Høringsnotat - politiets adgang til å benytte et fremtidig register over nasjonale identitetskort (ID-kort)

1      Innledning og bakgrunn

Stortinget har bevilget midler til anskaffelse av nytt saksbehandlingssystem og avtale med leverandør av pass og ID-kort som legger til rette for innføring av nasjonalt ID-kort fra slutten av 2016. Ordningen med nasjonalt ID-kort vil gi et ID-bevis i kortformat utstedt med samme sikkerhet som pass. For norske borgere vil nasjonalt ID-kort også kunne erstatte passet som gyldig reisedokument innenfor Schengen-området.

Den lenge planlagte ordningen vil ta utgangspunkt i følgende anbefalinger i Sluttrapport om nasjonalt ID-kort, avgitt til JD av en interdepartemental arbeidsgruppe i 2007 og sendt på høring 13. mars samme år:

• Det innføres et frivillig ID-kort utstedt av offentlig myndighet som et tilbud til alle med fast opphold i Norge.
  • Kortet forsynes med visuelt lesbare personopplysninger sammen med personfoto, optisk maskinlesbar tekst, samt en kontaktløs elektronisk brikke med samme persondata som fremgår av den visuelle delen av kortet.
  • Nasjonalt ID-kort utstedes til norske statsborgere og utenlandske statsborgere med fast opphold i Norge og sikker identitet. ID-kort med Schengen-funksjonalitet utstedes kun til norske statsborgere.
  • Ordningen administreres av politiet, og kortet utstedes etter søknad til politiet eller norsk utenriksstasjon.
  • Det etableres et eget register over alle innehavere av nasjonalt ID-kort.
  • Ordningen med nasjonalt ID-kort forankres i egen lov.

Det er etterfølgende foretatt flere utredninger om gjennomføring og finansiering av ordningen. Det tekniske og administrative arbeidet med å innføre nasjonalt ID-kort med eID i Norge foregår nå i regi av Politidirektoratets IDeALT-program, som blant annet skal gjennomføre anskaffelsen av nødvendig nytt saksbehandlingssystem for utstedelse av pass og nasjonalt ID-kort i tråd med internasjonale krav. Justis- og beredskaps-departementet arbeider med å ferdigstille de rettslige rammene for ordningen, og tar sikte på å fremme et lovforslag i løpet av 2014. Nasjonale ID-kort skal etter planen kunne utstedes fra årsskiftet 2016/2017, og nødvendig lov- og forskriftsverk må da kunne tre helt eller delvis i kraft.  

I tråd med sluttrapporten og høringsrunden skal departementets lovforslag gi regler om etablering av et nasjonalt ID-kortregister tilsvarende passregisteret. Fordi et nytt nasjonalt ID-kortregister vil være nært beslektet med passregisteret, bør også regelverket være tilsvarende. Ved lov 21. juni 2013 nr. 87 om endringer i passloven (politiets adgang til å benytte passregisteret), jf. Prop. 153 L (2012-2013) og Innst. 452 L (2012-2013), ble det gitt en ny bestemmelse om politiets tilgang til opplysningene i passregisteret for andre angitte formål enn formålene som følger av passloven. Da spørsmålet om politiets tilgang til registrene for andre formål ikke var aktuelt under den opprinnelige høringen av arbeidsgruppens anbefalinger, gjennomfører Justis- og beredskapsdepartementet nå en tilleggshøring av forslag til likelydende regler om politiets adgang til å benytte et nasjonalt ID-kortregister.  

Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Vi ber instansene vurdere om forslaget også bør forelegges underliggende organer. Eventuell uttalelse i saken bes sendt Justis- og beredskapsdepartementet, Politiavdelingen, postboks 8005 Dep, 0030 Oslo, innen 22. august 2014. Det bes i tillegg om at ev. uttalelser sendes per epost til merethe.rein@jd.dep.no (i word-format, ikke PDF-fil). Spørsmål i saken kan rettes til seniorrådgiver Merethe Rein, telefon 22 24 52 11.

2      Gjeldende rett om adgangen til å benytte opplysninger i passregisteret

2.1        Innledning

Passutstedelse, derunder registrering av opplysninger i passregisteret, er en del av politiets forvaltningsvirksomhet. Politiets behandling av opplysninger til forvaltningsvirksomhet reguleres i utgangspunktet av personopplysningsloven, som gir regler om opprettelse og forvaltning av registre som inneholder personopplysninger, derunder politiets registre. Reglene i passloven om behandling av opplysninger i passregisteret, og tilsvarende fremtidige regler om behandling av opplysninger i et nasjonalt ID-kortregister, vil imidlertid som særlov gå foran personopplysningsloven i den grad det gis avvikende regler, jf. personopplysningsloven § 5. Utover dette gjelder personopplysningsloven fullt ut.

2.2        Om innholdet i passregisteret

De rettslige rammene for innholdet i passregisteret fremgår av passloven § 8 og passforskriften § 13. Passloven § 8 lyder:

Ǥ 8 Passregister

Det kan opprettes et sentralt passregister. Også utlendingspass og reisebevis for flyktninger kan registreres i registeret.

Registeret kan inneholde passinnehavers navn, fødselsnummer, høyde, øyenfarge, hårfarge, fødested, utsendelsesadresse, samt passnummer, utstedende myndighet, utstedelsesdato og utløpsdato. Ved endring av navn eller lignende, og ved utstedelse av nytt pass, kan også tidligere data beholdes i registeret.

I registeret kan også inntas passinnehavers signatur og ansiktsfoto.

Bare passmyndigheten, Kripos og norsk grensekontrollmyndighet skal ha tilgang til passregisteret med mindre annet er bestemt i lov eller i forskrift i medhold av lov.

I registeret inntas for øvrig slike opplysninger som er nødvendig for forvaltning av registeret og utstedelse av pass.

Behandlingsansvarlig for passregisteret er Politidirektoratet.

Ved passmyndighet som ikke er tilknyttet det sentrale passregister, kan det føres midlertidig passregister etter regler gitt av Politidirektoratet.

For diplomatpass, spesialpass og tjenestepass utstedt etter regler gitt i medhold av lov om utenrikstjenesten § 1 kan det også inntas andre opplysninger etter forskrift fastsatt av Utenriksdepartementet.»

Passforskriften § 13 første ledd fastslår at det i passregisteret også kan registreres opplysninger om pass som er meldt tapt eller stjålet, beslutning om passhindring, beslutning om innlevering og beslag av pass, årsaken til at det ikke utstedes pass med fingeravtrykk og kopi av dom eller lignende.

Ved utstedelse av pass skal det som hovedregel tas bilde av søkeren ved hjelp av teknisk utstyr for opptak av biometri, og avgis fingeravtrykk på en fingertrykksavleser som er integrert i opptaksutstyr for biometri, jf. passloven § 3 og passforskriften §§ 4 og 5. Denne informasjonen lagres i selve passet til bruk for verifisering eller kontroll av passinnehaverens identitet, jf. passloven § 6 annet ledd. Fotografiet er et JPEG-bilde som tilfredsstiller internasjonale krav til oppløsning og kvalitet. På bakgrunn av de tekniske egenskapene er fotografiene i passregisteret egnet til såkalt biometrisk gjenkjenning. Passloven gir ikke hjemmel for å lagre fingeravtrykk i passregisteret.

I saksbehandlingssystemet for pass legges det også inn enkelte andre opplysninger eller merknader som passmyndigheten har behov for, slik som kontaktinformasjon, hvem som har møtt ved søknad om pass til barn og informasjon om fremlagte fullmakter. Videre legges det i noen tilfeller inn en såkalt obs-merknad om forhold som kan være av betydning for om det skal utstedes pass. Praksis må ses på bakgrunn av at det etter passloven § 8 femte ledd kan inntas opplysninger i passregisteret som er nødvendige for forvaltning av registeret og utstedelse av pass.

2.3        Tilgang til opplysningene i passregisteret

Personopplysninger kan i utgangspunktet bare brukes til angitte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet, og ikke senere brukes til formål som er uforenlig med det opprinnelige formålet med innsamlingen uten at den registrerte samtykker, jf. personopplysningsloven § 11 første ledd. Innenfor rammene av den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 og andre folkerettslige forpliktelser kan det gis særskilte regler som åpner for en videre bruk av personopplysninger enn det som følger av personopplysningsloven.

Etter passloven § 8 fjerde ledd er det som hovedregel bare passmyndigheten, Kripos og norsk grensekontrollmyndighet som kan benytte opplysningene i passregisteret. I 2010 fikk passforskriften § 13 en tilføyelse om at ansatte i norsk  grensekontroll, Kripos og passmyndigheten kun gis tilgang til opplysningene i passregisteret til bruk for passutstedelse, grensekontroll og ved innlevering og beslag etter passloven § 7.

Ved lov 21. juni 2013 nr. 87 om endringer i passloven ble det gitt en ny § 8 a om utlevering av opplysninger fra passregisteret til andre formål (enn de som følger av passlovens formål), jf. også tilhørende tilføyelse i passloven § 8 fjerde ledd. I den forbindelse ble det også presisert i passforskriften § 13 første ledd at registreringen i passregisteret ikke skal omfatte flere personopplysninger enn nødvendig for forvaltningen av passregisteret og utstedelse av pass.

Den lovfestede adgangen til å benytte passregisteret for andre formål er først og fremst rettet mot politiets arbeid med å identifisere savnede og døde, men gjør det klart at opplysningene også kan utleveres til bruk i kriminalitetsbekjempende øyemed i saker over en viss alvorlighetsgrad, og at et uttrykkelig samtykke gir grunnlag for utlevering, mv. Bestemmelsen lyder:

«§ 8 a Utlevering av opplysninger fra passregisteret til andre formål

Foruten til de formål som ligger innenfor loven her, kan politiet hente ut opplysninger fra passregisteret til bruk

a)    i arbeid med å finne savnet person eller med å identifisere en død person eller en person som det hører under politiets oppgaver å hjelpe

b)     i arbeid med å identifisere en person som kan innbringes eller skal pågripes eller anbringes i politiarrest

c)     ved forebygging eller etterforskning av en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder

d)     i arbeid etter utlendingsloven med å avklare identiteten til en person som har plikt til å gi opplysninger om egen identitet

e)     ved kontroll av opplysninger som skal føres inn i det sentrale registeret over strafferettslige reaksjoner

f)       når den som opplysningene gjelder har gitt et uttrykkelig samtykke som er basert på frivillighet og informasjon.

Uthenting etter første ledd kan skje ved direkte tilgang.

Opplysninger som er hentet fra passregisteret på grunnlag av bestemmelsen her, skal ikke lagres ut over det som er nødvendig for å oppfylle formålet med behandlingen av opplysningene eller dokumentere behandlingen av den saken som opplysningene er innhentet for.

Til oppgaver som nevnt i første ledd kan opplysninger fra passregisteret utleveres til utenlanske samarbeidende politimyndigheter og sikkerhetstjenester når utleveringen ikke anses uforholdsmessig. Utleveringen skal besluttes av den som Politidirektoratet utpeker. Første og annet punktum innebærer ingen begrensning i adgangen til å utlevere opplysninger på annet grunnlag.» 

For mer informasjon om passloven § 8 a viser departementet til vedlagte Prop. 153 L (2012-2013) Endringer i passloven (politiets adgang til å benytte passregisteret).

3      Arbeidsgruppens anbefalinger om nasjonalt ID-kortregister

Arbeidsgruppen la til grunn at mange vil ha både pass og nasjonalt ID-kort når denne ordningen innføres. Personinformasjonen som skal lagres i de respektive registrene vil langt på vei være identisk. Arbeidsgruppen foreslo likevel at det etableres et eget særskilt register over utstedte ID-kort, men pekte på sammenhengen mellom de to registrene. Informasjonen i registrene må samordnes ved søknad, fornyelse, osv., både når det gjelder pass og ID-kort.

Etter arbeidsgruppens vurdering må et nasjonalt ID-kortregister inneholde den personinformasjon som benyttes visuelt på kortet. Det vil si navn, fødselsnummer, ansiktsfoto, signatur, høyde, kjønn, kortnummer, utstedelsesdato, utløpsdato og utstedende myndighet. Arbeidsgruppen påpeker at biometrisk informasjon i form av bilde er et viktig og enkelt element ved kontroll av ID-kort. Slik informasjon legges i dag inn i det sentrale passregisteret, og arbeidsgruppen fant ikke at det knyttet seg spesielle betenkeligheter til at dette blir registrert også i nasjonalt ID-kortregister. Arbeidsgruppen pekte på at fingeravtrykk i fremtiden vil kunne være den enkleste måten å kontrollere identitet og ekthet på, men viste til at det kan knytte seg betenkeligheter til lagring av fingeravtrykk i det sentrale ID-kortregisteret.  

Arbeidsgruppen vurderte deretter hvem som burde ha tilgang til registeret og til hvilke formål, og foreslo følgende:

• ID-kortmyndigheten (forvaltningsmyndigheten). Tilgangen skal dekke alle formål knyttet til utstedelse og kontroll av ID-kort
• Grensekontrollmyndighet (for ID-kort med Schengen-funksjonalitet). Direkte (on-line) tilgang etter nærmere fastsettelse av type informasjon det kan søkes på.
• Andre myndigheter på forespørsel når det er nødvendig for å kontrollere identiteten til kortinnehaver, eller det kan reises tvil om kortet er ekte.
  • Private institusjoner – på anmodning når det er nødvendig å kontrollere påberopt identitet, eller det kan reises tvil om ektheten av fremlagt ID-kort – og som utsteder av (ny) id-dokumentasjon. Formålet skal være å foreta en sikker identitetskontroll. Ved utstedelse av ny id-dokumentasjon forutsettes samtykke fra den registrerte.

4      Departementets vurderinger og forslag

4.1        Forholdet mellom passregisteret og et nytt nasjonalt ID-kortregister

Departementet viser til at det skal anskaffes et nytt, felles saksbehandlingssystem for utstedelse av pass og nasjonalt ID-kort. Saksbehandlingssystemet vil være koplet mot passregisteret og mot nytt nasjonalt ID-kortregister. Departementet legger til grunn at det rettslig sett vil dreie seg om to adskilte registre som skal gi mulighet til å holde opplysningene om nasjonale ID-kort adskilt fra opplysningene om pass. De to registrene kan imidlertid teknisk realiseres i èn felles database, med løsninger for adskillelse og ulike tilganger. Dersom tilgangsreguleringen er lik kan det være tilstrekkelig med ett oppslag for tilgang til opplysninger i begge registre. Den tekniske realiseringen vil bli besluttet som ledd i anskaffelsen av nytt saksbehandlingssystem.        

Norske statsborgere som har nasjonalt ID-kort vil i hovedsak også ha pass, og dermed allerede være registrert i passregisteret. Intensjonen er at nasjonalt ID-kort uten Schengen-funksjonalitet på sikt også skal kunne utstedes til utenlandske statsborgere med fast tilknytning eller bosted i Norge, men den nærmere avgrensningen av personkretsen på dette punktet er ikke avklart. Passregisteret inneholder opplysninger om utenlandske statsborgere som har utlendingspass og reisebevis for flyktninger, men nasjonalt ID-kortregister kan potensielt komme til å inneholde opplysninger om andre utenlandske statsborgere enn passregisteret. Dette vil antageligvis være den viktigste faktiske forskjellen mellom de to registrene, jf. også punkt 3 om hvilke opplysninger som anbefales registrert i et fremtidig nasjonalt ID-kortregister.

Begrunnelsen for endringen i passloven som gir politiet adgang til å benytte passregisteret for andre formål gjør seg også fullt ut gjeldende for et nasjonalt ID-kortregister. Et pass er i hovedsak et reisedokument, mens et nasjonalt ID-kort i hovedsak er et identifikasjonsdokument. Et nasjonalt ID-kortregister vil dermed i enda sterkere grad enn passregisteret være et identitetsregister, og de to registrene bør kunne samvirke i politiets arbeid med å identifisere relevante personer. Departementet anser det videre naturlig å lovregulere politiets tilgang til nasjonalt ID-kortregister for politimessige formål på tilsvarende måte som politiets tilgang til passregisteret, da regelverket for nasjonalt ID-kort generelt vil ha mange fellestrekk med reglene i passloven. Når det gjelder forholdet til EMK og rekkevidden av begrensningene i personopplysningsloven vises det til Prop. 153 L (2012-2013) punkt 4.1 og 4.3.  

4.2        Om opplysningene og om automatiserte søkeprosesser

Departementet legger til grunn at det skal gis en bestemmelse om hvilke opplysninger som kan reguleres i nasjonalt ID-kortregister, og at dette stort sett vil være samme opplysninger som registreres i passregisteret, jf. punktene 2.2 og 3. Opplysningene vil i de fleste tilfeller ikke være av følsom karakter. Departementet legger i utgangspunktet også opp til å videreføre anbefalingene i sluttrapporten om opptak av biometri i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk ved utstedelse av nasjonalt ID-kort, og om lagring av ansiktsfoto i nasjonalt ID-kortregister slik som i passregisteret. Forslag til regulering vil bli utformet på bakgrunn av arbeidsgruppens anbefalinger, jf. punkt 4.1, synspunktene fra den tidligere høringsrunden og etterfølgende anbefalinger fra blant annet IDeALT-programmet. Disse spørsmålene vil bli nærmere behandlet som ledd i arbeidet med proposisjonen om lovforslaget.

Departementet legger ikke opp til å avklare spørsmålet om lagring av fingeravtrykk i ID-kortregisteret i det pågående arbeidet med lovforslaget om nasjonalt ID-kort. Det er behov for en helhetlig drøftelse av de fremtidige perspektivene for verifisering av identitet ved bruk av biometri, og spørsmålet faller derfor utenfor rammene for det pågående arbeidet med lovforslaget om nasjonalt ID-kort.

For øvrig gjør departementet særskilt oppmerksom på at passregisteret gir mulighet til å gjennomføre biometrisk gjenkjenning ved automatiserte søkeprosesser, jf. også punkt 2.2. om innholdet i passregisteret. Biometrisk gjenkjenning er en automatisert prosess som innebærer at man ved hjelp av datautstyr bruker en algoritme til å trekke ut visse data fra et ansiktsfoto og oversetter dem til en mal, som igjen kan sammenlignes med en mal fra et annet bilde. Gjennom en slik prosess kan en stor base med fotografier raskt gjennomsøkes i arbeid med å finne identiteten til en person som man har bilde av.

I Prop. 153 L (2012-2013) punkt 7.4 Særlig om automatiserte søkeprosesser uttalte departementet følgende:

«I høringsnotatet punkt 4.3 er det nevnt at muligheten til å benytte opplysninger fra passregisteret til blant annet etterforskning, i utgangspunktet inkluderer en mulighet til å gjennomføre såkalte automatiserte søkeprosesser i bildematerialet. Videre er det pekt på enkelte positive og negative sider ved å benytte materialet på denne måten, se punkt 5 ovenfor. Høringsuttalelsene har i bare begrenset grad gitt bidrag til vurderingen av automatiserte søkeprosesser innenfor det området som proposisjonen gjelder. Departementet fremmer ikke forslag om særskilte restriksjoner i denne proposisjonen, men vil ved behov ta temaet opp igjen. For ordens skyld understrekes at vurderingen her ikke kan ses som grunnlag for å lagre ytterligere materiale i passregisteret eller andre steder enn det som loven i dag åpner for.»

Den nære sammenhengen mellom opplysningene i passregisteret og opplysningene som skal lagres i et nasjonalt ID-kortregister gjør det lite hensiktsmessig å operere med ulike restriksjoner på politiets bruk av opplysningene. Det gjelder både i relasjon til automatiserte søkeprosesser og i relasjon til tersklene i passloven § 8a bokstav c. For politiet vil nytteverdien av et oppslag i nasjonalt ID-kortregister være den samme som nytteverdien av et oppslag i passregisteret og knyttet til et saklig behov for å få verifisert om en person som av angitte årsaker er interessant for politiet er registrert med en – eller flere – identiteter i disse registrene. Biometrisk gjenkjenning er særlig viktig for å forhindre at kriminelle tilegner seg pass eller nasjonalt ID-kort i andres identiteter eller i fiktive identiteter. Departementet kan ikke se at etablering av et nytt nasjonalt ID-kortregister tilsvarende passregisteret representerer en utvikling som nødvendiggjør en ny drøftelse av om det bør legges begrensninger på bruken av automatiserte søkeprosesser.  

4.3        Nærmere om departementets reguleringsforslag

Departementet har ikke tatt endelig stilling til om det skal fremmes forslag om en egen lov om nasjonalt ID-kort i tråd med arbeidsgruppens anbefalinger, eller om de nødvendige rettslige rammene for ordningen kan inntas i passloven. Lovteknikken har likevel liten betydning for de materielle spørsmålene i dette høringsnotatet. Det er videre bare bestemmelsen om politiets tilgang til et nasjonalt ID-kortregister for de formål som er nevnt i passloven § 8 a som er gjenstand for høring nå, men for sammenhengens skyld medtas også hovedregelen om tilgang til nasjonalt ID-kortregister, jf. utkast til § x1. Et fullstendig lovforslag om nasjonalt ID-kort, derunder et helhetlig reguleringsregime for behandling av personopplysninger, er under utarbeidelse i departementet og vil bli grundig drøftet i arbeidet med proposisjonen. Det må videre utarbeides forskrifter med nærmere bestemmelser om behandling av opplysninger i nasjonalt ID-kortregister, og departementet legger til grunn at det også på forskriftsnivå skal tilstrebes tilsvarende regulering for behandling av opplysninger i henholdsvis passregisteret og nasjonalt ID-kortregister.

I utkastet til § x2 foreslår departementet en likelydende bestemmelse om utlevering av opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister til andre formål som i passloven § 8 a. Dermed blir også tersklene for politiets adgang til å benytte nasjonalt ID-kortregister til politimessige formål de samme som for politiets adgang til å benytte passregisteret, jf. passloven § 8 a første ledd bokstav c og utkastet til § x2 første ledd bokstav c.   

Departementets utkast til § x2 viser på samme måte som passloven § 8 a til at «foruten til de formål som ligger innenfor loven her», kan politiet hente ut opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister til bruk for de angitte formålene. Uttrykket «formål som ligger innenfor loven her» henviser til de oppgaver som begrunner ordningen med nasjonalt ID-kort, tilsvarende passloven. Passloven har ingen formålsparagraf, og det er foreløpig ikke avklart om det skal gis en formålsbestemmelse om nasjonalt ID-kort.

Om adgangen til å benytte opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister skal realiseres gjennom direkte søketilgang til registeret, vil bero på administrative vurderinger. Politidirektoratet vil være behandlingsansvarlig både for passregisteret og for et nasjonalt ID-kortregister, og vil for begge registre definere hvem som skal ha myndighet til å beslutte utlevering på grunnlag av opplysninger til utenlandske myndigheter.

Departementet bemerker for øvrig at politiregisterloven, som trer i kraft 1. juli 2014, ikke omfatter politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål, jf. politiregisterloven § 3 første ledd nr. 2. Loven vil dermed ikke regulere politiets adgang til å benytte opplysningene verken i passregisteret eller i et nasjonalt ID-kortregister, men vil regulere politiets videre bruk av opplysninger som er utlevert fra disse registrene med hjemmel i passloven § 8 a og tilsvarende hjemmel for nasjonalt ID-kortregister.

5      Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om å gi politiet adgang til å bruke opplysningene i et nasjonalt ID-kortregister til andre, politimessige, formål antas på samme måte som i relasjon til passregisteret å kunne bidra til effektivt politiarbeid. Gjennomføring av forslaget krever ikke spesielle tekniske eller administrative tilpasninger utover det arbeid som allerede pågår i regi av IDeALT-programmet for å tilrettelegge for innføring av nasjonalt ID-kort, jf. også punkt 4.1 om forholdet mellom passregisteret og nasjonalt ID-kortregister.

 

 

Forslag til bestemmelser om politiets adgang til å benytte nasjonalt ID-kortregister

 

Bestemmelsene skal lyde:

§ x1 Tilgang (rett til direkte søk)

Politidirektoratet, tjenestemenn i politiet, utenriksstasjonene og norsk grensekontrollmyndighet kan gis tilgang til opplysninger i registeret, eller opplysningene kan på annen måte gjøres tilgjengelig for dem, når det er tjenestemessig behov for opplysningene til formål som omfattes av denne loven.

§ x2 Utlevering av opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister til andre formål

Foruten til de formål som ligger innenfor loven her, kan politiet hente ut opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister til bruk

a)     i arbeid med å finne savnet person eller med å identifisere en død person eller en person som det hører under politiets oppgaver å hjelpe

b)     i arbeid med å identifisere en person som kan innbringes eller skal pågripes eller anbringes i politiarrest

c)     ved forebygging eller etterforskning av en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder

d)     i arbeid etter utlendingsloven med å avklare identiteten til en person som har plikt til ågi opplysninger om egen identitet

e)     ved kontroll av opplysninger som skal føres inn i det sentrale registeret over strafferettslige reaksjoner

f)       når den som opplysningene gjelder har gitt et uttrykkelig samtykke som er basert på frivillighet og informasjon.

Uthenting etter første ledd kan skje ved direkte tilgang.

Opplysninger som er hentet fra passregisteret på grunnlag av bestemmelsen her, skal ikke lagres ut over det som er nødvendig for åoppfylle formålet med behandlingen av opplysningene eller dokumentere behandlingen av den saken som opplysningene er innhentet for.

Til oppgaver som nevnt i første ledd kan opplysninger fra passregisteret utleveres til utenlandske samarbeidende politimyndigheter og sikkerhetstjenester når utleveringen ikke anses uforholdsmessig. Utleveringen skal besluttes av den som Politidirektoratet utpeker. Første og annet punktum innebærer ingen begrensning i adgangen til å utlevere opplysninger på annet grunnlag.