1 Sammendrag

1.1 Sikkerhetspolitiske hovedtrekk

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i våre nærområder må i dag kunne betegnes som positiv, og det foreligger ingen militær trussel mot Norge. Det internasjonale samfunn er inne i en tid preget av gjennomgripende endringer. Utviklingen av sikkerhetsordninger preget av dialog, samarbeid og fellesskap har bidratt til å styrke Norges sikkerhet. Imidlertid bærer den sikkerhetspolitiske utviklingen fortsatt preg av usikkerhet, og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk må derfor også ta hensyn til de farer som kan oppstå på sikt.

Toppmøtet i Washington markerte NATOs 50-års jubileum samtidig som det la viktige politiske føringer for alliansens framtidige virksomhet. I takt med de sikkerhetspolitiske endringer som har funnet sted i Europa på 1990-tallet, fortsetter NATO å tilpasse seg til de utfordringer man kan se ved inngangen til et nytt årtusen. Et sentralt element i denne sammenheng er alliansens utvidede oppgaver med særlig vekt på partnerskapssamarbeid med landene i Sentral- og Øst-Europa, samt på internasjonale fredsoperasjoner og krisehåndtering, også utenfor NATOs kjerneområde. Toppmøtet godkjente NATOs oppdaterte strategiske konsept, samtidig som det gav sin tilslutning til det nye "Defence Capabilities Initiative." NATO bekreftet dessuten sin erklærte rolle når det gjelder å hindre og motvirke spredning av masseødeleggelsesvåpen. Endelig gav toppmøtet støtte til videre utvikling av den europeisk sikkerhets- og forsvarsidentitet, også med EU som en sentral pilar. Alle disse initiativ stiller Norge og det norske forsvar overfor nye og krevende utfordringer.

Det er lite som tyder på at behovet for internasjonale fredsoperasjoner og internasjonal krisehåndtering vil avta i årene som kommer. Væpnede konflikter av ulikt omfang vil fortsatt prege internasjonal politikk. Bruk av militære virkemidler vil, sammen med humanitære tiltak, være viktig for det internasjonale samfunns evne til krisehåndtering og konfliktløsing. De senere års utvikling på Balkan har understreket behovet for internasjonale operasjoner. I tillegg til de internasjonale utviklingstrekk som er beskrevet, må Norge i utøvelsen av forsvars- og sikkerhetspolitikken også ta høyde for de rammebetingelser som gjør seg gjeldende for landet mer spesielt. Norsk territorium og tilstøtende områder er fremdeles av strategisk viktighet både i et europeisk og i et bredere perspektiv. Også i framtiden vil naboskapet med en stormakt utgjøre en sentral faktor for Norges situasjon. Videre vil Norge ha fortsatt ansvar for suverenitetshevdelse og kontroll over havområder med betydelige ressurser og infrastruktur av vital betydning, noe som bidrar til å sette Norge i en spesiell situasjon sammenlignet med en rekke andre allierte.

1.2 Budsjettets hovedprofil

Styrende for hovedprioriteringene i 2000-budsjettet er i hovedsak de retningslinjer og hovedmål for Forsvarets virksomhet og framtidige utvikling som Stortinget har sluttet seg til ved behandlingen av St. meld. nr. 22 (1997-98) for perioden 1999-2002. Statsbudsjettet for 2000 må bidra til at veksten i samlet etterspørsel etter varer og tjenester ikke blir for sterk. Det har derfor vært nødvendig for Regjeringen å begrense den reelle utgiftsveksten. Forsvaret har også tatt sin del av denne utfordringen og tilpasset seg de justerte rammevilkår. Korrigert for lønns- og priskompensasjon betyr budsjettforslaget en reell reduksjon på 130,5 mill. kroner ift. 1999. Som følge av dette og presset på driften er det vanskelig å nå investeringsrammen som St. meld. nr. 23 (1998-99) legger opp til for 2000. Budsjettforslaget innebærer at en samlet sett for årene 1999 og 2000 ligger ca 180 mill. kroner under det nivået som en full oppfyllelse av langtidsmeldingens ressursforutsetninger vil innebære.

Det er avsatt 7 619 mill. kroner til investeringer. Innpassingen av store og viktige materiellprosjekt, som fregatter og kampfly, preger Forsvarets prioriteringer for å få investeringsbudsjettet i balanse. Planlagte aktiviteter i 1999 er skjøvet i tid, noe som igjen har medført økt press på budsjettet for 2000. Investeringer i nasjonalfinansierte eiendommer, bygg og anlegg på de steder der omorganiseringstiltak med framtidige driftsinnsparinger krever nybygg, er prioritert.

Det er avsatt 17 052 mill. kroner på driftsbudsjettet. Regjeringen vil legge økt vekt på først å stabilisere og deretter redusere dagens driftsutgifter på alle nivå. En rekke driftsbesparende tiltak vil være nødvendig, så som utnyttelse av dagens adgang til redusert tjeneste/førtidsdimmitering av vernepliktige (inntil hhv. 4 og 6 uker), økt utnyttelse av 6 mnd. tjeneste innenfor dagens etablerte tjenestemønster og inntil 5 ukers senere innkalling av en kontingent i Hæren.

I likhet med 1999 vil Kystvaktens oppgaver til havs bli prioritert. For Indre kystvakt foreslår Regjeringen å videreføre det ressursnivået Stortinget tidligere har sluttet seg til, men en mindre reduksjon av aktiviteten blir nødvendig. Virksomheten til Forsvarets redningshelikoptertjeneste videreføres innenfor eksisterende organisasjon.

Personell, trening og øving vil prioriteres uten at den nødvendige modernisering av Forsvaret blir skadelidende. Øvings- og treningsaktiviteten i Norge vil i 2000 holdes på omtrent samme nivå som tidligere år. Presset på driftsbudsjettet betyr at materiell som planlegges beholdt på sikt blir prioritert ift. drift og vedlikehold.

Regjeringen har avsatt 860 mill. kroner til Forsvarets deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner i 2000. Regjeringen tar sikte på å opprettholde et mindre engasjement i Bosnia (S-FOR) i tillegg til dagens FN-operasjoner (observatører). Forsvarets største bidrag vil være ifm den NATO-ledede internasjonale fredsstyrken i Kosovo (KFOR). Forsvarets bidrag til KFOR vil i en initiell fase bestå av en forsterket mekanisert infanteribataljon på i overkant av 1200 personer. Det er usikkerhet knyttet til kostnadene pga. oppdragets karakter og videre omfang. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om eventuelle ytterligere bevilgning ifm. revidert nasjonalbudsjett 2000.

Tabell 1.1 Hovedtabell

						(i 1000 kr)
Post		Vedt budsj 99	Pst	Forslag 2000	Pst	Endr 99/2000		Endr i pst
01	Driftsutgifter	15 915 810	65,3	16 047 141	65,0	131 331		0,8
21	Spesielle driftsutgifter	549 749	2,3	535 335	2,2	- 14 414		-2,6
43	Til disposisjon for Forsvarsdepartementet	18 000	0,1	20 000	0,1	2 000
44	Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider - nasjonalfinansiert andel	108 833	0,4	110 612	0,4	1 779		1,6
45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	5 725 073	23,5	5 746 745	23,3	21 672		0,4
47	Nybygg og nyanlegg	962 245	3,9	1 221 976	5,0	259 731		27,0
48	Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel	355 995	1,5	356 154	1,4	159		0,0
50	Overføring Statens pensjonskasse	108 000	0,4	106 846	0,4	- 1 154		-1,1
51	Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt	168 523	0,7	164 376	0,7	- 4 147		-2,5
52	Tilskudd til Forsvarets bygningstjeneste	50 057	0,2		0,0
60	Tilskudd til kommuner	23 150		5 875	0,0	- 17 275
70	Renter låneordning	4 500	0,0	7 500	0,0	3 000
71	Overføringer til andre	46 086	0,2	48 478	0,2	2 392		5,2
72	Overføringer til andre	3 140	0,0	920	0,0	- 2 220
74	Avgangsstimulerende tiltak	17 000	0,1	10 176	0,0	- 6 824
73	Forskning og utvikling	7 000	0,0	7 000	0,0	0		0,0
75	Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATO's investeringsprogram for sikkerhet	183 083	0,8	183 165	0,7	82		0,0
76	Tilskudd til personalforpliktelser	37 000		0	0,0
77	Tilskudd til omstilling og overdratte forpliktelser	13 000		0	0,0
78	Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett	82 000	0,3	97 000	0,4	15 000		18,3
90	Lån til private	1 000	0,0	1 000	0,0	0		0,0
Sum ordinær forsvarsramme		24 379 244	100,0	24 670 299	100,0	291 055		1,2
Drift		17 044 015	69,9	17 051 647	69,1	7 632		0,0
Investering		7 335 229	30,1	7 618 652	30,9	283 423		3,9
Midler bevilget internasjonale fredsoperasjoner		60 000		860 000		800 000
Sum total forsvarsramme		24 439 244		25 530 299		1 091 055		4,5