Forbud mot hundetyper som er en blanding av ulv og hund

I Ot.prp. nr. 48 (2002-2003) foreslo Justisdepartementet at hundetyper som er blanding av ulv og hund skulle anses som ”farlig hund” , som det skulle være forbudt å holde, avle eller innføre jf. lovutkastet § 19 andre ledd bokstav b) jfr. første ledd. I proposisjonen side 183 flg. vurderer Justisdepartementet om krysninger mellom hund og ulv bør anses som farlige hunder:

”Flere høringsinstanser har gått inn for et forbud mot avl ved krysning av hund og ulv og et forbud mot å holde eller innføre slike blandingsraser.

Det forekommer omtrent ikke at ulver i et naturlig livsmiljø utviser farlig atferd overfor mennesker.

Som det fremgår under punkt 15.4, er en nokså bred gruppe instanser enige om at krysninger mellom hund og ulv er farlige for folk. Internasjonalt synes det å være en stigende interesse i visse miljøer for krysninger av ulv og hund med sterkt innslag av ulv. Departementet legger dette til grunn og vil derfor foreslå som utgangspunkt at slike dyr blir definert som farlige hunder.

Det er mindre enighet om hvor sterk innblanding av ulv som må foreligge for at dyret bør klassifiseres som farlig og dermed underlagt et forbud. Norsk Kennel Klub fremholder således at alle hunderaser har aner tilbake til dyr som er ansett som ulv, og at også mange av dagens hunderaser har en eller annen tilknytning til dagens ulv i sin spede oppstart. Departementet vil fremholde at spørsmålet som diskuteres, er hvilken innblanding av vill ulv i hund i nyere tid som bør rammes av et forbud. Ved vurderingen av et forbud bør det bl.a. søkes å finne en avgrensing som er så praktikabel som mulig.

Flere hunderaser kan ha innslag av ulv i avlsarbeidet før hunden ble godkjent som egen rase av den internasjonale organisasjon (FCI) som Norsk Kennel Klub er deltaker i. Dette er i nyere tid tilfellet for saarloos wolfhond og tsjekkoslovakisk ulvehund. Det kan ikke utelukkes at det samme kan ha vært tilfelle for bl.a. schäferhund, alaskan malamute, siberian husky og belgiske fårehundtyper. Men særlig schäferhund er på sin side en velprøvd og velkjent hunderase som trass mulig delvis opphav som ulv fungerer normalt i samfunnet og brukes som nyttehund i stor grad.

Departementet har vært i tvil om hvor langt et forbud mot hundetyper som er en blanding av ulv og hund, bør strekkes. Departementet tar som utgangspunkt at det ikke har grunnlag for å foreslå noe forbud når det gjelder hundetyper som er vel etablert her i landet. Det kan være hensiktsmessig å avgrense dette til hunderaser med opprinnelig blanding av ulv som er registrert i Norge av Norsk Kennel Klub før 1. januar 2003. Men er det skjedd innblanding av ulv i individer av rasen etter at den ble godkjent av den internasjonale organisasjonen (FCI) som Norsk Kennel Klub bygger sin registrering på, bør forbudet omfatte etterkommere av slike individer. Med en slik avgrensning antar departementet at forbudet kan gi et vern mot nye hundetyper som er en blanding av ulv og hund, at forbudet lar seg håndheve i praksis, og at etablerte og utbredte hundetyper går klar av forbudet.

En avgrensning som nevnt vil gjøre at hunderasene tsjekkoslovakisk ulvehund og saarloos wolfhond ikke rammes av forbudet. Departementet finner det imidlertid nødvendig å vurdere særskilt spørsmålet om et forbud mot disse rasene. Departementet legger til grunn at begge er hundetyper som krever mye av sin eier. Nøyaktige opplysninger om hvor sterkt ulveinnslaget er, er ikke fremkommet. For saarloos wolfhond skjedde siste innblanding med ulv for om lag 40 år siden. Tsjekkoslovakisk ulvehund har en kortere historie, og den første vellykkede innblanding av ulv i avlsprogrammet skjedde i 1958. Disse hundene finnes i bare et ganske lite antall i Norge i dag. Departementet er ikke kjent med at de hittil har voldt noen skade.

Svenska Kennelklubben vedtok i 1997 at saarloos wolfhond og tsjekkoslovakisk ulvehund ikke skulle få bli registrert eller delta i virksomhet i regi av kennelklubben. I en pressemelding 29. april 1997 uttalte Svenska Kennelklubben bl.a.:

«Den ena av de aktuella raserna kommer från f d Tjeckoslovakien, kallas ceskoslovensky vlcak, och anses vara mycket skygg och vaksam. Den godkändes interimistiskt av FCI 1992. Den andra rasen är från Holland, kallas saarloos woolfhond, och har ett mycket reserverat och självständigt sätt. Den har blivit slutgiltigt godkänd av FCI. Båda raserna är mycket lika vargen också till det yttre.

Svenska Kennelklubben har tidigare tagit definitivt avstånd från icke-registrerade varghybrider. Bl a i remisssvar och i ett policybeslut som innebär att varghybrider inte tillåts delta i några verksamheter inom organisationen. Detsamma gäller för den s k pitbullterriern. En av anledningarna till det starka avståndstagandet från dessa rasblandningar är en väsentligt ökad risk för skador på människor och andra djur.»

Departementet er blitt stående ved at saarloos wolfhond i denne omgang bør følge den alminnelige regelen, mens tsjekkoslovakisk ulvehund bør regnes som en farlig hund etter loven. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det kan bli aktuelt ved forskrift å innføre et forbud også mot saarloos wolfhond, særlig hvis den får noen utbredelse i miljøer som ikke kan antas å ha et ansvarlig forhold til slike hunder.”

Justisdepartementet fastholder sine vurderinger fra Ot.prp. nr. 48 (2002-2003) som

er sitert ovenfor, og viser til utkastet § 1 tredje ledd.