Inntekter fordelt på kapitler:

Nye poster

Under kap. 1719 og 1731 er postene 78 og 74 nye når det gjelder nummereringen. Posten er tilsvarende post 75 og 72 for 1999 og tidligere år. For sammenligningens del er imidlertid postnummereringen endret også for tidligere år. Innholdet på postene er ikke endret. Videre er bevilgningen på kap 1710, post 52 Driftstilskudd Forsvarets bygningstjeneste flyttet til samme kapittel under post 01 Driftsutgifter.

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Kap. 1700 er departementets interne driftsbudsjett. Det omfatter også tilskudd til forskning og utvikling, samt kostnader knyttet til departementets stillinger ved Norges delegasjon til NATO i Brussel (NORDEL), en spesialutsending til den norske delegasjonen (OSSE) i Wien og en spesialutsending til den norske ambassaden i Washington DC.

Budsjettet for 2000 inneholder en mindre økning i forhold til vedtatt budsjett for 1999. Økningen skyldes i hovedsak oppnevningen av et utvalg som skal gi generelle og prinsipielle råd forut for utarbeidelsen av kommende langtidsmelding for Forsvaret. Utvalget ble oppnevnt ved kgl. res. 16. juli 1999. Departementet vil ivareta sekretariatsfunksjonen for utvalget og dekke godtgjørelser for utvalgets medlemmer.

Videre er det opprettet en ny stilling ved NORDEL som besettes og dekkes av departementet. Etter dette vil departementet ha i alt ti stillinger ved NORDEL. Den nye stillingen er opprettet som følge av behov for økt kapasitet til å dekke de ulike samarbeidsfelt innen NATO for å ivareta vitale norske interesser. Utgiftene forbundet med den nye stillingen er budsjettert med 1,2 mill. kroner.

Den stramme situasjonen på arbeidsmarkedet gjør at departementet må anstrenge seg for å beholde og rekruttere spesielt godt kvalifisert arbeidskraft. Et av virkemidlene i denne sammenhengen er tilbud om konkurransedyktig lønn. Situasjonen er særlig merkbar når det gjelder personale med kompetanse innenfor informasjonsteknologi, men også godt kvalifiserte medarbeidere innenfor en rekke andre utdanningsgrupper er krevende å beholde og rekruttere i dagens arbeidsmarkedssituasjon.

Forsvarsdepartementet vil vektlegge følgende hovedområder:

• Videreutvikling av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk
• Utvikling av Forsvarets struktur og virksomhet på lengre sikt
• Overordnet styring og kontroll med Forsvarets virksomhet
• Utforming av bedre presisert politikk på utvalgte områder
• Utviklingstiltak for å øke kvaliteten og effektiviteten i departementets arbeid

Hovedområdene reflekterer at Forsvarsdepartementets virksomhet fortsatt vil være preget av arbeidet med oppfølgingen av St. meld. nr. 22 (1997-98) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002 som ble behandlet i Stortinget i juni 1998.

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen som er utgangspunktet for langtidsmeldingen for inneværende periode er vel kjent. Departementet arbeider bevisst mot å oppnå best mulig samsvar mellom de sikkerhetspolitiske vurderingene og utviklingen av Forsvaret.

Samarbeidet i NATO er fortsatt kjernen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. NATOs vedtak om nytt strategisk konsept gir nye føringer for Norges arbeid og stiller krav til en målrettet utvikling av Forsvaret. Ved siden av samarbeidet i NATO, er det vesentlig for Norge å engasjere seg gjennom bilateral kontakt med NATO-medlemsland så vel som med land utenfor NATO. Dette vil være et satsingsområde for departementet i 2000.

St. meld. nr. 22 (1997-98) er fundamentet for de oppdrag som blir gitt Forsvaret i tiden framover. Ved utvikling av Forsvaret må man imidlertid se enda lenger fram i tid enn langtidsmeldingens horisont, og det vil være et mål å utvikle scenarier som forespeiler utviklingen samtidig som fleksibilitet tilstrebes ved utvikling av og anskaffelser til Forsvaret.

Med bakgrunn i de betydelige omstillingsprosesser Forsvaret gjennomgikk i forrige lantidsmeldingsperiode (1994-1998), vil departementet fortsatt følge opp gjennomføringen av de organisasjonsendringer som er vedtatt. Herunder står kontakten med berørte fylkeskommuner og kommuner sentralt. Oppfølgingen av STYFOR-prosjektets konklusjoner om organiseringen av materiellforvaltningen i Forsvaret vil også være et viktig anliggende for departementet.

Departementet vil definere mål for utforming av bedre presisert politikk innenfor en rekke områder som personell, materiell, sikkerhets- og forsvarspolitikk mv. Blant annet vil departementet foreta gjennomgang av ulike forskriftsverk i tilknytning til regjeringens prosjekt Et enklere Norge.

Utviklingen av effektiviteten i departementet og kvaliteten på produktene som utarbeides fokuseres til enhver tid. 2000 vil være et viktig år i dette henseende, der en skal sikre at endringer som ble gjennomført i 1999 følges opp. Blant annet skal konklusjonene fra departementets interne organisasjonsutviklingsprosjekt følges opp, og en skal sikre best mulig effekt av IT-anskaffelsene. Det vil fortsatt bli satt fokus på kompetanseutvikling blant departementets medarbeidere.

Post 73 Forskning og utvikling

Bevilgningene til forskning og utvikling under post 73, videreføres på samme nivå som 1999. Kunnskapsgrunnlaget for utformingen av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk må utvikles kontinuerlig. Departementet ønsker å medvirke til en langsiktig kompetanseoppbygging innenfor det sikkerhets- og forsvarspolitiske forskningsmiljøet blant annet ved å benytte midler til å opprette stipendatordninger ved utvalgte norske institutter. I tillegg vil det bli gitt støtte til drift av Kompetansesenter for Russland-studier ved Norsk utenrikspolitisk institutt og støtte til stipendiatstilling i humanitær rett ved Universitetet i Oslo. For å ivareta departementets overordnede interesser i Forsvarets arbeid med miljøvern, vil det bli utviklet et ledelsesverktøy som skal systematisere virksomhetenes arbeid med miljøvern.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1700)

Kap. 1710 Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4710)

Kapitlet består av utgifter til Forsvarets tele- og datatjeneste, Forsvarets boligtjeneste og tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarets bygningtjeneste. Post 01 viser bevilgningen til Forsvarets tele- og datatjeneste, Forsvarets boligtjeneste og tilskudds-/oppdragsbevilgning på 50,879 mill. kroner til Forsvarets bygningstjeneste (FBT). Midlene til FBT var tidligere bevilget på post 52, men er flyttet til post 01 siden virksomheten er en forvaltningsbedrift med forretningskapittel (kap 2463) og post 24 Driftsresultat.

Post 01 Driftsutgifter

Forsvarets tele- og datatjeneste

FTDs hovedoppgaver innenfor området maskin- og programvare i Forsvaret er å utøve overordnet konfigurasjonskontroll, godkjenningstesting, distribusjon, forvaltning og å inngå ramme- og/ eller rabattavtaler.

FTD er faginstans for edb og skal i den sammenheng utrede og gi råd. FTD skal videre utarbeide tekniske standarder, spesifikasjoner og forslag til systemarkitektur, og utarbeide, vedlikeholde og kontrollere basiskonfigurasjon. Etaten skal også bistå ved utarbeidelse av langtidsplaner, prosjektforslag og budsjetter og utføre totalprosjektering og utvikle, anskaffe, vedlikeholde, kontrollere, utfase og avhende maskin- og programvare etter oppdrag. FTD skal ivareta oppgaver som faginstans og forvalter for Forsvarets digitale nett (FDN) og radionavigasjon.

Etter oppdrag utfører FTD drift av tele-, data-, -radio og navigasjonssystemer. FTD skal forestå planlegging, prosjektering, anskaffelse, drift og vedlikehold av sivile radio-navigasjonssystemer, og være rådgiver for Fiskeridepartementet i radio-navigasjonsspørsmål. FTD skal innenfor sitt fagområde gjennomføre NATOs investeringstiltak i Norge.

Budsjettforslaget for FTD er på ca. 365 mill. kroner over kap. 1710, post 01. Økningen i forhold til 1999 skyldes i hovedsak at FTD er ilagt forvalteransvaret for Forsvarets rammeavtale med Microsoft. Samtidig er den horisontale samhandelen økt noe, og enkelte nye stillinger er opprettet i forbindelse med oppdrag som utføres for Fiskeridepartementet.

Materiellinvesteringer

FTD skal sikre at fastsatte framdriftsplaner for materiellanskaffelser følges innenfor tildelte ressurser, slik at prosjektmålene nås. Som prosjektansvarlig forvaltning skal FTD likeledes styre og gjennomføre NATO-investeringer i Norge innen sine fagområder.

Drift og vedlikehold

Etaten skal sikre at forsyninger er tilgjengelige slik at operativiteten er tilfredsstillende på de systemer etaten har driftsansvaret for. Lagerbeholdningen skal tilpasses Forsvarssjefens krav. FTD skal sørge for at Forsvarets digitale nett, satelittkommunikasjon, VLF radiosender, NATOs transmisjonssystem i Norge og sivile radio-navigasjonssystemer holdes operative for brukerene i driftstiden.

Forvaltning, drift og vedlikehold omfatter disponering og bruk av Forsvarets eiendom, bygg og anlegg i tillegg til drift og nødvendig vedlikehold for å opprettholde den tekniske og funksjonelle standard. Den lokale forvaltningsmyndighet skal gjennom forsvarlig vedlikehold opprettholde verdien av eiendom, bygg og anlegg og søke å avvikle tyngende leieforhold og utfase overflødig eiendom.

Organisasjon

Ved inngangen til 2000 skal FTDs nye organisasjonsstruktur være fastsatt og gjennomført. Inntil framtidig virksomhet, styrings -og organisasjonsform for FTD er avklart gjennom STYFOR-prosessen, vil det overfor FTD bli gjennomført en tilpasset etatstyring. Arbeidet med planlegging og etablering av Forsvarets programvare- og driftstøttesenter (FPDS) skal fortsette. Flytting av FTDs sentralstab og datamaskinsentral til Kolsås skal gjennomføres. FTD skal følge opp sin handlingsplan som legger strategien for likestilling fram mot det fastsatte mål og gjennomføre en handlingsplan for å øke rekrutteringen av personell med innvandrerbakgrunn. FTD skal fortsette arbeidet med å rekruttere og beholde personell for å kunne gjennomføre oppdragene.

Forsvarets boligtjeneste

Forsvarets boligtjeneste (FBOT) skal kvalitetssikre Forsvarets boligvirksomhet, herunder utarbeide og oppdatere regler og direktiv for Forsvarets boliger og administrere Forsvarets låne- og forskuddsordninger. FBOT skal gi informasjon, råd og veiledning til sentral forvaltningsmyndighet, lokale forvaltningsmyndigheter, avdelingssjefer og Forsvarets tilsatte. Videre skal FBOT bistå med å innføre Forsvarets nye boligpolitikk i henhold til Innst. S. nr. 199 (1995-96), jf St. meld. nr. 25 (1995-96) "Om Forsvaret si bustadverksemd".

Garantiansvar og rentestønad, postene 70 og 90

Under kap. 1710, post 70 er det budsjettert med utgifter til rentestønad for å dekke differansen mellom utlånsrenten i Befalets låneordning og markedsrenten, og utbetaling av garantiansvar. Befalets låneordning kan søkes av yrkesbefal og elever ved de av Forsvarets skoler som gir rett til yrkestilsetting. Det kan også gis lån til sivilt personell som på grunn av omorganisering eller nedleggelse av virksomhet flytter for å overta annen sivil stilling i Forsvaret. Hensikten med låneordningen er å hjelpe personellet med toppfinansiering ved anskaffelse av egen bolig for bl a å stimulere til mobilitet. Under post 90 gis forskudd til befal og sivile, som må flytte grunnet organisasjonsendringer, ved nyetablering av egen bolig. Fram til og med 1996 ble det stilt statlig garanti for lån innvilget i Befalets låneordning. Garantien er begrenset med inntil 350 000 kroner pr. lån og 40 mill. kroner totalt, med Forsvaret som simpel kausjonist. Ved utbetaling av garantiansvar skal kravene i.h.t. simpel kausjon være oppfylt. Etter overtagelse av lånet, der Forsvaret blir kreditor, følges lånet opp m.h.t. blant annet inndrivelse eller gjeldsordning. Garantiordningen gjelder ikke for lån innvilget etter 1996.

Forsvarets bygningstjeneste

Forsvarets bygningstjenestes grunntilskudd på ca. 51 mill. kroner over post 01, skal dekke utgifter ved oppdrag gitt av Forsvarsdepartementet. Øvrige oppdragsutgifter skal dekkes over de aktuelle kapitler og poster.

Forsvarets bygningstjenestes oppdrag overfor Forsvarsdepartementet er blant annet;

• å sikre at Forsvarets virksomhet innen eiendom, bygg og anlegg skjer i samsvar med gjeldende forskrifter, regler og retningslinjer
• å føre kontroll med at drift og vedlikehold skjer i samsvar med fastsatte standarder
• å opprettholde organisasjonen for ikke oppdragsfinansiert virksomhet
• å utføre nyprosjektering
• å gi faglige retningslinjer til lokal forvaltningsmyndighet om forvaltning, drift og vedlikehold av passiv bygningsmasse
• å gjennomføre forskning og utvikling knyttet til eiendom, bygg og anlegg
• faste oppgaver i forbindelse med areal- og etablissementsplanlegging,
• faste oppgaver i forbindelse med NATOs fellesfinansierte infrastrukturprogram, herunder ajourhold av NATOs inventarregister

Det vises til omtale av FBT under kap. 2463.

Post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, uttrykt i instituttets vedtekter. Styret er instituttets øverste organ, og er ansvarlig overfor departementet for virksomheten. Forsvarets forskningspolitiske råd gir departementet og instituttet vurderinger og råd, slik at virksomheten rettes inn mot å dekke militære behov, samtidig som den er koordinert med sivil forskning og utvikling.

Instituttet skal drive forskning og utvikling for Forsvarets behov og være rådgiver for Forsvarets politiske og militære ledelse i faglige spørsmål innenfor instituttets arbeidsområde. Spesielt skal instituttet holde seg underrettet om trekk ved den vitenskapelige og militærtekniske utvikling som kan påvirke forutsetningene for sikkerhets- og forsvarspolitikken eller forsvarsplanleggingen, og ta nødvendige initiativ til at slik innsikt blir meddelt Forsvarets politiske og militære ledelse. Denne rollen finansieres av det direkte tilskuddet fra departementet til instituttet.

I tillegg driver instituttet oppdragsforskning gjennom horisontal samhandel som støtte til strukturutviklingen og materiellanskaffelsene i Forsvaret. Når militære og sivile interesser er overlappende, kan instituttet også utføre oppdrag for sivile institusjoner. Sivile oppdrag ligger på ca. 13 prosent av den samlede virksomheten.

Virksomheten forankres i den militære organisasjon ved utstrakt kontakt også i forbindelse med den bevilgningsfinansierte virksomhet.

I 2000 forventer Forsvarets forskningsinstitutt en samlet omsetning på 371,3 mill. kroner. Dette inkluderer et tilskudd til forvaltningsoppdrag på 12,0 mill. kroner, samt et ekstraordinært investeringstilskudd på 9,5 mill. kroner. Investeringstilskuddet skal dekke etablering av et laboratorium for evaluering og testing av optiske og infrarøde missilsøkere og anskaffelse av arbeidsbåt for oppdrag i nærområder.

Regjeringen foreslår at det bevilges 154,8 mill. kroner som en basisbevilgning for å understøtte instituttets strategiske og rådgivende funksjon, i tillegg er det bevilget ekstraordinært investeringstilskudd på 9,5 mill. kroner. For sammenlikning med tidligere års budsjett, måles basisbevilgningens andel i prosent av instituttets omsetning, eksklusiv ekstraordinære tilskudd. Basisbevilgningen utgjør med dette 41,6 prosent av omsetningen.

Tabell 6.1 Forsvarets forskningsinstitutts samlede budsjett for 2000 (i 1000 kroner)

Langsiktig virksomhet - basisbevilgning

Basisbevilgningen danner grunnlag for den langsiktige kompetanseoppbygging og vurderingen av den vitenskapelige utviklingen. Bevilgningen inndeles i et grunntilskudd på 33,0 mill. kroner og et tilskudd til strategiske programarbeider på 121,8 mill. kroner.

Grunntilskuddet finansierer studier for å frambringe ny viten og utgjør ca 9 prosent av instituttets omsetning eksklusive ekstraordinære investeringer. Denne type grunnforskning integreres med den mer nytteorienterte og anvendbare forskningen. Dette skjer enten ved at arbeidene gir direkte føringer mot strategiske programmer eller prosjekter, eller ved at resultatene gir grunnlag for utveksling med internasjonale vitenskapelige miljøer. Forsvarets forskningspolitiske råd spiller en avgjørende rolle såvel i planleggingen som i evalueringen av denne type aktiviteter. De pågående studier er konsentrert om elektro-optikk, ionosfærefysikk, nevrobiologi og numerisk matematikk.

De strategiske programmer reflekterer hovedretningen av instituttets virksomhet og vil, avhengig av sitt innhold, kunne løpe over en periode på 5 til 15 år. Det foretas årlige vurderinger og eventuelle justeringer av programmenes innretning.

I 2000 gjennomføres aktiviteter innenfor strategiske programmer innen følgende områder:

• strategisk analyser
• ledelsessystemer på overordnet nivå
• taktiske undervannssystemer
• vern mot ABC - stridsmidler og ekstreme belastninger
• operasjons- og kostnadsanalyser
• ildlednings- og våpenkontrollsystemer
• overvåkningssystemer
• våpenteknikk
• elektronisk krigføring
• våpenvirkninger, sårbarhet og beskyttelse
• miljøtiltak i Forsvaret

Ekstraordinært investeringstilskudd

Med bakgrunn i utviklingen innen framstilling av missiler med avbildende elektro-optiske søkere, og FFIs betydelige kompetanse på dette området, anses det som viktig å etablere et laboratorium for evaluering og testing av optiske og infrarøde missilsøkere. Betydningen av denne type våpen forventes å øke i framtiden, hvilket også medfører et behov for å kunne forsvare seg mot disse. Utgifter til ombygging og instrumentering anslås til ca 7,5 mill. kroner.

Instituttets forskningsfartøy, H U Sverdrup, vil i økende grad være øremerket større enkeltprosjekter store deler av året. Instituttet har derfor i lengere tid hatt behov for en mindre arbeidsbåt for oppdrag i nærområder, eksempelvis for utsetting og opptak av instrumentbøyer, sleping av akustiske antenner, i tillegg til å være plattform for et mindre ubemannet fjernstyrt undervannsfartøy. En tilfredsstillende båt med utrustning vil koste ca 2 mill. kroner.

Kap. 4710 Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710)

Postene 01 og 11 består av refusjoner fra NATO og enkelte NATO-land til dekning av utgifter Norge har til drift av navigasjons- og sambandssystemer. Post 70 er renteinntekter fra Forsvarets låneordning. Post 90 er tilbakebetaling av avdrag i forbindelse med Forsvarets låneordning og tilbakebetaling av forskudd til boligformål. Forskuddsordningen er godkjent på bakgrunn av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 182 (1990-91), jf. St. prp. nr. 53 (1990-91).

Kap 1719 Fellesutgifter under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719)

Kapitlet er reellt økt med ca. 17 mill. kroner i forhold til Vedtatt budsjett 1999. Økningen er nærmere forklart under postbeskrivelsene under.

Post 01 Driftsutgifter

Driftsutgiftene under kapitlet består av

• Midler avsatt for å dekke utgifter til samarbeid med partnerland og mindre multilaterale og bilaterale tiltak rettet mot de baltiske land.
• Diverse fellesutgifter

Under diverse fellesutgifter er det avsatt 0,5 mill. kroner som tilskudd til Lødingen kommune ifm. utarbeidelse av handlingsplan for næringsutvikling. Midlene vil bli overført Kommunal- og regionaldepartementet som også ivaretar det faglige ansvar ift. Lødingen kommune.

Norsk støtte til omskolering av russiske offiserer

Forsvarsdepartementet planlegger å videreføre prosjektet for støtte til omskolering av russiske offiserer. Det er så langt gjennomført et forprosjekt og avholdt innledende møter med de russiske myndigheter. Departementet tar sikte på å inngå en intensjonsavtale innen 2000 med russiske myndigheter slik at undervisningen kan starte opp. Det er avsatt 1 mill. kroner til formålet i 2000.

Norsk støtte til personellpolitiske tiltak i de baltiske land

Prosjektet, som ble startet opp i 1998, skal i samarbeid med de baltiske land utforme og implementere personellpolitiske tiltak i disse landenes militære forsvar. Hittil har virksomheten vært konsentrert om Estland, men vil i 2000 også bli utvidet til å berøre de to andre baltiske landene.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet foreslås videreført på samme nivå som tidligere. Erfaringsmessig oppstår det i løpet av et budsjettår uforutsette utgifter til ulike formål som trenger rask finansiering. Denne erfaringen er lagt til grunn for budsjetteringen.

Post 71 Overføringer til andre

Posten er økt med 2,392 mill. kroner. Økningen gjelder følgende organisasjoner og formål:

Det frivillige skyttervesen får 400 000 kroner til diverse økte driftsutgifter. 410 000 kroner gis Folk og Forsvar til innkjøp av nytt teknisk utstyr og til informasjonsaktiviteter. Den norske Atlanterhavskomité får 219 000 kroner for å kompensere for redusert støtte fra annet hold. Norske reserveoffiserers forbund får 39 000 kroner til økte lønnsutgifter. Kvinners frivillige beredskap får 50 000 kroner til trykking av tidsskrift. Norges lotteforbund innvilges 22 000 kroner til økte lønnsutgifter. FN-Veteranenes Landsforbund får totalt 3 200 000 kroner. I dette beløpet inngår 1 700 000 kroner til et prøveprosjekt på Krigsinvalidehjemmet på Bæreia og 502 000 kroner til økte driftsutgifter.

Formålet med ordningen

For 2000 foreslås det at tolv frivillige organisasjoner får støtte over kap. 1719. Midlene i dette kapitlet gis som driftsstøtte eller grunnstøtte. De frivillige organisasjonene som mottar slik støtte utfører et arbeid som er ønsket, men som departementet selv ikke bør eller har kapasitet til å drive. Virksomheten er nyttig for totalforsvaret og gir viktige bidrag til den generelle sikkerhets- og forsvarspolitiske debatt i samfunnet. Organisasjonene sender hvert år inn årsmeldinger, revisor-attesterte regnskap og søknader basert på budsjettforslag for å motta støtte.

For å kunne motta støtte, må organisasjonene ha målsettinger som oppfyller kriteriene for driftsstøtte. Det foreligger regler for søknadsfrister, søknadsbehandling, krav til rapportering om virksomheten, i tillegg til krav om framlegging av regnskap og evaluering av organisasjonens arbeid.

I tråd med Statens økonomireglement for støtte til frivillige organisasjoner, evaluerer Forsvarsdepartementet de tolv organisasjonenes aktiviteter, informasjonsprodukter og eventuell samfunnseffekt. Analysen av undersøkelsen vil foreligge våren 2000.

Prøveprosjekt på Krigsinvalidehjemmet Bæreia

Forsvarsdepartementet viderefører sin innsats med hensyn til å ivareta personellet etter endt FN- og NATO-tjeneste. Dette ivaretas bl.a. gjennom prøveprosjektet på Krigsinvalidehjemmet på Bæreia som startet i 1999 og går over to år. Deler av Krigsinvalidehjemmet benyttes som et velferds-, rekreasjons- og kompetansesenter for tidligere fredssoldater og deres nærmeste familie. Departementet bidro i 1999 med 0.950 mill. kroner til igangsetting av prøveprosjektet, og viderefører støtten med 1,7 mill. kroner i 2000. Den ekstraordinære støtten er innarbeidet i tilskuddet til FN-Veteranenes Landsforbund. I prosjektperioden tilbys forskjellige kategorier tidligere fredssoldater opphold på Bæreia, og program tilpasses den enkelte brukergruppes spesielle behov.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett

Post 78 dekker Norges bidrag til militærbudsjettet i NATO og materiell-samarbeidet i Den vesteuropeiske union. Posten er økt fra 82 mill. kroner i 1999 til 97 mill. kroner. Dette skyldes bl a at NATOs militærbudsjett for 2000 er økt med 18 mill. NAU i forhold til 1999, hvorav Norges andel er ca. 6,5 mill. kroner. Videre har innkreving av bidrag til NATO Airborne Early Warning & Control Program vært utilstrekkelig de siste årene, noe som har ført til et etterslep. I tillegg kommer en svekket kronekurs i forhold til NAU. Dette øker de norske bidragene de nærmeste årene.

Militærbudsjettet omfatter drift av kommandostrukturen, overvåknings- og kommunika-sjonssystemer, og utgifter til øvinger av NATO-styrker. I tillegg dekkes utgifter til den fellesfinansierte delen av fredsoperasjoner over militærbudsjettet. Det er usikkerhet knyttet til de fellesfinansierte utgiftene til fredsoperasjoner og hvordan disse skal dekkes inn.

Kap. 4719 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1719)

Kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. Kap. 4720)

Posten er reellt redusert med ca. 113 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak at midler er overført til kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under FO til dekning av fellesutgifter i Oslo-området.

Forsvarets øverste militære ledelse

Forsvarets øverste militære ledelse består av Forsvarets overkommando, Forsvarskommando Sør-Norge og Forsvarskommando Nord-Norge. Forsvarssjefen er øverste militære rådgiver for forsvarsministeren og regjeringen. Forsvarssjefen er i fredstid etatsleder for Forsvarets militære organisasjon.

Forsvarets overkommando

Overordnet oppdrag

Forsvarets overkommando er Forsvarssjefens stab og utøvende styringsorgan. Forsvarets overkommando utarbeider styringsdokumenter og utfører sentral saksbehandling innenfor alle forvaltningsområder og kontrollerer måloppnåelse i henhold til fastlagte resultatkrav.

De viktigste oppgavene er:

• gjennomføre overordnet beredskaps- og mobiliseringsplanlegging for hele landet og følge opp den overordnede planleggingsvirksomheten for beredskap og mobilisering i sivile organer
• koordinere de forebyggende sikkerhetstiltak og kontrollere sikkerhetstilstanden i Forsvaret og den sivile delen av statsforvaltningen og relevant industri
• sørge for at beskyttelsesverdige objekter i fred, krise og krig er sikret mot sikkerhetstruende virksomhet, mot uautorisert tilgang og uautorisert endring og tap
• sørge for at samfunnet totalt sett får rettidig og korrekt informasjon og opplysninger av fagmilitær karakter, og sørge for at Forsvarets personell er tilstrekkelig informert om viktige saker av forsvarsmessig betydning
• utarbeide forslag til langtidsplaner for Forsvarets virksomhet, utarbeide budsjettforslag og følge opp at de tildelte midler anvendes i samsvar med departementets retningslinjer
• gjennomføre Forsvarets investeringer og forvalte Forsvarets materiell, bygg- og anleggsmidler
• etablere nødvendige direktiver for forsyninger og tjenester i Forsvaret, og gi Forsvarssjefen grunnlag for deltakelse på sentralt plan i behandling av prioriteringsspørsmål innen det fagmilitære området i andre deler av Totalforsvaret
• etablere retningslinjer og direktiver for personelltjenesten i Forsvaret
• etablere nødvendige direktiver og retningslinjer for informatikkområdet i Forsvaret, herunder ivareta integrasjon mellom system-, personell- og organisasjonsutvikling, og samordne med allierte og sivile myndigheter
• kontrollere, granske og evaluere internkontrollsystem i etaten.

Styring og organisering

I sammenheng med det pågående arbeidet med å innføre ny kommandoorganisasjon i NATO vil organiseringen av Forsvarets øverste militære ledelse bli utviklet videre. Et mål er en organisasjon med klare ansvars- og myndighetsforhold som er i tråd med styringskonseptet for Forsvaret. Organisasjons- og utviklingsprosjekter skal holdes levende med tanke på kontinuerlig å utvikle og evaluere organiseringen av det militære forsvar. Organiseringen av Forsvarets lønnsadministrasjon er under vurdering. En rekke tiltak med sikte på effektivisering og samordning av mannskapsutdanningen er under vurdering.

I 2000 vil følgende saker av betydning for FOs styring og organisering bli lagt vekt på:

• gjennomføre, konsolidere og evaluere omorganiseringen av det militære forsvar
• videreføre gjennomføringen av Forsvarets styringskonsept
• utrede organiseringen av Forsvarets øverste militære ledelse
• utredninger omkring felles virksomhetsfunksjoner på tvers av forsvarsgrenene

Andre oppgaver som blir lagt vekt på i 2000:

• tilrettelegge forholdene for alliert trening
• vurdere de organisatoriske og personellmessige konsekvenser i sammenheng med utredninger om Forsvarets kommando-, kontroll-, kommunikasjons- og informasjonssystemer
• utrede styrkeproduksjonen for luftvern i Forsvaret
• utrede den framtidige organiseringen av helikopterressursene i Forsvaret.

Forsvarskommandoene

Forsvarskommandoene er Forsvarssjefens utøvende operative ledd. De ledes av øverstkommanderende i landsdelen. Forsvarskommando Sør-Norge er også en integrert NATO-kommando.

Overordnet oppdrag

Øverstkommanderende i Sør-Norge og øverstkommanderende i Nord-Norge skal innen sine respektive kommandoområder sørge for den militære forsvarsberedskap og ledelse av det militære forsvar. De skal hver opprettholde et hovedkvarter med evne til å planlegge og lede nasjonale og allierte fellesoperasjoner i krig. I fred skal hovedkvarterene forberede krigsoppdrag, samt planlegge og lede de nasjonale og allierte øvelser de er gitt ansvaret for.

Organisering

I fred forutsetter ledelse av nasjonale fellesoperasjoner et minimum av kompetansenivå innenfor kritiske funksjoner, for at krigsstrukturen ved de to hovedkvarterene og i respektive landsdeler skal kunne etableres og bli funksjonsdyktige i tide. Fredsoppdragene omfatter flere funksjoner som er spesielle i fred og i krisesituasjoner, eksempelvis myndighetsutøvelse, forsvars- og øvingsplanlegging. Evnen til å utføre krigsoppdraget må også understøttes av virksomheten i fred.

I 2000 er organisasjons- og utviklingsprosesser viktige. Et annet prioritert område er styrking av hovedkvarterenes kompetanse til å planlegge og lede operasjoner. Forsvarskommandoene skal opprettholde funksjonelle organisasjoner som letter overgangen fra dagens situasjon til en eventuell krise- eller krigssituasjon.

Norges militære misjoner

Innføring av endringer i attachéordningen

På bakgrunn av de omfattende endringer i den sikkerhetspolitiske situasjon i Europa, og dermed endrede mønstre for kontakt og samarbeid, har Forsvarsdepartementet foretatt en ny vurdering av gjeldende ordning for norske militære misjoner i utlandet. Sist dette ble gjort ble det opprettet en forsvarsattachéstilling i Polen, og det ble bebudet en mulig overføring av attachéstillingen i Tsjekkia til Ungarn på et senere tidspunkt. På grunnlag av den nye vurderingen foreslås følgende endringer i gjeldende ordning for militære misjoner i utlandet.

Tyskland

Det opprettes en ny assisterende forsvarsattaché i Tyskland. Attachékontoret i Tyskland legges til Berlin i forbindelse med flytting av ambassaden fra Bonn til Berlin. Sideakkreditering fra Tyskland utvides til å omfatte Østerrike og Sveits.

Tyskland tillegges i dag en økende utenriks- og sikkerhetspolitisk rolle i Europa, ikke minst når det gjelder utviklingen av forbindelsene til Sentral- og Øst-Europa. Gjenværende NATO-kommandoer i Tyskland vil få økt betydning, også for forsvaret av Norge. I tillegg prioriteres i økende grad den bilaterale kontakten med Tyskland på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området.

Nederland

Det skal opprettes en ny forsvarsattachéstilling i Nederland, som sideakkrediteres til Belgia og Luxembourg.

Nederland har stor betydning for Norge i militær sammenheng. Nederlandske styrker trener på norsk territorium og i norske farvann, og styrker fra Nederland inngår i NATOs forsterkningsplaner for Norge. I dag er attachéen i London sideakkreditert til Nederland. Det er et behov for økt sikkerhets- og forsvarspolitisk kontakt med Nederland, og det etableres derfor en ny attachéstilling i Haag. Som følge av endringene i Alliansens kommandostruktur, tilknyttes Norge NATOs Nordkommando (AFNORTH) i Brunssum i Nederland, som omtalt den sikkerhetspolitiske delen.

Sentral-Europa

Forsvarsattachékontoret i Tsjekkia legges ned. Etter at Polen, Tsjekkia og Ungarn er blitt fullverdige medlemmer av NATO, anses det tilstrekkelig å ha militær representasjon i ett av disse landene. Attachékontoret i Praha vil derfor nedlegges i august 2000 uten at det opprettes et nytt kontor i Budapest. På denne måten skal den nordlige del av Sentral-Europa prioriteres, med spesiell vekt på Polen. Attachéen i Warszawa vil således sideakkrediteres til Tsjekkia og Slovakia, mens den nye attachéen i Roma sideakkrediteres til Ungarn.

Sør-Europa

Det opprettes en ny forsvarsattachéstilling i Italia, med ansvar blant annet for kontakten med NATOs sørkommando. Forsvarsattachéen i Roma sideakkrediteres til Slovenia og Ungarn, samt til Bulgaria og Romania.

Middelhavsregionen har i senere tid fått økt betydning for NATOs sikkerhet. Ikke minst gjelder dette som følge av utviklingen på Balkan, men også som følge av nye utfordringer fra Midtøsten og Nord-Afrika. Med endringene i NATOs styrkestruktur og forsterkningskonsept har norske styrker fått potensielle innsettingsområder i sørregionen. Disse forhold gjør at Italia har fått økt sikkerhetspolitisk betydning for NATO, og for Norge. Italia vil også i fremtiden være tyngdepunktet for den nye kommandostrukturen i sørregionen. Norske fly og fartøyer har operert med base i Italia, og italienske styrker trener og øver i Norge på forholdsvis regelmessig basis. Hittil har Norge ikke hatt noen forsvarsattaché fast etablert innenfor ansvarsområdet til NATOs sørkommando AFSOUTH.

Tabell 6.2 Norges militære misjoner i utlandet etter innføring av de ovennevnte endringer

Kap. 4720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. Kap. 1720)

Kapitlet er reellt redusert med ca. 5,2 mill. kroner, som skyldes at tilsvarende inntektsbeløp er budsjettert på kap. 4725 under fellestjenester Oslo-området.

Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando (jf. Kap. 4725)

Kapitlet er reellt økt med ca. 167 mill. kroner, som er tilførte midler fra kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat, og er ment nyttet til dekning av fellesutgifter i Oslo-området.

Post 50 er redusert med 3 mill. kroner, som skyldes redusert omfang av kontrakter til førtidspensjonering.

Post 74 er redusert med 5 mill. kroner, som skyldes redusert omfang av avgangsstimulerende tiltak for sivile i forbindelse med omstillingen av Forsvaret.

Forsvarets overkommando sanitetsstaben

Sanitetsstaben skal bidra til at Forsvaret har en fullverdig og tidsmessig sanitets- og veterinærtjeneste i fred, krise og krig. De viktigste oppgavene er å:

• sikre at Forsvaret har forberedt og øvet en pålitelig sanitet- og veterinærtjeneste for krise og krig
• sikre at Forsvaret opprettholder og videreutvikler en fullverdig sanitet- og veterinærtjeneste i fred, tverrprioriterer og stiller krav til gjennomføringen av denne tjenesten
• samarbeide med sivile myndigheter og beredskapsorganer for å sikre nødvendig støtte til Forsvarets operasjoner
• etablere og vedlikeholde beredskapslagre av sanitetsmateriell, herunder legemidler og veterinærmateriell.

Forsvarets skolesenter Akershus festning

Forsvarets skolesenter Akershus festning består av Forsvarets høgskole, Forsvarets stabsskole og Forsvarets fjernundervisning. Skolesenteret skal gi utdanning på høyere og midlere nivå for militære og sivile elever, og være rådgivende og koordinerende innen fjernundervisning i Forsvaret. Forsvarets høgskole skal gi nøkkelpersonell i militær og sivil sektor kunnskap og innsikt i de nasjonale og utenriks- og sikkerhetspolitiske faktorer som påvirker det norske totalforsvaret. Forsvarets stabsskole skal kvalifisere personell for stabstjeneste og lederstillinger på midlere og høyere nivå i krigs- og fredsorganisasjonen. Det er lagt til rette for at sivile som er kvalifisert kan gjennomføre Forsvarets stabsskole. Skolen skal sørge for at Forsvaret har faglig kompetanse som sikrer nødvendig utvikling innen strategi og operasjoner, ledelse og stabstjeneste. Forsvarets fjernundervisning er det rådgivende, koordinerende og utøvende ledd for Forsvaret innen fjernundervisning, med blant annet bruk av teknologibaserte opplæringssystemer og -metoder i kompetansegivende utdanning av befal og sivile.

Forsvarets militærgeografiske tjeneste

Forsvarets militærgeografiske tjeneste skal sørge for at norske og allierte enheter i Norge har kart og militærgeografisk informasjon, som øker deres stridsevne og handlefrihet. All informasjon skal tilfredsstille nasjonale og allierte krav til standardisering.

Institutt for forsvarsstudier

Instituttet skal drive forskning med et samtidshistorisk tyngdepunkt innenfor områdene norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, Russlandsstudier og strategiske studier.

Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste

Forsvarets skole i etterretning og sikkerhetstjeneste skal gi nødvendig spesialkompetanse, som å ivareta Forsvarets behov for etterretnings- og sikkerhetstjeneste og dekke den sivile forvaltnings behov for sikkerhetstjeneste. Skolen skal sikre nødvendig språkkompetanse innen relevante språk, utdanne språkkyndig befal og understøtte rustningskontroll.

Voksenopplæringen

Vernepliktige mannskaper, vervede og kontraktsbefal er Voksenopplæringens primære målgruppe. Virksomheten skal gi de enkelte vernepliktige mannskaper mulighet til å øke sin sivile kompetanse under førstegangstjenesten, bl.a. som ledd i arbeidet mot ledighet ved dimisjon. Voksenopplæringen skal også fungere som brobygger mellom tiden før, under og etter førstegangstjenesten for blant annet å ivareta deler av den enkeltes totale utdanningsløp. Det skal gis tilbud om samfunns- og samtidsorientering sammen med generell og individuell yrkes- og studieinformasjon. Videre skal det gis bistand etter behov til jobb-/studiesøking. Med virkning fra 2000 blir Voksenopplæringen tilført nye oppgaver i forbindelse med etter- og videreutdanning i sivile fag for ansatte i Forsvaret.

Lærlingeordningen

Departementets mål er 1000 lærlinger i 2000. Forsvaret vil drive et aktivt rekrutteringsarbeid mot bransjer og bedrifter som utdanner i fag som Forsvaret etterspør. Samarbeidet med enkeltbedrifter, opplæringskontorer og store organisasjoner for utveksling av lærlinger skal videreutvikles. Det vil bli satset på utvidelse av fagkategoriene og flere lærlinger på kontrakt og befalslærlinger. For å sikre effektivitet og langsiktighet i tilpasninger av Forsvaret som opplæringsbedrift, vil departementet evaluere gjennomføringen av handlingsplanen for økt inntak av lærlinger i Forsvaret. Lærlingeordningen i forsvarsgrenene koordineres av Forsvarets opplæringskontor. Det forutsettes at lærlingeordningens nye organisasjon implementeres i løpet av 2000.

Velferdstjenesten

Velferdstjenestens virksomhet skal rettes mot alt personell i Forsvaret, med vernepliktige mannskaper som primær målgruppe. Velferdstjenesten skal bidra til å fremme trivsel og sosial trygghet for personellet med sikte på å øke effektiviteten. Dette innebærer at velferdstjenesten skal legge til rette for gjennomføring av sosiale aktiviteter, kultur- og opplysningsvirksomhet. Videre skal den planlegge og gjennomføre servicetiltak som formidling av fritidsjobber, reiseservice, organiserte turer og liknende.

Det skal legges særlig vekt på å gjennomføre en tilfredsstillende velferdstjeneste ved avsidesliggende og mindre enheter. For å oppnå en mest mulig rettferdig fordeling av velferdsmidlene, er det innført differensierte minimumssatser per tjenestegjørende dag.

Forsvarets rekrutterings- og mediasenter

Forsvarets rekrutterings- og mediasenter skal sørge for nødvendig rekruttering til grunnleggende befalsutdanning, frivillig førstegangstjeneste og nasjonalt styrkebidrag til internasjonale operasjoner. Senteret skal formidle informasjon om Forsvaret og bidra til å skape best mulig motivasjon for verneplikt, førstegangstjeneste og grunnleggende befalsutdanning.

Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet

Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet skal videreutvikle Forsvarets kompetanse knyttet til nasjonalt og internasjonalt samarbeide, doktriner og konsepter om FN-relaterte og internasjonale fredsoperasjoner. Målet er å oppnå økt kvalitet på utdannelsen av personell og avdelinger for at disse skal tilfredsstille de nasjonale og internasjonale krav. Det legges vekt på å styrke kompetansen for internasjonal virksomhet blant offiserer og mannskaper som utgjør rekrutteringsgrunnlaget for internasjonale operasjoner. Enheter og personell utrustes og trenes for å kunne gjennomføre observatørtjeneste såvel som fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner.

Likestillingspolitikk

Arbeidet fortsetter med å øke kvinneandelen av befal, vervede og sivile i Forsvaret i henhold til strategisk plan for likestilling, og Forsvarets personalhåndbok. Betydningen av de ulike prosjektene og arbeidsgruppene som fremmer likestilling i Forsvarets militære organisasjon understrekes. Et viktig tiltak er utvikling og implementering av et eget mentorprogram for potensielle kvinnelige lederkandidater blant sivilt og militært personell.

Familiepolitikk

Forsvaret skal følge opp de familiepolitiske mål i henhold til strategisk plan for likestilling i Forsvaret, samt de satsningsområder som er nedfelt i Forsvarets personalhåndbok. Virkemidler for å stimulere til at den enkelte og familien velger flytting fremfor pendling til det nye tjenestestedet prioriteres.

Vernepliktsverket

Vernepliktsverket skal forvalte vernepliktsstyrken slik at totalforsvarets freds- og krigsorganisasjon bemannes optimalt. Hovedoppgavene er klassifisering, innkalling til førstegangstjeneste og repetisjonstjeneste, rulleføring og mobiliseringsdisponering. Videre skal hensynet til den enkelte vernepliktiges situasjon ivaretas på best mulig måte. Egenerklæringssystemet i forbindelse med søknad om sivil verneplikt kan innebære en merbelastning for Vernepliktsverket.

Feltprestkorpset

Feltprestkorpset skal utøve en fullverdig kirkelig tjeneste for alt Forsvarets personell i fred, krise og krig i samsvar med Den norske kirkes orden. Feltprestkorpset skal gjennomføre tjenesten ved gudstjenester, diakoni, sjelesorg og kirkelige handlinger, gjennomføre sosialsamtaler som bidrar til Forsvarets personellomsorg, og arbeide med rekreasjons- og trivselsfremmende tiltak.

Forsvarets ressursorganisasjon

Ressursorganisasjonens hovedoppgaver er å veilede forventet overtallig personell mot ny karriere, og forvalte overtallig personell som er overført fra forsvarsgrenene, fellesinstitusjonene og Statens kantiner. Ressursorganisasjonen skal støtte og forvalte personellet slik at de snarest mulig finner arbeid i eller utenfor Forsvaret. Det er et mål at overtallige som overføres til Ressursorganisasjonen skal være i nytt arbeid innen seks måneder.

Rustningskontroll

Norske interesser på rustningskontrollsiden skal ivaretas ved å planlegge og iverksette aktive tiltak som følge av inngåtte rustningskontrollavtaler. Rustningskontrollen skal gi direktiver og følge opp passive tiltak, utarbeide informasjonsutveksling, delta i det koordinerende rustningskontrollarbeidet internasjonalt, vedlikeholde en gruppe av kvalifisert eskortepersonell og inspektører og bidra til at alt personell er kjent med avtalene, følge pågående forhandlinger og gi vurderinger av framtidige rustningskontrollavtaler.

Multilaterale forsvarsrelaterte prosjekter rettet mot de baltiske land

Norge skal i samarbeid med flere vestlige land bidra til forskjellige forsvarsrelaterte prosjekter rettet mot de baltiske land. Dette omfatter videreutvikling av en felles baltisk fredsbevarende bataljon, et felles baltisk luftovervåkningssystem, en felles baltisk marineskvadron og en felles baltisk stabsskole.

Militær lufttransport

Forsvarets overkommando ivaretar den overordnede ledelse av lufttransportvirksomheten som en del av ansvaret for transport- og forsyningstjenesten i Forsvaret. Transportkontrollapparatet skal inngå i den nasjonale transportberedskaps-organisasjonen i krise og krig, og koordinere nasjonale og allierte militære og sivile lufttransportressurser.

En viktig oppgave er å bistå med transportteknisk planlegging for Forsvaret, herunder internasjonale operasjoner. Virksomheten skal gjennomføres på den mest kostnadseffektive måte for Forsvaret med utgangspunkt i følgende rammebetingelser:

• samordning av militære og sivile flyruter
• etablerte avtaler med personellorganisasjonene
• fastsatt tjenestemønster for de vernepliktige.

Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og inntekter under Forsvarets overkommando (jf. Kap. 1725)

Post 01 er reellt økt med ca. 1 mill. kroner og omfatter driftsinntekter under Voksenopplæringen og Institutt for Forsvarsstudier.

Post 11 er reellt økt med ca. 4 mill. kroner og omfatter salgsinntekter ved Forsvarets uniformsutsalg, Voksenopplæringen, Forsvarets sanitet etc og leieinntekter i Oslo-området.

Kap. 1731 Hæren (jf. kap. 4731)

Post 01 er redusert med ca. 93,3 mill. kroner som i hovedsak skyldes reduksjon av repetisjonsøvelse innen Distriktskommando Østlandet, tidligere dimisjon av kontingent 08/99 og senere innkalling av kontingent 08/2000.

Overordnet oppdrag

Hæren skal ha evne til å utgjøre landforsvarets del av et tidsbegrenset invasjonsforsvar i en landsdel, være i stand til å sikre landverts forbindelse mellom Trøndelag og Nord-Norge, samt sikre mot sabotasje og raid i landet for øvrig. Hæren skal utføre suverenitetshevdelse på norsk territorium, og støtte andre forsvarsgrener og totalforsvaret i fred, krise og krig. Hæren skal opprettholde evnen til å løse operative oppgaver ved å styrkeprodusere og vedlikeholde kapasitetene for divisjonen, de selvstendige brigadene og de øvrige deler av landforsvaret.

Hærens prioriterte avdelinger skal organiseres og utrustes slik at de kan operere i divisjonsforband, og ha kapasitet til å lede allierte enheter. Hæren skal ha en landsdekkende, territoriell organisasjon med evne til å lede selvstendige avdelinger fra Hæren og Heimevernet i krig. Hæren skal ha kapasitet til å delta i fredsbevarende og fredsskapende operasjoner med manøver- og støtteelementer og spesialstyrker. Disse styrkene skal baseres på krigsoppsettingsplaner i Hærens krigsstruktur.

Styrkestruktur

Utviklingen av Hærens krigsorganisasjon er en kontinuerlig prosess, der systematiske investeringer og organisasjonsendringer over en årrekke skal bidra til at de langsiktige mål blir nådd. Dette arbeidet vil fortsette. Krigsstrukturen i 2000 vil i hovedsak være lik strukturen i 1999, men enkelte av elementene i strukturen vil bli nedjustert mht. volum.

Selv om hovedelementene i Hærens krigsstruktur organisatorisk sett er på plass, vil det ta lang tid å tilføre avdelingene nødvendig materiell. Avdelingene vil fortløpende bli omorganisert og etablert i ny struktur. Hæren vil prioritere oppbyggingen av 6. Divisjon. Nøkkelmateriell vil bli tilført slik at divisjonen på sikt kan operere etter nytt operasjonskonsept, men med redusert ambisjon i forhold til den langsiktige målsetting. Norwegian Army Low Level Air Defence System (NALLADS) vil bli fullt implementert i 2002.

Hæren vil fortsette omstillingen med sikte på å tilpasse fredsorganisasjonen til fredsoppgavene og produsere og vedlikeholde krigsstrukturen mest mulig effektivt. Som et bidrag til nødvendige driftsreduksjoner i 2000 kan det bli nødvendig med midlertidige reduksjoner i organisasjonen og aktivitetene ved enkelte av Hærens avdelinger.

Omorganisering av landforsvarets regionale og territorielle organisasjon skal utredes i løpet av 2000. Utredningen skal omfatte bl.a. antall kommandonivåer og behovet for antall staber/elementer på de forskjellige nivå. Hærens territorielle regimenter skal vurderes nedlagt, med eventuell overføring av ansvar til distriktskommandoene og/eller heimevernsdistriktene.

Hæren vil arbeide videre med å etablere en ordning for deltakelse i internasjonale operasjoner, der deltakende avdelinger hentes fra krigsstrukturen. Ordningen vil skape større klarhet i planleggingen, og samtidig sette klare rammer for hva Hæren kan delta med. Ivaretagelse av ansvaret for utdanning og oppfølging av Hærens bidrag til internasjonalt militært engasjement må vurderes i sammenheng med utredningene av Hærens styrkeproduksjon og landforsvarets regionale og territorielle organisasjon.

Utredning av Hærens styrkeproduksjon vil også ha innvirkning på den utredningen som i 2000 skal gjennomføres vedrørende sentralisering av styrkeproduksjon for luftvern i Forsvaret.

Iverksetting av Schengen-avtalen fra høsten 2000 innebærer at Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) får ansvaret for oppsynet av den 196 kilometer lange grensa mot Russland på vegne av alle Schengen-landene. For at GSV skal vær i stand til å utføre dette oppsynet, er det nødvendig med investeringer til observasjonsutstyr, observasjonsposter, sambandsutstyr og økt mobilitet. For nærmere gjennomgang av investeringsbehovet vises det til kapittel 1760.

Utdanning og trening

Hæren skal videreutvikle et konkurransedyktig og attraktivt utdanningstilbud som sikrer forsvarsgrenen nødvendig personell med riktig kompetanse på rett sted til enhver tid. Hærens skoler skal bidra til å utvikle de fagmilitære miljøene, ved å rette utdanningen mot framtidige kompetansebehov. Utvikling av kompetanse for den nye hærstrukturen, med vekt på 6. Divisjon skal prioriteres. De grunnleggende prioriteringene for utdanningen i Hæren er befalsutdanning og førstegangstjeneste som kvalifiserer til tjeneste i mobiliseringshæren og internasjonale operasjoner. I 2000 vil Hæren bl.a. øke antall utskrevet befalsutdanning fra ett til to kull, gjenoppta Krigsskolens kvalifiseringskurs og øke utdanningen ved Forsvarets stabsskole I fra to til tre kull. Kvalifiseringstilbudet gjenopprettes for å gi befal med grunnleggende befalsutdanning og kvalifiserende sivil utdanning den fagmilitære plattform for yrkestilsetting på krigsskolenivå. Utdanningssystemet skal videreutvikles med implementering av teknologibasert opplæring, herunder stabs- og ledertrening. Det skal arbeides for å nytte mer fjernundervisning ved utdanning av befal.

Forsvarets studiesenter i Nord-Norge skal gi kompetansegivende utdanning på sivile fagområder og annen relevant utdanning til ansatte i Forsvaret og deres familier. Senteret ble tidligere som en midlertidig ordning styrt gjennom kompetanseutviklingsavdelingen i Forsvarets overkommando. I samsvar med gjennomført evaluering og det forhold at senteret i hovedsak skal kunne konsentrere seg om tilbud til personell som tjenestegjør i denne landsdelen og deres familier, er studiesenteret fra og med 1999 underlagt Hæren (6 divisjon).

Hæren utdanner også styrker til internasjonale operasjoner. Hærens skoleavdelinger har inngått samarbeidsavtaler med sivile utdanningsinstitusjoner, og arbeidet med å tilpasse Forsvarets utdanningssystem til det sivile utdanningssystem blir videreført. Ved bl.a. å nytte moderat kvotering vil det bli iverksatt tiltak for å øke andelen kvinner og personer med innvandrerbakgrunn på skolene. Informasjon om Forsvarets utdanningssystem i ungdomsskolen og videregående skole skal prioriteres.

Mannskaper og befal som utdannes for mobiliseringshæren skal søkes utdannet i komplette avdelinger, så lik krigsorganisasjonen som mulig. Utdanning og trening til krigsstrukturen skal ha høyeste prioritet, foruten vakthold og sikring av grensen og sikring av den kongelige familien.

Førstegangstjenesten skal i hovedsak gjennomføres i perioden august t.o.m. juni. Utdanning av soldater til Hæren søkes ivaretatt på en mer kosteffektiv måte ved å fordele et større antall soldater til 6 mnd. tjeneste. Tiltaket ligger innenfor gjeldende romertallsvedtak og innebærer ingen endringer ift. 1999.

Treningsnivået i Hæren vil målt i tjenestegjørende dager ligge på noe lavere nivå enn i 1999. Antallet tjenestegjørende dager vil gi Hæren mulighet til å gjennomføre nødvendig kadreutdanning samt prioritert trening av 6. divisjon. Mobiliseringshæren er omorganisert i de siste årene. Derfor skal kadretjenesten prioriteres for ferdigstillelse av mobiliseringsplaner for avdelingene og kompetanseheving for befalet.

Øving

Hæren vil prioritere deltagelse i Forsvarssjefens høyeste prioriterte øvelse for år 2000, Joint Winter. Denne vil tilfredsstille Hærens behov for en fellesoperativ øvelse. Her vil utdanningsavdelingene ved 6. divisjon delta. Divisjonen vil også bli tilført deler av mobtillegget til Brig 6 med tilhørende divisjonstropper.

Innenfor PfP-samarbeidet vil gjennomføring av og deltagelse i øvelse Cooperative Banners 2000 og øvelse Nordic Peace ha prioritet. Videre vil også terrorberedskapsøvelsene til Forsvarets spesialkommando være høyt prioritert.

Drift og vedlikehold

Materiell

Den økonomiske situasjon framtvinger strenge prioriteringer innen drift og vedlikehold av materiell. Dette har konsekvenser for tilgjengeligheten av materiell, og for operativ evne og utholdenhet. Materiell som planlegges beholdt på sikt vil bli prioritert. Et sentralt mål er å gjøre materielldriften mer kostnadseffektiv innen gitte økonomiske rammer. Arbeidet med omfordeling av materiell til ny hærstruktur videreføres.

Eiendommer, bygg og anlegg

Forvaltning, drift og vedlikehold omfatter disponering og bruk av Forsvarets etablissementer, bygg og anlegg. I tillegg kommer drift og nødvendig vedlikehold for å opprettholde den tekniske og funksjonelle standard. Den lokale forvaltningsmyndighet skal gjennom forsvarlig vedlikehold opprettholde verdien av eiendom, bygg og anlegg som forvaltes, og søke å avvikle tyngende leieforhold. Lokal forvaltningsmyndighet skal videre ta initiativ for å få faset ut unødvendig bygningsmasse.

Hæren skal bidra til kosteffektiv drift og vedlikehold av bygg og anlegg, og søke å finne fram til løsninger som på kort og lang sikt kan gi innsparinger i driftsutgiftene. Reduksjon av driftsutgifter vil blant annet primært skje ved utfasing av overflødig eldre, ukurant og vedlikeholdskrevende fast eiendom. Arbeidet med etablissementsplaner vil bli videreført.

Organisering

Arbeidet med omstilling av Hærens fredsorganisasjon videreføres i 2000, og arbeidet med å lokalisere og realisere innsparingsmuligheter i fredsorganisasjonen fortsetter. Forsvarssjefens anbefaling vedrørende organisering av Hærens styrkeproduksjon forventes fremmet primo 2000, vurderingen må gjennomføres i sammenheng med utredningene om samordning av deler av Forsvarets utdanning.

Arbeidet med kolokalisering av Hærens territorielle regimenter og Heimevernet vil fortsette iht. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 152 (1995-96), jf. St. prp. nr. 70 (1994-95). Det vises til nærmere redegjørelse om kolokaliseringen i budsjettets del III. Det vil bli lagt økt vekt på samarbeid innen landforsvaret.

Personell

Det vil arbeides videre med å tilpasse personellstrukturen til behovene i ny fredsorganisasjon og krigsstruktur. Langsiktig personellplanlegging sammen med personellpolitiske virkemidler skal sikre en effektiv utnyttelse av personellet mot prioriterte oppgaver. Basert på Forsvarets behov skal muligheter for karriere- og kompetanseutvikling vektlegges, sammen med familiepolitiske virkemidler, og en målrettet videreføring av Forsvarets lønnspolitikk.

Avgang av yrkesbefal har de siste årene vært høyere enn ventet, og er størst innen aldersgruppen 31-35 år. Personell på permisjon uten lønn er i stor grad innenfor samme aldersgruppe. Hæren vil derfor fortsatt arbeide med tiltak for å beholde personellet og tiltak for å få befal som har sluttet eller som er på permisjon til å søke gjeninntreden.

Hærens forsyningskommando

Hærens forsyningskommando er fagmyndighet og har landsomfattende materiellforvaltningsansvar for Hæren og Heimevernet for å støtte styrkeproduksjonen. Hærens forsyningskommando er ansvarlig for Hovedarsenalet, Hærens forsyningskommandos ammunisjonskontroll og Forsvarets uniformsutsalg.

Kap. 4731 Hæren (jf. kap. 1731)

Kapitlet omfatter serveringsavgift ved salg av måltider fra forsvarets messer, inntekter ved utleie av kvarter, familie- og tjenesteboliger, inntekter ved salg av materiell, refusjoner for lønnsutgifter til yrkesvalghemmede og refusjoner fra Troms militære sykehus. Videre inneholder kapitlet refusjoner for vedlikehold av forhåndslagret amerikansk materiell.

Kap. 1732 Sjøforsvaret (jf. kap. 4732)

Kapitlet er reellt økt med 33,4 mill. kroner som i hovedsak skyldes generelle driftsinnsparinger.

Overordnet oppdrag

Sjøforsvaret skal som en del av invasjonsforsvaret ha evne til å oppnå sjøkontroll i et sjøområde av begrenset geografisk utstrekning i et begrenset tidsrom, og være i stand til å forflytte denne kapasiteten langs hele kysten.

Videre skal Sjøforsvaret kunne delta i internasjonale flåtestyrker i fredsbevarende og fredsskapende operasjoner. Sjøforsvaret skal ha evne til samarbeide med allierte styrker og til å operere med disse over tid. Sjøforsvaret skal i fred og krise utføre suverenitetshevdelse i norsk territorialfarvann, og ivareta norske suverene rettigheter gjennom nødvendig myndighetsutøvelse til havs. Sjøforsvaret skal støtte andre forsvarsgrener og totalforsvaret i fred, krise og krig.

Styrkestruktur

Sjøforsvarets krigsstruktur blir videreutviklet gjennom en rekke materiellprosjekter. Anskaffelse av inntil seks fregatter med maritime helikopter for anti-ubåtoperasjoner vil bli videreført. Anskaffelse og utbygging av tre kontrollerbare minefelt, tre torpedobatterier og anskaffelse og innfasing av ni lette missilbatterier videreføres. HAUK-klasse MTBer er under oppdatering. Et prøvefartøy av SKJOLD-klassen er under utprøving og evaluering. STORM-klasse MTBer og to KOBBEN-klasse undervannsbåter er foreslått utfaset. Kystartilleriet vil bli videreutviklet i en mobil og fleksibel retning, eldre materiell utfases. De nye mineryddingsfartøyene vil bli tilført nytt sveipemateriell. To minedykkerfartøy legges i permanent opplag. To landgangsfartøy bygges om for også å kunne ivareta funksjonene som minedykkerfartøy. Nyanskaffelse av soldat- /avdelingsutrustning utsettes.

Nytt missil for bekjempelse av mål på sjøen er under utvikling. Sjø- og landbaserte leveringsalternativer vil bli utredet parallelt med utviklingen av missilet.

Kystraradarkjeden i Sør-Norge vurderes modernisert og utvidet.

Sjøforsvaret vil fortsette omstillingen med sikte på å tilpasse fredsorganisasjonen til fredsoppgavene og produsere og vedlikeholde krigsstrukturen mest mulig effektivt. Sjøforsvarets organisasjon vil bli tilpasset en redusert regional virksomhet. Visse sider ved Sjøforsvarets styrkeproduksjon vil bli vurdert.

Omorganisering av lager- og verkstedsstrukturen i Sjøforsvaret vil bli videreført. En framtidig basestruktur for maritime helikoptre vil bli utredet. Konsept og investeringsplan for utvikling av Kystartilleriet i mobil og fleksibel retning forberedes.

I forbindelse med Stortingets ratifisering av samarbeidsavtalen mellom Norge og Schengen-landene i mai 1999, får Sjøforsvaret utvidede oppgaver i forbindelse med sjøgrenseoppsynet. Sjøforsvaret får ansvaret for det mobile oppsynet mellom de faste grensestedene langs kysten på vegne av Schengen-landene. Dette mobile oppsynet vil i hovedsak bli utført av de av Kystvaktens fartøyer som til daglig patruljerer i indre farvann. For å utnytte fartøyressursene best mulig, vil det være nødvendig å supplere det fysiske oppsynet med elektronisk overvåking. Sjøforsvaret har en rekke systemer for overvåking av sjøområdene, og det vil være behov for å integrere disse bedre i 2000. For nærmere gjennomgang av investeringsbehovet vises det til kapittel 1760.

Utdanning og trening

Sjøforsvaret skal utdanne og trene befal, sivile og menige slik at de settes i stand til å løse de oppgaver Sjøforsvaret er pålagt. Dette gjøres ved å utvikle et effektivt og attraktivt utdanningssystem tilpasset framtidens krav til kompetanse, med en organisasjon som ivaretar behovet for en helhetlig utdannings- og treningsplanlegging.

Rekrutteringsgrunnlaget til teknisk bransje og yrkesfaglig studieretning har vært sviktende, men forventes bedret når den nyetablerte maritime tekniske fagskolen uteksaminerer elever i 2000. Den store avgangen av befal i lavere og midlere gradssjikt de siste årene har medført tap av kompetanse som det vil ta lang tid å erstatte.

Ordningen med gjennomgående befals-/krigsskole for operativ og teknisk bransje har medført at elevtallet ved Sjøkrigsskolen har økt og at skolens totale kapasitet er fullt utnyttet. God utnytting av ressursene skal søkes oppnådd internt og i samarbeid med de andre forsvarsgrenene. Anskaffelse og bruk av høyteknologiske simulatoranlegg gjennomføres der dette er lønnsomt og hensiktsmessig. Sjøkrigsskolen har anskaffet en moderne treningssimulator som vil styrke opplæringen av skolens elever og forbedre treningen av ferdig utdannede navigatører vesentlig. Det er også under bygging en havarisimulator tilknyttet et nytt øvingsfelt som fullt ut dekker behovet for realistiske brann- og havarisituasjoner under kontrollerte forhold. Dette øvingsfeltet tilfredsstiller også dagens strenge miljøkrav. Tiltak for å øke andelen personer med innvandrerbakgrunn og kvinner til Sjøforsvarets skoler videreføres. Det skal informeres om Sjøforsvarets utdanningstilbud i ungdoms- og videregående skoler. Sjøforsvarets vil videreføre arbeidet med å tilpasse Forsvarets utdanningssystem til det sivile utdanningssystem. Tjenestemønsteret og opplæring av vernepliktige skal dekke det funksjonelle behov både i freds- og i krigsstrukturen. Alle mannskaper som kalles inn til Sjøforsvaret skal få grunnleggende soldatutdanning som vedlikeholdes gjennom hele førstegangstjenesten. Arbeidet med å nyttiggjøre seg de vernepliktige som ressurs og deres kompetanse skal intensiveres. For å styrke operativ tilgjengelighet for fartøyer som opererer i internasjonale styrker, er et nytt tjenestemønster gjennomført på enkelte fartøyklasser.

Antall tjenestedager til repetisjonstjeneste reduseres noe i tråd med endringene i krigsstrukturen.

Øving

Sjøforsvarets øvingsvirksomhet har som hensikt å sette freds- og krigsorganisasjonen, herunder norske utrykningsstyrker øremerket for NATO, i stand til å løse de oppdrag de kan bli stilt overfor i fred, krise og krig. Videre skal øvelsesvirksomheten demonstrere solidaritet og troverdighet gjennom evne og vilje til å delta i multinasjonale styrker, samt bidra i internasjonale operasjoner.

Øvelser har også som formål å øve enheter sammen under ledelse av operativ sjef. I tillegg skal øvelser være en kontroll på at maritime enheter tilfredsstiller definerte operative krav.

I 2000 er NATO-øvelsen Joint Winter den øvelsen som Forsvarssjefen har gitt høyest prioritet. Av andre øvelser prioriteres øvelser som gir Sjøforsvaret størst trenings- og øvingsutbytte, herunder Flotex, Blue Game og Joint Maritime Course. Av PfP-øvelser er Cooperative Banners 2000 prioritert.

Drift og vedlikehold

Materiell

Den økonomiske situasjon framtvinger strenge prioriteringer innen drift og vedlikehold av materiell. Dette har blant annet konsekvenser for tilgjengeligheten av materiell og den operative evnen. På grunn av ressurstilgangen har Sjøforsvaret gjennom flere år skjøvet vedlikehold av materiell foran seg. Vedlikehold av materiell er planlagt styrket, men produksjonskapasiteten kan tilsi at noe må forskyves ytterligere. Nytt vedlikeholdsstyringsverktøy som ivaretar styring og planlegging, forventes å kunne redusere vedlikeholdskostnadene. Det er videre potensiale for innsparinger ved å utføre deler av vedlikeholdet basert på tilstandskontroll der dette er hensiktsmessig.

Eiendommer, bygg og anlegg

Forvaltning, drift og vedlikehold omfatter disponering og bruk av Forsvarets etablissementer, bygg og anlegg. I tillegg kommer drift og nødvendig vedlikehold for å opprettholde den tekniske og funksjonelle standard. Den lokale forvaltningsmyndighet skal gjennom forsvarlig vedlikehold opprettholde verdien av eiendom, bygg og anlegg som forvaltes, og søke å avvikle tyngende leieforhold. Lokal forvaltningsmyndighet skal videre ta nødvendige initiativ for å få faset ut unødvendig bygningsmasse.

Sjøforsvaret skal bidra til kosteffektiv drift og vedlikehold av bygg og anlegg, og søke å finne fram til løsninger som på kort og lang sikt kan gi innsparinger i driftsutgiftene. Reduksjon av driftsutgifter vil blant annet primært skje ved utfasing av overflødig eldre, ukurant og vedlikeholdskrevende fast eiendom. Arbeidet med etablissementsplaner vil bli videreført.

Organisering

Arbeidet med å tilpasse Sjøforsvarets fredsorganisasjon til krigsstrukturen vil bli videreført. Arbeidet med endringer i Sjøforsvarets organisering vil bli videreført i tråd med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 203 (1998-99), jf St. prp. nr. 33 (1998-99). Omstillingen er en kritisk faktor for å oppnå økonomisk handlefrihet til å kunne realisere den framtidige styrkestrukturen.

Personell

Sjøforsvarets personellstyrke skal ha en kvalitet og kvantitet som gjør Sjøforsvaret i stand til å løse oppdrag i fred, krise og krig. Personellstyrken skal være balansert med hensyn til kompetanse, alder og fordeling mellom militært og sivilt personell hvor organisasjonsplan krig (OPL/K) er styrende for fordeling av befal og sivile.

Sjøforsvaret vil vektlegge tiltak for å beholde personellet samt øke gjeninntreden av befal som har dimittert eller som er på permisjon.

Sjøforsvaret vil intensivere arbeidet for å øke kvinneandelen innen forsvarsgrenen.

Sjøforsvarets forsyningskommando

Sjøforsvarets forsyningskommando er fagmyndighet og skal forestå den sentrale og regionale materiellforvaltningen i Sjøforsvaret, og gi forvaltningsmessige direktiver og faglige bestemmelser for denne tjenesten ved Sjøforsvarets avdelinger for å støtte styrkeproduksjonen.

Kap. 4732 Sjøforsvaret (jf. kap. 1732)

Kapitlet omfatter serveringsavgift ved salg av måltider fra Forsvarets messer, inntekter ved utleie av kvarter, familie- og tjenesteboliger og refusjon fra Landbruksdepartementet for reinfrakt

Post 01 og 11 er til sammen redusert med 8 mill. kroner grunnet bortfall av inntekter fra tysk samarbeide i NORDEP.

Kap. 1733 Luftforsvaret (jf. kap. 4733)

Kapitlet er reellt økt med ca. 60,1 mill. kroner som i hovedsak skyldes en budsjetteknisk overføring av midler fra Kystvakten på 45 mill. kroner for flyoppdrag. Rammeøkning ift. 1999 er således ca. 18 mill. kroner.

Overordnet oppdrag

Luftforsvaret skal, som en del av invasjonsforsvaret, ha evne til å oppnå kontroll over et luftområde av begrenset geografisk utstrekning i et begrenset tidsrom. Denne evnen til kontroll over luftrommet skal kunne forflyttes over hele landet, der hvor behov måtte oppstå.

I krise og krig skal flystasjonene gi Forsvaret evne til å motta allierte forsterkninger og støtte flyoperasjoner over tid. Luftforsvaret skal ha evne til å lede luftoperasjoner med allierte styrker og ha kapasitet til å operere flystasjonene over tid. Luftforsvaret skal ha kapasitet til å delta i fredsbevarende og fredsskapende operasjoner. Luftforsvaret skal i fred og krise utføre suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i norsk luftterritorium. Luftforsvaret skal støtte andre forsvarsgrener og totalforsvaret i fred, krise og krig.

Styrkestruktur

De krigsoppsatte flystasjoner i Luftforsvaret organiseres som hoved- og deployerings-baser i henhold til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 244 (1997-98), jfr. St. prp. nr. 45 (1997-98). Luftforsvarets operative enheter utvikles med økt satsning på fleksibilitet og mobilitet. Enheter for operativ, forsyningsmessig eller administrativ støtte skal kunne flyttes sammen med de operative enhetene og utfylle et eventuelt stasjonært element ved deployeringsbasene. F-5 kampfly er foreslått utfaset og 336 skvadronen er foreslått nedlagt. Utfasing av P3-N Orionfly og DHC-6 "Twin Otter" er under vurdering. Departement vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringer på et tidligst mulig tidspunkt.

I utviklingen av luftvernet vil det bli lagt vekt på mobilitet, stridsutholdenhet og evne til å operere sammen med andre forsvarsgrener og avdelinger fra allierte nasjoner. Sett i sammenheng med utviklingen av kommando- og kontrollsystemer i NATO, vil Luftkommando- og kontrollstrukturen bli modernisert og omstrukturert.

Heimevernet til støtte for Luftforsvaret organiseres som en del av baseforsvarsorganisasjonen ved Luftkommando- og kontrollstasjoner og hoved- og deployeringsbasene i krigsstrukturen.

Luftforsvaret vil fortsette omstillingen med sikte på å tilpasse fredsorganisasjonen til fredsoppgavene og produsere og vedlikeholde krigsstrukturen mest mulig effektivt. Flystasjonenes fredsvirksomhet konsentreres til fire hovedflystasjoner, samt til flystasjonene Andøya og Gardermoen. Virksomheten på andre flystasjoner vil bli redusert til et minimum. Ny teknologi innenfor luftkommando- og kontroll gjør det mulig å konsentrere fredsdriften. Utfasing av DHC-6 "Twin Otter" og nedleggelse av 719 skvadronen er under vurdering. Utfasing av P3-N er også under vurdering. Framtidig organisering av Andøya Flystasjon vil bli utredet.

Utdanning og trening

Utdanning og trening i Luftforsvaret skal gi det nødvendige antall personell den riktige kompetanse i Luftforsvarets freds-, krise- og krigsorganisasjon. For å sikre konkurransedyktig og tilfredsstillende rekruttering må utdanningstilbudet framstå som attraktivt. Arbeidet med å tilpasse grunnleggende, høyere og videregående befalsutdanning til krigsstrukturen fortsetter. Luftforsvaret skal gi nødvendig tilleggsutdanning til personell i forsvarsgrenen for å tilfredsstille prioriterte kompetansebehov. Innenfor rammen av krav til operativitet for jagerflyskvadronene og moderniseringen av norske F-16, sertifiseres nye F-16 flygere i USA. Luftforsvaret vil vurdere om det er mulig å redusere utdanningskostnadene ved denne utdanningen, eventuelt gjennom samarbeid med andre europeiske nasjoner som bruker F-16. Tiltak for å øke andelen personer med innvandrerbakgrunn og kvinner på Luftforsvaret skoler videreføres, og det informeres om Forsvarets utdanningssystem og Luftforsvarets tilbud i ungdomsskolen og videregående skole. Luftforsvaret vil videreføre arbeidet med å tilpasse Forsvarets utdanningssystem til det sivile utdanningssystem.

Alle kategorier vernepliktige til Luftforsvaret innkalles til 12 måneders førstegangstjeneste i 2000.

Luftforsvaret skal repetisjonstrene avdelinger for å opprettholde tilstrekkelig reaksjonsevne og operativitet. Videre skal det utrustes og trenes forpliktende enheter og personell for å kunne gjennomføre observatørtjeneste, fredsbevarende - og fredsopprettende operasjoner.

Øving

Luftforsvaret har som mål at stasjonene/avdelingene skal øves sammen med andre forsvarsgrener og allierte styrker i inn- og utland i henhold til Forsvarssjefens øvelsesprogram. Kvalitetssikring av øvelsene skal skje gjennom evalueringer, mønstringer og rapporter etter øvelsene.

I 2000 er Joint Winter Forsvarssjefens høyest prioriterte øvelse. Luftforsvaret tar under denne øvelsen sikte på å deployere med LIS/338 skvadronen til Evenes flystasjon slik at krav til Reaction Force Air styrker iht. ACE Forces Standards kan evalueres og imøtekommes. Red Flag i USA vil også være en viktig øvelse for kvalifisering av jagerflygere i realistisk luftkampmiljø. Av PfP øvelser er Cooperative Banners 2000 prioritert.

Drift og vedlikehold

Materiell

Den økonomiske situasjon framtvinger strenge prioriteringer innen drift og vedlikehold av materiell. Dette har blant annet konsekvenser for tilgjengeligheten av materiell og den operative evnen. Det overordnede kravet til drift og vedlikehold av materiell i Luftforsvaret er at det skal ha en kvalitativ og kvantitativ tilgjengelighet som tilfredsstiller beredskapskrav, styrkeproduksjon, suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og krav i henhold til nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. Ved valg av materiell skal det tas hensyn til standardisering, kompatibilitet, tilgjengelighet på forbruksmateriell, reservedeler og krav til vedlikehold.

Noe av det viktigste arbeidet for 2000 er å fortsette innføringen av nytt integrert vedlikeholds- og materielladministrasjonssystem for hele Luftforsvaret. Arbeidet med å få til nødvendige grader av fristilling for LFK/Verkstedsdivisjonen videreføres, for derved å oppnå en mer kostnadseffektiv drift (prosjekt Luftverk). Logistikkforbedringsprosjektet LOGSTRAT sitt arbeid med kostnadsbesparende tiltak fortsettes, og oppdateringsprogrammet Midlife Update (MLU) av F-16 videreføres. Arbeidet med å utvikle rutiner og systemer som synliggjør utgiftssiden i forbindelse med materielldrift og vedlikehold i Luftforsvaret fortsetter.

Eiendommer, bygg og anlegg

Forvaltning, drift og vedlikehold omfatter disponering og bruk av Forsvarets etablissementer, bygg og anlegg. I tillegg kommer drift og nødvendig vedlikehold for å opprettholde den tekniske og funksjonelle standard. Den lokale forvaltningsmyndighet skal gjennom forsvarlig vedlikehold opprettholde verdien av eiendom, bygg og anlegg som forvaltes, og søke å avvikle tyngende leieforhold. Lokal forvaltningsmyndighet skal videre ta nødvendig initiativ for å få faset ut unødvendig bygningsmasse.

Luftforsvaret skal bidra til kosteffektiv drift og vedlikehold av bygg og anlegg, og søke å finne fram til løsninger som på kort og lang sikt kan gi innsparinger i driftsutgiftene. Reduksjon av driftsutgifter vil blant annet primært skje ved utfasing av overflødig eldre, ukurant og vedlikeholds krevende fast eiendom. Arbeidet med etablissementsplaner vil bli videreført.

Organisering

For å oppnå en tidsmessig og rasjonell krigsstruktur og en fredsorganisasjon i tråd med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 245 (1997-98), jfr St. meld. nr. 22 (1997-98), skal betydelige organisasjonsendringer gjennomføres i Luftforsvaret. Arbeidet med endringer i Luftforsvarets organisering vil bli videreført på bakgrunn av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 244 (1997-98), jfr St. prp. nr. 45 (1997-98). F-5 kampfly er forslått utfaset og 336 skvadronen foreslått nedlagt innen 1 juli 2000, jfr St. prp. nr. 89 (1998-99).

Flystasjonene Værnes og Evenes vil bli satt på mobilseringsstatus. Innen utløpet av 2000 gjennomføres flyttingen av Baseforsvars-, Flytryggings- og Evaluerings-inspektoratet til Rygge hovedflystasjon. Nytt mellom-nivå vedlikehold for F-16 kampfly vil bli sentralisert. Stans i styrkeproduksjonen til kanonluftvern L-70 vil være gjennomført i løpet av 2000.

Personell

Luftforsvaret skal i fred, krise og krig ha evne til å lede og delta i luftoperasjoner med flernasjonale flystyrker og operere i nært samarbeid med allierte. Forsvarsgrenen skal være i stand til å stille med de luftstyrker Norge er forpliktet til overfor NATO og FN. Det overordnede krav til Luftforsvarets personellstyrke er at den skal ha en kvalitet og kvantitet som gjør Luftforsvaret i stand til å løse oppdrag i fred, krise og krig. Stor tilfeldig avgang blant yrkesbefalet de siste årene har bidratt til et lavere erfaringsnivå og en ubalanse i befalskorpset.

Det er oppnevnt en nordisk arbeidsgruppe som skal se nærmere på felles problemstillinger med hensyn til å rekruttere og beholde militære flygere. Resultatet av denne gruppes arbeid vil bli fulgt opp fra norsk side i 2000.

Rekrutteringsarbeidet skal fortsette i 2000 på samme nivå som tidligere. Det videreføres tiltak for å øke andelen kvinner og personell med innvandrerbakgrunn. Informasjon om Forsvarets utdanningssystem og Luftforsvarets tilbud i ungdomsskolen og den videregående skole fortsetter.

Luftforsvarets forsyningskommando

Luftforsvarets forsyningskommando er fagmyndighet og skal forestå den sentrale materiellforvaltningen i Luftforsvaret, og gi forvaltningsmessige direktiver og faglige bestemmelser for denne tjenesten ved Luftforsvarets avdelinger for å støtte styrkeproduksjonen.

Kap. 4733 Luftforsvaret (jf. kap. 1733)

Kapitlet omfatter leieinntekter av kvarter-, familie og tjenesteboliger, refusjoner fra NATO vedrørende drift av fjernvarslingsstasjoner, inntekter fra vedlikeholdsoppdrag etc.

Post 01 er reellt økt med ca 5 mill. kroner grunnet teknisk justering ift erfaringstall.

Post 11 er redusert med ca 3,8 mill. kroner fordi Luftforsvaret forventer lavere tilbakeføring av midler fra FMS-saker.

Kap. 1734 Heimevernet (jf. kap. 4734)

Kapitlet er reellt redusert med 5,3 mill. kroner som skyldes generelt nedtrekk grunnet nødvendige driftsreduksjoner.

Overordnet oppdrag

Heimevernet skal sikre totalforsvarets mobilisering, overvåke lokalområdene og støtte forsvarsgrenenes operasjoner. Heimevernet skal gi støtte til det sivile samfunn, blant annet gjennom å bidra til å avverge eller begrense naturkatastrofer og andre alvorlige ulykker. Heimevernet skal støtte forsvarsgrenene, totalforsvaret og sivilsamfunnet i fred, krise og krig.

Styrkestruktur

Heimevernet skal organiseres og dimensjoneres med personell, materiell og infrastruktur slik at det kan løse oppdrag både i fred, krise og krig. Anskaffelse av personlig utrustning vil bli prioritert. Heimevernets krigsstruktur skal tilpasses de operative behov. Gjeldende styrkemål for den totale mobiliseringsstyrken er 83 000 soldater. Inntil 7000 personer utover mobiliseringsstyrken kan bestå av frivillig personell og heimevernsungdom.

I 2000 fullføres omorganiseringen av Luftheimevernet som del av baseforsvarsorganisasjonen ved Luftforsvarets stasjoner og baser. Omorganiseringen gjennomføres på bakgrunn av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 244 (1997-98), jf. St. prp. nr. 45 (1997-98).

Kjernen i Heimevernets fredsorganisasjon vil fortsatt bestå av heimevernsdistriktene, råd, utvalg og nemder. HV-distriktenes organisasjon, oppsetning og grenser skal vurderes og videreutvikles med sikte på en mest mulig rasjonell og kosteffektiv fredsorganisasjon. Dette arbeidet må koordineres med utredningen av landforsvarets regionale og territorielle organisasjon.

Utdanning og trening

Utdanning og kursvirksomheten i Heimevernet skal produsere det nødvendig antall kvalifisert personell for å tjenestegjøre i Heimevernets freds- og krigsorganisasjon. Heimevernet vil opprettholde egenproduksjon av befal med grunnleggende befalsutdanning og heve den faglige kompetanse for fastlønte personell. For å sikre kostnadseffektiv materiellforvaltning og rasjonelt vedlikehold, legges det særlig vekt på å gi tilstrekkelig antall personell tilfredsstillende forvaltningsutdanning ved Heimvernsskolene og andre utdanningsinstitusjoner. Behovet for soldater til heimevernet søkes ivaretatt på en mer kosteffektiv måte ved å fordele et større antall soldater til 6 md. tjeneste. Tiltaket ligger innenfor gjeldende romertallsvedtak og innebærer ingen endringer ift. 1999.

Heimevernet vil gjennomføre årlige treninger etter et differensiert mønster med reduksjoner på de lavest prioriterte områdeøvelsene. Tjenesten bør være sammenhengende og ha 4-5 dagers varighet for å være mest mulig kostnadseffektiv. Trening av befal og spesialister vil bli prioritert.

Drift og vedlikehold

Materiell

Det er forutsatt at Heimevernets materiellbehov delvis skal dekkes ved overføring av kurant overskuddsmateriell fra forsvarsgrenene. Investeringsmidlene prioriteres derfor til materiell som ikke kan forventes overført og til nyanskaffelser som er nødvendig for løsning av oppdrag i et moderne stridsmiljø. Heimevernet vil utarbeide og vedlikeholde direktiver og retningslinjer for logistikk i fred og krig og for støttetiltak fra forsvarsgrenene innen drift og vedlikehold av materiell.

Eiendommer, bygg og anlegg

Forvaltning, drift og vedlikehold omfatter disponering og bruk av Forsvarets etablissementer, bygg og anlegg. I tillegg kommer drift og nødvendig vedlikehold for å opprettholde den tekniske og funksjonelle standard. Den lokale forvaltningsmyndighet skal gjennom forsvarlig vedlikehold opprettholde verdien av eiendom, bygg og anlegg som forvaltes, og søke å avvikle tyngende leieforhold. Lokal forvaltningsmyndighet skal videre ta nødvendig initiativ for å få faset ut unødvendig bygningsmasse.

Heimevernet skal bidra til kosteffektiv drift og vedlikehold av bygg og anlegg, og søke å finne frem til løsninger som på kort og lang sikt kan gi innsparinger i driftsutgiftene. Reduksjon av driftsutgifter vil blant annet primært skje ved utfasing av overflødig eldre, ukurant og vedlikeholdskrevende fast eiendom. Arbeidet med etablissementsplaner vil bli videreført.

Organisering

Endringene i Luftforsvarets krigsstruktur innebærer at Luftheimevernet omorganiseres som del av baseforsvarsorganisasjonen ved Luftforsvarets kommando- og kontrollstasjoner, hovedbaser og deployeringsbaser. Omorganiseringen fullføres i løpet av 2000. Arbeidet med kolokalisering av Hærens territorielle regimenter og Heimevernet vil fortsette iht Stortingets behandling av Innst. S. nr. 152 (1995-96), jf. St. prp. nr. 70 (1994-95). Det vises til nærmere redegjørelse om kolokaliseringen i budsjettets kap. 3.

Personell

Heimevernet skal tilføre tilstrekkelige ressurser til krigs- og fredsorganisasjonen.

Kap. 4734 Heimevernet (jf. kap. 1734)

Kapitlet omfatter tilfeldige inntekter ved blant annet utleie av kvarter, familie- og tjenesteboliger og inntekter ved salg av mindre materiell. Kapitlet inneholder ingen reelle endringer i forhold til 1999.

Kap. 1735 Forsvarets etterretningstjeneste

Forsvarets etterretningstjeneste skal i henhold til Lov om etterretningstjenesten innhente, bearbeide og analysere informasjon som angår norske interesser i forhold til fremmede stater, organisasjoner eller individer. På denne bakgrunn skal det utarbeides risikoanalyser og etterretningsvurderinger, i den utstrekning det kan bidra til å sikre viktige nasjonale interesser. Dette innebærer at Forsvarets etterretningstjeneste bidrar til utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk ved å fremlegge rettidige og relevante etterretninger. Tjenesten holder Forsvarsdepartementet og Forsvarets øverste ledelse orientert om ytre forhold som kan utgjøre en potensiell fare for landets sikkerhet eller andre viktige nasjonale interesser. For å ivareta de oppdrag som er tillagt tjenesten vektlegges høy faglig kompetanse og videreutvikling av den tekniske standard. Videre vil den generelle teknologiske utvikling kreve satsing på ny kompetanse og ny teknologi i både den sentrale og lokale del av tjenesten. Tjenesten skal ha kapasitet til å intensivere virksomheten rettet mot spesielle etterretningsoppgaver over tid dersom den sikkerhetspolitiske utvikling tilsier at kapasiteten må økes.

På områder som tjener nasjonale interesser skal det etableres og opprettholdes samarbeid og gode forbindelser med tilsvarende tjenester i andre land. Forsvarets etterretningstjeneste skal ivareta sitt forvaltnings- og brukeransvar sentralt og lokalt. I tillegg til den løpende etterretningsvirksomhet skal den faglige og teknologiske omstillingsprosess i Forsvarets etterretningstjeneste videreføres i 2000. Etablering av ny radar og relokalisering av innsamlingsutstyr i Øst-Finnmark, som en del av omstruktureringen av regionen, videreføres.

Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. Kap. 4760)

Post 01 Driftsutgifter

Posten er reelt økt med 11 mill. kr. Ordningen med budsjettering av gjennomføringskostnader på kapitlet videreføres. Det er under posten budsjettert med Forsvarets bygningstjenestes utgifter ved gjennomføring av oppdrag fra Forsvarets overkommando og midler avsatt til gjennomføringskostnader i tilknytning til materiellinvesteringsprosjekter. De sistnevnte kostnader er i hovedsak lønn og administrative kostnader til personell som helt eller delvis er tilknyttet prosjektene.

Post 44 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel

Posten er bevilgningsmessig videreført fra 1999 og omfatter nasjonale utgifter til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Dette er alle nasjonale utgifter i prosjekter identifisert i NATOs ressurspakker. Utgifter til forhåndsfinansierte prosjekter dekkes også av denne posten, men refunderes av NATO i den grad de kvalifiserer til NATO-finansiering. Prosjekter der den nasjonale delen forventes å bli større enn 25 mill. kroner, legges frem for Stortinget for vedtak.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Til post 45 foreslås bevilget 5 746,745 mill. kroner. Dette medfører en reell reduksjon på 75 mill. kroner i forhold til 1999. Reduksjonen fra 1999 til 2000 utgjør ca. 1,4 prosent.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Posten er reelt økt med ca. 239 mill. kroner og omfatter utgifter til oppføring av nybygg og anlegg samt større moderniseringstiltak. Innenfor posten finansieres også større investeringsprogram for å ivareta lover og forskrifter, herunder brannverntiltak, utbedring av vann og avløpsanlegg og andre helse-, miljø- og sikkerhetspålegg. Posten kan også benyttes til erverv av eiendom, bygg og anlegg.

Post 48 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel

Posten er reelt redusert med ca. 6 mill. kroner og omfatter utgifter til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. For autoriserte prosjekter forskutterer NATO vertsnasjonenes utgifter på grunnlag av prognoser for forbruk. I utgangspunktet skal disse utgiftene dekkes av NATO og inntektsføres på kapittel 4760 post 48 samme år som de påløper. I den grad disse prognosene ikke holder, må innbetalingene justeres i den påfølgende oppgjørstermin. Utgiften på kapittel 1760 post 48 er derfor ikke alltid overensstemmende med inntekten på tilsvarende inntektspost i det enkelte budsjettår, men over tid vil disse være like.

Post 75 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Posten er videreført fra 1999. Posten omfatter Norges bidrag til NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Nivået for programmet er i 2000 anslått til 183,5 mill. NATO Accounting Units (NAU). Dette tilsvarer ca. 5 500 mill. kroner. Norges andel av investeringsprogrammet varierer fra 2,83 prosent til 3,38 prosent avhengig av hvor mange nasjoner som deltar i den enkelte prosjektkategori. I gjennomsnitt er Norges bidrag 3,3 prosent av alliansens kostnader. For 2000 vil dette utgjøre 183 mill. kroner.

Materiellinvesteringer, post 45

Regjeringen vil foreta en ny gjennomgang av Forsvarets investeringsprofil. En rekke prosjekter vil kunne bli berørt av dette, noe som er omtalt under det enkelte prosjekt.

I St.prp.nr. 1 (1998-99) ble det foretatt endringer i presentasjonen av investeringsporteføljen. Det legges vekt på å gi en presentasjonsform som gir Stortinget betydelig bedre innsikt i formål, prioriteringer og utvikling av den totale prosjektporteføljen. Omleggingen innebærer en vektlegging av porteføljen, og i mindre grad enkeltprosjekter.

Kategori 1-prosjektene, som er Forsvarets største og viktigste investeringer, følges spesielt, og vil fortsatt bli listet særskilt. Nye prosjekter, prosjekter med endringer i omfang/kostnadsrammen, og prosjekter som foreslås overført til en lavere kategori eller avsluttet, legges frem for Stortinget. Stortinget godkjenner endringer av omfang, men endringer forårsaket av pris- og valutaendringer krever ikke særskilt godkjenning, jf. St.meld.nr. 17 (1992-93). I de prosjekter der utviklingsfasen er spesielt omfattende, vil denne fasen defineres som et eget prosjekt. Kostnadsrammen omfatter da normalt bare utviklingsfasen. Det bes ikke om særskilt godkjenning av faseoverganger for prosjekter der utviklingsfasen er en integrert del av prosjektet, eller for andre faseoverføringer. Når hoveddelen av materiellet er anskaffet, blir slike prosjekter foreslått overført til en lavere kategori.

Tabellen under gir en oversikt over Forsvarets prosjekter presentert etter system. De enkelte system er kapasiteter som er innrettet mot å løse funksjoner som endelig knytter seg til Forsvarets ulike oppgaver. I St. meld. nr. 22 (1997-98) defineres de krigs- og fredsoppgaver som Forsvaret skal løse. For utførelsen av disse fastsettes ambisjonsnivå og funksjon som gir grunnlag for prioritering og valg av de systemer og strukturelementer som best bidrar til løsning av oppgavene. Men, de fleste systemer dekker flere enn én oppgave. Systemene er relatert til strukturen gjennom en egen kolonne. Kategori 1-prosjektene er i tillegg listet i en egen tabell og beskrevet i påfølgende tekst. Enkelte systemer har stor planramme og forventet utbetaling i 2000 uten at de inneholder store enkeltprosjekter. Disse systemene inneholder en lang rekke enkeltprosjekter av lavere kategori, som til sammen gjør at totalbeløpet blir relativt stort.

Totalrammen og forventet utbetaling på systemnivå vil variere fra år til år som følge av at prosjekter innen systemene blir avsluttet og nye kommer til.

Tabell 6.3 Systemtabellen (i mill. kr)

Systemer i kursiv har kategori -1 prosjekter

Ett system består av flere prosjekter, og planrammen er summen av prosjektenes kostnadsrammer. (f. eks. prosjekt nye fregatter, som har kostnadsramme 12 240. Dette prosjektet inngår i system eskortefartøy.)

Tabell 6.4 Kategori 1 prosjekter (i mill. kr)

Tabell 6.5 Prosjekter som overføres fra kategori 1 til kategori 2 eller termineres (i mill. kr)

Kategori 1-prosjekter - Nytt prosjekt for godkjenning

System luftvern middels rekkevidde

7611 NASAMS (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System)

Prosjektet omfatter en felles systemteknisk oppgradering av Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (NASAMS), og en tilpassing av et NASAMS-batteri for divisjonsoperasjoner i Hæren.

Prosjektet har to hovedformål. Det første er å oppgradere det eksisterende NASAMS-materiellet i Luftforsvaret for å frigjøre materiell for oppsetning av et 7. NASAMS-batteri. Dette skal dekke 6. divisjons behov for luftverndekning i midlere høydesjikt. Oppgraderingen skal sikre fleksibel operativ anvendelse og enhetlig utdanning, drift og vedlikehold av NASAMS-materiellet. For det andre skal NASAMS oppgraderes for å oppnå ytelsesforbedringer og tilpasses et mer mobilt konsept. Prosjektet skal være avsluttet i 2005.

Prosjektets kostnadsramme er 804 mill. kr.

Kategori 1-prosjekter - Godkjenning av endring av omfang og planbeløp

System KKI-samband

5112 Multirolle radio

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 7 (1993-94), jf. St.prp.nr. 1 (1993-94). Prosjektet omfatter utvikling og anskaffelse av ny generasjon VHF radiofamilie til Hæren. I tillegg var samme radio tenkt å dekke Sjøforsvarets og Luftforsvarets behov for radioer. Prosjektet inngår i programmet operativt kommando- og kontrollsystem. Det ble inngått kontrakt og senere utløst opsjoner for en samlet leveranse av 7000 radioer. I 1996 startet utprøving. På grunn av vansker knyttet til utviklingen har leveransene blitt forsinket. Dette vil medføre at sluttleveransen blir forskjøvet med to år. For å starte kompetanseoppbygging i Forsvaret vil leverandøren levere 120 radiosett med redusert funksjonalitet i 1999. Radiosett med full funksjonalitet kan ikke forventes levert før i 2001. Noe av forsinkelsene i utviklingen av radioen kan kompenseres med hurtigere serieproduksjon.

Omfangsendringen skyldes at Luftforsvaret og Sjøforsvaret mottar radioer innenfor rammen av 7000 radioer, mens betalingen for disse ligger i et annet prosjekt. Prosjektet vil ikke kunne termineres som tidligere planlagt i 2003, men i 2005.

Omfangsendringen medfører at prosjektets kostnadsramme reduseres fra 1 922 mill. kroner til 1 828 mill. kroner.

System missiler

6026 Nye sjømålsmissiler

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 7 (1994-95), jf. St.prp.nr. 1 (1994-95). Prosjektet omfatter utvikling av et missilsystem for bekjempelse av sjømål. Anskaffelsen skal koordineres med fregattprosjektet og nye MTBer av Skjold-klassen. Foreløpig er det kun godkjent utviklingsfase i prosjektet, som omfatter utvikling av en type missil med tilhørende støtteutstyr. Utviklingsfasen vil pågå fram til og med 2004. Kontrakten for utviklingsfasen ble inngått i 1996. Som følge av deling av skytefeltkontrakt mellom USA og Frankrike i forbindelse med tekniske missilfyringer, vil prosjektets kostnadsramme øke med 45 mill. kroner. Oppgradering av missilets posisjoneringsutstyr vil redusere usikkerhet knyttet til missilets effekt mot en økt kostnad på 5 mill. kroner. Uforutsette kostnader i forbindelse med test og evaluering av missilsystemet kommer i tillegg. Dette innebærer en kostnadsøkning på 45 mill. kr. Kostnadene omfatter i hovedsak flygninger med missilkomponenter og instrumentering integrert i F-5 jagerfly. F-5 er foreslått utfaset, men det beholdes anslagsvis to til fire fly for å teste missilene. Prosjektets kostnadsramme var 1 469 mill. kr. Totalt utgjør økt omfang 95 mill. kroner. For å kompensere for økt omfang, foreslås å utvide kostnadsrammen med 95 mill. kroner. Prosjektets nye totale kostnadsramme foreslås økt til 1 564 mill. kroner etter dette.

I tillegg til omfangsendringen har det påløpt en prisstigning i prosjektet fra 1996 og ut 1999 på 105 mill. kr.

Etter dette blir prosjektets kostnadsramme 1 669 mill. kr.

System kystvakt

3040 Nytt isforsterket kystvaktfartøy

I St.prp.nr. 57 (1997-98) ble Stortinget informert om at planlagt anskaffelse av et nytt isforsterket kystvaktfartøy ikke kunne realiseres innen prosjektets kostnadsramme på 465 mill. kroner. Etter en nærmere vurdering av konsekvensene skulle saken fremlegges i St.prp.nr. 1 (1998-99). På grunn av kostnadsøkningen i prosjektet og andre forhold ble den planlagte anskaffelsen av KV Svalbard besluttet skjøvet ut i tid. I St.prp.nr. 65 (1998-99) ble Stortinget orientert om framdriften.

To verft har i løpet av 1999 på nytt innlevert tilbud på byggingen av fartøyet. Etter gjentatte runder med de aktuelle verftene med henblikk på reduksjon av byggekostnader, er konklusjonen at totalkostnader relatert til bygging og utrustning av et helikopterbærende isklassifisert fartøy vil ligge på omlag 675 mill. kroner. For å realisere fartøyet med planlagt yteevne, må prosjektets opprinnelige kostnadsramme derfor økes med 210 mill. kroner. Bygging vil bli igangsatt så snart kontraktsforhandlingene er avsluttet.

Prosjektets nye kostnadsramme blir 675 mill. kroner.

Kategori 1-prosjekter - Status og fremdrift

System panserbekjempelse

5025 Pansrede spesialkjøretøy på stridsvognchassis

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 7 (1994-95), jf. St.prp.nr. 1 (1994-95). Prosjektet inkluderer prosjekt 5027 som ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 191 (1994-95), jf. St.prp.nr. 48 (1994-95). Disse to prosjektene ble slått sammen etter vedtak ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 7 (1995-96), jf. St.prp.nr. 1 (1995-96). Anskaffelsen skal gi mobilitet og beskyttelse for avdelinger og funksjoner som støtter divisjonens eller brigadens pansrede avdelinger i strid.

Prosjektet omfatter anskaffelse og ombygging av til sammen 61 vogner og tilhørende utdanningsmateriell. Chassis av leopardtypen og brukte bergningspanservogner er anskaffet. Kontrakt på bergningspanservogn, ingeniørpanservogn, bropanservogn og minerydderpanservogn er inngått og oppbyggings- og oppgraderingsarbeider pågår. Kontrakt på gjennombrytningspanservogn planlegges inngått i 2000.

Prosjektet er planlagt avsluttet i 2004, tre år senere enn opprinnelig planlagt, hovedsaklig grunnet budsjettutviklingen og behov for å tilpasse de årlige utbetalingene til budsjettrammen.

Prosjektets videre fremdrift vil vurderes i gjennomgangen av investeringsprofilen. Prosjektets totale kostnadsramme er 1 339 mill. kroner.

5026 Pansrede brukte spesialkjøretøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 7 (1994-95), jf. St.prp.nr. 1 (1994-95). Prosjektet inkluderer prosjekt 5028 som ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 191 (1994-95), jf. St.prp.nr. 48 (1994-95). De to prosjektene ble slått sammen etter vedtak ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 7 (1995-96), jf. St.prp.nr. 1 (1995-96).

Prosjektet omfatter anskaffelse av 204 vogner, samt 454 vogner av egen beholdning basert på amerikanske M 113-vogner. Av disse skal inntil 352 vogner gis full oppgradering og inntil 203 vogner gis delvis oppgradering. Øvrige vogner (103 stk) beholdes med nåværende konfigurasjon, med opsjon for redusert oppgradering. Vognene skal bygges om til ulike spesialvarianter for å gi mobilitet og beskyttelse for avdelinger og funksjoner som støtter divisjonens eller brigadens pansrede avdelinger i strid. Vognene er dels levert fra Tyskland, Nederland og USA, og dels norsk overskuddsmateriell som følge av tilpasningen til ny struktur. Ombyggingen foregår i Norge. Ulike forseriemodeller vil være under utvikling frem til 2003. Serieproduksjon av hver enkelt vogntype iverksettes umiddelbart etter at forseriemodellene er testet og godkjent. I 1998 startet serieproduksjon av hjelpeplasspanservogn. I 1999 starter produksjon av rakettpanservogn og luftvernpanservogn. Kontrakter på tilleggsutrustning er, og vil bli inngått med forskjellige norske og utenlandske leverandører. Samtlige vogner planlegges levert innen 2006.

Prosjektets videre fremdrift vil vurderes i gjennomgangen av investeringsprofilen. Prosjektets totale kostnadsramme er 563 mill. kroner.

5033 Stormpanservogn

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 7 (1993-94), jf. St.prp.nr. 1 (1993-94). Anskaffelsen omfatter 104 stormpanservogner CV-9030 til Hærens prioriterte panserbataljoner. Vognene har ildkraft til å nedkjempe fiendtlige stormpanservogner og lettpansrede stridsvogner. Prosjektet inkluderer kampsimulator for CV-9030 og stridsvogn Leopard.

Kontrakt ble inngått i 1994. Fire forserievogner for utprøving ble levert i 1996. Første serievogn ble levert 1997. Leveransen av vogner fullføres i løpet av 2000. Kontrakt på ammunisjon ble inngått i 1999 og leveranser vil bli foretatt i perioden frem til 2002. Det er inngått kontrakt på kampsimulator for stormpanservogn og stridsvogn under prosjekt stridsvogn Leopard. Prosjektets anskaffelser er opprinnelig planlagt avsluttet i 2003. Prosjektets videre fremdrift vil vurderes i gjennomgangen av investeringsprofilen.

Prosjektets kostnadsramme er 2 596 mill. kroner.

5034 Pansrede spesialkjøretøy på stormpanservognchassis

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 7 (1994-95), jf. St.prp.nr. 1 (1994-95). Anskaffelsen skal gi mobilitet og beskyttelse for avdelinger og funksjoner som støtter våre pansrede avdelinger i strid. Det var planlagt anskaffet 16 vogner for løsning av forskjellige oppklaringsoppdrag, hvorav 12 skal baseres på samme chassis som nye stormpanservogner. På grunnlag av informasjon fra aktuelle leverandører i 1997, syntes det klart at full anskaffelse av 12 oppklaringspanservogner og 4 ABC- søke-/påvisningsvogner vanskelig lot seg realisere innenfor godkjent planbeløp, med de krav til vognene som foreløpig var satt. Det ble derfor igangsatt en ny vurdering av de funksjonelle krav til kjøretøyene og omfang av prosjektet. Det er ikke foretatt anskaffelser.

Prosjektets videre fremdrift vil vurderes i gjennomgangen av investeringsprofilen. Prosjektets kostnadsramme er 398 mill. kroner.

System rakettartilleri

5011 System for artillerilokalisering

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 7 (1994-95), jf. St.prp.nr. 1 (1994-95). Prosjektet omfatter anskaffelse av 12 radarer med nødvendig tilleggsutrustning. Anskaffelsen av artillerilokaliseringsutstyr vil øke kapasiteten til å lokalisere fiendtlige artilleriavdelinger og bedre evnen til å avgi presis artilleri-ild under alle vær- og lysforhold.

Prosjektet er et resultat av et svensk-norsk utviklingsprosjekt. En prototype ble utviklet og levert i 1995, og har siden vært gjenstand for omfattende tester og modifiseringer. Kontrakt for serieleveranser av radarer ble inngått i 1996. Første radar ble levert i 1999. Denne vil være gjenstand for omfattende tester før den overføres til bruker. Siste leveranse er planlagt i 2001. Anskaffelse av simulatormateriell og narresystem er utsatt til perioden 2003-2006. Planlagt termineringstidspunkt forskyves fra 2002 til 2007. Det forventes serieleveranse av 5 radarer mv. i 2000.

Prosjektets kostnadsramme er 505 mill. kroner.

5013 Divisjonsartilleri

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 7 (1994-95), jf. St.prp.nr. 1 (1994-95). Anskaffelsen av rakettartilleri skal tilføre divisjonens artilleri tilstrekkelig rekkevidde, ildkraft og overlevelsesevne. Anskaffelsen omfatter 12 selvdrevne flerrørs rakettkastere av forbedret utgave MLRS, navigasjonssystem, logistikkopplegg, verkstedutrustning, beredskapsammunisjon, øvingsammunisjon og dokumentasjon. Ammunisjon av forskjellige typer anskaffes over hele prosjektets løpetid basert på tilgjengelighet i markedet og operative behov.

Kontrakt ble inngått i 1995. Kontrakten omfatter leveranser av rakettkastere, oppgradering av disse, undervisningsutrustning og noe ammunisjon. Det ble samtidig inngått kontrakt for leveranser av ytterligere ammunisjon. De seks første rakettkasterne med noe ammunisjon, ildledningssystem, og deler av øvingssystemene ble levert i 1997. De seks siste rakettkasterne og underkalibrert øvingsammunisjon ble levert i 1998. Nasjonal utdanning og trening på MLRS-systemet startet i 1997, og fra høsten 1998 er det etablert ordinær soldatutdannelse på systemet ved Setermoen utdanningsgarnison. Det forhandles med amerikanske myndigheter om felles utvikling av "smart" ammunisjon. Dersom resultatet av forhandlingene tilfredsstiller norske krav til bl.a. utviklingsrisiko, tilgang, rettigheter til teknisk informasjon og norsk industris deltagelse i prosjektet vil en avtale kunne inngås i 2000. Beredskapsammunisjon oa. er planlagt levert i 2000. Oppgradering av rakettskytsene er planlagt i 2001, og prosjektet planlegges terminert i 2009.

Prosjektets kostnadsramme er 2 841 mill. kroner.

5270 Odin 2

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 7 (1996-97), jf. St.prp.nr. 1 (1996-97). Prosjektet omfatter utvikling og anskaffelse av nytt ildledningssystem for feltartilleriet. Hærens nye operasjonskonsept stiller store krav til bruken av feltartilleriet, og anskaffelsen er nødvendig for å kunne operere med nye ammunisjonstyper, og lede artilleriet i det nye stridskonseptet. Prosjektet, som er i utviklingsfasen, koordineres nært mot andre kommando- og kontrollprosjekter i Hæren (Se informasjon under avsnittet Øvrige systemer/prosjekter). Kontrakt for utvikling av data- og kommunikasjonsterminal er inngått. Prosjektet planlegges terminert i 2007.

Prosjektets kostnadsramme er 520 mill. kroner.

System utdannings- og treningsavdeling

5284 Taktisk treningssystem

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 7 (1997-98), jf. St.prp.nr. 1 (1997-98). Prosjektet skal anskaffe et system for taktisk trening i et mest mulig krigslikt miljø. Systemet skal gi automatisk tilbakemelding av hendelsesdata for etterfølgende analyser. Prosjektet omfatter materiell til ett treningssenter med kapasitet til å gjennomføre tosidige øvelser på kompaninivå med normale støttefunksjoner. Etableringen av treningssenteret vil innebære en avgjørende heving av kvaliteten på utdannelsen i stridsdrill fra kompaninivå og ned til den enkelte soldat. Senteret vil også gi helt nye muligheter for kontroll med utdannelsen og kvalitetssikring ved objektiv måling av avdelingsprestasjoner. Treningssenteret er planlagt lokalisert til Rena leir. I 2000 forventes det at kontrakt inngås. Materiellet er planlagt levert fra 2001/2002, og senteret forventes åpnet for ordinær drift fra 2002.

Prosjektets kostnadsramme er 506 mill. kroner.

System eskortefartøyer

6088 Nye fregatter

Prosjektet ble lagt fram for Stortinget ved St.prp.nr. 65 (1998-99), jf. Innst.S.nr. 207 (1998-99).

Vurdering av tilbud og forhandlinger med to mulige hovedleverandører har pågått siden mai 1999, og kontrakt planlegges inngått innen utgangen av året. Denne skal omfatte utvikling av produksjonsunderlag, bygging og test av fartøyene, samt garantiperiode. Utvikling og anskaffelse planlegges gjennomført delvis som parallelle aktiviteter fra 1999/2000 til 2004. Første fartøy planlegges overlevert 2004/2005, deretter ett fartøy per år. Utviklingsdelen av kontrakten starter umiddelbart etter inngåelse av hovedkontrakt med produksjon av spesifikasjonsgrunnlag for byggingen. Under anskaffelsesfasen vil fartøyene bli bygget samtidig som det blir gjennomført løpende kvalitetskontroll og opplæring av personell for bemanning og vedlikehold av fartøyene.

Prosjektets kostnadsramme er 12 240 mill. kroner.

System mineryddingsfartøy

6213 Nytt akustisk sveip - Influens minesveip til ALTA-klasse minesveipere

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 191 (1994-95), jf. St.prp.nr. 48 (1994-95). Prosjektet omfatter anskaffelse av nye akustiske og magnetiske sveip til ALTA-klasse minesveipere, samt reserve-sveipefisk med kabel. Det skal også anskaffes dataverktøy til et nyopprettet minekrigs-datasenter. Det skal anskaffes fem komplette akustiske og fem komplette magnetiske minesveip, og fem ekstra slepefisker med kabler. Kontrakt er inngått, og prosjektet er under testing. Det har vært visse problemer med å få levert sveipene med den ytelse som er fastsatt i kravspesifikasjonen. Av denne grunn har sveipene blitt forsinket, men problemet forventes løst, og sveipene forventes levert i 2000.

Prosjektets kostnadsramme er 241 mill. kroner.

System missiler

6172 Lette missilbatterier

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 191 (1994-95), jf. St.prp.nr. 48 (1994-95). Prosjektet var i utgangspunktet planlagt å omfatte tolv lette missilbatterier. På bakgrunn av nye studier er antallet batterier redusert fra tolv til ni, jf. St.prp.nr. 1 (1997-98). Dette medfører ingen endring av antallet missilgrupper som inngår i konseptet. En foreløpig evaluering av de ulike transportmetodene for batteriene taler for standardisering. Av mobilitetshensyn planlegges det derfor kun med anskaffelse av Stridsbåt 90N til de lette missilbatteriene. Det totale behovet er 36 fartøyer. Det er så langt levert 20 fartøyer. Prosjektets kostnadsramme ble iht. Innst. S. nr. 7 (1997-98), jf. St.prp.nr. 1 (1997-98) økt med 90 mill. kroner for å dekke anskaffelse av de siste antall fartøyer på opsjon. Opsjonen planlegges utløst innen 2001.

Prosjektets kostnadsramme er 919 mill. kroner.

System missiltorpedobåter

6081 Ny missiltorpedobåtstruktur

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 191 (1994-95), jf. St.prp.nr. 48 (1994-95) og Innst.S.nr. 207 (1998-99), jf. St.prp.nr. 65 (1998-99). Prosjektet omfatter utvikling av en ny type missiltorpedobåt (MTB), i tillegg til oppdatering av 14 MTBer av Hauk-klassen. Sistnevnte arbeid omfatter blant annet oppdatering av skipsteknisk utstyr, anskaffelse av ildledningsutstyr, kommando- og våpenkontrollsystemer og nytt øvingssystem. Kontrakt på oppdatering av Hauk-klassen ble inngått i 1997. Oppdateringen av Hauk-klassen har en kostnadsramme på 1 334 mill. kroner og forventes avsluttet i løpet av 2004.

Utvikling, produksjon, testing og evaluering av ny MTB (Skjold-klassen) som våpenplattform gjennomføres som forprosjekt innen dette prosjektet. Forprosjektet, som omfatter bygging av et forseriefartøy, har en kostnadsramme på 328 mill. kroner. Kontrakt for bygging av forseriefartøyet omfatter bygging av selve fartøyet med fremdrifts- og navigasjonssystemer, men uten våpen og ildledningsutstyr. Fartøyet ble levert forsinket i april 1999, og er under utprøving. Når resultatene av utprøvingen foreligger vil det bli tatt stilling til anskaffelse av fartøyene.

Prosjektets totale kostnadsramme er 1 662 mill. kroner.

System stasjonære våpen

6077 Kystartilleri undervannsforsvar

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 7 (1993-94), jf. St.prp.nr. 1 (1993-94). Prosjektet omfatter oppdatering og modernisering av Kystartilleriets kontrollerbare minefelt og torpedobatterier, og inkluderer blant annet nyanskaffelse av sensorer, ildledningssystem, torpedo- lade- og -avfyringssystem og oppdatering av eksisterende miner. I tråd med Innst.S.nr. 303, jf. St.prp.nr. 57 (1996-97), ferdigstilles to torpedobatterier og to minefelt fordelt på Herdla og Visterøy fort i 1999. Videre ferdigstilles minefeltet tilknyttet Grøtsund fort i 1999 og torpedobatteri Malangen i 2000. Et eget prosjekt er opprettet for å anskaffe torpedoene. Det foregår tilrettelegging av torpedobatteriene for torpedo TP 613 slik at anleggene kan ferdigstilles innen 2001.

Prosjektets totale kostnadsramme er 815 mill. kroner.

System kampfly

7510 F-16 oppdatering

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 7 (1994-95), jf. St.prp.nr. 1 (1993-94). Prosjektet omfatter oppdatering av 58 F-16 fly for å forlenge flyenes operative levetid og opprettholde deres relative stridsevne etter 2000. Oppdateringen vil også medføre reduserte driftskostnader. I prosjektet inngår anskaffelse av ny F-16 simulator. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med F-16 samarbeidspartnerene USA, Nederland, Belgia og Danmark. Modifikasjonsarbeidene pågår ved Luftforsvarets forsyningskommando. Kontrakten på leveranse av materiellet ble inngått i 1993, og de første materielleveransene startet i 1996. De første modifiserte flyene ble levert i 1997, leveransene har deretter fortsatt med 10-15 fly per år, i 2001 ferdigstilles de tre siste. Operativ innføring i Forsvaret startet i begynnelsen av 1998.

Prosjektets kostnadsramme er 3 071 mill. kroner.

7512 F-16 Elektronisk egenbeskyttelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 7 (1997-98), jf. St.prp.nr. 1 (1997-98). Prosjektet omfatter anskaffelse av elektronisk egenbeskyttelsesutstyr til F-16. Anskaffelsen skal gi flyene nødvendig egenbeskyttelse i både luft-til-luft og luft-til-bakke rollen. Analyser har vist at investering i utstyr for egenbeskyttelse vil øke flyenes overlevelsesevne betydelig. Det første delprosjektet, som omfatter anskaffelse av elektronisk beskyttelse til Luftforsvarets IRF-skvadron, er primært mot bakke-til-luft trusler. Utstyret er planlagt levert i 1999/2000.

Det andre delprosjektet omfatter anskaffelse av elektronisk egenbeskyttelse primært mot luft-til-luft trusler. Forsvaret samarbeider med andre land som har F-16 med tilpasning og integrasjon av utstyret. Levering planlegges i 2001.

Prosjektets kostnadsramme er 770 mill. kroner.

7514 Nye kampfly

Prosjektet ble utførlig omtalt i St.prp.nr. 65 (1998-99), jf. Innst. S. nr. 207 (1998-1999). Kampfly er med sin hurtighet og fleksibilitet en av grunnforutsetningene for å hevde suverenitet i eget luftrom. Dette er særlig viktig i Norge med særegen topografi og lange avstander. Kampfly er også et viktig bidrag til internasjonale fredsoperasjoner, der NATOs strategi og styrkestruktur legger stor vekt på mobilitet og fleksibilitet. De to kandidatene som gjenstår etter omfattende analyser er Eurofighter 2000 og F-16C Block 50N. Tilbud ble mottatt i 1999, og forhandlinger med de to leverandørene pågår. Kontrakt er planlagt inngått i 2000, slik at leveransene kan finne sted i perioden 2003 - 2010.

Prosjektets kostnadsramme er 10 710 mill. kroner.

System luft-til-luft missiler

7101 Mellomdistanse missiler

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 7 (1993-94), jf. St.prp.nr. 1 (1993-94). Prosjektet omfatter anskaffelse av allværsmissiler med middels rekkevidde til bakkebaserte luftvernsystemer og kampfly.

Luftvernsystemet Norwegian Advanced Surface to Air Missile System (NASAMS) er basert på bruk av det amerikanske missilet AMRAAM (Advanced Medium Range Air to Air Missile). Kontraktene på missilene ble inngått i 1992 og i 1994. Leveransene av hovedmateriell til NASAMS startet i 1995 og skal etter planen være avsluttet i 1999.

AMRAAM ble i 1996 også valgt som missil til kampfly. Leveransene til kampfly vil foregå i 1999. Ytterligere leveranser av missiler er utsatt i påvente av utviklingen av forbedret missil, ref. omtale i St.prp.nr. 59 (1997-98). Departementet vil fortløpende vurdere prosjektet. I 2000 vil det arbeides med en vurdering av oppdatering av programvare.

Prosjektets kostnadsramme er 4 594 mill. kroner.

System overlevelse/beskyttelse

58xx - Program Soldat 2000

De tre første prosjektene i programmet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 7 (1995-96), jf. St.prp.nr. 1 (1995-96), mens prosjekt 5811 ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 7 (1996-97), jf. St.prp.nr. 1 (1996-97). Programmet skal gi den enkelte soldat bedre beskyttelse, utholdenhet og mobilitet.

Programmet er delt inn i fire prosjekter med hvert sitt planbeløp. Ved behov kan Forsvaret endre prosjektenes planbeløp innenfor den totale rammen for programmet. Prosjektene er: feltbekledning og personlig kamuflasje 90 mill. kroner, bæreutrustning og hodebeskyttelse 268 mill. kroner, spesialutrustning 25 mill. kroner, og ABC-beskyttelse 160 mill. kroner. Produktene er delvis under utvikling og levering.

Program Soldat 2000 forventes avsluttet innen 2006, tre år senere enn planlagt.

Prosjektets videre framdrift vil vurderes i gjennomgangen av investeringsprofilen. Prosjektets kostnadsramme er 543 mill. kroner.

System landtransport

5085 Ombygging av beltevogner

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 7 (1996-97), jf. St.prp.nr. 1 (1996-97). Anskaffelsen skal bidra til å gi Hærens prioriterte avdelinger i Nord-Norge økt mobilitet og overlevelsesevne. Prosjektet het tidligere Nye beltevogner og omfattet anskaffelse av inntil 1000 nye beltevogner i forskjellige spesialversjoner, inklusive tilleggsutstyr, og oppgradering av omlag 1000 tidligere anskaffet vogner.

Prosjektet har inngått noen kontrakter på ombyggingsutstyr. Det gjennomføres prøver med prototyper, og det er anskaffet seks nye beltevogner som plattform til elektronisk krigføringsutstyr. I 2000 vil belteutvikling pågå, i tillegg til kontraktsinngåelse for flere delelementer.

Prosjektets videre fremdrift vil vurderes i gjennomgangen av investeringsprofilen.

Prosjektets kostnadsramme er 1 890 mill. kroner.

Prosjekter som foreslås overført fra kategori 1 til kategori 2

System missiler

6191 Oppgradering av overflate-til-luft-missilet SEA SPARROW

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 7 (1994-95), jf. St.prp.nr. 1 (1994-95). Prosjektet gjennomføres som et samarbeidsprosjekt i NATO. Norges bidrag er finansiering av et oppdrag til norsk industri for utvikling av missilets motor.

I løpet av 1999 er forpliktelser knyttet til prosjektets utviklingsfase innfridd. Produksjon av "Evolved Sea Sparrow Missile" planlegges startet i 2001. Anskaffelse vil skje innenfor rammen av fregattprosjektet, jf. St.prp.nr. 65 (1998-99).

Kostnadsramme for utviklingsfasen er 114 mill. kroner. Prosjektet overføres fra kategori 1 til kategori 2.

System luftvern middels rekkevidde

7612 Konvertering NOAH til NASAMS

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 7 (1993-94), jf. St.prp.nr. 1 (1993-94). Anskaffelse av kommunikasjonsutstyr til luftvernsystemet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 265, jf. St.prp.nr. 54 (1995-96). Prosjektet omfatter ombygging av fire NOAH (Norwegian Adapted Hawk) batterier til NASAMS (Norwegian Advanced Surface to Air Missile System) -batterier, og tilbakelevering av leid HAWK-materiell til USA, jf. Innst. nr. 221 (1991-92), jf. St.prp.nr. 92 (1991-92). Hovedkontrakt for våpensystemet ble inngått i 1993. Leveranser startet i 1996, og forventes avsluttet i løpet av 2000. HAWK materiellet er tilbakelevert i tråd med vedtaket i Innst.S.nr. 265 (1995-96), jf. St.prp.nr. 54 (1995-96).

Luftforsvaret hadde i utgangspunktet planlagt å anskaffe kommunikasjonsutstyr til NASAMS-batteriene i dette prosjektet. Av økonomiske og praktiske årsaker vil alle Luftforsvarets anskaffelser av radioer bli samlet i ett nytt prosjekt av lavere kategori. Prosjektet kan følgelig reduseres med 45 mill. kroner.

Prosjektets kostnadsramme reduseres fra 1 560 til 1 515 mill. kroner.

Kategori 1 prosjekter som foreslås terminert i 2000

6084 Nye mineryddingsfartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst.S.nr. 7 (1993-94), jf. St.prp.nr. 1 (1993-94). Prosjektet omfatter utvikling og anskaffelse av neste generasjon mineryddingsfartøy. Samtlige fire minejaktfartøyer og fem minesveipere er overlevert til Sjøforsvaret.

I St prp 57 (1996-97) ble det redegjort for de forhold som resulterte i at prosjektets totale kostnadsramme ble nedjustert til 2 824 mill. kroner, jf. Innst. S. nr. 7 (1996-97), jf. St.prp.nr. 1 (1996-97). Det ble også redegjort for de økonomiske konsekvensene av avtalen med leverandøren vedrørende nye løftevifter, og at kostnaden på 21 mill. kroner forutsatte en korresponderende rammeøkning til 2 844 mill. kroner. For å dekke prisstigning på kontrakter innenfor prosjektet, ble kostnadsrammen utvidet med ytterligere 43 mill. kroner, jf. St.prp.nr. 1 (1998-99). Overføring av materiellet til driftsfasen er under sluttføring. Prosjektet foreslås overført til kategori 2 og terminert i 2000.

Prosjektets kostnadsramme er 2 887 mill. kroner.

Øvrige systemer/prosjekter med spesiell omtale

Investeringer i forbindelse med iverksettelse av Schengen-avtalen

Ved Garnisonen i Sør-Varanger er det behov for å anskaffe observasjonsutstyr, utbedre sambandsløsningene og øke mobiliteten (sommerkjøretøy og scooter). Med hensyn til sjøgrenseoppsynet er det nødvendig med investeringer knyttet til elektronisk overvåking.

P-3C Oppdatering

Forsvarets fire maritime overvåkningsfly av typen P-3C Orion oppdateres for å bedre evnen til overvåking av norske interesseområder. De første flyene er planlagt ferdig oppdatert i 1999 og det siste i løpet av første halvår 2000.

Nye ledelses- og informasjonssystemer

Økonomiprosjektet

Økonomireglement for staten stiller krav til styring og økonomiforvaltning i Forsvaret som, sammen med Styringskonseptet, medfører behov for å innføre nye og forbedrede informasjonssystemer.

Økonomiprosjektet i Forsvaret ble etablert for å gjennomføre anskaffelse og innføring av et nytt felles anskaffelses- og regnskapssystem. Anskaffelsesdelen vurderes nå tatt ut og sett i sammenheng med materialadministrasjons- og vedlikeholdssystemene. Regnskapssystemet skal tilfredsstille kravene i Økonomireglementet og fremskaffe økonomiske data som grunnlag for styring, rapportering, resultatoppfølging og simulering. Nytt regnskapssystem skal således bidra til å styrke Forsvarets overordnede styring og ledelse. Prosjektet vurderes sammenslått med Lønnsprosjektet. Selv om prosjektet er forsinket med i underkant av et år, tas det sikte på å opprettholde sluttdatoen 31 des 2002. Kontrakt for anskaffelse er planlagt inngått i første halvdel av 2000. I 2000 vil det foregå testing, pilotkjøring og nødvendige tilpasninger. Innføringen vil foregå i 2001-02. Prosjektet må ses i sammenheng med den planlagte utbyggingen av en teknisk basiskonfigurasjon i Forsvaret og utbyggingen av økt kommunikasjons-kapasitet. Et av de første systemene som Forsvarets informasjonssystem, FISBASIS skal understøtte er det nye felles lønns- og regnskapssystem. I tillegg avhenger prosjektet av etableringen av et Forsvarets programvare- og driftsstøttesenter .

Lønnsprosjektet

Økonomireglementet for staten (ØR) stiller krav til styring og økonomiforvaltning i Forsvaret som medfører behov for å innføre nye og forbedrede informasjonssystemer. Lønnsprosjektet i Forsvaret har i oppdrag å anskaffe og innføre et felles lønns- og personalsystem. Systemet skal tilfredsstille kravene i ØR, og fremskaffe økonomiske data som grunnlag for styring, rapportering, resultatoppfølging og simulering. Systemet skal således bidra til å styrke overordnet styring og ledelse. Prosjektet vurderes sammenslått med Økonomiprosjektet.

Prosjektet er i definisjonsfasen. Kontrakt for anskaffelse er planlagt inngått i 2000. I 2000 vil det foregå testing, pilotkjøring og nødvendige tilpasninger. Innføringen vil foregå i 2001 og 2002. Prosjektet må ses i sammenheng med den planlagte utbyggingen av en teknisk basis-konfigurasjon i Forsvaret, samt utbyggingen av økt kommunikasjonskapasitet. I tillegg avhenger prosjektet av etableringen av et Forsvarets programvare- og driftsstøttesenter.

System operativt kommando- og kontrollsystem (K2IS)

Program K2IS

Prosjektene Odin 2 (system ildledelse), Kommandoplass-sambandssystemer, -materiell og EDB-stabsstøtte er deler av det totale K2IS-programmet som koordineres nøye.

Målet med programmet er blant annet at det skal bidra til effektiv utnyttelse av et manøverorientert operasjonskonsept, og effektiv utnyttelse av et oppdragsbasert ledelseskonsept, ved utøvelse av kommando, kontroll og stabsstøtte på ulike nivåer.

Programmet skal kontinuerlig tilpasse Hærens K2IS, med milepæler i 2006, 2012 og 2018. Program K2IS omfatter også prosjektene 5112 Multi Rolle radio og 5116 Taktisk digitalt kommunikasjonssystem (TADKOM), og Taktisk meldingshåndteringssystem, som allerede er under gjennomføring. På sikt kan nye prosjekter bli tatt inn i programmet.

Forskning og utvikling

Utgifter knyttet til forskning og utvikling i Forsvaret dekkes over flere kapitler og poster. Mindre utgifter dekkes over driftsbudsjettene, mens hoveddelen av FoU-oppdragene budsjetteres på investeringskapitlet. FoU omfatter således prosjekter under departementet, prosjekter og oppdrag under Forsvarets overkommando og forsvarsgrenene, og oppdrag innenfor godkjente materiellprosjekter.

Hovedtyngden i FoU-engasjementet er knyttet til materiellutvikling. Utvikling i forbindelse med anskaffelse av nye fregatter og kampfly og utvikling av nye sjømålsmissiler utgjør den største andelen av disse kostnadene. Totalkostnad for FoU i Forsvaret er omlag 1 milliard kroner, noe som utgjør vel 16 prosent av de årlige investeringskostnadene.

Tabell 6.6 Prosjekter i konsept-, definisjons- eller utviklingsfasen*

(i mill.kr)

*K=konseptfasen, D=definisjonsfasen, U=utviklingsfasen

Framtidige prosjekter

Vurdering av kjøp av brukt forsvarsmateriell

I St.meld.nr.22 (1997-98), og St.meld.23 (1998-99) er anskaffelse av brukt materiell en viktig del av investeringsstrategien. I tråd med dette vurderes muligheten for kjøp av forskjellige typer brukt forsvarsmateriell, herunder bl.a. stridsvogner, som tillegg til eller istedenfor planlagte anskaffelser av nytt kostbart materiell. Vurderingen blir sett i sammenheng med den fornyede gjennomgangen av investeringsprofilen som Forsvarsdepartementet har tatt initiativ til.

System panserbekjempelse

Panserbekjempelse - Middels rekkevidde

En viktig forutsetning i Hærens manøverkonsept er at manøveravdelingene gis større ildkraft med lengre rekkevidde. Våpensystemet blir derfor et supplement til eksisterende våpensystemer med henholdsvis kort og lang rekkevidde. Materiellet anskaffes til åtte motoriserte infanteribataljoner, Telemark bataljon, to jegerbataljoner og to panserbataljoner. Anskaffelse av materiell til tre av de motoriserte infanteribataljonene og en panserbataljon vil kunne være en opsjon. Prosjektet skal eventuelt innen 2007 anskaffe panserbekjempelsesvåpen, med nødvendig logistikk, tilleggsutrustning, ammunisjon, utdannings- og treningssystemer.

Lufttransport

Enhetshelikopter

Forsvarets anskaffelse av enhetshelikopter er omtalt som informasjonssak i St.prp.nr. 65 (1998-99) jf. Innst.S.nr. 207 (1998-99). Formålet med anskaffelse av enhetshelikopter er å redusere antall helikoptertyper for å effektivisere utnyttelse og drift av helikopterparken. Anskaffelsen tar sikte på å dekke helikopter til støtte for Sjøforsvarets nye fregatter, Kystvakten og Redningstjenesten. I tillegg vil enhetshelikopter bli vurdert som en kandidat for en framtidig erstatning av helikopter for transport til Hæren. Innenfor rammen av det nordiske forsvarsmateriellsamarbeidet ble en avtale (MoU) for videre samarbeid i "Nordic Standard Helicopter Project" (NSHP) inngått i 1999. Anskaffelsen er planlagt gjennomført som et nordisk samarbeidsprosjekt. Skulle dette vise seg å ikke være mulig, vil andre anskaffelsesformer bli gjennomført. Det vurderes å anskaffe helikoptrene innenfor rammen av et program, der det kan bli aktuelt med flere prosjekter som til sammen skal dekke Forsvarets behov.

Etter planen vil programmet eller et prosjekt legges frem for Stortinget våren 2000, og det planlegges å inngå kontrakt med aktuelle leverandører siste halvdel av 2000. Prosjektets fremdriftsplan for NSHP betinger at forespørsel sendes ut i 1999, og at med forbehold om Stortingets godkjenning kan forhandlinger med potensielle leverandører kan starte opp tidlig i 2000. Kostnader forbundet med gjennomføring av prosjektets definisjonsfase er beregnet i størrelsesorden 45 mill. kroner.

Kampfly

Joint Strike Fighter

Norge deltar sammen med Nederland, Danmark og USA i det amerikanske kampflyprogrammet Joint Strike Fighter (JSF), jf. omtale i St.prp.nr. 54 (1995-96) og St.prp.nr. 57 (1996-97). Deltakelsen er et ledd i de langsiktige forberedelsene til utskifting av Forsvarets F-16 kampfly rundt 2015, men innebærer ingen bindinger for Norge når det gjelder valg i fly. Norge deltar i den innledende fasen som vil vare fram til 2001.

Nye ledelses- og informasjonssystemer

Forsvarets informasjonssystem (FISBASIS)

I årene som kommer skal det innføres felles løsninger for IT som dekker hele Forsvaret. En viktig forutsetning for å nå dette målet er å etablere et totalprosjektet for å utarbeide konsepter og beskrive løsninger innenfor drift, vedlikehold, sikkerhet, brukerstøtte og opplæring for en felles IT-infrastruktur for Forsvarets informasjonssystem (FISBASIS). Prosjektet skal også etablere og bemanne et sentralt organisasjonsledd i Forsvaret for drift av FISBASIS og anskaffe og innføre de tekniske løsningene i fellesstaber og -institusjoner innen 2004. Prosjektet skal også inngå rammeavtaler som skal benyttes av forsvarsgrenene i forbindelse med anskaffelser både for drift og investering av FISBASIS. Forsvarsgrenene skal selv planlegge, anskaffe og innføre FISBASIS i egen forsvarsgren. Dette skal gjøres i henhold til de standarder, konsepter, løsninger og rammeavtaler som tas frem i prosjektet og med støtte fra samme prosjekt. Kostnadene for forsvarsgrenene er ikke innarbeidet i de økonomiske rammene for prosjekt FISBASIS. Prosjektet skal først gjennom en konsept- og definisjonsfase der det skal utarbeides konsepter, løsninger og utprøving av foreslått løsning for å danne et godt beslutningsgrunnlag for videreføring av prosjektet. Disse fasene vil også dekke det som i et tradisjonelt materiellprosjekt gjøres i utviklingsfasen. Det vil derfor ikke være nødvendig å gjennomføre en egen utviklingsfase i prosjektet. Definisjonsfasen avsluttes i 2000 og vil danne grunnlag for godkjenning av anskaffelses- og overføringsfasen.

Nye undervannsbåter

Innenfor rammen av det nordiske forsvarsmateriellsamarbeidet, ble det i 1997 utarbeidet en "Samarbeidsavtale VIKING", mellom Sverige, Danmark og Norge. Prosjektet er nå i definisjonsfasen, og på bakgrunn av arbeidet som er gjennomført skal det tas beslutning om en eventuell videreføring fram til 2002. Denne fasen vil bl.a. inkludere et samarbeid med en etablert nordisk industrigruppe, VIKING, der også norsk industri deltar.

Levetidsforlengelse av transportfly

Forsvarets seks C-130H Hercules transportfly planlegges oppdatert for å motvirke stadig økende driftsutgifter og redusert operativ tilgjengelighet. Flyene er over 30 år gamle og stadig økende krav til vedlikehold fører til at flyene i lengre perioder tas midlertidig ut av drift. Et fly har som følge av omfattende vedlikeholdsbehov vært ute av tjeneste siden 1998. Flyene benyttes hyppig i FNs og NATOs fredsbevarende operasjoner og i forbindelse med internasjonal humanitær virksomhet. I den framtidige forsvarsstruktur er lufttransportkapasitet et viktig virkemiddel for å oppnå større mobilitet og fleksibilitet. Levetidsforlengelsen, som vil omfatte fullstendig gjennomgang og oppdatering av flyskrog, vinger, avionikksystem og elektrisk anlegg, er planlagt gjennomført i perioden 2002 - 2003. Med oppdatering antas det at flyene kan være operative fram til ca. 2010.

Internasjonalt materiellsamarbeid og ymse materiellutgifter

Midlene dekker i hovedsak utgifter til Forsvarets deltakelse i teknologiprosjekter innenfor teknologiprogrammet European Cooperation for the Long Term in Defence (EUCLID) og materiellsamarbeidet i NATO. I tillegg blir midler benyttet til å dekke Forsvarets utgifter i forbindelse med markedsføringsstøtte til norsk industri i utlandet. Det er videre avsatt midler til å foreta anskaffelser for å dekke ekstraordinære behov og ikke planlagt/-budsjettert nasjonal forskning og utvikling som er av stor interesse for Forsvaret, blant annet gjennom oppdrag i norsk forsvarsindustri. I den forbindelse er det et mål å benytte offentlige forsknings- og utviklingskontrakter der det søkes oppnådd en tredeling av utgiftene mellom departementet, Statens nærings- og distriktsutbyggingsfond (SND) og den aktuelle bedriften.

Eiendommer, bygge- og anleggsinvesteringer

Nasjonalfinansierte eiendommer, bygge- og anleggsinvesteringer, post 47

Forslagene til bygg- og anleggsinvesteringer reflekterer Forsvarets investeringsstrategi og hovedprioriteringer knyttet til omstillingen. Det er et overordnet mål å sikre Forsvarets framtidige struktur rasjonelle og nøkterne bygg og anlegg med en konsentrasjon av flere funksjoner i større etablissementer. Det søkes å samle virksomhet i egen bygningsmasse, slik at leieforhold kan avvikles. For å minske faren for feilinvesteringer vurderes nye prosjekter i lys av de endringer som planlegges i Forsvaret.

Bygningsmessige tiltak som er knyttet til materiellprosjektene prioriteres. Det er også økende behov for tiltak for å imøtekomme krav og pålegg til bygg og anlegg som følge av lover og forskrifter. Målet er å redusere drifts- og vedlikeholdsutgiftene, uten samtidig å svekke vedlikeholdsstandarden. Nøkternt arealbruk og raskt salg eller riving av overflødig fast eiendom er viktig for å oppnå driftsreduksjoner og frigjøre midler til å bedre vedlikeholdet.

Det er fortsatt stort press på byggemarkedet, noe som generelt gir høye prosjektkostnader. To prosjekter, byggeprosjekt for forvaltningsbygg på Lutvann og Maukstadmoen, er tidligere omtalt i proposisjoner, men blir noe skjøvet ut i tid. Igangsatte prosjekter er prisjustert for den gjenstående del av produksjonen. Ved behandlingen av St.prp.nr. 1(1997-98) fikk departementet fullmakt til å sette i gang prosjekter under 25 mill. kroner. I tillegg fremlegges større endringer i allerede igangsatte prosjekter.

Tabell 6.7 Prosjektene innenfor de ulike kategorier eiendommer, bygg og anlegg: (i mill. kr)

Nasjonalfinansierte prosjekter med kostnadsramme over 25 mill. kroner utgjør vel 70 prosent av bevilgningen, mens prosjekter mellom 5 og 25 mill. kroner utgjør drøyt 27 prosent av rammen. Ca. 4 prosent er prosjekter under 5 mill. kroner.

Tabell 6.8 Prosjekter over 25 mill. kroner (i mill. kr)

*) Prosjektets kostnader er fordelt mellom kapittel 1760, post 01 og 47

Nye prosjekter med kostnadsramme over 25 mill. kroner

Bodø - Restaurering vann og avløp

Vann- og avløpsanlegget ved Bodø hovedflystasjon er fra 1950-årene og i dårlig forfatning. Det er ikke avløpsrensing på anlegget i dag, og vann- og avløpsnettet ved flystasjonen må utbedres for å få utslippstillatelse fra Fylkesmannen. Prosjektet vil gi Bodø hovedflystasjon tilfredsstillende kvalitet på ledningsnettet for vann og avløp, forbedre drikkevannskvaliteten slik at denne blir i samsvar med drikkevannsforskriften, og etablere renseanlegg for avløpet. Gjennomføringen av prosjektet er i tråd med den fremdrift Fylkesmannen krever for å gi utslippstillatelsen. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2004.

Prosjektet foreslås gjennomført med en kostnadsramme på 94 mill. kroner.

Bodø - Restaurering rullebane

Hovedrullebanen i Bodø er fra 1950-årene, og er senere delvis restaurert. Rullebanen fremstår idag som nedslitt som en følge av forvitring og slitasje av overflatedekket. Skader på dreneringssystemet kan føre til undergraving av rullebaneskuldrene. Prosjektet omfatter overflatebehandling og impregnering av hele rullebanen, reparasjon av skadede betongplater, opparbeiding av asfalterte rullebaneskuldre med tilpasning av rullebanelysene, og utbedring av dreneringssystemet rundt rullebanen.

Prosjektet har en kostnadsramme på 31 mill. kroner og foreslås gjennomført i 2000.

Bodø - Ny mannskapsforlegning

Den nye mannskapsforlegningen vil erstatte tre bygninger fra 1950-tallet. Eksisterende bygninger tilfredsstiller ikke de krav som stilles til bostandard og sanitærforhold for soldater. Riving av eksisterende bygninger inngår i prosjektet. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2001. Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 52 mill. kroner.

Hele landet - Brannverntiltak - fase 3

Prosjektet er tidligere omtalt i St.prp.nr. 1 (1992-93), i St.prp.nr. 48 (1994-95) og i St.prp.nr. 1 (1996-97).

Forskriften om brannforebyggende tiltak og brannsyn av 5 juli 1990 forutsatte at alle tekniske krav til brannverntiltak i bygg og anlegg skulle være innfridd innen 1 januar 1994. På grunn av kompleksitet, omfang og antall objekter søkte Forsvaret om dispensasjon for ferdigstillelse av egne bygninger og anlegg til 1 januar 1999.

Det er frem til utgangen av 1998 brukt ca. 253 mill. kroner til tekniske brannverntiltak. I perioden 1995-98 ble det høstet betydelig erfaring, som blant annet har gitt kunnskap om at manglene i forhold til forskriften var mer omfattende enn tidligere registrert. Det er utarbeidet en tiltaksplan som skal sikre at alle bygg og anlegg over tid imøtekommer forskriftens krav. De registrerte tiltakene er nå anslått til ca. 230 mill. kroner.

En tiltaksplan er oversendt Direktoratet for Brann- og eksplosivvern, som har gitt dispensasjon i samsvar med planen. De viktigste tiltakene skal være fullført innen utgangen av 2002, de øvrige innen utgangen av 2004. Forsvarets bygningstjeneste vil gjennomføre de tyngre brannverntiltakene som et investeringsprosjekt innenfor en total ramme på 105 mill. kroner.

Gjennomføringen av de øvrige registrerte tiltakene på i alt ca. 125 mill. kroner planlegges og innarbeides i vedlikeholdsplanen for drift og vedlikehold og utføres av den enkelte lokale forvaltningsmyndighet. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2004.

Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 105 mill. kroner.

Hele landet - ENØK-potensiale - utbedring

I St.meld.nr. 29 (1998-99) Om energipolitikk; legger regjeringen opp til en energipolitikk som underbygger en ambisiøs miljøpolitikk. Det har vært foretatt en kartlegging av hvilket ENØK-potensiale som finnes innenfor eiendommer, bygg og anlegg i Forsvaret. Investeringsbehovet er registrert til ca 350 mill. kroner med en inntjeningstid fra 1 måned til 20 år. Det er i første omgang utarbeidet et forprosjekt for prosjekter som har en inntjeningstid på mindre enn 7 år, hvorav en betydelig del av tiltakene er varmepumpeanlegg. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2005.

Prosjektet foreslås gjennomført med en kostnadsramme på 57 mill. kroner.

Huseby - Forsvarets overkommando - omstilling/brannverntiltak - fase 1

Det er behov for flere bygningstekniske tiltak i bygget til Forsvarets overkommando. Helhetlige vedlikeholdstiltak eller modernisering har ikke vært foretatt siden bygget ble ferdig i 1971. Det er utarbeidet et forprosjekt som viser behov for en investering på 110 mill. kroner for å tilpasse bygningen til lover og forskrifter for arbeidsmiljø og brannforebyggende tiltak, og andre krav til et funksjonelt bygg.

Som fase 1 foreslås å gjennomføre de høyest prioriterte bygningsmessige tiltak. Dette inkluderer brannverntiltak med seksjonering, en generell heving av standard inklusive elektroniske installasjoner, og flytting av vegger i en fleksibel romløsning. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2001.

Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 65 mill. kroner.

Rygge - Luftvernteknisk verksted

Eksisterende luftvernteknisk verksted er bygget i 1976 for vedlikehold av luftvernsystemet L 70. Verkstedet har ikke store nok arealer for vedlikehold av luftvernsystemet Norwegian Advanced Surface to Air Missile System (NASAMS) som ble tilført flystasjonen midt på 1990-tallet. Tilsetting av mer vedlikeholdspersonell som en følge av ny luftvernstruktur har gitt økt behov for kontorer, garderober og sanitærfasiliteter. Krav til funksjonelle arbeidsforhold og helse, miljø og sikkerhet kan ikke ivaretas tilfredsstillende, og det foreslås derfor å bygge nytt verksted.

Det nye verkstedet vil være dimensjonert for vedlikehold av NASAMS. Ved å samlokalisere verkstedet med flere av stasjonens øvrige verksteder, vil bruk av personell- og verkstedressurser kunne samordnes og optimaliseres. Eksisterende verksted nedlegges når nytt verksted er etablert og satt i drift. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2001.

Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 39 mill. kroner.

Østlandet - Regionskytefeltet

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld.nr. 11 (1998-99) Regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet - Regionfelt Østlandet, ble det vedtatt å legge det nye regionfeltet til Gråfjellet i Åmot kommune. I forkant av stortingsmeldingen ble det utført en omfattende konsekvensutredning for å få fram avlastningseffekter ved eksisterende skyte- og øvingsfelter, og mulige avbøtende tiltak i forhold til sivile interesser. I henhold til fremdriftsplanen vil det nå bli etablert et prosjektkontor for å starte arbeidet innenfor 3 hovedområder:

• kulturminneprosjektet, feltarbeider i området
• konsulenttjenester i forbindelse med utarbeidelse av forprosjekt, supplerende utredninger mm
• forberedende grunnerverv og kjøp av makeskifte-eiendommer

Det innledende arbeidet som nevnt ovenfor har en kostnadsramme på 100 mill. kroner. Av dette beløpet vil det også bli avsatt midler for å styrke saksbehandlerkapasiteten for berørte kommuner, fylkeskommunen og Fylkesmannen. Av de 100 mill. kroner er det forbrukt 20 mill. kroner i 1999 til planleggingsformål. Denne delen av prosjektet forventes ferdig i 2000.

Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 100 mill. kroner.

Endrede prosjekter med kostnadsramme over 25 mill. kroner

Haakonsvern - Miljørens land/sjø - fase 2

Prosjektet er tidligere omtalt i St.prp.nr. 1 (1997-98) med en godkjent kostnadsramme på 80 mill. kroner. For å få et tilfredstillende grunnlag for kostnadsberegning av hele prosjektet, ble det foreslått å starte med etablering av stranddeponi og mudring av småbåthavnen ved Haakonsvern som fase 1. Fase 1 ble avsluttet i 1998, med etterfølgende evaluering og anbudsinnhenting for det videre arbeidet. Evalueringen av delprosjektet viser at metoden fungerer tilfredsstillende, og at det miljømessige resultat er godt.

Det har vist seg at områdene som skal renses inneholder gjenstander som kompliserer fremdriften, blant annet eksplosiver. Utstyret må modifiseres for å gjennomføre mudring på de dybder som er aktuelle i resten av området. Dette påvirker fremdriften og kostnader i prosjektet. Med bakgrunn i mottatt anbud, erfaringer fra fase 1, og gjennomførte undersøkelser og utredninger, er det foretatt nytt kostnadsoverslag.

Når tiltaket er gjennomført skal deponier sikres og et overvåkingsprogram iverksettes. Før oppryddingsarbeidene er avsluttet vil det fortsatt være stor usikkerhet om nødvendig omfang av etterarbeidene. Det vil bli orientert om programmet for etterarbeider og overvåking. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2004.

Prosjektet foreslås godkjent innenfor en ny kostnadsramme på 129 mill. kroner.

Setermoen - Felles spisemesse artilleriet - Infrastruktur - Varmesentral med fjernvarme

Det er planlagt gjennomført tre større prosjekter på Setermoen. Prosjektene henger sammen i tid og plassering, slik at de foreslås gjennomført samlet for positivt å kunne påvirke utbyggingskostnadene og videreutviklingen av området.

Prosjektet Felles spisemesse for artilleriet er tidligere omtalt i St.prp.nr. 1 (1997-98) med en godkjent kostnadsramme på 65 mill. kroner. Felles spisemesse foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme økt til 72 mill. kroner.

Prosjektet Varmesentral med fjernvarme omfatter omlegging av fyrromsoppvarming i store deler av garnisonen, og tilhørende fjernvarmeoppvarming via et nytt spredernett. Det vurderes å utvide prosjektet til en løsning med bruk av biobrensel, og eventuelt omtale prosjektet på nytt i en senere proposisjon. Varmesentral med fjernvarme foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 97 mill. kroner.

Infrastrukturdelen omfatter nytt høy- og lavspent fordelingsnett til ny bebyggelse, og vei, vann og avløpsnett i området hvor felles funksjoner er planlagt etablert. Infrastrukturdelen foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 41 mill. kroner. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2003.

De tre delprosjektene foreslås godkjent innenfor en samlet ramme på 210 mill. kroner.

Forskning og utvikling

Forskning og utvikling innen området eiendom, bygg og anlegg budsjetteres over kapitel 1760, post 47. Bevilgningen anvendes til de områder som er spesifikke for Forsvaret, og skal dekke Forsvarsdepartementets og Forsvarets overkommandos behov for forskning og utvikling.

Fellesfinansierte prosjekter, postene 44, 48 og 75

Budsjetteringen av de fellesfinansierte prosjekter gjøres i samsvar med omtale i St.prp.nr. 39 (1993-94).

Tabell 6.9 Prosjekter med nasjonal andel over 25 mill. kroner ( i mill. kr)

NATO-finansiert bygge- og anleggsvirksomhet i Norge vil i 2000 i vesentlig grad bestå av videreføring av varslingsradarene SINDRE II. Alliansens andel av kostnadene har økt fordi byggetiden er forlenget grunnet forsinkelse i radarleveransene. Kapasiteten på tekniske installasjoner måtte økes, og det har vært vanskelige klimatiske forhold. Strenge miljøkrav i plan- og bygningsloven har også bidratt til kostnadsøkningen. For Senja har ekstra sikringstiltak mot snøskred blitt iverksatt. På Honningsvåg har ekstreme værforhold gjort det nødvendig med nye takkonstruksjoner. På Njunis har permafrost gjort anleggsdriften vanskelig.

Datakommunikasjonssystemet for utveksling av luftkontroll- og varslingsdata mellom land- og sjøbaserte stridskrefter vil også fortsette i 2000 etter at flere utstyrsleveranser har blitt forsinket med over ett år. Flere mindre restaureringsprosjekter er blitt autorisert i 1998 og 1999 og fortsetter i 2000.

Nytt prosjekt Reitan

Prosjektet Reitan - kombinert luftoperasjonssenter - er overført fra nasjonalfinansierte prosjekter til fellesfinansierte prosjekter, etter at prosjektet er blitt autorisert i NATO i løpet av 1999.

Kap. 4760 Nyanskaffelse av materiell, nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760)

Post 47 er reellt redusert med ca. 28 mill. kroner. Posten gjelder inntekter fra salg av fast eiendom, unntatt boliger og tomter.

Post 48 er videreført fra 1999 og gjelder inntekter fra NATO i forbindelse med alliansens investeringsprogram for sikkerhet. Inntektene blir justert hvert år i forhold til hvilke prosjekter som blir autorisert av NATO.

Post 49 er reellt økt med 22 mill. kroner og gjelder salg av boliger og tomter.

Kap. 1790 Kystvakten (jf. kap. 4790)

Kapitlet er reellt redusert med 44,3 mill. kroner som i hovedsak skyldes tekniske justeringer ved en budsjettmessig overføring av midler til Luftforsvaret for dekning av utgifter til flyoppdrag med P-3 Orion. For Indre Kystvakt foreslår Regjeringen å videreføre det ressursnivået Stortinget tidligere har sluttet seg til.

Overordnet oppdrag

Kystvaktens virksomhet i fredstid har sitt formelle grunnlag i lov om kystvakten som trer i kraft i løpet av høsten 1999. Den mest sentrale oppgaven er å hevde norsk suverenitet i norsk sjøterritorium, og suverene rettigheter i havområder under norsk jurisdiksjon. Som kyststat har Norge omfattende rettigheter og plikter i de økonomiske sonene og på kontinentalsokkelen. Dette gjelder ikke minst innenfor ressurs- og miljøforvaltning, hvor Kystvakten utfører omfattende kontroll- og oppsynsoppgaver. Parallelt med de militære oppgavene, utfører Kystvakten i stor grad oppgaver på vegne av andre offentlige etater. På områder hvor andre myndigheter er tillagt primæransvar, skal Kystvaktens kontroll så langt som mulig skje etter anmodning fra vedkommende kontrollmyndighet.

Ved beredskap og i krig overføres Kystvaktens ressurser til Marinen, og hovedoppgaven blir å bidra til å beskytte forsyningslinjene langs kysten, og sørge for vakthold, varsling og maritim overvåkning. I tillegg kommer tradisjonell suverenitetshevdelse.

Departementet viser til at det har vært arbeidet med etablering av et system for brukerbetaling/kostnadsfordeling for Indre Kystvakts tjenester til det sivile samfunn. Ulike modeller og prinsipper har vært vurdert, blant annet prising av enkeltoppdrag og deling av faste og variable driftskostnader, eksklusive kapitalkostnader. Imidlertid har det vist seg praktisk vanskelig å etablere en ordning i tråd med kysforvaltningsutvalgets innstilling. Regjeringen arbeider videre med problemstillingen og vil i løpet av 2000 ta stilling til finansieringsordningen for Indre Kystvakt.

Styrkestruktur og operativ evne

Kystvaktens organisasjon består av to skvadroner, en i nord og en i sør, og omfatter tre fartøyselementer: 11 havgående fartøyer, 7 fartøyer i det indre kystoppsynet og 7 fartøyer til bruksvakthold. Til sammen disponerer Kystvakten 25 fartøyer, hvorav 18 er innleid. I tillegg disponerer Kystvakten 6 helikoptre, 2 maritime patruljefly og 2 innlede sivile fly. Kystvaktens produkt er tilstedeværelse med egnede enheter og kompetent personell, og måler sin "effektivitet" i antall seilingsdøgn. De tre kystvaktelementene har ulik materiell- og personellutrustning, noe som legger føringer på hvilke oppgaver de ulike elementene skal utføre. En fleksibel struktur gjør at Kystvakten kan sette inn ulike ressurser til å utføre ulike oppgaver.

Blant annet med iverksettingen av et nytt kontroll- og håndhevingsregime for internasjonalt farvann i det Nordøstlige Atlanterhavet, vil Kystvakten få nye oppgaver til havs. Både i 1998 og 1999 har det vært et stort press på de levende ressursene i havet. Dette presset forventes å vedvare i 2000. Kystvakten er statens primære myndighetsutøver utenfor territorialfarvannet i fredstid. På denne bakgrunnen vil oppgavene til havs bli prioritert. Antallet havgående fartøy opprettholdes. To av de 7 innleide fartøyene er spesialbygd for kystvakttjeneste.

Iverksettingen av Schengen-avtalen fra høsten 2000 innebærer at Kystvakten får utvidede oppgaver i forbindelse med grenseoppsynet mellom de faste grenseovergangstedene langs kysten. Det er først og fremst Indre Kystvakt som blir berørt i forbindelse med grenseoppsynet, men også bruksvakt-/havgående fartøyer kan i perioder benyttes. Hele norskekysten vil i denne sammenheng bli yttergrense i henhold til Schengen-avtalen. Aktivitetsnivået i Indre Kystvakt vil bli noe redusert i årets tre første kvartaler. Antall patruljedøgn er planlagt til 1750 døgn i 2000.

De 7 bruksvaktfartøyene opprettholdes. Antall patruljedøgn settes til 2 352, med 336 patruljedøgn per fartøy.

Samtlige flytimer for P-3 Orion er budsjettert over kap 1733 med totalt 2 800 flytimer hvorav 400 timer utgjør Luftforsvarets tilmålte oppdrag for Kystvakten. Flytimene vil være avhengig av operative myndigheters prioritering av flytimer. Innleide flytimer på Svalbard opprettholdes på 1999-nivå, mens innleide flytimer i Nordsjøen reduseres noe. Det er planlagt 2 100 flytimer med Lynx og inntil 649 døgn embarkert fartøyene i Nordkapp-klassen.

Enkelte planlagte materiell- og vedlikeholdsprosjekter knyttet til Kystvaktens fartøysressurser vil bli utsatt.

Utdanning og trening

Gjennom kryssende tjeneste mellom Kystvakten og Marinen, ønsker man å oppnå optimal utnyttelse av Sjøforsvarets personell for å løse freds- og krigsoppgavene. Derfor må Kystvakten på dette området sees i sammenheng med kap. 1732 Sjøforsvaret. Utdanningen fokuserer på å videreutvikle kompetansen med tanke på håndhevelse av norsk jurisdiksjon generelt, og for å styrke kompetansen til å løse oppgaver til havs og i indre kystfarvann. Mye av denne kompetanseutviklingen skjer ved KNM Tordenskjold på Haakonsvern, der det er opprettet en egen kystvaktlinje og nasjonalt langkurs.

Øving

Kystvakten gjennomfører jevnlige øvinger for å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse i fredstid, kriser og krig. Kystvakten deltar i øvelser ledet av forsvarskommandoene, der det blant annet fokuseres på krisehåndtering, fredsrelaterte primæroppgaver og de mest sentrale krigsoppgavene.

Kap. 4790 Kystvakten (jf. kap. 1790)

Inntektene gjelder salg av måltider fra befalsmesser.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 4791)

Kapitlet er reellt redusert med 4 mill. kroner som gjelder generell driftsbesparelse.

Overordnet oppdrag

Redningshelikoptertjenestens hovedoppgave i fred er å utføre søk- og redningsoppdrag så hurtig og effektivt som mulig i forbindelse med ulykker til sjøs og til lands når det er fare for at menneskeliv kan gå tapt.

Styrkestruktur og operativ evne

Redningshelikoptertjenesten inngår i Forsvarets krigsstruktur. Redningshelikoptertjenesten skal utrustes og trenes for å gi 330-skvadronen en begrenset kapasitet innen redningstjeneste under krigsforhold.

330-skvadronen har totalt 12 Sea King redningshelikoptere. 330-skvadronens avdelinger på flystasjonene Banak, Bodø, Ørlandet og Sola videreføres. Hver av de fire avdelingene er oppsatt med to helikoptre og fire besetninger. Avdelingene skal til enhver tid ha ett helikopter med besetning på en times beredskap. I tillegg til de nevnte avdelinger består skvadronen av ett midlertidig utplassert helikopter på Rygge hovedflystasjon. Helikopteret på Rygge hovedflystasjon vil være på beredskap minimum 85 prosent av tiden.

Søk- og redningsoppdrag utføres kun etter oppdrag fra hovedredningssentralene innenfor norsk myndighetsområde.

Utdanning og trening

Det skal utdannes og trenes nødvendige besetninger for sikre en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste, jf. kap. 1733 Luftforsvaret.

Øving

Redningshelikoptertjenesten gjennomfører øvelser etter et fastsatt øvingsprogram som gir tilstrekkelig trening og erfaring for utførelse av pålagte oppdrag.

Investeringer

Framtidige investeringer i helikoptre i Forsvaret ivaretas gjennom en egen prosjektorganisasjon ved Luftforsvarets Forsyningskommando.

Organisering

Redningshelikoptertjenesten i Norge er til vurdering.

Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 1791)

Inntekten gjelder refusjoner fra Sosialdepartementet for ambulanseflyging.

Kap. 1792 Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792)

Regjeringen har avsatt 860 mill kr til Forsvarets deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner i 2000. Regjeringen tar sikte på å opprettholde et mindre engasjement i Bosnia S-FOR i tillegg til dagens FN-operasjoner (observatører). Forsvarets største bidrag vil være ifm den NATO-ledede internasjonale fredsstyrken i Kosovo, KFOR. Forsvarets bidrag til KFOR vil i en initiell fase bestå av en forsterket mekanisert infanteribataljon på i overkant av 1200 personer. Det er usikkerhet knyttet til kostnadene pga oppdragets karakter og videre omfang. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om ytterligere bevilgning ifm Revidert nasjonalbudsjett, 2000.

Overordnet oppdrag

Norge har forpliktet seg til å kunne avgi en styrke til FN på totalt inntil 2022 befal og mannskaper for deltakelse i FNs fredsoperasjoner. Norge har også meldt inn reaksjonsstyrker til NATO, totalt inntil 1335 befal og mannskaper, samt ulike styrkekategorier som kan settes inn i VEU-ledede operasjoner. Avgjørelse om innsetting av styrker internasjonalt fattes av de politiske myndigheter. Forsvarets opplegg og struktur for internasjonal deltakelse er under vurdering, og St. meld. nr. 38 om tilpasning av Forsvaret til deltagelse i internasjonale operasjoner ble fremmet til Stortinget i vårsesjonen 1999. Det legges i denne sammenheng blant annet opp til endringer i beredskapsstyrkene for internasjonale oppdrag. Norges engasjement i internasjonale fredsoperasjoner må sees som en integrert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og i nær sammenheng med Forsvarets øvrige virksomhet.

Planlagte og mulige endringer i Norges bidrag til internasjonale operasjoner

NATO-styrkene

Norge vil også i 2000 være en aktiv bidragsyter til internasjonale fredsoperasjoner, med den NATO-ledede internasjonale fredsstyrken i Kosovo (KFOR) som den viktigste. Det norske bidraget til KFOR vil bestå av en mekanisert infanteribataljon på i overkant av 1200 personell. Den norske bataljonen skal operere i den britisk ledede sektoren sammen med styrker fra blant annet Canada, Finland Sverige og Tsjekkia. KFORs oppgaver består bl a i å gi humanitær assistanse til flyktninger og internt fordrevne, opprettholdelse av lov og orden, rydding av miner og eksplosiver samt oppgaver påkrevet i forhold til internasjonale organisasjoner som ivaretar den sivile gjenoppbyggingen.

Den NATO-ledede fredsstyrken i Bosnia-Hercegovina S-FOR skal etter planen trekkes ned fra drøye 30.000 til ca 20.000 personell. Imidlertid forblir det internasjonale militæret nærværet i Bosnia betydelig. Den nordisk-polske brigaden i S-FOR, NORDPOLBRIG, vil bli terminert i november 1999, men det nordisk-polske engasjementet vil bli videreført i form av en dansk-polsk ledet bataljonstridsgruppe på totalt 800 personell. Norge vil planlegger med å bidra med ca 40 støttepersonell til denne bataljonen.

Utdanning og trening forut for oppdrag

For at det personell som skal delta i våre KFOR og SFOR-styrker skal være best mulig rustet og forberedt for tjeneste, er Distriktskommando Østlandet ansvarlig for å utdanne Hærens styrkebidrag. Basert på tidligere erfaringer vurderes utdanningen i forhold til de operative krav som stilles og situasjonen i KFOR og i SFOR. Opplæringen er rettet mot NATO-konseptet og de endringer dette medfører i forhold til tidligere, hvor konseptet har vært rettet mot FN. Utdanningen ble utvidet fra 1998 for å kunne utplassere styrkene med tilfredsstillende operativ status ved ankomst til operasjonsområdet.

Materiell

For 2000 vil det ikke bli gjort store materiellinvesteringer verken for SFOR eller for KFOR. Det vesentligste av midlene vil gå til drift og vedlikehold av det materiell som allerede er anskaffet. Det disponerte materiell skal driftes og vedlikeholdes på en slik måte at mest mulig kan tilbakeføres til tollfritt lager etter terminering av engasjementet med tanke på en eventuell benyttelse i andre misjoner.

FN-styrkene

Foruten den omfattende deltakelsen på Balkan, vil Norge bidra med et mindre antall militære observatører i Midtøsten (UNTSO), Sierra Leone (UNOMSIL), og på Prevlaka-halvøya i Kroatia (UNMOP), samt med personell i Sinai (MFO). Det er ikke planlagt store endringer i det norske bidraget med militære observatører til ulike FN-operasjoner. Eventuelle forespørsler om deltakelse i nye operasjoner vil i perioden bli vurdert fortløpende. I en slik vurdering vil det også måtte tas hensyn til Forsvarets rekrutteringsevne.

Utdanning og trening forut for oppdraget

Spesialister, stabsoffiserer og observatører gis utdanning tilpasset tjenestestillingen. Administrativt ansvarlig avdeling for dette personellet er Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet (FOKIV). Utdanningen gjennomføres i hovedsak i nordisk regi, som del av NORDCAPS-samarbeidet, ved kurser i Danmark, Finland, Sverige og Norge.

Organisasjon

Det norske bidraget til FN forventes å bestå av følgende styrker/personell (justeringer vil kunne forekomme i løpet av budsjettperioden blant annet i lys av rotasjoner og endringer i misjonene):

I tillegg bidrar Norge med 5 offiserer til Multinational Force and Observers på Sinai.

I lys av norsk tilslutning til SHIRBRIG (UN Stand-by Forces High Readiness Brigade), er en offiser utplassert ved brigadens Planning Element i Danmark.

Kap. 4792 Norske styrker i utlandet (jf. kap. 1792)

Kap. 1795 Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 4795)

Kapitlet er reellt redusert med 40,5 mill. kroner som i hovedsak gjelder reduksjon på tilskudd til kommuner og organisasjoner ift 1999.

Forsvarsmuseet

Forsvarsmuseet skal informere publikum generelt, og skoleelever særskilt, om norsk forsvarshistorie og Forsvarets rolle i dagens samfunn gjennom ulike museale virkemidler og utstilling av Forsvarets utfasede materiell. Gjenstandene er en viktig og verdifull del av kulturarven. Mange er også sjeldne sett i internasjonalt perspektiv. Museet skal gjennom innsamling, registrering, konservering og vitenskapelig arbeid, ivareta denne kulturarven.

Forsvarets musikk

Forsvarets musikk skal i første rekke dekke behovet for militær musikk i Forsvaret. Dette kan være oppdrag som parader, oppstillinger, kirkeparader og åpen leir. Virksomhet rettet mot det sivile samfunn er også en viktig kulturfaktor som bidrar til å styrke Forsvarets posisjon og oppslutning i samfunnet. Forsvarets musikk skal bl.a. gjennomføre Norsk Militær Tattoo i 2000, delta i markeringen av tusenårsskiftet, Oslo bys 1000-års markering, samt delta i prosjektet "Kulturbyen Bergen 2000".

Post 47 Nybygg og nyanlegg

På kapittel 1795, post 47 synliggjøres de midler som nyttes til kulturelle og allmennyttige prosjekter. Midlene skal i første rekke knyttes til investeringer ved nasjonale festningsverk som er omtalt i St. meld. nr 54 (1992-93). Posten er budsjettert med ca 36 mill. kroner og bevilgning vil i all hovedsak gå til å videreføre og sluttføre prosjektene Skolesenteret på Akershus Festning og Norsk museum for fotografi i Horten. I tillegg dekker posten en rekke mindre byggeinvesteringer rundt om i landet.

Post 60 Tilskudd til kommuner

Kautokeino kommune

Etter at Forsvarets virksomhet er redusert i Kautokeino, er det ikke lenger behov for flystripen i kommunen. Området utgjør litt over 200 da og forutsetningen er at landskapet skal tilbakeføres mest mulig slik det var før etablering av flystripen. Dette arbeidet er anslått til å koste 3 mill. kroner.

Kautokeino kommune er imidlertid interessert i å overta området slik det ligger i dag mot at kommunen får tilført de 3 mill. kronene som Forsvaret ellers måtte brukt til opprydding og istandsetting. Ansvaret for områdets tilstand og istandsetting vil da bli overført til kommunen. Departementet foreslår derfor at det bevilges 3 mill. kroner til formålet som et engangstilskudd.

Bardu kommune

Bardu kommune har søkt om et tilskudd på 2 mill. kroner til opprustning og videre utbygging av Steilia alpinsenter. Bruken av alpinsenteret er et godt fritids- og aktivitetstilbud for mannskaper og befal med familier i Setermoen garnison.

Utbyggingskostnadene er anslått til ca 10,8 mill. kroner.

Departementet foreslår derfor at det bevilges 2 mill. kroner som et engangstilskudd.

Tilskudd til Troms Fylkeskommune

Departementet ønsker å bidra med til sammen 1,798 mill. kroner over en tre års periode til hovedprosjekt i regi av Troms fylkeskommune om tilrettelegging for forsvarsfamilier til å flytte samlet til forsvarskommunene i Troms. Hovedprosjektet er en oppfølging av et forprosjekt som ble gjennomført i 1997, der departementet deltok i styringsgruppen og bidro med økonomiske midler. For 1999 ble det satt av 0,75 mill. kroner til prosjektet.

Departmentet forslår at det bevilges 875 000 kroner til prosjektet som tilskudd til formålet i 2000.

Post 72 overføringer til andre

Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur

Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur gjennomfører hvert år et program med ulike framførelser på Akershus festning. Stiftelsens arbeid bidrar derfor til å levendegjøre festningens historie og holde den norske og nordiske kulturarven i hevd. Stiftelsen foreslås bevilget 640 000 kroner i ordinær driftsstøtte i 2000.

Nordland Røde Kors Krigsminnesmuseum i Narvik

Museet formidler historien om kampene i Narvik i 1940 og okkupasjonstiden i Narvik under den annen verdenskrig. Museet brukes også til offentlige tilstelninger, og holder foredrag for besøkende interessenter. Museet foreslås bevilget 280 000 kroner i ordinær driftsstøtte i 2000.

Kap 4795 Kulturelle og almennyttige formål (jf kap 1795)

Bevilgningsforslaget på post 01 gjelder tilskudd fra Kulturdepartementet i forbindelse med at det i 1993 ble opprettet 18 nye stillinger ved Forsvarets musikk, jf. St. meld. nr. 19 (1992-93). Under post 11 er det budsjetterte billettinntekter ved Norges Hjemmefrontmuseum. Inntektene er øremerket militærhistoriske forskningsmål.

Endringen på ca 0,5 mill. kroner skyldes redusert tilskudd fra Kulturdepartementet.

Kap 4799 Militære bøter

Inntektene under kapitlet gjelder militære bøter.

Kap. 2463 Forsvarets bygningstjeneste

Post 24 Driftsresultat

Forsvarets bygningstjenestes interne økonomistyring er basert på bedriftsøkonomiske regnskapsprinsipper. Dersom driftsresultatet ikke blir null, føres et overskudd/underskudd mot reguleringsfondet.

Organisasjon og virksomhet

Forsvarets bygningstjeneste er Forsvarets kompetanseetat innenfor fagområdene eiendom, bygg og anlegg. Med virkning fra budsjettåret 1995 ble Forsvarets bygningstjeneste organisert med fullmakter for å drive etter forretningsmessige prinsipper. Forvaltningsbedriftens virksomhet består i hovedsak av rådgivnings- og prosjekttjenester til Forsvarets militære organisasjon som finansieres dels gjennom oppdragsinntekter, og dels gjennom direkte tilskudd over kap. 1710, post 01.

Det legges opp til å videreføre virksomheten fra 1999. Inntektene som Forsvarets bygningstjeneste mottar for utførte oppdrag, ses i sammenheng og danner grunnlaget for virksomhetsplanleggingen i etaten.

Inntektene og utgiftene ventes å fordele seg som i tabellene over. I den grad balanseforholdet mellom driftsinntekter og drifts utgifter vil endre seg, vil virksomhetens regnskap bli ført mot reguleringsfondet etter gjeldende retningslinjer. Forsvarets bygningstjeneste skal på en effektiv og forsvarlig måte ivareta oppgavene som Forsvarets kompetanseenhet innenfor fagområdet eiendom, bygg og anlegg, og har etablert en målstruktur som beskriver organisasjonens oppdrag og fokus for 2000.

Avhending, kassasjon, riving av eiendommer, bygg og anlegg som utrangeres av Forsvaret skal sikres nødvendig prioritet og fremdrift, med best mulig økonomisk totalresultat. Investeringsvirksomheten skal gjennomføres i henhold til Forsvarets planer med lavest mulig risiko med hensyn til kostnader og kvalitet, og innenfor de rammer lov- og regelverket setter.

Forsvarets bygningstjenestes spesialkompetanse på områder som fortifikasjon, ammunisjonssikkerhet og skytestøy skal opprettholdes, og i nødvendig grad styrkes, for å finne gode løsninger på utfordringene innen dette området. Forsknings- og utviklingsvirksomheten skal gjennomføres i henhold til foreliggende planer og direktiver. Det skal legges vekt på fortsatt samarbeid med relevante institusjoner på forsknings- og utviklingssiden. Satsing på samarbeid innenfor felter som miljø, byggeprosess, forvaltning, drift og vedlikehold vil økes.

Forsvarsdepartementet

tilrår:

I proposisjonen om statsbudsjettet for 2000 føres de summene opp som er nevnt i et framlagt forslag:

Forslag
til vedtak om bevilgning for budsjetterminen 2000,
kapitlene 1700-1795 og 2463, 4700-4799

I

Utgifter:

Inntekter:

II

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for 2000 gis en generell merinntektsfullmakt som gjelder alle inntekter under Forsvarsdepartementet, unntatt militære bøter og refusjoner i forbindelse med internasjonale fredsoperasjoner under kap. 4792. Inntekter ved salg av eiendom, bygg og anlegg og større materiell kan nyttes med inntil 75 prosent under kap. 1760 og 1795, postene 45 og 47.

III

Nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for 2000 kan trekke salgsomkostninger ved salg av fast eiendom fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres kap. 4760.

IV

Organisasjon og verneplikt

Stortinget samtykker i at;

1. Forsvarsdepartementet for 2000 kan fastsette Forsvarets organisasjon slik det går fram av redegjørelsen under hovedpunktene og under de enkelte kapitler.
2. lengden på førstegangstjenesten, repetisjonstjenesten og heimeverntjenesten fastsettes slik det går fram av proposisjonen.
3. Forsvarsdepartementet for 2000 kan fastsette øvrige bestemmelser slik det går fram av proposisjonen.
4. Forsvarsdepartementet for 2000 kan verve personell innenfor rammen av de foreslåtte bevilgninger.
5. Forsvarsdepartementet for 2000 kan verve det nødvendige antall mannskaper til den del av vår FN-beredskapsstyrke som ikke er satt inn i pågående fredsoperasjoner.

V

Investeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for 2000 kan;

1. starte opp nye investeringsprosjekter, herunder kategori-1 materiellprosjekter og større bygg- og eiendomsprosjekter, som presentert under Nye prosjekter i proposisjonen, innen de kostnadsrammer som er anført.
2. endre tidligere godkjente prosjekter som anført i proposisjonen, herunder endrede kostnadsrammer.
3. nytte bevilgningen på den enkelte investeringspost, hhv post 45, 44, 47 og 48 fritt mellom systemer, bygg- og eiendomskategorier, anskaffelser og prosjekter som presentert i denne proposisjon.
4. starte opp og gjennomføre materiellinvesteringsprosjekter av lavere kategori og byggeprosjekter med en nasjonal andel som ikke overstiger 25 mill. kroner.
5. gjennomføre konsept- og definisjonsfasen av planlagte materiellanskaffelser
6. igangsette prosjektering av byggeprosjekter med en samlet utgift tilsvarende 5 prosent av bevilgningen på de respektive poster.

VI

Fullmakter vedrørende fast eiendom

1. Stortinget samtykker i at Kongen for 2000 kan overdra eiendommer, bygg og anlegg som Forsvaret ikke lenger har behov for til kommuner eller til overtallig personell i Forsvaret i forbindelse med utnyttelse av etablissementer til næringsutvikling. Overdragelsen kan skje vederlagsfritt, eller med redusert vederlag der dette anses hensiktsmessig.

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for 2000 kan;

1. avhende fast eiendom uansett verdi til markedspris.
2. avhende fast eiendom til en verdi av inntil kr. 100 000 vederlagsfritt eller til underpris når særlige grunner foreligger.
3. gi forskudd til befal og sivile som må flytte grunnet organisasjonsendringer ved nyetablering av egen bolig, jf Innst S nr 182 (1990-91). Forskudd belastes kap. 1710, post 90 og tilbakeføres kap. 4710, post 90.
4. nytte renteinntekter fra Forsvarets låneordning og tilbakebetaling av forskudd til boligformål på kap. 4710, postene 70 og 90, under kap. 1760, post 47.

VII

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for 2000 kan gi tilsagn om økonomisk støtte utover gitt bevilgning for inntil 5 mill. kroner under kap. 1700 Forsvarsdepartementet, post 73 Forskning og utvikling.

VIII

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at;

1. Forsvarsdepartementet samlede forpliktelser ut over gitt bevilgning for 2000, kan økes til:

1. Forsvarsdepartementet for 2000 kan gi Forsvarets forskningsinstitutt fullmakt til å ha økonomiske forpliktelser på inntil 50 mill. kroner utover det som dekkes av egne avsettinger.

Vedlegg 1

Ordninger i tilknytning til verneplikten

Fellesbestemmelser

I det etterfølgende gis en oversikt over de bestemmelser som gjøres gjeldende for verneplikten i 2000. Dette er i hovedsak en sammenfatning av tidligere vedtaksposter for ordninger som vil bli videreført uten nevneverdige endringer.

Til hjelpetjeneste i tilknytning til repetisjonstjeneste og etterutdanningskurs kan det kalles inn vernepliktige, som ikke er mobiliseringsdisponert til militær avdeling eller ved Forsvarets fellesinstitusjoner.

Vernepliktig personell (befal og menige) som er mobiliseringsdisponert ved staber eller avdelinger, og som det er påkrevet å trene eller å øve hvert år, kan kalles inn til kort repetisjonstjeneste/kurs hvert år.

Vernepliktig og utskrevet befal kan innkalles til etterutdanningskurs av inntil 12 dagers varighet. Hæren kan kalle inn vernepliktig og utskrevet befal som sier seg villige til sjefsstillinger og forutbestemte nøkkelstillinger på lavere og midlere nivå, til etterutdanningskurs av inntil fem ukers varighet (1996).

Innkallinger for repetisjonstjeneste/-kurs skal skje innen rammen av det totale antall dager og antall ganger som er fastsatt for slik tjeneste.

Leger, tannleger, veterinærer, farmasøyter, psykologer, teologer og studenter i disse fag som har gjennomført 12 måneders førstegangstjeneste, og som er utskrevet til (rulleført ved) Forsvarets overkommando/Sanitetsstaben eller Feltprestkorpset, kan innkalles til 90 dages tjeneste ved stab eller avdeling. Leger kan i stedet gjøre tjeneste ved styrker i utlandet hvor Norge deltar. (2000).

Teologer som har gjennomført 15 måneders førstegangstjeneste kan pålegges repetisjonstjeneste tre ganger. (1995).

Vernepliktig personell som gis utsettelse med sin tjeneste, kan kalles inn til avtjening av resttjeneste ved andre avdelinger, uansett rulleførende enhet og om nødvendig i annen budsjettermin.

I tillegg til repetisjonstjenesten kan vernepliktig og utskrevet befal, menige spesialister og spesielle faggrupper for en mindre del av den enkelte avdelings organisasjonsplan i krig gis inntil 10 dagers tjeneste. Befal og spesialister i HV kan gis inntil 3 dagers tjeneste.

Felles øvre grense for samlet ordinær tjenesteplikt er 19 måneder.

Ordninger i tilknytning til førstegangstjenesten

I det etterfølgende gis en oversikt over de rammer og retningslinjer som gjøres gjeldende for verneplikten i 2000. Dette er i hovedsak en sammenfatning av tidligere vedtaksposter for ordninger som vil bli videreført uten nevneverdige endringer. For detaljene i vedtaksformuleringene vises det til St. prp. nr. 1 (1989-90) og Innst. S nr. 7 (1989-90). Senere tids ordninger er anført med budsjettåret i parentes.

Særordninger

Arbeidsledige har prioritet ved innkalling til førstegangstjeneste. (1990).

Personell med eneomsorg for barn gis utsettelse med førstegangstjensten så lenge denne status vedvarer og inntil utløpet av det år den vernepliktige fyller 33 år. (1991).

Personell som driver selvstendig husdyrhold gis under særskilte vilkår utsettelse med førstegangstjenesten så lenge denne status vedvarer og inntil utløpet av det år den vernepliktige fyller 33 år. (1998).