Forsiden

Store ambisjoner for e-helse

Helt siden jeg tok EDB-utdanning rundt 2000-tallet, har jeg vært opptatt av digitalisering og mulighetene det gir.

Jeg har fulgt feltet fra Stortinget i flere år, og jeg har ment mye om nettopp e-helse. 

Derfor vil jeg slå det fast med en gang – regjeringen har store ambisjoner på e-helseområdet.

For regjeringen er det viktig å skape gode rammer for god helse og livskvalitet for alle, uavhengig av adresse og lommebok. Ulikhet er i seg selv en kilde til økte helseforskjeller. Vi skal være en regjering for vanlige folk, en regjering som utjevner forskjeller.

Digitalisering er nødvendig for at vi skal nå målene i vår felles helse- og omsorgstjeneste. 

Ved å ta i bruk ny teknologi, kan vi gjøre hverdagen bedre for både pasienter og fagfolk.

Betydningen av digitalisering har vi ikke minst sett under pandemien.

Raskt ble det etablert innsyn i prøvesvar for helsepersonell og innbyggere i kjernejournal og på helsenorge.

Nye verktøy for smittesporing ble utviklet og tatt i bruk i kommunene.

Velferdsteknologi, e-konsultasjon og digital hjemmeoppfølging ble redningen for mange. Dette er også viktig framover med flere eldre. Teknologi skal bidra til at flere kan få helse- og omsorgstjenester i eget hjem og dermed bo hjemme lenger.

Vi er avhengig av nasjonale e-helseløsninger som sikrer at helsepersonell får tilgang til nødvendig informasjon om pasientene. Helseinformasjonen må følge pasienten.

Det er avgjørende for pasientsikkerheten og for å tilby god helsehjelp

Hurdalsplattformen er tydelig på hva regjeringen ønsker å oppnå på e-helseområdet.

Det er særlig tre områder vi vil satse på:

  • Gode nasjonale e-helseløsninger med stegvis utvikling og rask realisering av funksjonalitet
  • Nasjonal koordinering
  • Tett samarbeid mellom aktørene i sektoren og med næringslivet

Først vil jeg si litt om hva vi tenker om nasjonale e-helseløsninger.

Vår felles helsetjeneste trenger bedre journal- og samhandlingsløsninger. Det er selve nervesystemet som gjør at pasienten opplever en helse- og omsorgstjeneste som henger sammen, og at fagfolkene kan gi best mulig hjelp.

Da er det en forutsetning at relevante og nødvendige opplysninger om sykdomshistorie og legemiddelbruk følger pasienten og lagres på en trygg måte.

Vi ønsker å få til en mer stegvis utvikling av digitale løsninger. Det er på tide at vi begynner å realisere nytten av investeringene som er gjort i e-helseløsningene.

Et godt eksempel er kjernejournal som allerede er tatt i bruk i store deler av helsetjenesten og som har gevinster både for spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Nå må vi sørge for at løsningen også tas i bruk på sykehjem og i hjemmebaserte tjenester. Det vil bidra til økt pasientsikkerhet, bedre kvalitet og gi helsepersonell mer effektiv tilgang til nødvendig informasjon om pasientene.

Vi må sammen med kommunesektoren jobbe for at forutsetningene for at kommunene skal ta i bruk nasjonale e-helseløsninger er på plass. På denne måten kan vi sammen sikre innføring av de nasjonale e-helseløsninger i hele helse- og omsorgstjenesten.

Vi skal løse de samhandlingsbehovene som haster mest, og vi må bygge videre på de nasjonale e-helseløsningene vi har i dag: helsenettet, kjernejournal, e-resept og helsenorge. De skal danne grunnlag for å binde tjenestene sammen, og det vil være lettere å utvikle ny funksjonalitet som kan møte lokale behov og eventuelt tas i bruk i hele landet.

Kjernejournal er nerven som bidrar til effektiv deling av dokumenter mellom helsepersonell. Dette prøves nå ut i Helse Sør-Øst og Nord. Erfaringen er bedre samarbeid mellom helsepersonell på sykehus og i kommunen.

Dette vil vi ha mer av.

Kjernejournal er også viktig for å få på plass pasientens legemiddelliste som er etterspurt i hele helse- og omsorgstjenesten.

Dette skal vi jobbe videre med!

Det pågår viktig arbeid med journalsystemer i hele sektoren – felles kommunal journal, modernisering av journal og kurve i de regionale helseforetakene, og Helseplattformen i Midt-Norge. Regjeringen er opptatt av at vi innfører pasientjournalsystemer som gir sømløse overganger mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og vil støtte opp under sektorens arbeid på dette området.

Felles kommunal journal endrer nå innretning. Det mener jeg er veldig bra.

Den nye innretningen er i tråd med Hurdalsplattformens budskap om å bruke innovative e-helseløsninger og stegvis utvikling og realisering av sammenhengende e-helseløsninger. Det er kommunene som har ansvar for egen journalutvikling, men regjeringen er tydelig på at vi vil støtte opp under kommunenes arbeid med bedre journalløsninger – både Helseplattformen i Midt-Norge og felles kommunal journal.

Så til nasjonal koordinering. Vi skal bruke de samlede ressursene best mulig, og da er det behov for nasjonal koordinering.

For å lykkes med digitaliseringsarbeidet er det viktig at det er tydelig hvem som gjør hva – hvilke aktører som har hvilke roller og hvilket ansvar.

Jeg mener at nasjonale helsemyndigheter har et stort ansvar for å legge til rette for en helhetlig e-helseutvikling og samle sektoren om felles mål og prioriteringer.

Det er viktig at vi sammen avklarer hvor det er behov for nasjonale fellesløsninger, og hvor det er behov for å utvikle regionale eller lokale løsninger.

Det som er felles må håndteres nasjonalt. Og så er det viktig at aktørene og næringslivet, dere som er her på EHiN, tar dette videre og gjør det som er nødvendig for å lykkes med å nå målene vi har på e-helseområdet.

Vi vil involvere kommunene, sykehusene og sektoren i veivalg og prioriteringer, blant annet gjennom den nasjonale styringsmodellen som er etablert på e-helseområdet. Dette vil direktør Mariann Hornnes i Direktoratet for e-helse fortelle mer om senere.

Vi vil sammen med kommunene bidra til å styrke innføring av nasjonale e-helseløsninger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Vi skal ivareta kommunesektorens behov og prioriteringer i dette arbeidet.

Det er en forpliktelse fra denne regjeringen.

Jeg vet at KS har store ambisjoner på e-helseområdet.De gjør nå et viktig arbeid med å peke på felles prioriteringer og hva som skal til for å lykkes. Og jeg vet at de rigger seg for å styrke gjennomføring.

For å nå målene, må vi se virkemidlene i sammenheng. Det er behov for standarder, felles terminologi, utvikling av fellesløsninger og koordinerte planer for innføring.

Vi må sammen løfte blikket og se helhetlig på utviklingen på e-helseområdet. Hvilke behov haster det mest å få løst, og hvordan gjør vi det på best mulig måte.Det må også være tilstrekkelig kapasitet i tjenesten til å ta imot løsningene. Felles veikart for koordinert utvikling og innføring av e-helseløsningene ligger til grunn.

For meg er det viktig å gi aktørene større innflytelse over prioriteringer.

Det er dette nasjonal koordinering handler om.

Til slutt vil si litt om hvordan vi ønsker å samarbeide med leverandørene, næringslivet og stimulere til innovasjon og næringsutvikling.

Personlig brenner jeg for bedre bruk av helsedata, som kan bidra til mer forskning og utvikling i Norge, og til bedre pasientbehandling. Gjennom økt kunnskap kan vi skape flere verdier.

Vi sitter på store mengder med helsedata i Norge i dag, men vi har ikke lagt godt nok til rette for å utnytte dette. Men det pågår viktig arbeid. En samlet helse- og omsorgskomite vedtok i november i fjor endringer i helseregisterloven som skal forenkle tilgangen til helsedata og legge grunnlaget for etablering av Helseanalyseplattformen og Helsedataservice.

Vi er fremdeles ikke i mål med denne satsingen, og jeg vil engasjere meg i arbeidet med å få løsningen på plass slik at vi kan hente ut gevinstene av investeringene.

Jeg ønsker å legge til rette for økt samarbeid med forskningsmiljøer, helsetjeneste, næringsliv og interesseorganisasjoner. Det er viktig for å få til næringsutvikling på dette feltet, og en forpliktelse vi har.

Helseanalyseplattformen skal gjøre helsedata lettere tilgjengelig til både forskere, helsetjeneste og næringsliv. Dette vil åpne for flere offentlig-private samarbeid. Direktoratet for e-helse utreder prinsipper for bruk av markedet i e-helsearbeidet, og nasjonale løsninger skal i større grad legges til rette med grensesnitt som åpner for innovasjon og næringsutvikling.

Regjeringen vil jobbe for at innovative e-helseløsninger og bruk av velferdsteknologi skal bidra både til en trygg og effektiv helse- og omsorgstjeneste, og til å skape et hjemmemarked for norske leverandører.

Samlinger som dette er viktig. EHiN er en viktig arena for erfaringsutveksling, for å knytte nye bånd og lære av hverandre. Det er kun sammen vi kan gi pasientene best mulig hjelp og beholde alle de fantastiske fagfolkene i vår felles helse- og omsorgstjeneste. 

Lykke til med konferansen!