Veien til likestilling går gjennom skolen

Kvinner og jenter bærer en stor del av de økonomiske og sosiale byrdene under pandemien. Utdanning for jenter vil stå sentralt i gjenoppbyggingen av mer bærekraftige og likestilte samfunn.

Det kan være litt tilfeldig hvem som blir smittet av koronaviruset. Men det er langt ifra tilfeldig hvem som rammes av de omfattende tiltakene som er igangsatt for å begrense spredningen av viruset. Økonomisk resesjon, bortfall av inntekt og stengte skoler påvirker oss alle, men har størst konsekvenser for de fattigste og mest sårbare.

Pandemien er en helsekrise. Men det er også en krise for kvinners rettigheter og likestilling i mange land. Sosiale nedstengninger har bidratt til en eksplosiv økning i vold mot kvinner og jenter. Samtidig som kvinner mister arbeid og inntekter, får mange en økt omsorgsbyrde. Inntektsgapet mellom menn og kvinner øker.

Likestilling er en nøkkelprioritet i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Ikke bare fordi det er riktig, men også fordi det skaper sterkere, mer demokratiske og mer velstående samfunn. Det er også avgjørende for at vi skal nå bærekraftsmålene, både her hjemme og internasjonalt.

Skadelige skikker rammer jenter og kvinner hardest, og omfanget er enormt. Hver dag blir 33.000 jenter giftet bort. De siste årene er det gjort store fremskritt, men denne fremgangen er nå under press. Beregninger fra FN viser at pandemien kan bidra til 13 millioner flere barneekteskap og to millioner flere tilfeller av kjønnslemlestelse enn det som ellers ville vært tilfelle fram til 2030. I mange land rapporteres det også om en sterk økning i tidlige og uønskede graviditeter. Skolestengninger, bortfall av inntekt og manglende tilgang på prevensjon og helsetjenester er viktige årsaker til denne negative utviklingen.

FN har beregnet at 47 millioner kvinner og jenter kan miste tilgangen til trygge prevensjonsmidler under pandemien. Kvinners rett til å bestemme over egen kropp og fremtid står i fare når de ikke har tilgang til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Hvis kvinner og jenter ikke kan bestemme selv når og om de vil inn i et parforhold, og når og med hvem de vil ha barn – vil det begrense deres muligheter til skolegang, arbeid og deltakelse i økonomi og samfunnsliv.

Det er en klar sammenheng mellom stengte skoler og den tilbakegangen vi nå ser for jenter og kvinners rettigheter. Så langt har 1,6 milliarder elever og studenter vært rammet av skolestengninger under pandemien. I gjennomsnitt har to tredjedeler av et skoleår gått tapt. Minst 463 millioner barn har ikke hatt tilgang til fjernundervisning når skolene har vært stengt. Jenter må i langt større grad enn gutter gjøre huslige plikter, og passe småsøsken eller egne barn. Jentene har derfor langt dårligere muligheter til å følge fjernundervisning, om de i det hele tatt har tilgang til dette. Vi risikerer nå at millioner av jenter aldri kommer tilbake på skolen.

Når jenter går på skole, reduseres antall tenåringsgraviditeter og spedbarnsdødeligheten går ned. Om alle jenter fikk gå på ungdomsskole, ville man nesten eliminere forekomsten av barneekteskap og tidlig graviditet (før fylte 18 år). Jenter som har fullført skolegang har bedre forutsetninger for å delta i det formelle arbeidsmarkedet og få høyere inntekter. Jenters utdanning er derfor blant de mest effektive investeringene vi kan gjøre for å løfte husholdninger, lokalsamfunn og land ut av fattigdom. Skolegang gir dessuten jenter kunnskap, som er kilden til makt og innflytelse i samfunnet. Derfor er utdanning en grunnleggende forutsetning for å innfri jenter og kvinners rettigheter.

Norges satsing på jenters utdanning har bidratt til at flere jenter har kunnet opprettholde en tilknytning til skolen under pandemien. Vi bidrar også til at skolene kan gjenåpne på en trygg måte, slik at jenter og gutter gis mulighet til å komme tilbake på skolen.

Da Norge i fjor tok initiativ til et FN-fond for å koordinere det globale arbeidet mot pandemien, var vi fra starten av tydelige på at et gjennomgående kjønnsperspektiv måtte ligge til grunn. Fondets rådgivende gruppe, hvor Norge bidro til at UN Women fikk plass, forventer at minst 30 prosent av aktivitetene skal ha likestilling som hovedmål. Vi har også lenge arbeidet for å styrke kvinners rettigheter og likestilling i Verdensbanken og i de multilaterale utviklingsbankene. Det er viktig fordi disse aktørene nå mobiliserer for å motvirke den globale økonomiske nedturen.

I tillegg til å integrere likestillingshensyn i all bistand, støtter vi målrettede tiltak for kvinner og jenter, i samarbeid med FN og viktige partnere i sivilt samfunn. Vi har på norsk side forpliktet oss til å opprettholde det høye nivået på innsatsen for kvinner og jenters seksuelle og reproduktive helse og rettigheter globalt. I perioden 2020-2025 vil vi bidra med 10,4 milliarder kroner til dette arbeidet, hvorav 760 millioner kroner er satt av til å følge opp vår internasjonale strategi mot skadelige skikker, som barneekteskap, kjønnslemlestelse og preferanse for sønner (gendercide).

Når vi nå står midt i pandemien må vi også klare å tenke langsiktig. Vi må sikre jenters og kvinners rettigheter i all vår respons, og vi må sikre at gjenoppbyggingen er rettet inn mot jenter og kvinner.

I disse dager kan vi også glede oss over at stadig flere blir vaksinerte mot covid-19. Men det vil kreves en stor innsats om vi også skal lykkes i å bekjempe de negative bivirkningene av pandemien for jenter og kvinner. Heldigvis finnes det allerede en trygg og effektiv vaksine mot barneekteskap og tenåringsgraviditeter. Den finner vi i klasserommet.