Statsministerens innlegg ved Fagforbundet og NTLs konferanse om svart økonomi

Innlegget som fremført (transkribert)

Takk for invitasjonen fra Fagforbundet og NTL, og for at dere setter denne dagsordenen og at dere bruker en hel dag. Jeg har sett programmet, som jo har ‘trappetrinn’ i seg, ved å gå inn i dette fra ulike vinkler.

Tillit

Økonomisk kriminalitet kan vi bruke mye tid på, og bruke bilder, men det er jo noe som infiserer samfunnet vårt; det er jo som en ‘bug’ eller en bakterie eller et virus som har bitt seg fast og finner stadig nye veier når vi forsøker å finne rundt.

Derfor må vi ha fokus på det, og jeg mener det er veldig bra at norsk fagbevegelse tar dette fra sitt perspektiv, fordi det berører også noen helt sentrale verdier om hva slags samfunn vi skal ha. Og i bunnen av dette – for å begynne der – for dette er ikke noe vi regulerer eller bestemmer, så ligger jo hele tillitsbegrepet tungt.

Og i en tid nå når vi snakker om dette i andre sammenhenger – jeg kommer for eksempel nå fra et møte med ledere av universiteter, høyskoler, kunnskapsmiljøer, forskningen vår. Der er det jo en diskusjon om konkurransekraft i Europa, innovasjonskraft i Europa. Det skrives rapporter om det, om hvor Europa ligger i den sammenhengen. – Store utfordringer.

Men det som er helt klart for meg, er at Norges største ressurs i alt det med innovasjon og utvikling, er knyttet til begrepet tillit. Jeg har i alle fall fra tidligere arbeid, da jeg jobbet litt med forskning og utredning, vært opptatt av begrepet sosial kapital, som jo – for å ta kortversjonen av det – for kapital kan være mange forskjellige ting og de fleste kan man sette et kronebeløp på. Vi regne ut hvor mye finanskapitalen er verdt. Vi kan regne verdien på realkapital, og det går an å regne verdien også på human kapital.

Men den kanskje viktigste kapitalen som regulerer forhold mellom folk, er sosial kapital, tillit, utveksling. Den kan du antakeligvis ikke sette et pengebeløp på. Og det er jo noe som er litt vakkert over det; at dette ligger der som noe av det aller, aller viktigste. Det handler om tilhørighet.

Og hvis vi ikke klarer – for å være direkte på det – å stanse økonomisk kriminalitets vekst, omfang og grep, bedragerier, korrupsjon, misbruk av ordninger basert på tillit, så svekker det alle samfunn, men jeg tror vårt særlig.

For de andre typer samfunn som er bygget på mer kontroll, autoritære oppbygginger, så er det et dårlig land å leve i. Tillit betyr lite. Men de er mindre sårbare for at tillit er en sånn bevegelig størrelse som hos oss. Derfor står mye på spill. Så, økonomisk kriminalitet og svart økonomi må vi definere som gift i det tillitsbaserte norske samfunnet.

Og selvfølgelig er det jo en annen dimensjon dette. Vi er et samfunn som er et spleiselag, basert på skatt. – Og, som jeg kan si i denne forsamlingen; vi er gode på skatt i Norge. Det er ikke alle forsamlinger i Norge i dag hvor det er et honnørord. Jeg mener at skatt er et honnørbegrep, for det er en inngang til spleiselaget.

Det er helt avgjørende at folk opplever at skattepengene brukes til noe fornuftig. Og hvis det er slik at opplevelsen er at her blir det borte i mer eller mindre organisert kriminalitet, så setter vi noe på spill.

Så da er spørsmålet på slutten av denne konferansen: Hva gjør vi? Sigve har sikkert være inne på en del av det, men la meg ta tre refleksjoner:

Styrke norsk politi

Overskriften er selvfølgelig at vi vil økonomisk kriminalitet til livs. Og en del av de veiene vi må gå her – og nå har jeg vært innom at tillit handler om hvilke forventninger vi kan ha til alle om å operere innenfor rammer hvor de ikke glir over i det kriminelle – ja, så er politiet en viktig inngang for oss, og vi gjennomfører en historisk styrking – nødvendig – av norsk politi. Vi bruker mer penger på det.

Vi får flere politifolk, enten de som er ute i lokalmiljøet, og ellers så vet vi at politiarbeidet har en lang ‘verdikjede’, for å si det sånn. Vi trenger etterforskere. Vi trenger folk som jobber med mange sider av det å sikre lov og orden. Og vi trenger folk med økonomfaglig kompetanse til å drive etterforskning på nivå med stadig mer avanserte miljøer. Og vi trenger teknologi, fordi det er et forsprang og et stadig driv også der.

Det er også en debatt som går nå – det vinner fram en sånn slags opplevelse – at Norge er et evig ‘sløsingssamfunn’, at vi sløser med penger. Men jeg opplever at jakten på å kunne dekke de utgiftene vi har gjennom statsbudsjettet, handler om å snu hver krone mange ganger og vite hvor vi prioriterer. Og dette er et viktig område for oss. 2,4 milliarder kroner, 10 % opp fra 2024 inn nå i 2025. – Som gir en betydelig styrking også mot organisert kriminalitet.

Kriminelle nettverk

Gjengene er et begrep som treffer oss og utfordrer politi og lov og orden på nye måter. For å alltid ‘jamføre’ – som det heter – så har Sverige 30 000 gjengmedlemmer. Det er det svenske myndigheter sier til oss. Norske politimiljøer mener at vi har i overkant av 1 000 hos oss. Det er 1 000 for mange eller 1 200 eller hva det måtte være, men det er altså på et annet nivå.

Og jeg mener at denne debatten om ‘svenske tilstander’ er fordummende. For det at vi har nærvær av svenske gjenger i alle norske politidistrikter – og det har vi, det har jeg sjekket, jeg har spurt – det betyr ikke at det er i Norge sånn som det er i de mest utsatte stedene i Sverige.

Så vet vi – ‘money talks’, som det heter – på toppen av nettverkene sitter det bakmenn med dyre klokker, med fine biler, med fine hus, med statussymboler som følge av kriminaliteten, narkotikatrafikken, hvitvaskingen og så videre. Og de tapper unge mennesker for liv, for trygghet og muligheter.

Og det viser jo igjen – bare for å ta en avstikker til det – hvor viktig det forebyggende arbeidet er, også i kampen mot økonomisk kriminalitet. For det er for mange unge mennesker som får sine ‘tilbud’ om å være verdt noe og bli sett og få delta, fordi de kriminelle miljøene åpner sine dører. Og hvis ikke du blir sett eller anerkjent noe annet sted, så går du inn den døren.

Vi må sørge for i vårt samfunn, bygget på sterke fellesskap, at du blir sett og har tilhørighet andre steder. – At du kan få et arbeid, at du kan få en vei videre som ikke er inn den døren.

Inndragning

Derfor har vi også prioritert opp mot disse miljøene fenomenet inndragning høyt; å ta penger og andre verdier fra de kriminelle.

Vi har styrket Økokrims budsjett med 99 millioner kroner, spesielt øremerket hvitvasking og korrupsjon, for å bekjempe den økonomiske kriminaliteten. – Blant annet for å ta flere av disse statussymbolene. Vi øker kapasiteten til etterretning og etterforskning og flere spesialister med kompetanse på teknologi. Disse folkene er ikke mange, de som kan dette. De er dyre. De trenger å rekrutteres og prioriteres og det gjør vi nå.

Og vi ser nå også at på noen områder så gjør vi ordentlige framskritt. Vi får flere straffeforfølgninger. Og vi tror at det også vil svekke noe av gulerøttene og incentivene for disse miljøene til å være der.

Økokrim-sjefen har sagt at med dette løftet så vil vi være i stand til å jobbe mye mer effektivt og inndra mer penger. Og det ser vi også nå, at vi har fått et større grep om dette. Vi tror at dette kan være et slag mot gjengkriminaliteten; de er sårbare akkurat ved dette synlige punktet.

Bare for å illustrere denne delen av satsingen: Beløpene som er inndratt har økt med 130 % i første og andre tertial i 2024, sammenlignet med året før. Så her er det noe som virker, og som vi får følge med på, om det har effekt. Det kan i alle fall ikke være feil å gjøre dette.

Informasjonsdeling

Så er det dette feltet som vi også jobber med – et krevende juridisk landskap – å samarbeide om informasjonsdeling mellom politi og andre offentlige myndigheter, Skatteetaten, Registeret og så videre.

Det kan jo noen ganger virke meningsløst at du får nei til den type samarbeid av personvernhensyn når du ønsker den type samarbeid for å verne personer. Men det er rettsstatens dilemma, hvor det er noen reelle avveininger vi må gjøre. Men at politi får tilgang til informasjon, som gjør det mulig å gripe inn tidlig nok i en utvikling av kompliserte nettverk, det mener vi er viktig.

Og så går vi gjennom et prøveprosjekt, her i denne delen av landet, hvor vi ønsker at Økokrim behandler anmeldelser fra Skatteetaten direkte hos seg, og ikke må via Oslo politidistrikt, Øst politidistrikt. – Og så må vi jo se om det virker; om den nedkortingen gir resultater. Og hvis det gjør det, så kan vi lære noe av det.

Tilretteleggerne

Så er det et annet tema – det (første) var altså styrking av politiet – og det andre er egentlig arbeidet mot nettverkene og ‘de sorte svanene’.

Det gir jo assosiasjoner og det har vært tv-serie og dokumentasjoner, som jeg ikke skal gå inn i. Målet vårt må jo være å svekke og stanse. Og denne ‘Gjengpakke 2’ som vi lanserte i forbindelse med statsbudsjettet, har en lang rekke tiltak som bygger opp mot det.

Politisamarbeidet mellom Norge og Sverige styrkes. Da jeg besøkte Kripos sist, så jeg også hvordan dette nettverket der fungerte, hvor tette båndene var. Vi har folk sittende i den operative nasjonale avdelingen i Sverige, slik at de kan dele kunnskap raskt, og slik at ikke denne grensen skal virke som noe som er en forsinkelse.

Noen smiler av at vi får en felles norsk-svensk politistasjon på Magnormoen; er det ikke bare å gå rundt den da – hvis den først ligger der, geografisk sett? Jo, men det er også et uttrykk for et synlig nærvær og prioritering at vi er der.

Og det samme med å styrke Tolletaten med en kvart milliard kroner. Jeg var sammen med finansministeren på kaia i Oslo og så hvordan disse nye skannerne kan være ganske effektfulle virkemidler mot det som kommer inn til oss.

Så er det annet felt; dette er jo egentlig slik at rettssamfunnet ‘løper etter’ teknologisk ganske avansert utvikling på den kriminelle siden. Det vi lærte fra ‘de sorte svanene’; det er betydningen av profesjonelle tilretteleggere innen alvorlig kriminalitet. – Hele verdikjeder av respektable yrker som revisorer, advokater, som er langt inne i samfunnsstrukturen i svenske lokalmiljøer, sentrale miljøer, og dette gjør arbeidet selvfølgelig ekstremt komplisert.

Her – og nå skal ikke jeg si at det er noe jeg har funnet ut – men det jeg hører når vi snakker med fagfolkene som vi har og jobber med – så har Norge lenge hatt et fokus på dette. Dette er ikke nytt for oss. Det er ikke fordi vi har hatt det verre enn andre, men jeg opplever at fagfolkene har hatt oppmerksomhet om det.

Vi la frem en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet i fjor. Det betyr at dette har det vært jobbet med i noen år. Den inneholdt 47 ulike tiltak, hvor man for eksempel har opprettelse av forsterket arbeid hos Finanstilsynet for å gå inn mot hvitvaskingsregelverket og forebygge kriminalitet tidligere – for nettopp å se etter disse tilretteleggerne. De begynner jo et eller annet sted i det lovlige og trekker over i det som er det ulovlige.

Så kom det en ny advokatlov, 1. januar, som innfører krav til vandel for alle eiere og ledere av advokatforetak. Det betyr jo ikke å mistenkeliggjøre alle advokater, men det er dessverre nødvendig å gå inn og se på hvordan dette kan oppstå også hos oss.

Advokatforskriften innfører et nytt krav til klientmidler som vil gjøre det enklere å oppdage mistenkelige transaksjoner. – For poenget er det at et system som gjør det vanskeligere å skjule pengestrømmer, gjør advokatene mindre attraktive som verktøy for økonomisk kriminalitet. – Det tror jeg er en litt dyster realitet.

Og så handler det selvfølgelig om å jobbe med advokatstanden. Det er i bransjens interesse å hindre at deres omdømme svekkes av aktører som bruker dem, og de som måtte være av brukne kar der.

Arbeidslivskriminalitet

Og det tredje jeg vil trekke fram, det er noe som fagbevegelsen har jobbet med i mange år – fenomenet lønnstyveri for eksempel. – Som også er en del av den økonomiske kriminaliteten som rammer arbeidsfolk, og forbudt ved norsk lov. Vi jobber med å gi bistand til de som jobber mot det.

For meg så er det en hovedsak i denne regjeringen å jobbe mot arbeidslivskriminalitet, sosial dumping; det har vært høyt på dagsordenen i mange år. Stoltenberg-regjeringen hadde handlingsplaner mot sosial dumping. Vi hadde vel én som var helt klar da vi gikk av og ble lagt i skuffen. Vi har tatt dette opp igjen og satt det på dagsorden.

Det er jo også svært alvorlig at organiserte kriminelle bruker arbeidslivet som arena, i de ulike transaksjonene som er der, basert på folks arbeidsinnsats. Og dette har dere sikkert diskutert tidligere i dag. – At lønnstyveri oppstår når arbeidsgivere beriker seg av arbeidstakeres lønn og godtgjørelser, som for eksempel å betale for lite lønn, ikke feriepenger, ta de pengene selv. Og så er det en altfor stor oppgave for den som blir rammet av det, å ta tak i dette og klare å rette det opp. – Ofte er det de mest sårbare, de mest utsatte, utenlandske arbeidstakere, unge arbeidstakere, de er ekstra sårbare.

Seriøst arbeidsliv

Det spiller tilbake på en annen hovedsak som en regjering må ha i vår tid, nemlig en ambisjon om seriøsitet i arbeidslivet. Og det er jo et ‘kinderegg’ fordi seriøst arbeidsliv, rettigheter, heltid, avtalt arbeidsforhold, tariffavtaler, er jo også – og vi er for lite insisterende på det – det er bra for innovasjon, bra for konkurransedyktighet. At det ikke lønner seg å være uredelige. Og at de som er redelige, kan vise at det er det som fører fram til at man får gjort den jobben man skal gjøre.

Derfor var det å – for eksempel – avskaffe generell adgang til midlertidige ansettelser noe av det første denne regjeringen gjorde. Fordi i 2015, da den loven kom, så sa vi at det mest midlertidige med den loven, det er loven, så om vi får mulighet til å få flertall, så vil vi gjøre noe med det. 

Et annet forhold som jeg synes er utrolig viktig og for lite bejublet egentlig – for sånn er det bare: Pensjon fra første krone. Og jeg glemmer ikke hun jenta jeg møtte på et handelssenter utenfor Bergen for ti år siden – 26 år gammel og jobbet deltid. Du tenker ikke på pensjon dag ut og dag inn da. Du er et annet sted i livet. Men poenget var at hun måtte tjene 100 000 kroner før ‘taksameteret’ begynte å gå for pensjonen. Nå er det pensjon fra første krone, og det er bra for henne.

Men det er også bra for seriøsiteten i arbeidslivet. Og jeg mener at det er noe av det vi egentlig er litt stolte av, at vi har klart å gjennomføre – innleie, regulering. Nå er klagemålet at det er for mye regulering av innleie. Men vi hadde jo en tid hvor du kunne reise langs vestlandskysten og se ‘postkassefirmaer’, som tilsynelatende hadde mange ansatte som jobbet ut og inn av skipsindustrien, verftsindustrien, leverandørindustrien, men de var ingen steder å finne, for de eksisterte egentlig ikke.

Nå har vi fått regulert på innleie, nå blir folk i større grad fast ansatt, og vi kan samtidig vise til at vi har et fleksibelt arbeidsliv, hvor det er mulig å gjøre tilpasninger.

Så jeg vil takke Fagforbundet og NTL og mange tillitsvalgte for både å ha satt denne dagsordenen og presset på for dette. Og jeg mener at lønnstyveri må ses i sammenheng med annen kriminalitet. Jeg tror at en del av de som sitter og bestemmer dette – hvis du konfronterer dem med at dette er kriminelt, så vil de si at; nei, dette er mer midlertidig, skjønt det er kriminalitet – så vi må ha kunnskap om det, og at fagbevegelsen er med på å vise fram det.

En rapport fra Nasjonal analyse- og etterretningssenter viser at i nesten halvparten av sakene var de anmeldte allerede registrert hos politiet. – Så det er ikke slik at det er tilfeldigheter i dette. – Ofte knyttet til narkotika, miljø, voldskriminalitet, eller økonomiske forhold.

Og nå vurderer vi flere tiltak for å styrke bistanden til de som er ofre for lønnstyveri, rettshjelp, informasjon og veiledning og styrke politiets muligheter til oppfølging. De fleste av de tiltakene som vi har lagt fram i planen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, de er gjennomført eller iverksatt. Det gjelder blant annet samarbeid på tvers av etatene – som jeg sa innledningsvis – utveksling av informasjon og metoder, i de åtte såkalte A-krimsentrene, som også er viktige institusjoner der ute.

Så til avslutning, mine gode venner; vi har et vedvarende taktskifte på dette, tenker jeg. Vi må ha som ambisjon at de ikke har høyere takt enn oss. – Og så er det det som jeg blir minnet om av mine fagfolk; det er at Al Capone – han ble ikke tatt for drap, men for skattekriminalitet.

Så dette har et klart forebyggende perspektiv også, for dersom vi får tatt denne kriminaliteten tidlig, så motvirker vi enda mer alvorlig kriminalitet. – Takk for oppmerksomheten. 

• Her kan du se konferansen i opptak