Høring – endringer i utlendingsloven og -forskriften (gjennomføring av Euro-dac-forordningen av 2013 i norsk rett)

Status: Under behandling

Høringsfrist: 06.09.2014

Vår ref.: 14/2774

1.             INNLEDNING

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) og forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften). Endringene gjelder gjennomføring av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 603/2013 av 26. juni 2013 (Eurodac-forordningen av 2013) i norsk rett.

Gjennom en tilknytningsavtale med Det europeiske felleskap inngått i 2001 er Norge tilsluttet Dublin-samarbeidet. Denne tilknytningsavtalen omfatter også gjeldende Eurodac-forordning (rådsforordning (EF) nr. 2725/2000), som legger til rette for gjennomføringen av Dublin-forordningen ved obligatorisk opptak av fingeravtrykk av alle asylsøkere, samt utlendinger som påtreffes i forbindelse med ulovlig passering av ytre Schengen-grense eller ulovlig opphold i en medlemsstat.

Hovedformålet med Eurodac-forordningen av 2013 er å løse utfordringer knyttet til ineffektiv overføring av fingeravtrykk og sletting av data, samt mangler ved medlemsstatenes tilgang til relevant informasjon om asylsøkere i andre medlemsstater. Dessuten har det vært ønskelig å etablere et bedre rammeverk for forvaltning og sikring av personopplysninger. I tillegg utvides forordningen med en ny del som gir rettshåndhevende myndigheter adgang til å anmode om sammenligning av fingeravtrykk fra fingeravtrykksdatabasen for å forebygge, avsløre eller etterforske terrorisme og annen alvorlig kriminalitet. Dette innebærer en utvidelse av formålet sammenliknet med den opprinnelige Eurodac-forordningen og forutsetter en tilknytningsavtale med EU for dette formål dersom det skal gjelde for Norge. Forhandlinger om slik tilknytningsavtale vil pågå parallelt med arbeidet med regelverksendringer og forutsettes å være på plass før de her foreslåtte endringene trer i kraft. Dersom det viser seg at ny tilknytningsavtale ikke kan være på plass før forordningen som sådan og de her foreslåtte regelverksendringene skal tre i kraft, må det finnes regeltekniske løsninger som ivaretar behovet for å skille mellom ikrafttredelse av den delen av forordningen som er en videreføring av tidligere Eurodac-forordning, og nye bestemmelser som går utover det tidligere formålet.

Stortinget ga 16.desember 2013 sitt samtykke til at Norge godtar endringene i Eurodac-forordningen og at disse gjennomføres i norsk rett, jf. Grunnloven § 26 annet ledd, med unntak for den nye delen av forordningen som gjelder rettshåndhevende myndigheters tilgang til fingeravtrykksopplysninger i Eurodac. Når det er fremforhandlet en tilknytningsavtale med EU om dette formålet, jf. over, vil Justis- og beredskapsdepartementet fremme en ny stortingsproposisjon der Stortinget blir bedt om å gi sitt samtykke til at Norge godtar også denne delen av forordningen.

Departementet gjør oppmerksom på at forordningen er endelig vedtatt, og at det således ikke er det materielle innholdet i forordningen som nå er på høring, men spørsmålet om hvordan forordningen skal implementeres i norsk rett. Vi foreslår at forordningen gjennomføres direkte i norsk rett ved en egen gjennomføringsbestemmelse i utlendingsloven, lik den systematikken som benyttes ved gjennomføring av EØS-relevante rettsakter. Dette innebærer at forordningen fullt ut vil gjelde som norsk lov.

Vedlagt følger offisiell norsk og engelsk versjon av den nye rettsakten. Alle andre offisielle språkversjoner av forordningen er tilgjengelig på nettstedet eur-lex.europa.eu.

Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Vi ber instansene vurdere om forslaget også bør forelegges underliggende organer. Eventuell uttalelse i saken bes sendt Justis- og beredskapsdepartementet, Innvandringsavdelingen, postboks 8005 Dep, 0030 Oslo, innen 6. september 2014. Det bes i tillegg om at ev. uttalelser sendes per epost til thale.nygaard.overlie@jd.dep.no (i word-format, ikke PDF-fil). Spørsmål i saken kan rettes til rådgiver Thale Nygaard Øverlie, telefon 22 24 70 14, eller seniorrådgiver Vibeke Selmer, tlf. 22 24 70 99.

2.             DUBLIN-SAMARBEIDET

Norge inngikk 19. januar 2001 en avtale med EU om tilknytning til Dublin-regelverket, basert på Dublin-konvensjonen av 1990 (avtale mellom Norge og Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat), jf. St. prp. nr. 38 (2000–2001). Dublin-samarbeidet mellom Norge, Island og EU (bortsett fra Danmark) ble operativt for Norge 1. april 2001. Senere har Liechtenstein, Danmark og Sveits sluttet seg til. Formålet med Dublin-samarbeidet er å motvirke at asylsøkere som kommer til Europa blir henvist mellom stater uten å få søknaden om beskyttelse behandlet. I tillegg er det ønskelig å forhindre at en person søker beskyttelse i flere stater. Dublin-regelverket er i hovedsak av prosessuell karakter.

Dublin-konvensjonen av 1990 ble erstattet av rådsforordning (EF) nr. 343/2003 (Dublin II-forordningen). Norge innlemmet våren 2003 Dublin II-forordningen av 18. februar 2003 i vår tilknytningsavtale, jf. St. prp. nr. 57 (2002–2003). Samtidig knyttet vi oss til rådsforordning (EF) nr. 2725/2000 om opprettelse av Eurodac, som innførte obligatorisk opptak av fingeravtrykk av alle asylsøkere og utlendinger med ulovlig opphold eller ulovlig grensepassering, for sammenligning av fingeravtrykk med henblikk på en effektiv gjennomføring av Dublin-regelverket (Eurodac-forordningen).

I desember 2008 fremla Kommisjonen forslag til ny Dublin III-forordning og ny Eurodac-forordning, som begge ble utferdiget i Brussel 26. juni 2013. I henhold til Eurodac-forordningen av 2013 artikkel 46 trådte forordningen i kraft på den tjuende dagen etter offentliggjøring i EU Journal. Den får imidlertid først anvendelse fra 20. juli 2015, jf. artikkel 46 annet ledd.

3.             GJELDENDE RETT

3.1         Utlendingsloven
Det er i dag ingen gjennomføringsbestemmelse i utlendingsloven eller -forskriften som uttrykkelig sier at Eurodac-forordningen gjelder som norsk rett. I stedet gir utlendingsloven § 101 hjemmel for å oppta fingeravtrykk som ledd i Dublin-samarbeidet, samt innhente opplysninger om kjønn, opprinnelsesstat, dato for den dagen fingeravtrykkene ble tatt samt sted og dato for fremleggelse av søknad om beskyttelse etter lovens § 28. Det er også inntatt en henvisning til personopplysningsloven, som gjelder for behandling av opplysninger hvis ikke annet er bestemt i lov eller forskrift. Til sist er det gitt hjemmel for at nærmere regler om behandlingen av opplysningene kan gis i forskrift. Utfyllende regler for behandling av fingeravtrykk i Eurodac, så som opptak, lagring, sperring, sletting m.m., er tatt inn i utlendingsforskriften §§ 18-5 til 18-11.

3.2         Utlendingsforskriften
I forskriftens § 18-5 skilles det mellom situasjoner der fingeravtrykk henholdsvis skal og kan opptas. Dette skillet samsvarer med Eurodac-forordningens bestemmelser. Etter § 18-5 første ledd (jf. forordningens artikkel 4 og 8) skal fingeravtrykk opptas av utlending som har fylt 14 år og som søker asyl eller blir anholdt i forbindelse med ulovlig passering av Schengen yttergrense. I henhold til § 18-5 fjerde ledd (jf. forordningens artikkel 11) kan fingeravtrykk opptas av utlending som oppholder seg ulovlig i riket. Videre gir bestemmelsen i § 18-5 en utfyllende beskrivelse av hvilke opplysninger som skal eller kan registreres og overføres til Eurodac-databasen sammen med fingeravtrykkene.

Forskriftens § 18-6 omhandler lagringstiden i Eurodac, herunder maksimal lagringstid (ti/to år), samt vilkår for tidlig sletting (ved oppnådd statsborgerskap/oppholds-tillatelse, vedkommende har forlatt territoriet til land som deltar i Eurodac-samarbeidet eller har oppnådd statsborgerskap i et slikt land). Utlendingsdirektoratet (UDI), som er behandlingsansvarlig for Eurodac nasjonalt, plikter straks å underrette Kripos, som er databehandler, jf. forskriften § 18-5 siste ledd, dersom direktoratet kjenner til at vilkårene for sletting er oppfylt.

I forskriftens § 18-7 omhandles vilkårene for sperring i Eurodac. Opplysninger om en utlending som har søkt oppholdstillatelse etter lovens § 28 skal sperres i Eurodac dersom utlendingen har blitt anerkjent og fått innreisetillatelse i et land som deltar i Eurodac-samarbeidet. UDI har plikt til straks å underrette Kripos dersom direktoratet kjenner til at vilkårene for sperring er oppfylt.

Forskriftens § 18-8 omhandler retten til informasjon. Etter første ledd bokstav a til e skal det for utlending som nevnt i § 18-5 første ledd bokstav a opplyses om at UDI er behandlingsansvarlig for Eurodac nasjonalt, og at Kripos er databehandler, formålet med behandlingen av opplysningene, hvem som mottar opplysningene, plikten til å avgi fingeravtrykk, retten til innsyn, retting og sletting samt hvilket organ som skal motta slik begjæring. I henhold til annet ledd skal også informasjon gis til utlending som nevnt i § 18-5 første ledd bokstav b, med mindre det ikke er praktisk mulig eller innebærer uforholdsmessig mye arbeid.

Forskriftens § 18-9 omhandler retten til innsyn, retting og sletting. Den registrerte har rett til å få innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om vedkommende i Eurodac, og hvilken stat som har overført opplysningene. Uriktige/ulovlig registrerte opplysninger skal slettes, eventuelt skal ansvarlig stat underrettes, jf. annet ledd. Ved avslag på søknad om retting/sletting skal det gis skriftlig begrunnelse, og det skal opplyses om klageadgang, jf. tredje ledd. Videre følger det av siste ledd at begjæring om innsyn, retting og sletting skal fremsettes for Kripos, som oversender begjæringen til UDI for avgjørelse.

I forskriftens § 18-10 omhandles retten til erstatning for enhver som er påført skade som følge av ulovlig behandling av opplysningene eller annen handling i strid med Eurodac-forordningen.

Forskriftens § 18-11 omhandler den registrertes klageadgang. Klage skal fremsettes for UDI, som oversender klagen til departementet for avgjørelse.

4.             EURODAC-FORORDNINGen av 2013

4.1         Innledning
Det har skjedd en teknologisk utvikling siden Eurodac-forordningen av 2000 kom på plass, og det er behov for å gjenspeile denne utviklingen i regelverket, samt å fokusere på personvern. Hovedformålet med den nye forordningen er å løse utfordringer knyttet til ineffektiv overføring av fingeravtrykk og sletting av data, samt mangler ved medlemsstatenes tilgang til relevant informasjon om asylsøkere i andre medlemsstater, for ytterligere å effektivisere Dublin-samarbeidet. Dessuten har det vært ønskelig å etablere et bedre rammeverk for forvaltning og sikring av personopplysninger, i tråd med bl.a. EUs personverndirektiv 95/46/EF slik det presiseres i fortalens punkter 38–40. I tillegg utvides forordningen med et nytt formål som gir rettshåndhevende myndigheter adgang til å anmode om å sammenligne fingeravtrykksopplysninger med opplysninger som er lagret i sentralsystemet for å forebygge, avsløre eller etterforske terrorisme og annen alvorlig kriminalitet.

4.2         Dataregistrering
I henhold til Eurodac-forordningen av 2013 skal flere situasjoner enn tidligere nå registreres i Eurodac, for i større grad å effektivisere Dublin-samarbeidet, samt sikre den registrertes personvern.

Flere opplysninger skal registreres om vedkommendes status, jf. artikkel 10. Blant annet skal mottakerstaten registrere/sende informasjon til sentralsystemet om personer som overføres til ansvarlig medlemsstat og ved ansvarsovertakelse iht. Dublin-forordningen. Videre skal den aktuelle medlemsstaten registrere/sende informasjon når en person har forlatt medlemsstatens territorium eller saken realitetsbehandles i medlemsstaten som følge av suverenitetsklausulen.

I tråd med artikkel 11 skal data som registreres i Eurodac i forbindelse med søknad om internasjonal beskyttelse utvides til også å omfatte operatørens bruker-ID (individuell bruker-ID knyttet til person/saksbehandler), dato for overføring eller ansvarsovertakelse etter Dublin-forordningen, dato for når en person har forlatt medlemsstaten frivillig/ved tvangsretur, og dato for avgjørelse om å realitetsbehandle en sak i henhold til suverenitetsklausulen. Informasjonen som registreres i forbindelse med irregulær grensepassering, jf. artikkel 14, utvides også med operatørens bruker-ID utover det som registreres i dag. Unntak for registrering er gjort dersom vedkommende som oppholder seg ulovlig på territoriet fengsles med sikte på utsendelse. Videre skal informasjonen som registreres ved irregulær grensepassering slettes etter 18 måneder, i motsetning til etter to år, som er dagens regel.

4.3         Søkbar informasjon om innvilget internasjonal beskyttelse
I dag blir informasjon om en person som er gitt internasjonal beskyttelse blokkert for søk. Denne informasjonen gjøres nå i henhold til artikkel 18 tilgjengelig for søk, for å forhindre såkalt «asyl-shopping». Opplysningene blir merket i samsvar med kravene til elektronisk kommunikasjon med sentralsystemet. For formålet fastsatt i artikkel 1 nr. 2 blir opplysningene gjort tilgjengelige i et tidsrom på tre år. Merkingen/sperringen blir fjernet dersom utlendingen får tilbakekalt sin status eller søknad om fornyelse blir avslått.

4.4         Sletting av informasjon
I dag slettes resultatet av en sammenligning av fingeravtrykk for å undersøke om en person som befinner seg ulovlig på territoriet, tidligere har søkt beskyttelse i et annet medlemsland. I Eurodac-forordningen av 2013 skal disse resultatene oppbevares for formålene nevnt i artikkel 28 (overvåke at behandling av opplysninger er lovlige/ivareta datasikkerheten).

4.5         Informasjon om prosedyren
For å sikre informasjon til brukeren, skal det etter artikkel 29 nr. 2 utarbeides felles informasjonsbrosjyrer om opplysninger nevnt i nr. 1 (den registrertes rettigheter). Det er utarbeidet felles brosjyrer om Eurodac- og Dublin-forordningene.

4.6         Forbud mot å dele informasjon med tredjeland og internasjonale eller private aktører
I artikkel 35 innføres det et forbud mot å dele personopplysninger skaffet med hjemmel i forordningen med tredjeland og internasjonale eller private parter.

4.7         Rettshåndhevende myndigheters tilgang til Eurodac
Den største endringen i Eurodac-forordningen av 2013 går ut på å utvide forordningens formål, ved å gi rettshåndhevende myndigheter adgang til å anmode om å sammenligne fingeravtrykksopplysninger med opplysninger som er lagret i sentralsystemet for å forebygge, avdekke eller etterforske terrorisme og annen alvorlig kriminalitet i begrensede tilfeller, jf. artikkel 19 og 20.

Politimyndighetenes tilgang til Eurodac er begrenset til å søke etter fingeravtrykk, og det kan først søkes i Eurodac etter at nasjonale fingeravtrykkregistre og søk i Prüm-systemet[1] ikke fører til identifisering av vedkommende. Videre skal sammenligningen være «nødvendig for å forebygge, avdekke eller etterforske terrorhandlinger eller andre alvorlige straffbare handlinger», sammenligning må være nødvendig i et særskilt tilfelle, og det må være rimelige grunner til å anta at sammenligningen «vil bidra i vesentlig grad til forebygging, avdekking og etterforskning av noen av de aktuelle straffbare handlinger».

Når det gjelder søk i medlemslandenes databaser under Prüm-samarbeidet, er situasjonen pr. i dag at Norge har signert (men ikke ratifisert) beslutningen, og det gjenstår en del teknisk utvikling før regelverket kan gjennomføres. Gjennomføringen av Prüm-samarbeidet vil trolig skje gradvis land for land, og ikke ved at man på en gitt dato er operativ mot alle land samtidig. Det er tilstrekkelig at man har et operativt Prüm-samarbeid med ett enkelt medlemsland. Dersom Norge ikke skulle ha et operativt Prüm-samarbeid når Eurodac-forordningen får anvendelse i juli 2015, vil det kunne bety at egne data gjøres tilgjengelige for mulig søk for andre medlemsland, men at Norge ikke kan søke i andre lands data (fordi vilkåret om at søk i Prüm må være gjennomført, ikke vil være oppfylt). Slik er situasjonen i dag for Storbritannia og Irland, som ikke deltar i Prüm-samarbeidet. At andre land vil kunne få tilgang til data lagt inn av Norge, vil imidlertid likevel bidra til å bekjempe og oppklare alvorlig kriminalitet og terrorisme. Hvorvidt data lagt inn av Norge skal gjøres tilgjengelige for andre land før vi har et operativt Prüm-samarbeid, vil reguleres i den tilknytningsavtalen som må inngås med EU om rettshåndhevende myndigheters tilgang til Eurodac.

5.             gjennomføring i norsk rett

5.1         Endring i utlendingsloven
Departementet foreslår å innta en henvisning til ny Eurodac-forordning i utlendingsloven § 101 første ledd, som gjør forordningen til norsk lov. Dette vil synliggjøre våre internasjonale forpliktelser og innebære at Eurodac-forordningen av 2013 i sin helhet gis lovs rang. Øvrig regulering anses ikke påkrevd. En slik gjennomføringsform gir også bedre samsvar med tilsvarende gjennomføring av EØS-relevante forordninger, der nasjonal gjennomføring verken er påkrevd eller tillatt, jf. EØS-avtalens artikkel 7 a.

Departementet foreslår imidlertid at lovens bestemmelse fortsatt skal inneholde en henvisning til personopplysningsloven, for å synliggjøre fokus på personvern og at personopplysningslovens bestemmelser gjelder dersom ikke annet er bestemt i lov eller forskrift. Videre må lovens bestemmelse inneholde hjemmel til nærmere forskriftsregulering, da det blant annet er ønskelig i forskrift blant annet å synliggjøre hvem som er relevante nasjonale myndigheter etter forordningen.

Dersom det ikke er en avtale på plass mellom Norge og EU om rettshåndhevende myndigheters adgang til å søke i Eurodac innen forordningen som sådan kommer til anvendelse 20. juli 2015, må denne delen av forordningen tre i kraft på et senere tidspunkt. Dette vil i så fall gjenspeiles i ikrafttredelsesbestemmelsene.

5.2         Endringer i utlendingsforskriften
Det bør fortsatt gjenspeiles i utlendingsforskriften hvem som er behandlingsansvarlig nasjonalt (UDI), hvem som er databehandler (Kripos) og hvem som er tilsynsmyndighet for behandling av personopplysninger (Datatilsynet). Videre bør henvisningen til personopplysningsloven beholdes, samt informasjon om klageadgang i forskriftens § 18-11. Dette er informasjon av nasjonal karakter, som bør fremgå av det norske regelverket på området.

For øvrig foreslår departementet å oppheve gjengivelsen av reglene om opptak, lagring, sletting, sperring retting, innsyn og erstatning i §§ 18-6 til 18-10, da dette oversiktlig fremgår av Eurodac-forordningen selv. Som nevnt over mener departementet dette gir bedre samsvar med tilsvarende gjennomføring av EØS-relevante rettsakter. Ved å oppheve disse bestemmelsene minskes også faren for å miste nyanser i regelverket. Forordningen som sådan er bindende for Norge.

6.             ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

Medlemsstatene dekker kostnadene til utvikling og drift av den sentrale Eurodac-løsningen. Disse påløper etterskuddsvis og fordeles etter en avtalt nøkkel. Per i dag er Norges andel 4,995 prosent av kostnadene, jf. tilknytningsavtalens artikkel 9. Gjennomføringskostnadene som vil kunne bli fordelt på Norge anslås grovt til størrelsesorden 4 mill. kroner, med en fordeling på 2015 og 2016. På det nåværende tidspunkt er det svært vanskelig å anslå utgiftene, da IT-byrået foreløpig ikke har utarbeidet noen kravspesifikasjon eller kostnadsramme. Det forventes imidlertid ingen større økning i de løpende driftskostnadene som deretter vil kunne bli fordelt på Norge.

Kripos og UDI vil måtte foreta tilpasninger i nasjonale løsninger knyttet til kommunikasjon med Eurodac. Dette gjelder særlig politiets fingeravtrykksystem, Biometrica. Det anslås at merkostnadene i implementeringsperioden 2015–2016 kan komme opp i en størrelsesorden på 4 til 5 mill. kroner. Det vil også måtte foretas endringer i ulike prosedyrer som kan øke fremtidige driftskostnader, ettersom det stilles strengere krav til personvern, informasjon til søker og kontroll av fingeravtrykkene.

Det vil i tillegg påløpe noen ekstra kostnader til trykking av informasjonsbrosjyrer.

Det er grunn til å tro at gjennomføringen av Eurodac-forordningen av 2013 på sikt vil medføre besparelser ved at saksbehandlingen til utlendingsmyndighetene blir forenklet, uten at det på nåværende tidspunkt kan sies noe nærmere om de budsjettmessige konsekvensene. Alle utgifter til gjennomføring av ny Eurodac-forordningen vil bli dekket innenfor Justis- og beredskapsdepartementets gjeldende budsjettrammer.

FORSLAG TIL ENDRING I UTLENDINGSLOVEN

Lov om endring av utlendingsloven (gjennomføring av ny Eurodac-forordning)

Ny § 101 skal lyde:
§ 101. Behandling av fingeravtrykk. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 603/2013 (Eurodac- forordningen)
       
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 603/2013 (Eurodac-forordningen) gjelder som norsk lov. Forordningen omhandler opptak og sammenligning av fingeravtrykk med henblikk på effektiv anvendelse av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 604/2013 (Dublin III-forordningen) og om medlemsstatenes rettshåndhevende myndigheters og Europols adgang til å anmode om sammenligning med Eurodac-opplysninger med henblikk på rettshåndhevelse og om endring av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1077/2011 om opprettelse av et europeisk byrå for operativ ledelse av store informasjonssystemer på området frihet, sikkerhet og rettferdighet.
      
Personopplysningsloven gjelder for behandlingen av opplysningene hvis ikke annet er bestemt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om behandlingen av opplysningene og om ansvarsorganiseringen for behandlingen av opplysningene.

FORSLAG TIL ENDRINGER I UTLENDINGSFORSKRIFTEN

Overskriften mellom § 18-4 a og § 18-5 skal lyde:
Lovens § 101. Behandling av fingeravtrykk. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 603/2013 (Eurodac-forordningen)

§ 18-5 skal lyde:
Ny § 18-5. Behandlingsansvarlig
        
Utlendingsdirektoratet er behandlingsansvarlig for Eurodac nasjonalt, og Kripos er databehandler. Behandling av opplysninger knyttet til Eurodac, skal reguleres i en skriftlig databehandleravtale, jf. lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger § 15. Datatilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet.

§ 18-6 oppheves.

§ 18-7 oppheves.

§ 18-8 oppheves.

§ 18-9 oppheves.

§ 18-10 oppheves.

 

Med hilsen

 

Nina E. D. Mørk e.f.
avdelingsdirektør

                                                                                        Thale Nygaard Øverlie
                                                                                        rådgiver

Eurodac-forordningen i engelsk versjon
Eurodac-forordningen i norsk versjon

[1] Prüm er et informasjonsutvekslingssystem mellom politietatene i EUs medlemsstater som er ment å effektivisere innhentingen av opplysninger som man i dag allerede har tilgang til gjennom Schengen-regelverket. Politiet i de deltakende landene skal få direkte tilgang til hverandres registre for DNA, fing-eravtrykk og kjøretøy (bilregistre). Tilgangen skal skje gjennom et nasjonalt kontaktpunkt.

Primærliste

Alle departementene

Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)

Barneombudet

Datatilsynet

Domstolsadministrasjonen

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID)

Norad

Politidirektoratet (POD)

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)

Regjeringsadvokaten

Riksadvokaten

Språkrådet

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Utlendingsdirektoratet (UDI)

Utlendingsnemnda (UNE)

Fylkesmennene

Advokatforeningen

Akademikerne

Amnesty International Norge

Antirasistisk Senter

Arbeiderpartiet

Arbeidsgiverforeningen Spekter 

Bispedømmene (11 stykker)

Demokratene

Den norske dommerforening

Den norske kirke – Kirkerådet

Det liberale folkepartiet

DROF - Driftsoperatørforum

Fagforbundet

Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid

Flyktninghjelpen

Fremskrittspartiet

Helsingforskomiteen

Hovedorganisasjonen Virke

Human Rights Service (HRS)

Høyre

Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)

Islamsk Råd

Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)

Juss-Buss

Jussformidlingen

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)

Kontoret for fri rettshjelp

Kristelig Folkeparti

Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)

Kystpartiet

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)

Miljøpartiet De grønne

MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner

Norges Juristforbund

Norges Kommunistiske Parti

Norges politilederlag

Norsk Folkehjelp

Norsk Innvandrerforum

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS )

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Norsk Tjenestemannslag (NTL)

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)

Pensjonistpartiet

Peoplepeace

Politiets Fellesforbund

Politijuristene

PRESS – Redd Barna Ungdom

Redd Barna

Rettspolitisk forening

Røde Kors

Rødt

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

Seniorsaken

Senterpartiet

SOS Rasisme

Sosialistisk Venstreparti

Stiftelsen barnas rettigheter

UNHCR Stockholm

Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

Venstre

Vergeforeningen

Virke Hovedorganisasjonen

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Til toppen