Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Tale til rundebordskonferanse om grønn skipsfart

Statsminister Erna Solbergs innledning til rundebordskonferanse om grønn skipsfart, hos DNV GL.

                                                                                       Sjekkes mot fremføring.

Velkommen til rundebordskonferanse. I dag skal vi snakke om hvordan vi kan få ned klimagassutslippene, ta vare på havet og samtidig skape arbeidsplasser. Et kinderegg!

At det haster med å kutte utslipp, er det ingen tvil om. Det er heller ingen tvil om at Norge skal gå foran.

Det norske næringslivet spiller en avgjørende rolle. Utslippsfri – grønn – skipsfart er i kjernen av våre felles utfordringer om å redusere utslipp og øke verdiskapningen. Vi må lykkes med begge deler. Ta hensyn til våre barns fremtid, både når det gjelder klima på jorden, men også jobbskapningen i samfunnet vårt.

Hele økonomien vår – hele samfunnet vårt – skal gjennom et skifte. Ved å øke grønn konkurransekraft i norsk næringsliv, vil vi skape sunne bedrifter og sørge for høy sysselsetting. Det er grunnlaget for å nå klimamålene.

Norge lever av havet. Havnæringene er helt sentrale i omstillingen av Norge. Fordi vi er verdensledende på en rekke områder, kan havnæringene også bidra til global omstilling. Det er en av hovedgrunnene til at jeg tok initiativet til høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi. Norges rolle er å sørge for at vi kan fortsette å leve av havene – at vi kan ha arbeidsplasser, men også forvalte havene på en bærekraftig måte.

Grønn skipsfart er en sentral del av panelets arbeid og det er sentralt i regjeringens arbeid med klima og næringsutvikling.

Derfor er dette møtet under paraplyen "høynivåpanelet" og "Grønt Skipsfartsprogram" aktuelt og viktig. Jeg ønsker å bringe de innspillene dere kommer med i dag inn til både høynivåpanelet og til arbeidet som regjeringen gjør.

Jeg er stolt av hva Grønt Skipsfartsprogram har fått til siden starten i januar 2015. Det var et banebrytende initiativ for offentlig privat samarbeid. Det er en stor bredde av organisasjoner som deltar.

Vi presenterte regjeringens politikk i regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart. Planen gir en tydelig retning. Vi har en ambisjon om å halvere klimagassutslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, sammenlignet med 2005. Ett av klimatiltakene i neste års statsbudsjett er å innføre full CO2-avgift for fiskeflåten.

Ingen regjering har satt en så ambisiøs utslippsambisjon for innenriks skipsfart. Det betyr ikke at det er enkelt. Alle er enige om målene, men ikke alle er enige om at de skal være med å bidra til å nå målene. Nå følger vi opp planen. Vi har gode ordninger for omstilling til grønn skipsfart.

En rapport fra ekspertgruppen under høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi viser at havbaserte næringer og tiltak kan stå for opptil 21 prosent av de utslippsreduksjonene som trengs for å nå Paris-avtalens 1,5-graders mål. En global omstilling til grønn skipsfart er identifisert som ett av fem områder for havbaserte tiltak.

FNs Sjøfartsorganisasjon, IMO, har svært ambisiøse klimamål. Utslippene skal minst halveres innen 2050. Det høres muligens ikke så ambisiøst ut, men det kreves ganske mye omstilling for å nå dette målet.

Jeg har for eksempel diskutert med EUs påtroppende klimakommisær, Frans Timmermans, hvordan havneinfrastruktur må tilpasses helt andre leveranser fremover, og hvordan vi må se sammenhengene for å sørge for at vi når IMO-målene – kanskje også raskere enn IMO har fastsatt. 

Innovasjonskraften i norsk maritim industri er vesentlig for at vi skal kunne nå disse målene.

Jeg er imponert over det næringen har fått til i de senere årene for å utvikle og ta i bruk ny teknologi og løsninger som gir betydelige utslippskutt. Vi skal fortsatt stille opp fra regjeringens side med gode ordninger på forskning og innovasjon, men vi vil også stille krav der vi kan, fordi vi er en stor offentlig innkjøper.

Vi er på god vei, men omstillingen må skyte fart. Her hjemme og globalt. Gjennom bistandsprogrammet "GreenVoyage-2050" samarbeider vi med IMO for at også utviklingsland skal kunne vri sin skipsfart i grønn retning. 

I skipsfartspolitikken har vår tradisjonelle holdning vært at vi bør jobbe sammen i IMO om felles og internasjonale krav. Samtidig har næringen vist konkurransekraft gjennom innovasjon og å ligge foran også på miljøområdet.

Til dagens diskusjon – hvordan skal vi få til ytterligere styrking av IMO-regelverket? Det pågår også en stor debatt om hvilke krav vi som kyststat skal stille, for eksempel til cruiseskip? Skal vi stille slike krav? På hvilken måte? Til diskusjonen om utvikling av grønn skipsfart hører jeg gjerne innspill også om utvikling av nasjonal lovgivning og regulering.

Dere kan gjerne også utfordre dere selv på hva dere kan få til gjennom økt samarbeid. Er det allianser som kan dannes for at omstillingen skal gå raskere? Her kommer også spørsmålet om hensiktsmessig infrastruktur inn, om det er lading eller fylling av utslippsfrie energibærere. Hva skal det offentliges rolle være? Hva skal eierne av infrastrukturen gjøre? Hvordan kan vi sørge for å få dette til?

Jeg vil oppfordre dere til å gå ut av komfortsonen – og til å tenke utenfor boksen. Hva kan vi skape av utslippskutt, jobber og fremtid gjennom utslippsfri skipsfart?

Jeg har invitert dere fordi jeg ønsker å lytte til deres innspill om hvordan vi sammen kan skape mer - og finne retning for hvor vi må jobbe videre.

Jeg vet at skipsfarten er en av Norges store sysselsettere, og at det er et cluster som er veldig sterkt i Norge. Det vil være viktig for jobbskapningen i fremtiden hvis vi gjør dette på den riktige måten. Det betyr at vi må få de gode innspillene for hvordan rollefordelingen skal være mellom oss politikere og næringen på ulike sektorer.

Til toppen