Statsråd Aas-Hansens innlegg på framleggelsen av trusselvurderingene
Tale/innlegg | Dato: 05.02.2025 | Justis- og beredskapsdepartementet
Av: Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Holdt på pressekonferansen 5. februar 2025)
(Sjekkes mot framføring)
Som forsvarsministeren innledet med, befinner Norge seg i en farligere og mer uforutsigbar verden. Terrortrusselen mot og i Norge er fremdeles reell. Vår tid preges også av den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina, krigen i Midtøsten, og en tilspisset global konkurranse og rivalisering mellom stormakter som USA og Kina.
Å styrke samfunnets motstandskraft i møte med denne utviklingen er viktig. Det er ikke nytt at vi i Norge må forholde oss til sammensatte trusler, som etterretnings- og påvirkningsaktivitet, strategiske oppkjøp eller mulige sabotasjeaksjoner. Trusselaktørenes vilje og evne til å konfrontere Vesten og Norge ved å bruke sammensatte virkemidler synes imidlertid å ha økt.
Samlet sett betyr det at vi må beholde oppmerksomheten på flere utfordringer samtidig, med alt det det krever av oss.
Dette rammer alle delene av samfunnet, fra det sentrale myndighetsnivået som Stortinget og regjeringen, til kommuner, norske bedrifter og befolkningen for øvrig. Summen av regjeringens tiltak på ulike nivåer skal bidra til bevisstgjøring, kunnskap og felles situasjonsforståelse, foruten bedre evne til å håndtere utfordringsbildet, og gjøre oss bedre forberedt som samfunn.
Et komplekst utfordringsbilde beskrives også i vurderingene fra Politiets sikkerhetstjeneste (heretter PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (heretter NSM).
I Nasjonal trusselvurdering for 2025 omtaler PST sentrale trusler av betydning for den enkelte, for virksomheter og for det norske samfunnet som helhet. I den årlige risikovurderingen for 2025 redegjør NSM for hvilke sårbarheter som trusselaktører forsøker å utnytte, samt tiltak for å redusere risikoen for at de lykkes.
Tjenestene har i flere år lagt frem offentlige trussel- og risikovurderinger. Det er bra, fordi det gjør at alle aktører har bedre mulighet til å få en bred forståelse av hvilke trusler vi står overfor i Norge, og det gir norske virksomheter et bedre grunnlag for å vurdere behov for å iverksette egne forebyggende tiltak.
Regjeringen har akkurat lagt frem Totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 2024-2025) «Forberedt på kriser og krig». I meldingen presenterer vi en rekke tiltak som skal gjøre oss bedre rustet til å håndtere det alvorlige trussel- og risikobildet som tjenestene nå legger frem. Vi legger frem tre hovedmål som ligger til grunn for arbeidet med å styrke det sivile samfunnets motstandskraft: Et sivilt samfunn som er forberedt på krise og krig, et sivilt samfunn som motstår sammensatte trusler, og et sivilt samfunn som understøtter militær innsats. Sammen med langtidsplanen for forsvarssektoren sørger regjeringen for et betydelig og samlet løft for vår forsvarsevne.
For å lykkes med dette er vi avhengig av bidrag fra og samspill med hele sivilsamfunnet. Det kan eksempelvis være norske virksomheter som eier og drifter kritisk infrastruktur som energiforsyning, ekom og vann. De må være bevisst risikoen for å bli utsatt for sabotasje eller etterretningsaktivitet, for å kunne vurdere og iverksette relevante forebyggende tiltak. Det handler også om motstandsdyktighet i befolkningen. Økt bevissthet hos hver enkelt om at bruk av falsk informasjon og desinformasjon på nettet blant annet er et virkemiddel i fremmede staters påvirkningsaktivitet, kan bidra til å redusere sannsynligheten for at slik desinformasjon «virker».
Med dette overlater forsvarsministeren og jeg podiet til de tre tjenestesjefene, som vil informere om hovedtrekkene i sine respektive trussel- og risikovurderinger.
Vær så god – podiet er deres, først ut er sjef for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes. Deretter sjef for PST, Beate Gangås, og så direktør NSM Arne Christian Haugstøyl.