Statsministerens tale på åpningen av Øvelse Nord

Sjekket mot framføringen (transkribert og redigert etter lydopptak)

Tusen takk for invitasjonen! Tusen takk til Øvelse Nord – for 31. gang. Egentlig så kunne det ha vært interessant å se på – hva var omgivelsene rundt disse øvelsene i disse 31 årene? Det har jo vært øvelser hvert år, men det har vært programmer som har forholdt seg til veldig endrede nærområde-beskrivelser; om hva som utfordrer oss og hva som kreves. Og det tenker jeg taler for vår tid.

Nordområdene

Vi snakket tidligere i dag, på et annet arrangement (Sikkerhetsforum), at mange av verdens kriser kjennes her, men få oppstår her i nord. Og jeg løfter dette fram for å si at vår region er jo egentlig en region hvor vi i utgangspunktet har det jeg kaller lav spenning. Da vi gjorde nordområdesatsingen til Norges strategiske hovedsatsingsområde i 2005 – jeg fikk være utenriksminister og var med på det i sju år – så var det vår ambisjon å si "High North – low tension" – og det var et mål for oss.

Det betyr ikke at vi skulle sitte stille og se på. "Low tension" betyr at du bidrar til den situasjonen, den tilstanden. Og det mener jeg Norge har klart bra gjennom disse årene. Dette lå fast hos Stoltenberg II-regjeringen, Solberg-regjeringen videreførte den, og min regjering legger stor vekt på nordområdene i det perspektivet.

Årets beredskapskonferanse er jo ‘omkranset’ av en dramatisk internasjonal tid. Krigen i Ukraina, det som pågår i Midtøsten, og vi følger med på det, fra dag til dag; vil Hormuz-stredet åpnes eller ikke. Og konsekvensene for oss av om det skjer eller ikke skjer, er jo følbar. Når sjefen for IEA sier at hvis stredet forblir stengt, så kan man f.eks. mangle flybensin i Europa om seks uker, så er det alvor. Og selv om det skulle bryte ut fred der nede i morgen – og alt skulle være ‘som før’ – så vil dette være en forsyningsutfordring eller -krise egentlig i flere uker framover. – Fordi det er skip som ikke har kommet seilende ut av Hormuz-stredet nå på flere dager. Det betyr at det er havner som ikke får det de skal ha og sende videre: Kunstgjødsel, råolje, en del industriprodukter. Og verden er koblet sammen slik at det får konsekvenser for alle. Og minner oss om at her er vi i en sårbarhet.

Jeg skal i min innledning i dag ta utgangspunkt i følgende: Vi la fram i mai i fjor, 8. mai – på frigjøringsdagen – vår første nasjonale sikkerhetsstrategi. Den kan dere logge dere inne på, hos regjeringen.no og finne der. Den er på ca. 28 sider, lett å lese.

Nasjonal sikkerhetsstrategi

Og for første gang har vi satt opp hva som er nasjonens sikkerhetsstrategi – som vi skal følge og styre etter. Den er tenkt oppdatert hvert annet år. Og i kjølvannet av den så har vi møter med aktører i hele samfunnet for å diskutere hvordan sikkerheten ivaretas, påvirker oss, hele spekteret av utfordringer, hvordan de kan løses. – Fra krigstrussel til at det kan komme mer ekstremvær, til at vi møter mer organisert kriminalitet. Hele dette bildet som avgjør sikkerheten.

Og i Sikkerhetsstrategien så har vi tre hovedoppgaver som Norge må løse:

Det ene er å styrke forsvarsevnen. Det har dere fulgt med på. Vi har Langtidsplanen for Forsvaret, vedtatt at alle partiene på Stortinget, enstemmig. Den er nå lagt fram på ny for Stortinget, nå for et par uker siden, rett før påske. Oppdatert – med det bildet vi har, knyttet til anskaffelser, priser, og så videre. Stortinget skal behandle den i løpet av våren.

Det betyr at vi må få vårt forsvar opp på det nivået vi trenger, i samarbeid med våre NATO-allierte. Vi skal bruke opptil 3,5 % av vårt bruttonasjonalprodukt på forsvar. Vi fornyer stort sett hele Forsvaret, i alle domener, luft, sjø, bakke, cyber, alle disse områdene.

Og jeg pleier å være litt sånn ‘freidig’ mot oss selv og si at dette er fryktelig dyrt og ganske enkelt. Og det siste er selvfølgelig litt drøyt å si, for det er ikke enkelt, men det handler om å gjøre store anskaffelser av komplisert utstyr, prøve å få det til rimelig pris, få folk og få alt plassert på riktig måte. Dere vet at dette handler mye om nordområdene. Men det har vi gjort før, og det er stort sett noe vi jobber godt med og kan gjennomføre.

Men del to av sikkerhetsstrategien, nemlig det å styrke beredskapen, et lands sivile motstandskraft, det er ikke først og fremst et pengespørsmål, men et spørsmål som sitter her og her – i hodet – hos deg og meg og alle. Den sivile beredskapen – hva som skjer med sikkerheten i vårt samfunn – det har noe med meg å gjøre. 

Sivil beredskap

Egenberedskapsråd var ikke et begrep vi hadde noe særlig forhold til for en tid tilbake. – Hva vi bør ha på lageret, i spiskammeret eller andre steder av ekstra vann, noe mat, og så videre. Ikke i tilfelle det blir krig – ja, la oss håpe at det ikke skjer – men hvis strømmen går eller datanettet faller ned eller ekstremværet kommer og slår ut alle normale funksjoner.

Hva skal til for at jeg og familien min klarer oss noen dager? Og for eksempel for studentene på universitetet – hvor er møteplassene, hvis noe skjer. Det er sånne ‘kjedelige ting’ vi hører om når vi kommer til et sted. – At her er sikkerhetsrådene. Men det er verdt å tenke gjennom.

Altfor mange bedrifter har tenkt at hos oss så kommer folk på jobben og vi skal gjøre den jobben så godt vi kan – men det har også noe med nasjonal sikkerhet å gjøre. Utenlandsk etterretning kan være ute etter kunnskapen i våre bedrifter. Er det god adgangskontroll? Hvordan er de sikret hvis strømmen svikter? Hva skjer med datasystemene? Og hvordan opprettholder de stort sett normal drift om noe skjer?

Det er det viktigste vi kan si til næringslivet vårt; om situasjonen blir alvorlig av en eller annen grunn: At normal drift er viktig. Og de frivillige organisasjonene våre, Røde Kors, Sanitetskvinnene, jeg ser dere er samlet her i dag – dere er utrolig viktige for beredskapen i Norge.

For de som kjenner samfunnet vårt i en normalsituasjon, er de som også best kan komme inn og gjøre noe i en ekstrem situasjon.

Jeg var generalsekretær i Røde Kors. Da var det et helikopter som gikk ned et sted på et vann i Gudbrandsdalen. Og før det sank – så var det et par om bord i det helikopteret. Nødetatene ble ringt etter. Men før nødetatene rakk fram, hadde den lokale Røde Kors-lederen funnet båten sin i et skur, kjørt ut og hentet de to på det helikopteret. De var trygt i land da helikopteret sank.

Det er et uttrykk for at disse ressursene er utrolig viktige også når det oppstår alvorlige situasjoner. Så det er, tror jeg, hovedoppgaven når vi nå har Totalforsvarsåret 2026; å si at summen av våre militære og sivile ressurser er avgjørende for å sikre Norges sikkerhet, i en krise og krig.

Så – i dette året skal vi ha som mål å styrke kompetansen, lage sikre beredskapsplaner og øve. Jeg har vært åtte år i regjering fra 2005 til 2013. Da øvde vi aldri på denne typen ting. Men nå øver vi i regjeringen ganske ofte – på ulike tenkte situasjoner som kan oppstå – som fraviker fra hva som er normalt – hva som kan skje, en internasjonal krise, forsyningsproblemer – hva gjør vi da.

Sånn må også bedrifter og flere tenke. Og denne øvelsen, som også er et arrangement og Øvelse Nord – det er jo en øvelse at vi er sammen her nå – og det er bra. Jeg vil anerkjenne dere for det. Hele det store miljøet her i Bodø ved Nord Universitet. Jeg var på campus Levanger for en måned siden – som jo også er en del av Nord Universitet – hvor jeg også snakket om disse spørsmålene. Og det er bra.

Uro hjemme og i verden

Og så er det jo sånn – jeg bruker et eksempel som noen av dere har hørt tidligere: Hva er det vi er urolige for?

Jeg ble invitert av Forsvarssjefen til et møte med mellomledere i Forsvaret. Og overskriften var: Hva tenker du på hvis du ligger våken om natten? Jeg skulle være med i en debatt og det kunne jo bli ganske personlig, og da jeg gikk til det møtet så tenkte jeg: Ja, hva er det egentlig jeg tenker på hvis jeg våkner opp om natten? Og det de sikkert ville spørre om – det var Gaza, Ukraina, krig, opprustning, og så videre.

Men det er egentlig ikke det. Når jeg er våken om natten, og det hender at jeg er, så tenker jeg på barna mine, barnebarna mine; jeg er urolig for at det er noe med dem som ikke skal være som det bør være. Så, hva skulle jeg si på konferansen? – Så kom det opp en stor QR-kode på skjermen og så kunne alle laste inn den og sende inn stikkord for hva de tenkte på, når de var våkne. – Og så kom det opp en stor ordsky, og da er det jo de største ordene som de fleste har trykket på. – Og hva kom opp? Familie. Jobb. Økonomi. Veldig nære ting, når det gjaldt trygghet. Og så kom hele spekteret ellers: Kriminalitet og Gaza og atomvåpen og så videre.

Dypest sett så handler jo sikkerheten om tryggheten i hverdagen og det å ta vare på den. Og det skal vi altså gjøre nå i en tid hvor det er utrolig mye som skjer rundt oss, og hvor vi sier at det er den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Det preger min regjerings arbeid og det preger statsbudsjettet vårt.

Hybride trusler

Jeg skal ikke ta hele listen med det, men Ukraina, fullskala krig, Midtøsten, Gulfen, Israel, USA – en alliert, USA, som opptrer på nye måter; det er utfordrende for mange, og stormaktsrivalisering.

Og så er det dette at vi står overfor såkalte hybride trusler, som er under terskelen for det man tidligere ville si var krig. – Det er ikke når noen kjører over grensen din, og nå er vi angrepet, men det er sabotasje, ting som ikke virker som skal, desinformasjon, påvirkningsaksjoner, hele dette spekteret. Vi må kunne mye om det. Og vi må snakke om det og se hvordan vi berøres.

Jeg var på et verft i Møre og Romsdal og besøkte dem. Og så fikk jeg høre fra andre kjentfolk at det er jo veldig mange russiske sportsfiskere på fjorden. Og man tenker at det er godt å fiske der og russere er interesserte i fisk – men det kan også være av andre grunner. Eller, her i nord – når jeg har reist litt rundt – så har jeg møtt noen lokalpolitikere som sier at den kinesiske ambassadøren er utrolig hyggelig – og han er veldig ofte på besøk her og veldig glad i laksefiske – nordmenn er jo gjestfrie.

Det er litt mindre av det nå. Nå tror jeg man etter hvert forstår at det er ikke alltid at folk vil oss vel. Men det må heller ikke bli slik at vi mistenker alle og slutter å være åpne og tilgjengelige. Men vi må rett og slett bruke sunt ‘bondevett’ og det har vi mye av her i Norge.

Geopolitikk

Så er det selvfølgelig slik at det påvirker oss også – at nordområdene tiltrekker seg oppmerksomhet fra langt utenfor vår egen region. Geopolitikk, klimaendringer og jeg tror jo også det at Midtøsten, etter denne krigen som pågår nå, Gulfen og alt det som skjer der, kommer til å være i betydelig endring.

Jeg har jobbet med utenrikspolitikk i mange år og har sett hvordan gulfstatene Qatar, Emiratene, Saudi Arabia er på vei opp på den internasjonale scenen. De er rike, de har penger, de har kontakter, de har vært mellommenn i konflikter. Men hele den regionen nå, med den krigen som har vært, er egentlig dypt preget – og satt tilbake som følge av det.

Den dagen USA reiser hjem, på et eller annet tidspunkt, så vil du ha et Iran som fortsatt har det samme regimet, bare et hakk verre. I tillegg er de bombet tilbake. Husk at dette var i januar, et land, hvor ungdom tok til gatene i fortvilelse over priser og undertrykking og mangel på framtidsutsikter, og ble skutt og drept, tusenvis av dem. Og etter det så er de bombet 15 000 ganger – og ikke med hva som helst, men av verdens mest avanserte militærmakter. Så i Iran, 90 millioner mennesker, de ser på seg selv som en persisk makt, de er satt tilbake og kommer til å ha veldig mye på kontoen av hva de vil gjøre opp med overfor landene rundt seg. Det er Midtøsten.

Så – ta den verden vi er i, Arktis. Arktis kommer til å bli viktigere. Og alt som handler om nye energiressurser, og det å gjøre seg mer uavhengig av en sånn region som i dag har vist at den kan holde hele verden i et knipetak, det kommer til å slå inn hos oss.

Så tilbake igjen til dette: Vi skal gjennomføre den nasjonale sikkerhetsstrategien. Forsvaret har jeg nevnt. Jeg dveler ved dette som er motstandsdyktigheten.

Det tredje punktet i strategien vår – som jeg sa; forsvar, motstandskraft og det tredje er økonomisk sikkerhet – at konkurransekraften vår opprettholdes, at vi klarer å omstille oss med ny teknologi.

I morgen skal jeg reise til Narvik og se på opprettelsen av dette nye datasenteret, som skal være der, som blir den største investeringen i moderne datateknologi i Europa. Det er en enorm sak, til veldig mange milliarder kroner – kunstig intelligens – hele denne omstillingen som vi skal gjennom, dette får også noen nye store muligheter.

Kommunene

Men tilbake igjen til hverdagen og at alle har ansvar. Nå får vi kommunale beredskapsråd, og kommunene skal trekke inn de som er aktørene, næringsliv, helsevesen, osv. Jeg pleier å si "Look to Hønefoss", Ringerike. Da vi hadde ekstremværet «Hans» i 2023, da måtte titusener av mennesker evakuere på grunn av risikoen for oversvømmelse og flom. Men da var den kommunen godt rustet, for de hadde gjort hjemmeleksen sin. De visste hvor helsevesenet var, hvor Røde Kors var, hvor de var de som kunne ta seg av ungene, som var på evakueringsteder, når dette oppsto. De hadde altså beredskap som var veldig gjennomtenkt.

Så dette må vi gå igjennom på alle områder. – Næringsliv, arbeidstakere og arbeidsgivere, og vi må gjøre det i regjeringen.

Totalberedskapsmeldingen, som ble behandlet i Stortinget i fjor, fikk bred støtte. Der har vi noen kritiske samfunnsområder som vi nå går grundig igjennom med såkalte tilstandsvurderinger.

I år er det særlig tre områder vi ser på: kraftforsyning, digital infrastruktur og transport. Hvor robuste er de? Hva gjør vi om de slås ut? Hvem har ansvaret når sånt skjer?

I Norge er det nå slik at de som har ansvar i en normalsituasjon, også har ansvaret om det oppstår krisesituasjoner. Jeg tror det er riktig. – Men noen sier at – nei, når det er krise, skal de litt høyere oppe ta over og vise at nå er det alvor. Vi følger dette veldig nøye fra regjering og fra kriseenheten i Justis- og beredskapsdepartementet. Men det er fornuftig at de som passer på energioppsettet vårt i normaltid, også har ansvaret når noe skjer. De kan sakene sine. Og sånn bør det være.

Vi skal ha en langtidsplan også for beredskap, som skal være langsiktig, helhetlig og sikker, med tydelige prioriteringer gjort. Vi bor jo i en kommune alle sammen, derfor er kommuner viktige – og at kommunene har kraft i dette. Vi skal ivareta innbyggernes sikkerhet, yte tjenester, og så videre. Men den viktigste oppgaven er egentlig å gjøre det samme som i en normal situasjon; å ivareta tryggheten når det oppstår kritiske situasjoner.

Derfor har vi fra regjeringens side, Justis- og beredskapsdepartementet, sendt et brev til alle kommuner og til næringslivet om forventningene til dem i krise- og krigsfare. Om noen uker kommer det veiledere som skal klargjøre kommunenes oppgaver i den sammenheng.

Det viktige for meg, det er å si at: Hver og én må tenke gjennom: Skal jeg sitte og vente på at noen kommer og sier noe til meg – om noe skjer? Ja, i en del sammenhenger så skal du det. For det har kommune- og beredskapsmyndigheter ansvar for. Men budskapet mitt er; at på jobben din, på universitetet, der du er med dine nærmeste, så må du også tenke gjennom selv det ansvaret du har.

Bodø

Og det er viktig at vi har møteplasser og diskuterer dette på konferanser som denne og at vi har muligheter for å dele erfaringer. Det gir råd og veiledninger. Og for de som er organiserte – også å kunne øve. Det er viktig å øve på det som kan skje.

Det er mye spennende her i Bodø og Nordland. Forsvarets viktige lokalisering her gir jo mange muligheter til å nå ut til mange mennesker med kompetanse og kriseledelse. Jeg nevnte tidligere i dag – Samlok Nord på Albertmyra – som er samlokalisering av nødmeldesentralene for politi, helse og brann – og jeg har vært og besøkt dem selv. Det gir økt trygghet i Nordland og en modell resten av landet kan følge.

Samvirkesenteret for samfunnssikkerhet i Bodø samler kommune, politi, sykehus, sivilforsvar, Nord universitet og fylkeskommunen, i ett kraftsenter – det er også veldig bra.

Og på den militære siden har dere i Bodø spesielt ansvar for å overvåke og forsvare nordområdene. Senere i dag skal jeg besøke CAOC’en som er NATOs tredje luftoperasjonssenter. Det skal styrke NATOs evne til å planlegge, koordinere og lede luftoperasjoner. Det er ikke fordi at Bodø er en fin by med erfaring og stor interesse for dette. Det er fordi dere har kompetansen og tilliten til at de kan ta den jobben på vegne av andre. Dette er et felles løft og et arktisk løft som NATO gjør på militært sikkerhetsområde.

Så, dere, avslutningsvis, dette er et arbeid vi aldri blir helt ferdig med, vi må jobbe med det hele tiden. Det har vært en felles holdning fra regjeringen siden 2005 at nordområdene er vårt strategiske satsingsområde. Men de utfordringene vi møter, som satsingsområde, de har utviklet seg til det det er i dag og kommer sikkert til å utvikle seg videre fremover.

Så vil jeg avslutte med å si at det er et alvor over dette. Ja, det er alvor – men vi er godt stilt. Vi har bra med ressurser. Vi har bra med erfaringer. Og min erfaring etter å ha reist og møtt kolleger i andre land – det er at alle ville ha byttet med oss. Vi har et utgangspunkt som er bra. Vi skal ha tillit til det.

Så skal vi også møte det med en grad av ydmykhet, slik at vi også hele tiden kan lære. Men til øvelsen som dere er i nå: Takk for at dere har dette arrangementet. Bodø er et kraftsenter innen beredskap. Så – en stor takk til alle som planlegger, arrangerer og deltar, til dere som er her i dag. Takk til alle sammen.