– Hvis en elev har vært voldelig, eller det er pågående konflikter mellom ulike grupper, er det viktig at skolene deler informasjon med hverandre når eleven bytter skole. Jeg mener det bør være en plikt, slik at skolene som har behov for informasjon faktisk får den, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Etter dagens regelverk er det få opplysninger som kan deles uten at eleven eller foreldrene samtykker. Det fører til at noen skoler ikke er godt nok forberedt til å ta imot nye elever. For eksempel kan elever som av åpenbare grunner burde vært plassert i forskjellige klasser, havne i samme klasse når de begynner på videregående.

Verne om medelever og lærere

Lovforslaget innebærer at den tidligere skolen skal dele opplysninger om eleven med den nye skolen – hvis opplysningene er nødvendige for å forebygge oppførsel som i vesentlig grad går utover skolemiljøet til medelevene, eller arbeidsmiljøet til de ansatte. Det gjelder både ved skolebytte underveis i grunnskolen, og ved overgangen til videregående skole.   

– Lovendringen vil bidra til at skolene kan ta imot elever på en god måte, sette inn forebyggende tiltak, sørge for god klasse­sammensetning og avgjøre hvilke klasser som skal få ekstra ressurser, sier Nordtun.

For å hindre stigmatisering av elever, understreker departementet at ikke flere ansatte enn nødvendig bør få kjennskap til elevenes historikk. Samtidig er det viktig at de ansatte som har behov for å vite om de aktuelle forholdene, får tilgang til opplysnin­gene.

Økning i vold og forstyrrelser

De siste årene har det vært en bekymringsfull økning i alvorlig barne- og ungdomskriminalitet, særlig blant dem under 15 år. Andelen ansatte i skolen som svarer at de har blitt utsatt for vold eller trusler har også økt de siste ti årene. I tillegg beskriver lærere forstyrrelser av undervisningen som et økende problem.

Lovforslaget kommer i rekken av flere endringer i regelverket de siste årene for å gi læreren større handlingsrom til å være sjef i klasserommet i norsk skole. (Se egen faktaboks)

Senest forrige uke sendte kunnskapsministeren et annet lovforslag på høring: Hun vil gi skoler lov til å ta elever som ødelegger for fellesskapet ut av klassen for en periode, og gi opplæring et annet sted - uten samtykke fra elev eller foreldre.

– Vi må ha lover og regler som beskytter retten til undervisning for det store fellesskapet i klasserommet. Skolen skal være et sted der elevene og ansatte er trygge, trives og lærer, sier Nordtun.

Fakta om lovforslaget

  • Kunnskapsdepartementet har oversendt lovproposisjon til Stortinget med forslag om å utvide adgangen til å dele personopplysninger om elever ved skolebytte i opplærings­loven og privatskoleloven.
  • I lovproposisjonen foreslår departementet at ved skolebytte skal skolen dele personopplysninger som er nødvendige for å forebygge oppførsel som i vesentlig grad går utover skolemiljøet til medelevene eller arbeidsmiljøet til de ansatte.

  • Regjeringen har tidligere endret opplæringsloven slik at ansatte i skolen og på SFO kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller eiendom.  Ansatte kan også gripe inn for å avverge psykiske krenkelser og vesentlige forstyrrelser av opplæringen. 
  • Lærerne kan nå være trygge på å få hørt sin side av saken om de blir beskyldt for å trå over streken. I saker hvor en lærer påstås å ha krenket en elev, skal ikke rektor melde fra til skoleeier dersom påstanden er åpenbart grunnløs. I tillegg har regjeringen tydeliggjort i forarbeidene til opplæringsloven hva som regnes og ikke regnes som en krenkelse.
  • Politi, barnevern, helsevesenet og andre må kunne samarbeide tettere med mer åpen informasjonsdeling for å forebygge ungdomskriminalitet og annen kriminalitet. En ekspertgruppe skal foreslå konkrete modeller for samarbeid og regelendringer som utvider adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger og behandle personopplysninger. 
  • Det er etablert tilskuddsordninger for skolemiljøteam og beredskapsteam – til sammen er det bevilget 125 mill. kroner til dette i 2026. Skolemiljøteamene retter seg mot grunnskolene mens beredskapsteamene også kan jobbe på tvers av skoleslagene.