vil anerkjenne Yara – en ikke helt typisk norsk bedrift, for å si det på den måten – 17 500 ansatte globalt i 60 land. Det er klart – at den norske gjennomsnittsbedriften er 8-10 personer, små og mellomstore. Så den rollen Yara har som lokomotiv, tror jeg er veldig viktig i mange av de omstillingene vi skal igjennom.

Jeg har blitt bedt om å snakke om det internasjonale bildet, konkurransekraft og næringspolitikk og matsikkerhet, på ti minutter. I dag tidlig var jeg på møte i NHO med konsernsjefer, hvor Svein Tore ledet alle bedriftslederne med ett minutts taletid hver. Vi var skjønt enige om at det ville ikke blitt bedre av å gi alle mer tid, men jeg har ti, så får vi se.

Uro og omstilling, det internasjonale bildet

Men la meg gå inn i noe av det jeg var innstilt på, og snakket om tidligere i dag – tiden vi lever i nå og at det er stor usikkerhet. Og én måte å gjøre det på, er å spørre oss selv: Hvor var vi 4. november 2015, for 10 år siden? Hva visste vi om de begrepene som har dominert hverdagen vår – på jobb, i bedriften, men også hjemme rundt middagsbordet, når vi diskuterer hva som er viktig fremover.

Hva visste vi om en full-skala krig i Europa? Jo, vi visste litt, fordi det hadde allerede kommet, angrepene ved Krim og Donbas – men så vi de fulle konturene av dette? – Nei. Hva visste vi om at en pandemi kom til å skje? Jeg jobbet i WHO i 2000, og da definerte vi pandemi som en av det 21. århundrets største utfordringer, men det var en ganske ‘akademisk’ ting å si det. Hva ville det bety om det kom?

Og hva visste vi om at vi ville få en amerikansk president som åpent sier at handelen er ‘våpen’? Og som bruker uforutsigbarhet som strategi; så om det er pluss fem eller ti prosent på tollsatsene er avhengig av hva som er utspillet i en annen sektor. Vi jobber fortsatt med det, som jeg sier, å ‘dekode’ hva dette betyr.

Og hva visste vi om energisituasjonen? Vi er i en stor omstilling, det vet vi, men vi kom også opp i en situasjon med energiknapphet. Norge har stått i en strid de siste to-tre årene som det skal bli spennende å fortelle om en dag; i 2022-23, hvor Europa jobbet med å lage ‘capping’ på gassprisen for eksempel. Hva ville det hatt å si for oss – om det skjedde, og hvordan ville det utvikle seg videre i omstillingen?

Og begrepet hybride trusler er også noe vi må lære sammenhengen av. Så når vi nå lager forsvarsplan, er det klart at det vi så i 2021-22, da Forsvarskommisjonen jobbet, er noe annet enn det vi ser nå. Altså store krav til omstilling – og store kostnader. Vi bruker 85 milliarder kroner til Ukraina i år. 85 milliarder til neste år. Og store satsinger på forsvaret.

La meg bare si det: Alt dette er innregnet i det statsbudsjettet vi har lagt fram. Det er ikke penger ‘på utsiden’. Det er ikke et ‘utenlandsbudsjett’ som vi kan ha fordi vi har pensjonsfond – nei, det skal inn i det totale regnskapet.

Så, det skjer altså store endringer. Og vi skal følge denne utviklingen, som et land med åpen økonomi. Fremover så tror jeg ikke vi kan si at USA med Trump er ‘et blaff’. Det blir ikke det samme ved ‘mid-term elections’ eller neste presidentvalg som det har vært før. Hva vil det bli, hva betyr Maga-bevegelsen, hva betyr reaksjonene til dette; det må vi følge med på. 

Det autoritære Russland er et farlig Russland. Selv om vi ikke sier at vi ser en direkte militær trussel mot Norge, så er dette trusselbildet under terskelen for det som ellers ville være en åpen inngang til en militær konflikt – og det er en veldig stor utfordring. Mine polske, estiske, latviske og litauiske kolleger møter dette mye mer direkte og daglig enn det jeg gjør – men vi møter det også – og hvordan reagerer vi på det?

Samholdet i Europa må jeg si, på min vakt, styrkes, i kretsen av statsministre. Men det er tegn også til fragmentering der nå. Dagens nyhet er at den tsjekkiske, nye statsministeren har valgt sine koalisjonspartnere – og sluttet seg til Slovakia og Ungarn – og i det som er en annen kurs i forhold til den solidariteten.

Men solidariteten mener jeg har holdt – med Ukraina – veldig sterkt. Men det hører også med at noen av de europeiske landene har store økonomiske problemer, budsjettproblemer. De store lokomotivene – som også kommer i politiske og økonomiske problemer.

Det skjer en regionalisering i Europa – det er ikke noe nytt, men nå skjer det med en ny dynamikk – med det som skjer i Nord-Europa og Norden og NATO-medlemskapet som vi alle er sammen om – den muligheten må vi bruke.

Og så må Norge søke sine påvirkninger der vi kan. Vi skal på COP30 nå, og om to uker skal vi på G20-toppmøtet, fordi Norge har vært partnerland i G20 i to år på rad. Det er den muligheten vi fikk av Brasil, og som vi fikk av Sør-Afrika på grunn av våre gode relasjoner. Og det har vi utnyttet så langt vi bare kan.

På disse områdene må vi være – for å ta vare på en norsk økonomi som – jeg sier ikke selvfølgelig, for jeg vil være kunnskapsbasert her – en norsk økonomi som går godt. – Som de aller fleste av mine kolleger gjerne ville ha byttet med, om de hadde hatt den muligheten.

Jeg nevner ett forhold – som jeg også delte i dag tidlig. Vi har en situasjon med litt over 2 % ledighet, mens i nordiske naboland er det nærmere 10 %. Det er en ganske stor forskjell på hvordan økonomien virker – og de utfordringene det også gir politisk.

Men omstillingen hos oss vil fortsatt være en stor oppgave framover. På teknologi, på bruk av energi, å frembringe mer energi, ny kraft, nye nett, mer enøk. Det må vi jobbe med.

Næringspolitikk, konkurransekraft

Så mitt første punkt var det – den verden der ute. Vi skal inn i den med konkurransekraft, markedsadgang og en næringspolitikk som treffer. Og når det gjelder det, så vil jeg si – om markedsadgangen – og følge opp det som Holsether her sier: EØS-avtalen er selvfølgelig, uten sammenligning, det viktigste for oss, og den sikrer oss godt, i nå over 30 år, og den gir fordeler begge veier.

Vi har gjensidige fordeler av at vi har et regelstyrt handelssamkvem. Men det ingen tvil om at det også der er utfordringer – som vi akkurat nå behandler, i forhold til EUs behov for – i deres ord, beskyttelse av egen ferrolegeringsindustri. Vi har holdt på med det i ett år. De sier at det er for å demme opp mot Asia, Kina. Men fordi Norge og Island står for 40 % av den produksjonen inn i EU-markedet, så er også vi tatt med i de undersøkelsene.

Vi mener det er i strid med EØS-avtalens bokstav og ånd. Og det tror jeg ikke de er uenige i, men de mener det må være i tråd med WTO, de vil det skal være ‘WTO-kompatibelt’. Mitt svar til EU på det er at – vel, den avtalen dere akkurat har inngått med USA, er ikke veldig ‘WTO-kompatibel’. Men sånn er det.

Vi kan ennå ikke konkludere med hvordan dette vil ende. Jeg mener det er et gjort et godt arbeid opp mot EU for å minne dem om betydningen av verdikjedene – og at ikke Norge får tollbarrierer, tariffer, minstepriser innenfor EØS. To ganger har dette ligget klart for å tre i kraft, men har vært trukket i siste liten. Også fordi mange medlemsland er kritiske til dette.

Grunnen til at vi er opptatt av dette, er selvfølgelig ferrolegeringsindustrien vår, men også fordi vi må motvirke at dette kommer på nye områder, aluminium, og så videre. Så her kreves det et aktivt arbeid av oss.

USA er ikke et avgjørende viktig marked for norsk næringsliv i stort, men noen deler av næringslivet vårt er veldig berørt når det kommer 15 prosent toll, pluss sektortoll på toppen. Og det er også uforutsigbart hvordan det kommer til å utvikle seg. Vi har på tegnebrettet egentlig en ferdig avtale med USA, men den er ikke ferdig før den er banket i Det ovale kontor, og der vet vi at prosentene går opp og ned, fra dag til dag, og trekkes tilbake, som en del av den politiske utvekslingen. Det jobber vi altså sterkt med.

Gode og stabile rammevilkår – og da vil jeg bare også si at den store oppgaven jeg ser, den er knyttet til arbeid og teknologi. Vi trenger flere i jobb. Vi har 90 000 ledige stillinger der ute. Men det er også en utfordring å få kompetansen til å treffe stillingene som etterspørres fra næringsliv i ulike sektorer, men også fra helse og omsorg og kommunal sektor. Så her må vi gjøre en stor jobb sammen.

Og jeg er glad for å se at trepartssamarbeidet her virker godt. Vi jobber nå sammen med arbeidsgivere, arbeidstakere og organisasjonene for å senke terskelen, særlig for de unge, at vi får dem inn i arbeid.

Og vårt budsjett nå har veldig mange tiltak på dette, både av det vi vet virker, og så har vi fokus på å gjøre noen ting som vi ikke helt vet hvordan virker, fordi vi må gå nye veier.

Så til forskning, teknologiutvikling, innovasjon: Vi har en KI-milliard. Det er starten på satsing her. Vi har et langt stykke å gå, hvis vi ser på nabolandet Sverige, de har en annen struktur, men her har vi store oppgaver. Vi har en kvanteteknologi-milliard, som næringslivet matcher, som vi la fram i august. Og vi har også lagt inn en milliard for polarforskning for å opprettholde vår kompetanse i nord. Det er viktig for oss.

Og så utvikler vi også partnerskapsavtaler med våre nærmeste europeiske partnere, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, EU selvfølgelig. Og oppdaterer avtaleverket vårt innen strategi og sikkerhet. Det er mye forsvar – men også på teknologi, klima, miljø, fangst og lagring – moderne avtaler. Og så skal vi være med i de europeiske programmene.

Og som jeg gjentar hele tiden: det var lettere med EØS-tilpasning før. For da kom det enkeltvedtak ut fra Brüssel som vi måtte se på; er dette det indre marked eller ikke? Men nå kommer det ‘pakker’, og i de ‘pakkene’ kan det være halvparten ting som har med EØS å gjøre og halvparten som ikke har med det å gjøre. – Og hvordan forholder da Norge seg? Det blir vi bedre til å jobbe med – og det skal vi også fortsatt ta på alvor.

Og så er selvfølgelig betydningen av kraft viktig. Vi er på vei bort fra en nærmest etablert sannhet at Norge har et stort overskudd – og det er vårt pre. Vi har fortsatt mulighet til å sikre det, men det kommer til å kreve at vi jobber sammen for mer kraft, mer nett og også mer enøk.

Vi skal satse på også nye teknologier innenfor dette. Det må vi jobbe med næringslivet, med kommunene, med lokalsamfunnene for å komme opp i fart på det.

Matproduksjon, matsikkerhet

Siste hovedpunktet for meg – det gjelder matproduksjon og matsikkerhet – og her vil jeg bare understreke at vi tar oppdragene våre på alvor, stortingsvedtakene. Vi har et mål om selvforsyningsgrad på 50 %.

Jeg kommer til å være stolt av at jeg har ledet en regjering som har satset betydelig på bonden – og at hun Maren som jeg møtte i går, hun kan nå satse på å gå inn den næringen og være trygg på at her ligger det et inntektsløp som kommer til å sikre dette viktige arbeidet hun gjør. For hun kommer også til å få høre det – som jeg sa til henne – hun er jo blant de mest produktive arbeidstakerne i norsk næringsliv. Hvis vi ser på investeringsgraden, så er produktiviteten høy, og de som satser nå skal vi støtte opp om, og det skal vi gjøre fremover.

Så har klima og miljø blitt sterkere prioritert i jordbruksforhandlingene, det vet du, Bjørn. Og det kommer til å fortsette. Og det gir også resultater. Det så vi på gården i går. Mindre høstpløying, måte å dyrke på, håndtere vann og avrenning fra der det har blitt gjødslet. Og det skal vi jobbe videre med.

Det er en klimaavtale vi har med landbruket. Der har Riksrevisjonen sagt at den ikke leverer godt nok, men vi er i god dialog om det. Det som skjer på metanområdet nå, er omdiskutert i næringen. Men jeg mener vi skal fortsette å jobbe med det, fordi statistikken viser at metan er det klart viktigste av utslippene.

Gjødsel er en kilde til lystgassutslipp, som også figurerer på den skalaen. Vi jobber nå med en plan for bærekraftig bruk av nitrogen. Midt i dette har vi Oslofjorden, som må reddes gjennom flere typer tiltak, blant annet ved avrenning fra dyrket mark, men også fra anlegg i kommunene og fra fisket, dette henger sammen hele veien.

Så er det stort engasjement rundt denne særavgiften – gjødsel. Det er mange særordninger i norsk landbruk, det kan jeg bekrefte, sammenlignet med andre land. Vi har ikke konkludert landingen på dette. Dette er et forslag som vi mener vi skal høre.

Fordi en del av norsk klimapolitikk er at klimagassutslipp behandles likt. Vi har avgifter på utslipp av klimagasser i Norge som dekker over 70 % av det. Og mineralgjødsel er ikke blant dem. Men jeg ser motargumentene. Jeg ser også de perspektivene. Og det skal vi høre, for å få gode innspill.

Helt avslutningsvis så kommer jeg til å snakke om, på alle steder – under slike konferanser som dette – det er at vi har lagt fram en nasjonal sikkerhetsstrategi, for første gang. For de som ikke har lest den, så er den lett å få tak i, den er på under tretti sider. Og den har tre hovedpunkter:

Det ene er at vi må styrke forsvarsevnen vår, vi må gjøre det raskt, og begrunne hvorfor og hvordan. Og dette kommer vi til å måtte oppdatere hvert år, fordi teknologien skifter, slik at det vi så i 2021-22, må oppdateres i 2025-26. Det er punkt én.

Punkt to er å gjøre samfunnet mer motstandsdyktig, altså det gode norske ordet ‘resilience’, som det jobbes med både i kommuner og i bedrifter og i organisasjoner. Det er den vanskeligste delen, gode venner. For det å bruke masse penger på å styrke Forsvaret – å kjøpe nytt materiell til Forsvaret – det er en kjempeoppgave, men det er egentlig kjent terreng.

Men det å styrke motstandskraft inn i lokalsamfunn og miljøer – hva betyr det hvis snøskredet går, eller hvis strømmen går, eller hvis dataanlegget på sykehusene ligger nede – hva betyr det? Og hvordan håndterer vi trusler under streken? Én ting er hvis stridsvogner kjører over grensen. Men hva er den antatte dronen ved flyplassen? Eller var det en drone? Denne type spørsmål må vi klare å håndtere bedre.

Den tredje delen er å styrke vår økonomiske sikkerhet. Et omstillingsdyktig næringsliv er avgjørende for norsk frihet og sikkerhet – og utrolig viktig for oss fremover. For meg er den nasjonale sikkerhetsstrategien egentlig en europaplan. For så mye handler om de europeiske verdikjedene, de europeiske markedene, den europeiske håndtering av Kina, USA, og hvordan vi hører hjemme i det.

Vi kommer fra regjeringen til å legge frem det vi kaller en Plan for Norge, 2025-29. – At denne regjeringen fortsetter etter valget, skulle kanskje få noen til å tenke at da bare fortsetter vi som før, men jeg har bestemt meg for at det er ikke måten vi kommer til å gjøre det på. Men vi kommer til å oppsummere: Hvordan jobber en regjering i disse tidene? Har vi truffet helt planken på det – eller er det andre måter?

Og regjeringen bestemmer selv sin arbeidsform, men poenget mitt er i stedet for å lage det som det første en regjering gjør – en regjeringserklæring med punkter fra A til Å, som dekker alle områder – så ser vi jo veldig fort at den blir forbigått av tiden. Så det som stemmer i oktober-november 2025, kan få problemer i mars 2026, november 2026 og så videre. Vi kommer til å ha en plan med noen overordnede mål, noen veldig konkrete prosjekter vi skal jobbe med, snæringom vi må oppdatere og vurdere. Og da er det mange av de prosjektene jeg har vært inne på i dette innlegget som har gått syv minutter over tiden.

Tusen takk for oppmerksomheten.