9.3 Andre tiltak

9.3 Andre tiltak

I tillegg til tiltakene nevnt ovenfor, vil det generelle tilsynet med Norges dyrepopulasjoner og produksjonsanlegg for animalske produkter styrkes. Det har allerede skjedd en styrking gjennom økt satsing på tilsyn som følge av krav i gjeldende EØS-bestemmelser. Gjennomføringen av kontrolldirektivenes bestemmelser etter et revidert vedlegg I til EØS-avtalen vil føre til behov for ytterlige styrking av tiltakene.

Det gjennomføres en omlegging av kontrollen med produksjon, innførsel og omsetning av næringsmidler til et internkontrollbasert system. Alle virksomheter som importerer næringsmidler, skal registreres som importvirksomheter. I likhet med andre norske næringsmiddelvirksomheter, skal alle virksomheter som importerer næringsmidler, ha godkjenning etter næringsmiddellovgivningen og omfattes av plikten til å ha internkontrollsystem for å sikre og dokumentere at næringsmiddellovgivningen etterleves. Offentlig tilsyn skal legge vekt på at virksomhetene ved sitt internkontrollsystem kan dokumentere prosedyrer som sikrer at kravene i lovgivningen etterleves.

Pr dags dato har ca 70 % av de næringsmiddelvirksomhetene som omfattes av bestemmelsene om internkontroll (IK-Mat) og som er underlagt statlig tilsyn, etablert internkontrollsystemet. Disse virksomhetene vil stå for mer enn 70 % av importvolumet da det er særlig de mindre bedriftene som hittil ikke har etablert IK-Mat. Ikrafttredelse av kontrollforskrift for innførsel av animalske produkter, vil påskynde etableringen av IK-Mat i de importvirksomheter der dette ikke er gjort fordi tilsynet vil skjerpes i slike bedrifter.

Ved stikkprøvekontroll av produkter i importvirksomheten eller i markedet (produkttilsyn) skal det verifiseres at importvirksomhetenes internkontrollsystem er tilstrekkelig omfattende til å sikre etterlevelse av næringsmiddellovgivningen. Produkttilsynet må ses i sammenheng med den offentlige revisjonskontroll av internkontrollsystemet i importvirksomhetene. Det tas sikte på å videreutvikle et felles desentralisert datasystem for det offentlige næringsmiddeltilsynet som vil bli et viktig redskap for slik registrering/rapportering. Det samme vil gjelde tilknytning til andre internasjonale meldesystemer for næringsmidler.

De ulike elektroniske informasjonssystemene vil være viktige verktøy i Statens næringsmiddeltilsyns arbeid med å samordne tilsynet slik at overordnede tilsynsprioriteringer av bransjer, virksomheter og produkter kan gjennomføres optimalt med muligheter for raske omprioriteringer.

Ut over disse tiltakene vil det bli nødvendig å styrke innsatsen på opplysnings- og informasjonssiden. En bevisstgjøring av importørene vil være et meget viktig element i den helhetlige løsningen. Det informasjonsarbeid som har vært drevet etter at gjeldende EØS-avtale trådte i kraft, har vist at dette er et viktig tiltak for å redusere risikoen for innslep av smittsomme sykdommer med import av dyr og dyreprodukter.

De vilkår som er fastsatt gjennom forskrifter er ikke til hinder for at de enkelte importører selv kan stille ytterligere krav.