Statsråd Aas-Hansens innlegg på overleveringen av Samboerlovutvalget

(Sjekkes mot framføring)

Kjære alle sammen

Først av alt: Tusen takk til Samboerlovutvalget for utredningen. Takk til Katrine Kjærheim Fredwall, Anders Lorvik Navjord, Asbjørn Strandbakken, og utvalgssekretær, Vera Vikki, for det grundige arbeidet.

Utvalget har bestått av tre sterke jurister på familierettsfeltet, men de har også gått bredt ut for å hente inn kunnskap og erfaring fra andre miljøer, for å skaffe et kunnskapsgrunnlag for utredningen. Dette har gitt gode forutsetninger for å lage grundige og praktiske forslag til regler.

Mandatet har vært både komplekst og viktig. I dag har vi ikke noen generell regulering av de økonomiske forholdene mellom samboere, verken underveis i samlivet eller ved samlivsbrudd. Det har vært et behov for mer kunnskap for å vurdere om det er nødvendig med ny lovgivning for samboere.

**

Familieretten er et viktig rettsområde, som angår oss alle – enten vi er noens ektefelle, samboer, forelder eller barn. Det er sjelden at det kommer forslag om helt nye lover på privatrettens område i Norge.

Over tid har antall samboere i Norge økt. Samboerskap er i dag en vanlig samlivsform. Likevel kan det være mange ulike typer samliv. En del har bevisst valgt samboerskap som et livslangt alternativ til ekteskap. For andre kan samboerskap være en mellomstasjon på veien til ekteskapet. Noen velger også samboerskap når de skal etablere seg på nytt etter brudd eller død.

Derfor kan disse forslagene som fremmes få stor betydning for svært mange mennesker.

Det er også mange barn som vokser opp med foreldre som er samboere. For disse barna, er samboerskapet en viktig ramme for oppveksten. Derfor ble utvalget særlig bedt om å ta stilling til regler om gjensidig forsørgelsesplikt når man har felles barn.

***

Dagens mangler på regelverk, kan føre til at folk, uten å ha vært klar over risikoen på forhånd, blir stående på bar bakke etter et samlivsbrudd.

Om du flytter fra personen du tidligere har tenkt du skal leve med, kan det gi både en personlig og økonomisk ulykke.

Utsikter til økonomisk ruin ved et brudd kan slå særlig hardt ut for personer som allerede har det vanskelig. Det kan i verste fall føre til at noen blir værende i et samliv de egentlig vil ut av, for eksempel på grunn av vold.

Arbeiderpartiregjeringen sier at det viktigste i folks liv, også skal være det viktigste i politikken.

Økonomisk trygghet, økonomisk forutsigbarhet, er i kjernen av dette.

Vi har alltid kjempet for at vi sammen og hver for oss skal leve så frie liv som mulig. Mye er gjort, men mye gjenstår.

Derfor mener jeg at Norge bør ha regler som bidrar til at enkeltmennesker kan unngå fattigdomsfeller. Vi skal samtidig ha gode løsninger for alle de som lever i gode, trygge, likestilte samboerforhold – det vil si: vi må legge til rette for at folk lever ulike liv.

**

Å lage regler for samboeres økonomiske plikter og rettigheter underveis i samboerskapet og ved samlivsbrudd, og som i tillegg skal passe for svært ulike samliv, er ingen enkel oppgave.

Det var et viktig premiss at utvalget skulle foreslå fravikelige regler. Det kan være mange gode grunner til at samboere ikke ønsker like høy grad av økonomisk sammenveving som et ekteskap ville medføre.

Derfor vil jeg presisere: Jeg vil ikke forskuttere en konklusjon ut av dette arbeidet. Men det er uansett viktig at en eventuell ny lov blir fravikelig. Samboere er en uensartet gruppe. Samboere skal fortsatt kunne velge de løsningene de mener passer best for seg og sin familie.

*

Norge skal ha regler og ordninger som sikrer trygghet for økonomien, og trygghet for framtida. Med dette arbeidet har vi styrket kunnskap for å jobbe mot dette målet.

Nå ser jeg frem til å ta fatt på det videre arbeidet med utredningen i departementet.