Utval foreslår ei heilt ny lov for sambuarar

Sambuarskap er i dag ei vanleg samlivsform og mange barn har foreldre som lever i sambuarskap. Samtidig har me inga generell regulering av dei økonomiske forholda mellom sambuarar, sjølv om det finst enkelte reglar, mellom anna om arverett for visse sambuarar. Det kan føre til at nokon blir ståande på berr bakke etter eit samlivsbrot der ein i høg grad har hatt felles økonomi, utan å ha vore førebudd på det.

– Arbeidarpartiregjeringa seier at det viktigaste i folks liv, også skal vera det viktigaste i politikken. Økonomisk tryggleik, økonomisk føreseielegheit, er i kjernen av dette, sa justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen då ho fekk utgreiinga.

Talet på sambuarar har auka mykje dei to siste tiåra, og i dag er ein tredel av alle par sambuarar. Ei mogleg ny lov om dei økonomiske forholda mellom sambuarar vil derfor kunne ha mykje å seie for svært mange menneske i Noreg. Det har derfor vore naudsynt med meir kunnskap for å vurdera om det trengst ny lovgiving for sambuarar.

– Å lage reglar for sambuarar sine økonomiske plikter og rettar undervegs i sambuarskapet og ved samlivsbrot, og som i tillegg skal passa for svært ulike samliv, er inga enkel oppgåve. Men utvalet har bestått av tre sterke juristar på familierettsfeltet, som også har gått breitt ut for å henta inn kunnskap og erfaring frå andre miljø – dette har gitt gode føresetnader for forslag til nye reglar, sa Aas-Hansen.

Sambuarlovutvalet har sett på dette komplekse temaet dei siste to åra, og utvalet har står fritt til å foreslå ulike løysingar. Og fredag presenterte leiar av utvalet, Katrine Kjærheim Fredwall, utvalet sitt forslag: Ei eiga, og heilt ny lov for sambuarar.

– Familieretten er eit viktig rettsområde, som gjeld oss alle – anten me er nokon sin ektefelle, sambuar, forelder eller barn. Det er sjeldan at det kjem forslag om heilt nye lover på området til privatretten i Noreg og eg ser fram til å ta fatt på det vidare arbeidet med utgreiinga, sa Aas-Hansen.

Samboerlovutvalgets egen pressemelding

Et enstemmig samboerlovutvalg har overlevert NOU 2025: 6 Samboerloven. Regulering av det økonomiske forholdet mellom samboere til justisminister Astri Aas-Hansen. Det er første gang det er utarbeidet et utkast til en egen lov om de økonomiske forholdene mellom samboere. Et samlet Storting anmodet regjeringen i 2022 om å utrede en fravikelig samboerlov.

Forslaget vil berøre mange. Det er om lag 400 000 samboerpar i Norge. Over halvparten av alle barn fødes av samboende foreldre. Samboerskapet utgjør en viktig ramme for mange barns oppvekst. Samlivsformen velges i dag i stor grad uavhengig av sosioøkonomiske forhold, alder og bosted.

Mange samboere lever i langvarige parforhold med integrert økonomi, felles investeringer og felles forbruk knyttet til barn, bolig og husholdning mv. For ektefeller gir ekteskapsloven en rettslig beskyttelse. Samboere har i liten grad et slikt vern. Dette kan gi tilfeldige og utilsiktede økonomiske konsekvenser. For familier med barn er det vanskelig å begrunne en slik omfattende forskjell i rettslig beskyttelse. Samtidig utgjør samboerne en mer uensartet gruppe der behovet for lovgivning varierer mellom ulike grupper samboere.

Utkastet til samboerlov definerer samboere som to personer som bor sammen og som er i et parforhold. I tillegg kreves det at paret enten har, har hatt eller venter barn sammen, har bodd sammen i minst tre år eller har avtalt at loven skal gjelde. Utvalgets forslag gir også rom for at samboerne selv kan tilpasse reguleringen til behovet i eget samliv. Utvalget foreslår at det etableres en digital ordning for en veiledet avtaleprosess.

Under samboerskapet foreslår utvalget regler om plikt til gjensidig forsørgelse, åpenhet om økonomiske forhold og beskyttelse av det felles hjemmet mot salg og pantsettelse. Utvalget foreslår også en regel som innebærer at felles bolig og løsøre som samboerne har ervervet til felles personlig bruk i samlivet, i utgangspunktet skal anses (presumeres) å være i sameie mellom dem.

Ved opphør av samboerskapet foreslår utvalget regler om økonomisk vederlag for tilfeldige og lite rimelige konsekvenser av samlivet. For samboere som har, har hatt eller venter felles barn foreslår utvalget i tillegg regler om deling av verdier samboerne har skapt underveis i samlivet. Samboerpar som ikke har barn sammen, kan avtale at delingsreglene skal gjelde. Delingsregelen omfatter verdier til felles personlig bruk i samlivet som felles bolig, fritidsbolig og kjøretøy mv. Andre eiendeler som f.eks. verdien av arv eller gave mottatt fra andre, verdien av verdipapirer eller av en næringsvirksomhet mv. inngår ikke i delingsgrunnlaget. Utvalget foreslår også regler om bruksrett til bolig der særlige grunner tilsier det.

Med forslaget til samboerlov tar utvalget sikte på en helhetlig regulering av de rettsspørsmålene som til stadighet reiser seg på det økonomiske området mellom samboere. Et mål med lovgivningen er å bidra til bedre vern om barns oppvekst, en felles forståelse av rettigheter og plikter og redusere risikoen for et høyt konfliktnivå om oppgjøret etter samlivsbrudd. Regulering av fremgangsmåten ved oppgjøret kan også bidra til å øke den rettslige forutsigbarheten og til et mer balansert økonomisk oppgjør.

Samboerlovutvalget har bestått av professor Katrine Kjærheim Fredwall (leder), advokat Anders Lorvik Navjord og professor Asbjørn Strandbakken. Vera Vikki har vært utvalgssekretær.

Sjå pressekonferansen: