Tale til lansering av årsrapport fra de særskilte tjenestene mot negativ sosial kontroll

«Kjære alle sammen.

Noe av det viktigste vi kan gjøre som samfunn, er å sikre at alle barn og unge får vokse opp i frihet.
Frihet fra tvang. Frihet fra frykt. Frihet til å leve sitt eget liv.

Arbeiderparti-regjeringen har gjort dette til en hovedsak i integreringspolitikken. Og vi gjør det med alvor – og med hele verktøykassen.

Vi skal ikke ha berøringsangst. Vi skal tørre å stille de vanskelige spørsmålene. Og vi skal jobbe målrettet. Her og nå, og forebyggende på lang sikt.

For vi vet at utfordringene er store. Det viser også årsrapporten fra de særskilte tjenestene.

I 2024 ble det gitt råd og veiledning i over 2700 saker – en kraftig økning fra tidligere år. Det er rekordmange. Det er alvorlig. Men det er også et tegn på at flere tør å be om hjelp – og at tjenestene virker.

De fleste sakene handler om tre ting:
Om trusler og vold
Om negativ sosial kontroll
Og om ufrivillige utenlandsopphold

Det er historier om barn og unge som presses, trues eller kontrolleres – i det som burde vært de tryggeste relasjonene i livet.

Mange av oss har møtt disse barna. Vi har sett frykten i øynene. Vi har kjent på maktesløsheten.
Og vi har kjent på ansvaret.

Derfor forsterker regjeringen innsatsen.

Denne våren legger vi frem en ny handlingsplan. Den skal:
Styrke rettsvernet til de som er utsatt
Forbedre forebygging
Og sørge for at flere som møter barn og unge i hverdagen, har kunnskapen og tryggheten de trenger for å handle

Vi intensiverer også innsatsen mot ufrivillige utenlandsopphold.
Det er en av de mest alvorlige formene for kontroll og tvang. Når et barn tas ut av landet – mot sin vilje – kan det være nesten umulig å hjelpe.

Jeg reiste selv til Somalia i fjor høst. Jeg møtte representanter for myndighetene.
Vi snakket om de unge som har blitt sendt til disiplineringsinstitusjoner – der de mister friheten, utsettes for vold og i verste fall for tortur.

Det var sterke samtaler. Det gjør noe med deg.
For du forstår hvor avgjørende det er at vi stopper dette – før det skjer.

Derfor vurderer vi nå å innføre utreiseforbud i saker der det er mistanke om at barn kan bli utsatt.
Det kan bety forskjellen på frihet og fangenskap. På trygghet og overgrep.

Og vi vet at tidlig innsats virker.
Mangfoldsrådgivere gjør en uvurderlig innsats i skolene.
Kompetanseteamet gir råd i stadig flere saker.
Spesialutsendingene bistår barn og unge som er strandet i utlandet – og hjelper dem hjem.

Disse tjenestene har aldri hatt mer å gjøre enn nå. Og de har aldri vært viktigere.

Rapporten viser at vi er på rett vei – men også at vi fortsatt har en stor jobb foran oss.

For bak statistikken er det mennesker.
Unge mennesker som drømmer om å bli lærere, sykepleiere, ingeniører. Som forelsker seg. Som tviler. Som kjenner på skam og forventninger. Og som trenger at noen ser dem. Tror på dem. Står opp for dem.

Kjære alle sammen – dette arbeidet er ikke valgfritt.

Det handler om hvem vi er som samfunn.
Om vi lar æreskodekser og kontrollkultur trumfe barns rett til å være seg selv.
Om vi ser den som tier – og hører den som hvisker.
Om vi tør å stå i det vanskelige – og si fra når det virkelig gjelder.

Jeg vet at mange av dere gjør nettopp det – hver eneste dag.
Som lærer. Som helsesykepleier. Som nabo. Som venn.

Takk for innsatsen. Takk for at dere ser. Takk for at dere bryr dere.
Vi gjør dette sammen – fordi frihet aldri skal være forbeholdt noen få. Den skal gjelde alle. Slik at flere blir sjef i eget liv.

Takk for oppmerksomheten.»