Statsministerens tale på Handel og Kontors landsmøte

Sjekket mot framføringen (transkribert fra lydopptak)

Kjære alle sammen,

Jeg vil gjerne takke for invitasjonen. Og når det er slik (kommentar: statsministeren talte helt i starten av landsmøtet, før åpningen), så tror jeg at jeg skal fortelle hvorfor det er slik. Og det er at jeg skal til FNs generalforsamling. Der mener jeg det er riktig at Norges statsminister er. Og da måtte jeg ‘snike meg inn’ her sånn så jeg rekker flyet etterpå. Men det var viktig for meg å få med meg dette møtet, så da har jeg brutt protokollen. Så alt det som kommer etterpå fra Christopher (Beckham, forbundsleder Handel og Kontor), det får dere i ‘bøtter og spann’. – Så det er ikke bare når det regner, som man sang, men også på en fin dag.

Fagorganiserte og tillitsvalgte

Jeg vil begynne med å si til dere – som jeg gjør i slike forsamlinger, hvor jeg egentlig blir litt ‘høytidsstemt’ av at vi står overfor noe av det fineste i den norske modellen: Folk som er tillitsvalgte. – Og som bruker tid på det. Og som ofrer en god del på det. Og som er en utrolig viktig samarbeidspartner. Nå er jeg statsminister, jeg leder regjeringen, og jeg leder Arbeiderpartiet, så det er spesielt for meg. Men jeg tror jeg kan si, på vegne av alle, at vi er der vi er som samfunn, fordi vi har parter i arbeidslivet. Dette er litt ‘høytidelig’. Men jeg vil takke Handel og Kontor som bidrar til et organisert og seriøst arbeidsliv. Og til hver og en av dere som tar den jobben på vegne av oss alle; så fra meg til dere: Tusen takk.

Og over 83 000 medlemmer og en solid økning. Det kan jo man drømme om. Vi er i ulike posisjoner, men jeg mener at det er veldig bra. Jeg heier på alle bedrifter som organiserer seg, og alle arbeidsfolk som organiserer seg. Dere holder fanen høyt for trygge arbeidsplasser og gode lønns- og arbeidsvilkår. Dere har jo en lang historie. Alle har jo ikke vært med siden 1931, men det er en lang linje i dette, og jeg er sikker på at det dere mener i dag også bygger på det som var.

Hvis vi tar én bransje; jeg ble inspirert av det, for jeg var hos Virke forleden, på Arena Virke; når vi tar varehandelen, som er noe hele befolkningen har befatning med, så sysselsetter den 370 000 personer, og 25 % av alle mellom 15 og 24 år. Og jeg vil anerkjenne alle dere som er kolleger og jobber sammen med folk ute i varehandelen, for det er jo det stedet hvor veldig mange nordmenn har sin første jobb. Og får en følelse av hva arbeidslivet er, hva det vil si å ha kolleger, hva det vil si å være med i et slikt fellesskap; utrolig viktig for inkludering. Ja, det er slik at varehandelen egentlig er en ‘inkluderingsmaskin’ i landet vårt. Så, til alle dere: Det takker jeg dere også for.

Omstillinger

Så lever vi i en tid med ganske brutale omstillinger. Og når var det ikke slik? Det er jo det eneste som egentlig er permanent, at ting er i forandring. Men vi har en farligere sikkerhetspolitisk situasjon. Jeg har vært på FNs generalforsamling mange ganger. Jeg tror det er tøffere denne gang, mer polarisert, mer preget av uro over pågående kriger.

Og det får konsekvenser hos oss. Jeg skal ikke gå inn på det nå, men vi prioriterer Forsvaret. Vi må prioritere det opp i en stor sammenheng hvor alt annet blir påvirket.

Og vi har en omstilling ved at befolkningen vår endres; vi blir flere eldre. Hvordan blir det i 2060? Det er lenge til. Det er det året jeg blir 100 år, så jeg kommer hit da òg. Men da vil vi ha 700 000 flere over 65 år. Og 100 000 færre av de yngre. Så det skjer ting i landet vårt.

Så er det omstillingen knyttet til energi, klima og bærekraft, hvor vi fortsatt skal kutte utslipp, men prøve å gjøre det på en måte som er rettferdig, og hvor vi kutter utslipp og klarer å skape jobber.

Så er det alt som følger av ny teknologi. Og det møter ikke minst dere ute på jobb i stort monn. Og da vil jeg si: I møte med disse omstillingene så er det utrolig viktig at den norske modellen fungerer, ved at det er ansvarlige parter. Jeg har besøkt mange land hvor arbeidsgiversiden sier at det er en fordel å ha svake fagforeninger, for da kan de gjøre som de vil. Men de forstandige folkene sier at det er ikke en fordel – fordi de ikke har parter som de kan inngå avtaler med når omstillingene skal gjøres. Det er en utrolig styrke for oss at vi har sterke parter. At vi har et LO med én million medlemmer. At vi har forbund der ute som kan ta de tøffe kampene for medlemmene sine, men også stå ved de avtalene vi skal gjøre. 

Jeg var i Kina i forrige uke. Der var også Peggy (Hessen Følsvik) med. Der er det helt annerledes, det vet jo dere. Men der var både LOs leder og NHOs leder med. Og vi hadde møter med den andre siden, kineserne. Og jeg tror det var viktig å vise fram at nå kan statsministeren reise med lederne for de to sidene og sette seg ned og si: Sånn fungerer det hos oss.

Jeg vil bruke mine minutter på tre temaer i dag: Det første temaet er knyttet til økonomien til hver og en av medlemmene deres, under overskriften som vi har hatt en tid: Vi må jobbe for at folk får bedre råd. Jeg skal si hva jeg mener med det. Og så er det dette med hvordan vi skal få flere i jobb i et land som egentlig ikke mangler penger. Men vi kommer til å mangle folk med kvalifikasjoner. Og så er det, for det tredje, betydningen av det organiserte arbeidslivet, kort om på det. Og så har dere gitt meg noen utfordringer, som jeg skal svare på til slutt.

Folk skal få bedre råd

For det første – dette med at folk skal få bedre råd. Da har jeg lyst til bare å si, som Arbeiderparti-leder; noen sier til meg når jeg er ute i partilagene – har vi ikke større visjoner enn det? At folk skal få bedre råd. Er ikke det en ganske ‘grunn’ ambisjon? Og da vil jeg si at ja, det er mye annet vi jobber og strever for. Alt fra en fredeligere verden og nedrustning og klima – mange viktige verdier. Men vi tar tak i et forhold som sier at hvis arbeidsfolk, som gjør den samme jobben i butikken, på sykehjemmet og på kontoret, stadig ser at kjøpekraften går nedover, så er det et eller annet sted at noe ryker i den sosiale kontrakten i landet.

Nå følger alle dere, for dere er opptatt av politikk, med på den amerikanske valgkampen. Og hva er det som har skjedd i USA? Arbeiderklassen, middelklassen, har ikke hatt kjøpekraftforbedringer siden 1970. Det er noe av grunnen til at samfunnet får polarisering. Noen stikker ifra på toppen. Og dette er jo i veldig stor forstand, men de samme kreftene er jo i gang hos oss. Fra 2015 til inn på 2020-tallet var det knapt noen kjøpekraftforbedringer. – Nesten på null. Og så har vi hatt to ganske brutale år nå, hvor vi har sett økende inflasjon.

Derfor sa jeg rundt nyttårstider: Vi må jobbe for et vendepunkt i økonomien hvor folk igjen kommer i pluss. Det vil si at det du får i lønn etter forhandlet oppgjør, overstiger det som er prisstigningen. Og nå er vi der, gode venner, at det kommer til å bli slik. Tallene fra august for prisstigningen var 2,6 og på årsbasis er det litt under fire. Og vi har altså et oppgjør på litt over fem. Og Statistisk sentralbyrå sier at det ligger an til at vi får en kjøpekraftforbedring omkring 1,8-1,9, og det er bra. Det betyr jo mye etter å ha vært gjennom en tøff tid. Og grunnlaget er også lagt for at renta skal ned. Det bestemmer ikke jeg og vi, men vi bidrar til at det kan skje. Og dermed har vi gjort noe som er viktig også for å opprettholde sider ved den norske modellen.

Arbeidskraft

Jeg er også fornøyd med at vi har klart, gjennom samarbeidet denne regjeringen har med vår budsjettpartner SV, å levere ansvarlige budsjetter og kommet igjennom denne tiden med lav ledighet. Vi har fått 145 000 flere i jobb siden 2021. Og vårt naboland Sverige har 600 000-700 000 ledige og det er opp mot 8 %. Jeg er veldig glad for at vi har kommet igjennom denne perioden og sluppet det. – Tvert imot har vi fått flere inn i jobb. Det er utrolig viktig for samfunnet vårt.

Og så har vi prioritert, igjen gjennom budsjettene våre, å bruke velferdsstaten. – Den er ikke til pynt, men slik at den også kan nå de som trenger det for sin egen økonomi; særlig småbarnsforeldre, billigere barnehage, gratis SFO for 1., 2. og 3. klasse, gode pensjonistoppgjør to år på rad, barnetrygden har økt, studentene har fått løftet sin økonomi, og en lang rekke andre slike forhold.

Dette er prioriteringer. Og det er andre prioriteringer enn den forrige regjeringen gjorde. For de satt åtte år hvor de med mest, bestemte mest over hva som var viktig. Og de bestemte mest over hvor de store pengene skulle gå. Dette ble brutt, og det blir vårt valg om ett år å si om det skal bryte tilbake dit. Mitt svar er nei. Vi trenger mer av den politikken vi har hatt i den siste tiden.

Så er det dette med arbeidskraft. Tonje (Brenna) har lagt fram arbeidsmeldingen. Der setter vi som mål å øke sysselsettingen i Norge fra 80 til 82,5 %. Hva betyr de tallene? Jo, det betyr å prøve å nå 150 000 flere innen 2030. Og hvis vi har klart 145 000 flere fra 2021, så vil vi klare det; det bør kunne gå til 2030.

Men realiteten nå er at vi skal begynne å rekruttere fra ‘den andre gruppen’. Det er de som ikke har så enkelt for å gå rett ut i jobb. De kommer til å trenge noe mer tilrettelegging, noe mer hjelp, noe mer støtte. Og de som ansetter dem, må også få en annen type oppfølging. Derfor er Nav gjennom et ganske stort endringsprosjekt nå hvor vi prøver ut nye ting. Og jeg tror nettopp det er viktig å prøve ut nye ting når vi ser på denne gruppen. Det er 600 000 nordmenn i arbeidsfør alder som er utenfor arbeid. Og noen av dem skal jo være utenfor arbeid, for de er sjuke av grunner som gjør at de ikke skal inn. Disse tas godt vare på.

Men mange av dem vil jo jobbe noe. Og her vil jeg si til mine politiske forgjengere, til Erna (Solberg) og flere: Jeg tror ikke de ikke har ‘villet’ dette. Vi har alle villet få til noe på dette. Men vi må bare innrømme at det er veldig mye vi har gjort som ikke har virket. Så nå må vi forsøke å gjøre mer av det vi vet virker, og så må vi tørre å gjøre nye ting. Jeg vet at dette er omstridt, men det å gi lønnstilskudd, i noen sammenhenger, kan være det som gjør at man får arbeidsgivere til å ta inn nye folk og gi dem en ny mulighet.

Og vi jobber for heltid, det vet dere. Vi har fått heltid inn som prinsipp i Arbeidsmiljøloven. Men for mange av disse menneskene vil det handle om å jobbe ‘organisert deltid’, for de kan bare jobbe 20-30-40 %. Og de kan bli noens kolleger ute der dere jobber. Og jeg tror det er veldig viktig at vi er åpne alle sammen for å bidra i denne sammenheng. Det vet jeg at Tonje (Brenna) kommer inn på når hun kommer hit for å snakke til dere.

Organisert arbeidsliv

Så er det det organiserte arbeidslivet, grunnmuren. Jeg var inne på dette innledningsvis. Forskning viser at arbeidstakeres medvirkning og videre opplæring er de viktigste faktorene for vellykket digitalisering og annen omstilling. Dette er egentlig ikke ‘rakettforskning’. Men igjen – hvis arbeidslivet er organisert, ansvar er fordelt, og folk får medvirke i hverdagen, så går omstillinger langt, langt bedre. Derfor har vi prioritert styrking av det organiserte arbeidslivet.

Det ene var dobling av fagforeningsfradraget. Og igjen – ikke bli overrasket om det kommer et annet politisk flertall, og dette forsvinner. For de sier at de vil ta det bort. Fremskrittspartiet er ærlig på det: Fagforeningsfradraget skal bort. Så da vet vi hva som det står om her.

Likevel har vi en utfordring i varehandelen. Kun 25 % av de som jobber der er medlemmer av en fagforening. Og kun 40 % omfattet av en tariffavtale. Så her har den norske modellen en del igjen for å levere.

Arbeidsmiljøloven er bærebjelken i den norske modellen. Og regjeringen har nå styrket ordningene for vernetjeneste og arbeidsmiljøarbeid i loven, som er fra 1977. – Og som har trengt å bli pusset opp, slik at den svarer til vår tid. Vi har styrket ordningene. Etter lovendringene 1. januar skal alle virksomheter med over fem ansatte ha verneombud. Og det er en oppgave for dere. For bare 60 % av virksomhetene i Handel har verneombud i dag – så det bør bli flere. Det er bra, det lønner seg for bedriften og det er bra for arbeidsfolk.

Og så handler også godt arbeidsmiljø om at folk i typiske kontorarbeidsplasser, som i finans og luftfart, må kunne oppleve å skille arbeid og fritid; det er en stadig større utfordring når teknologien griper inn i livene våre; det å kunne logge av og uten å risikere å bli ‘hektet av’. Dette er viktig for oss så dette jobber vi med.

Og la meg også bare si: Det er en stor fordel at vi har en faglig-politisk dialog, for mye av det vi jobber med, er jo ting dere setter på dagsorden i samfunnsdebatten – og derfor også på vår dagsorden. Og jeg mener vi skal stå opp for det. Vi kommer til å møte en høyreside som sier at vi hører altfor mye på forbundene, altfor mye på den siden. Men vi gjør jo det fordi vi på den måten har tusen øyne og ører ute i arbeidslivet. Og som deler et verdigrunnlag som vi tar inn og gjør politikk av.

Kompetanse

Så litt til noen konkrete spørsmål dere har tatt opp med meg:

Det ene er kompetansereform. – Hvor vi sørger for at flest mulig får mulighet til å ta nødvendig etter- og videreutdanning; læring gjennom hele livet, og særlig læring på arbeidsplassen. Der viser forskning at dette er den mest effektive måten å lære på. Vi er i gang med flere tiltak. Vi har et utvalg som skal utrede en kompetansereform for arbeidslivet som legger fram sin rapport i midten av desember. Den har særlig fokus på arbeidsplassen som læringsarena. Og vi ser på ulike modeller for videreutdanning tilpasset de behovene man møter på jobb.

Heltid

Hele og faste stillinger er hovedregelen, det vet dere. Mange jobber deltid, særlig kvinner, men ønsker heltid. Den kampen er ikke over. Den må tas hele tiden. Det gjelder i pleie, helse, omsorg, offentlig sektor, men også i deres bransjer.

Vi har sørget for endringer; faste ansettelser i stedet for løse tilknytningsformer skal være normen. Dette skal sikre trygghet når arbeidslivet endrer seg. Behovet for deltidsansettelse skal nå dokumenteres av arbeidsgiver og drøftes med tillitsvalgte. Og deltidsansattes fortrinnsrett er styrket. Men samtidig så trenger vi at alle kan jobbe det de kan. Og igjen så kan det bli noens kollega, at noen kanskje må jobbe mindre. Men de kan jobbe – og det er bra for dem, og det er bra for oss.

Nattarbeid og søndagsarbeid

Så er det et annet tema: Nattarbeid og alenearbeid i varehandelen. Det har dere satt søkelyset på. – For eksempel i butikker, og det er bra. Det er høy risiko for de som jobber om natten, både å komme dit og gå hjem. Ubekvemt og krevende.

Vi har mottatt en rapport fra et utvalg som har sett på dette med natt- og alenearbeid i varehandelen. Det peker på at noen arbeidsgivere legger opp til nattarbeid for eksempel innen netthandelen uten å vurdere nok om det faktisk er nødvendig. Hvis det er sånn at man tar ‘fra øverste hylle’ for å gjøre et tiltak, så er det ikke bra. Den er nå på høring, og vi skal få innspill og ta det videre også fra regjeringens side.

Så er det søndagsåpne butikker. Og igjen sier jeg til dere ett år før et valg: Ikke bli overrasket – hvis det blir et annet flertall, så kommer jo dette, fordi de er for. Og det er jo en ærlig sak. Men vi mener at det er forskjell på dager, og at det er viktig. Det sterkeste argumentet jeg hører fra de som vil ha søndagsåpne butikker, er at man kan jo ta fri tirsdag. Men det er forskjell på å ha fri tirsdag, når ungene dine går på skolen og ektefellen eller partneren din er på jobb. Og så er det noe med et samfunn som sier at vi har én dag i uka – hvor man i hovedsak har fri. Det står vi ved, og det kommer vi også til å slåss for. Vi må skille mellom dagene.

Så er det jo noen næringer, og det vet dere – reiselivet – som har sine utfordringer, men også muligheter; turistunntakene innenfor dagens regler. Men så øker jo antallet typiske turiststeder, og turistunntakene har blitt populære og flere. Det truer på mange måter dagens regelverk, og det må vi følge nøye med på – for å finne en løsning.

Pensjon

Så en annen sak som vi har vært opptatt av, og som jeg husker Audun Lysbakken og jeg fremmet forslag om i Stortinget i opposisjon; og nå når du kommer i regjering, så kan du gjennomføre det. Pensjon fra første krone.

Jeg husker jeg sto på et handlesenter utenfor Bergen og snakket med en jente, 26 år gammel, hun jobbet deltid, hun hadde en jobb i varehandelen, og vi snakket om pensjon fra første krone. Og da er det bare å ta innover seg; for en mann i slutten av 50-årene, da er det klart – når du er 26 år – så er ikke pensjon det du tenker mest på, men ‘taksameteret’ har jo begynt å gå, for du har jobbet i fire år og du er klar over at det ‘taksameteret’ viser null. Det var ikke hun, men det var vi og det var dere.

Og det har dere jobbet for, og vi har altså nådd målet for dette; endringene fra 2022 har gitt mange flere tusen ansatte krav på pensjon fra første krone. Og det er selvfølgelig spesielt viktig for lavtlønnede, for personer i små stillingsbrøker. Dette er noe av det jeg faktisk er veldig stolt av at vi nå har gjennomført. Og effekten er størst i detaljhandelen, overnatting og servering, bygg og anlegg og tjenesteyting. Og i 2023 fikk også selvstendig næringsdrivende, frilansere og andre som ikke er faste ansatte, mulighet til skattefavorisert sparing til pensjon fra første krone. Så dette har vi jobbet videre med. Det styrker jo hele ordningen.

Og det viser igjen hvordan vi kan ha gjennomføre både trygg økonomisk styring samtidig som vi styrker velferden og bidrar til mer rettferdighet.

Så til sist, så er det AFP og slitertillegg. AFP i privat sektor, det er deres ordning. Det er viktig. Det er partenes ordning. Det skal vi være stolte av, og det er der det hører hjemme. Men vi har sagt at staten stiller opp og bidrar i betydelig grad med finansieringen i det som er et typisk norsk spleiselag. Vi er innstilt på forhandlinger med partene om dette med sikte på en omlegging dersom og når partene ønsker det.

Og så vet jeg at det er komplisert, også i den store familien dere er en del av. Det har jeg respekt for. AFP må være økonomisk bærekraftig over tid, og omleggingen er betinget av at partene blir enige om ytelses- og kostnadsnivået som sikrer at det er bærekraft i den ordningen. Vi er ikke der i dag, men jeg har tro på at det er nok fellesinteresse til å kunne få til det. – Så vi følger med og skal være der også for dere.

Et bredt stortingsflertall er enige om å innføre sliterordning i folketrygden. Sliterne er tradisjonelt sett ikke minst alle kvinnene i varehandelen, med tunge løft, vanskelige løft. Og vi vil sende et forslag på høring i løpet av kort tid. Det kommer sikkert Tonje (Brenna) inn på også i morgen; dette er viktig for oss.

Ny teknologi

Så, gode venner, vil jeg si til slutt, fordi jeg var inne på dette at vi er i en omstillingstid. – Men har det stått en statsminister på noen talerstol og sagt at vi ikke står foran omstilling? Det er et ‘kjedelig’ ord. Særlig fordi at vi er ganske gode på det. Det er et tall jeg lærte av en LO-kollega for noen år siden, men jeg har oversatt det til der vi er i dag. Det siste året forsvant det 287 000 jobber, men heldigvis ble det skapt 314 000. Altså, sånt skjer, med ny teknologi og så videre. Og det kommer til å fortsette å skje. Det tilsvarer 10 % av alle jobber.

Det betyr at vi omstiller oss hele tiden. Jeg ser fra høyresiden at vi må ‘kle av’ et regulert arbeidsliv for å få til omstilling. Det er vi imot. Tvert imot så er det jo i et partssammensatt samfunn med ordentlige regler at det er trygghet for å gjøre omstilling.

Og jeg gjentar til slutt, for vi kommer til å møte mye av dette knyttet til teknologi: Det grunnleggende spørsmålet er; er du redd for ny teknologi? Og jeg må tenke meg om, at mange av de som satt i kassa før, som ser at nå går kundene rundt, med egne strekkoder; at man kan være redd for det. Men det svaret vi har gitt, og som fagbevegelsen har gitt, er at – nei, vi er redd for gammel teknologi. Og den store fortellingen om at vi er mer redd for gammel enn for ny teknologi, det er jo fordi at når ny teknologi kommer, så har vi ordninger som tar folk gjennom det; slik at de som må endre på jobben, de kan få opplæring, de kan få nye tilbud, de kan fortsatt være med i det som i sum blir en tryggere jobb.

Og dette er tilbake igjen til kjernen av hvem vi er; et land med små forskjeller, høy tillit, sterke fellesskap og fagforeninger. Dere er med på å skape den tilliten. Det heier jeg på.

Og med dette, kjære landsmøte, så har jeg gleden av å introdusere en mann som akkurat kommer tilbake fra maraton. Ikke i Oslos gater, men han kommer fra en periode som den første blant de tillitsvalgte. Ta vel imot Christopher Beckham. 

Mer informasjon og opptak fra hele landsmøtet: 

• Landsmøte 2024 - HK Norge