2 Regjeringens arbeid med samepolitiske spørsmål og oppfølging av Sametingets årsmelding

2.1 Sametinget og ansvarsdelingen i samepolitikken

Grunnloven § 108 pålegger «statens myndigheter å legge til rette for atden samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv».

Sametinget ble opprettet i medhold av lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven), og bidrar til å etterleve Grunnloven § 108.

Sametinget er et folkevalgt organ for og av samer. Sametingets plenumsforsamling består av 39 representanter fra 7 valgkretser. Sametingsvalget ble avholdt 9. september 2013, samtidig med stortingsvalget. En ny plenumsforsamling, et nytt sametingsråd og ny plenumsledelse ble valgt i 2013.

Av Sametinget i plenum velges det også medlemmer til tre fagkomiteer, plan- og finanskomiteen, oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen og nærings- og kulturkomiteen. Fagkomiteene behandler saker og gir innstillinger til Sametinget i plenum. I tillegg velges et kontrollutvalg og en valgkomité. Sametingets kontrollutvalg utøver parlamentarisk kontroll og styringskontroll av Sametingets virksomhet. Valgkomiteen behandler saker der Sametingets plenum skal fatte vedtak om valg til organer i eller utenfor Sametinget.

Det avholdes vanligvis fire plenumsmøter i året, med komitémøter i forkant.

Valgdeltakelsen under sametingsvalget 2013 var på 66,9 prosent. På valgdagen var det innført 15 005 personer i Sametingets valgmanntall. Valgresultatene viser at det er en jevn kjønnsbalanse blant Sametingets representanter med 49 prosent kvinner og 51 prosent menn.

Sametinget ønsker å føre en aktiv ungdoms- og eldrepolitikk og har etablert Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) og Sametingets eldreråd.

Per 31. desember 2013 var det 129 årsverk i Sametingets administrasjon. Sametingets administrasjon fungerer både som parlamentsforvalter for Sametinget og politisk sekretariat for sametingsrådet. I tillegg utfører administrasjonen saksbehandling og yter tjenester til politiske myndigheter og til publikum. I dag har Sametinget åtte kontorsteder i hele landet. Administrasjonen er delt opp i syv fagavdelinger og en plenumsstab. Sametingets hovedadministrasjon ligger i Karasjok.

Som folkevalgt organ har Sametinget stor frihet. Regjeringen er derfor ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene Sametinget gjør som politisk organ.

Sametinget har siden åpningen høsten 1989 blitt tillagt flere oppgaver og er gitt myndighet i lov og/eller forskrift på flere områder. Sametinget er gitt økt ansvar og selvstendighet i budsjettsammenheng, og det er etablert prosedyrer for konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter. Stortinget har under behandlingen av den årlige stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet og de årlige budsjettbehandlingene gitt sin tilslutning til utviklingen i Sametingets virksomhet og stilling.

Sametinget er regjeringens viktigste dialogpartner i samepolitiske spørsmål. Alle departementer har ansvar for å følge opp gjennomføringen av den statlige politikken overfor samene innenfor sin sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for samordning av statlig politikk som berører samene i Norge, og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Sametinget har unntak fra bruttobudsjetteringsprinsippet og fikk i 2013 tildelt hele sin bevilgning fra daværende Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet over 50-poster. I tillegg mottok Sametinget i 2013 tildelinger over Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Utenriksdepartementets budsjetter.

I 2013 ble Sametinget tildelt 400,763 mill. kroner (eks. Samefolkets fond). Av dette utgjorde Sametingets driftskostnader 124 mill. kroner. Sametingets fordeling av midlene framkommer av Sametingets regnskap 2013, jf. vedlegg 2.

Sametinget skriver i sin årsmelding for 2013 at dagens budsjettordning med tildelinger fra flere departementer ikke oppfyller målsetningen om en helhetlig samepolitikk. Ifølge Sametinget bidrar dagens budsjettordning heller ikke til å styrke Sametingets legitimitet og ansvarlighet. Sametinget ba i møtet med kommunal- og moderniseringsministeren i desember 2013 om at Sametinget og departementet i fellesskap drøfter og vurderer muligheten for å samle bevilgningene som tildeles Sametinget på én budsjettpost. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil vurdere spørsmålet i samarbeid med Sametinget og aktuelle fagdepartementer.

2.2 Samiske språk

Norsk og samisk er likeverdige språk i Norge. De tre samiske språkene sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk er alle i en sårbar situasjon.

Alle offentlige virksomheter har et ansvar for å ta hensyn til brukere av samiske språk innenfor sitt arbeidsområde. Kulturdepartementet er språkpolitisk ansvarlig fagdepartement, og har et overordnet og sektorovergripende ansvar for å utforme, tolke og fremme språkpolitiske mål i Norge. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hovedansvaret for forvaltningen av språkreglene i sameloven og samordningen av arbeidet med den europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten). Fagdepartementene har ansvar for samisk språkarbeid innenfor sine egne sektorer.

Sametinget har en sentral rolle i arbeidet med samiske språk, med ansvar for å arbeide for vern og videreutvikling av samiske språk i Norge, jf. sameloven § 3-12.

Kommunene og fylkeskommunene har også en sentral rolle i utviklingen av samiske språk, jf. omtale under kap. 2.5 Tjenester til borgerne. Det er derfor positivt at Sametinget og kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk har inngått samarbeidsavtaler om bruken av tospråklighetstilskuddet. Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter nå til sammen 10 kommuner.1 Sametinget tildelte totalt 73,3 mill. kroner til ulike språktiltak i 2013. Av denne tildelingen fikk kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk tildelt til sammen 48,4 mill. kroner i tospråklighetstilskudd.

Tiltakene i Handlingsplan for samiske språk, som ble lagt frem i 2009, har bidratt til positive prosesser for revitalisering og styrking av språkene. Handlingsplanperioden avsluttes ved utgangen av 2014. Det vil bli utarbeidet en sluttrapport.

Den samiske befolkningen skal ha samme mulighet som majoritetsbefolkningen til å bruke sitt språk i sin hverdag. Samelovens språkregler er viktig for å sikre samiske språkbrukeres rett til likeverdige tjenester på samisk og for å sikre bruk av samisk i det offentlige rom.

Siden samelovens språkregler ble vedtatt i 1990 har det skjedd betydelige endringer i organiseringen av offentlig sektor, blant annet innenfor helsevesenet. Rekkevidden av bestemmelsene er dermed uklare, og regelverket er til dels utdatert og slår vilkårlig ut.

Daværende Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartement ferdigstilte i 2013 en gjennomgang av samelovens språkregler. Gjennomgangen behandler de viktigste spørsmålene og problemstillingene som språkreglene i sameloven reiser og bestemmelser om samisk språk i andre lover, som opplæringsloven og stadnamnlova. I gjennomgangen er bestemmelsene om samisk språk også blitt vurdert opp mot folkerettslige forpliktelser. Departementet oversendte i august 2013 en rapport til Sametinget som utgangspunkt for drøftinger og konsultasjoner om problemstillinger knyttet til språkreglene.

I Sametingets språkmelding fra 2012 framhevet Sametinget behovet for å nedsette et utvalg om samiske språk. Etter Sametingets syn er det behov for å se nærmere på både lovverk om samisk språk og overordnede spørsmål om ansvarsfordeling og videre arbeid med språkene.

Som oppfølging av gjennomgangen av samelovens språkregler og Handlingsplan for samiske språk har Kommunal- og moderniseringsdepartementet satt ned et offentlig utvalg for å utrede ordninger, tiltak og regelverk knyttet til de samiske språkene. Mandatet for utvalget har vært gjenstand for konsultasjoner med Sametinget. Sametinget har også foreslått medlemmer til utvalget.

Det er stor mangel på personer som kan fylle samfunnets behov for kunnskap i samisk innenfor offentlig tjenesteyting og administrasjon. For å kunne oppfylle det offentliges forpliktelser til bruk av samisk er det derfor behov for en god tolketjeneste. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet nedsatte i 2013 et offentlig utvalg som skal utrede bruk av tolk i offentlig sektor. Utvalget skal fremme forslag til en samordnet, kvalitetssikret og effektiv organisering av tolking i offentlig sektor, inkludert tolking til og fra samiske språk. Tolkeutvalget avleverte sin rapport 24. september 2014.

Utvikling og harmonisering av terminologi på de samiske språkene på tvers av de nordiske landegrensene er avgjørende for at de samiske språkene skal kunne brukes på flest mulig samfunnsområder. Det er derfor positivt at sametingene i Norge, Sverige og Finland har gått sammen om å etablere et felles nordisk språksenter – Sámi Giellagáldu.

2.3 Samisk kultur og kulturminner

Det er viktig og berikende for Norge å ta vare på samisk kultur, tradisjoner og de samiske språkene. Norske myndigheter har et overordnet ansvar for å medvirke til å bevare og videreutvikle samisk kultur i dialog og samråd med Sametinget.

I samepolitikken som har blitt ført de siste tiårene har norske myndigheter lagt til grunn at samene selv skal kunne ha reell innflytelse i spørsmål som angår dem. Dette prinsippet er blant annet fulgt opp ved at Sametinget er gitt forvaltningsmyndighet over statlig finansierte samiske kulturtiltak.

Regjeringen har merket seg at Sametinget prioriterer kulturformål høyt. Etter Sametingets syn bidrar et allsidig kulturliv til levende lokalsamfunn, ved at det skaper aktivitet, tilhørighet, trivsel og identitet. Et aktivt kulturliv stimulerer ifølge Sametinget også til etablering av kulturbaserte arbeidsplasser.

Kulturdepartementets midler til samiske kulturformål blir i hovedsak bevilget over statsbudsjettets kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Sametinget. Formålet med bevilgningen er å bidra til Sametingets arbeid med å nå sine hovedmål på kunst- og kulturområdet. I 2013 utgjorde tildelingen over budsjettposten 72,7 mill. kroner.

Ved aktivt bruk av økonomiske virkemidler, gjennom samarbeid med aktører som arbeider for samisk kulturutvikling og ved dialog med sentrale, regionale og lokale myndigheter arbeider Sametinget for å ivareta, utvikle og formidle mangfoldet innen samisk kultur.

I 2013 tildelte Sametinget nær 103 mill. kroner til ulike kulturformål. Av dette beløpet tildelte Sametinget 66 mill. kroner i tilskudd til ulike samiske institusjoner, som kulturhus, kulturformidlingsinstitusjoner, teatre, festivaler og museer. Videre ble det tildelt 23,7 mill. kroner til tiltak som bidrar til å fremme samisk kunst- og kulturutøvelse, som for eksempel musikk og litteratur. Det ble satt av 8,5 mill. kroner til samiske bibliotektjenester. Sametinget mottok i 2013 kroner 700 000 i tilskudd til samisk idrett gjennom fordeling av overskuddet til Norsk Tipping AS, og tildelte 1,1 mill. kroner til samiske idrettsorganisasjoner. For Sametinget er det viktig å sikre den samiske befolkningen tilgang til et større mangfold av publikasjoner der samisk språk blir synliggjort. Tilskudd til samiske publikasjoner utgjorde en vesentlig del av avsetningen på 3,5 mill. kroner til medieformål i 2013.

Sametinget er opptatt av å ha god en god dialog og et godt samarbeid med de samiske kunstnerorganisasjonene, kulturinstitusjonene og Norsk kulturråd. Sametinget avholder derfor jevnlige kontaktmøter med samiske kulturinstitusjoner og møter med kulturrådet. Møtene er arenaer for gjensidig orienteringer og faglige drøftinger. Sametinget har også halvårlige administrative kontaktmøter med Kulturdepartementet.

Regjeringen merker seg at Sametinget i sin årsmelding har fremmet et ønske om å etablere en fast ordning for politiske møter mellom Kulturdepartementet og Sametinget. Etter Kulturdepartementets vurdering er det etablert god dialog med Sametinget, og det er gjennomført to møter på politisk nivå i 2014.

Sametingets hovedmål for kulturminnevernarbeidet er å forvalte og synliggjøre samiske kulturminner og kulturmiljøer. Kulturminnene synliggjør samenes historie og egne verdier, og er ifølge Sametinget viktige for identitets- og samfunnsbyggingen i samiske lokalsamfunn. Sametinget fikk i 2013 tildelt 3,195 mill. kroner til samisk kulturminnevernarbeid over Miljøverndepartementets budsjett. Sametinget fordelte 2,4 mill. kroner i tilskudd til forvaltning av samiske kulturminner.

Riksantikvaren har igangsatt et prosjekt med identifisering og registrering av alle automatisk fredete, samiske bygninger. Prosjektet har en bred kontaktflate mot alle bygningstyper og andre etniske gruppers bygninger og bygningsmiljøer. Dette ivaretas på en god måte av Sametinget som er prosjektleder for bygningsregistreringene. Målsetningen er at arbeidet skal være sluttført innen 2017. Samiske bygninger som er automatisk fredet skal legges inn i det landsdekkende registeret for fredete kulturminner, Askeladden. Arbeidet skal ses i sammenheng med det pågående prosjektet Kunnskapsløftet for kulturminner, hvor målet blant annet er å få en bedre oversikt over omfanget og tilstanden til de samiske fredete kulturminnene. På denne måten kan man bedre vurdere behovet for prioritering av et utvalg kulturminner som bør ivaretas for ettertiden. Klima- og miljødepartementet er i en god dialog med Sametinget og Riksantikvaren om at det skal utarbeides en plan for hvilke automatisk fredete, samiske bygninger som skal tas vare på gjennom sikring, vedlikehold og istandsetting.

I omtalen av samiske kulturminner i Meld. St. 35 (2012–2013) Framtid med fotfeste ble det i tillegg til det samiske bygningsregistreringsprosjektet av automatisk fredete, samiske bygninger også gitt en kort omtale av behovet for å se nærmere på hjemmelen i kulturminneloven. Det er gjennomført flere utredninger knyttet til forvaltningen av automatisk fredete, samiske kulturminner. Det er anerkjent at den flytende 100-årsgrensen i dagens forvaltning, kan bli en utfordring i nær framtid. Det vil derfor bli tatt initiativ til, i samarbeid med Sametinget, å se nærmere på et behov for endringer i dagens lovgivning på dette punktet.

2.4 Næringsutvikling, miljø og areal

I Sundvolden-erklæringen står det at grunnlaget for vår felles velferd er den verdiskapningen som skjer i alle deler av landet. Regjeringen vil derfor legge til rette for en politikk som bidrar til å skape et robust og mangfoldig næringsliv. Regjeringen er opptatt av å utvikle samisk næringsliv, herunder samisk reiseliv. Regjeringen vil sikre gode og forutsigbare rammevilkår for reiselivsnæringen og bidra til å gjøre gode naturopplevelser i Nord-Norge tilgjengelige for alle. Arktisk landbruk er et område med potensial for økt verdiskaping, der aktørene kan ha gode forutsetninger for utvikling av nisjeprodukter.

Sametinget bidrar gjennom sine virkemiddelordninger på næringsområdet til et allsidig næringsliv og en økt sysselsetting, blant annet innen primærnæringene, kulturnæringene og samisk reiseliv. Sametinget tildelte i 2013 totalt 35,663 mill. kroner til ulike næringsformål, hvorav ca. 16 mill. kroner ble tildelt i tilskudd til primærnæringene. Til ulike tiltak som kan bidra til et variert næringsliv satte Sametinget av 5,9 mill. kroner. Sametinget har som mål å stimulere til flere arbeidsplasser i samiske kulturbaserte næringer. I 2013 tildelte Sametinget 10,6 mill. kroner til formålet. Sametinget har som mål å utvikle samisk reiselivsaktiviteter og prioriterer også prosjekter som kan stimulere til høyere kompetanse i næringslivet og økt entreprenørskap. Sametinget tildelte 3,15 mill. kroner til formålet i 2013.

Nærings- og fiskeridepartementet viser til at den igangsatte restruktureringen av landets reisemålsselskaper vil bli videreført. Det er reiselivsnæringen selv som skal drive frem prosessen med å etablere en ny struktur for reisemålsselskapene, mens departementets rolle er å tilrettelegge for og stimulere til at ny struktur kommer på plass. Det er nedsatt et nasjonalt strukturutvalg som referanse- og koordineringsgruppe for arbeidet, og flere regionale prosjektgrupper som arbeider med å etablere den nye strukturen i ulike geografiske områder av landet. Sametinget er involvert i arbeidet i Nord-Norge.

Sametinget har over flere år arbeidet aktivt for å opparbeide et godt samarbeid med lokale og regionale myndigheter og utviklingsaktører. I 2013 tildelte Sametinget 3 mill. kroner til ulike regionale utviklingstiltak, som blant annet kultur-, språk-, og næringsprosjekter. Regjeringen merker seg at Sametinget også deltok som medfinansiør av ulike prosjekter i hele programperioden for Interregprogrammet Sápmi 2007–2013.

Sametingets hovedmålsetning for areal- og miljøpolitikk er å sikre levedyktige samiske lokalsamfunn på grunnlag av bærekraftig utnytting, bevaring og forvaltning av arealer og ressurser.

I årsmeldingen for 2013 skriver Sametinget at oppfølgingen av forvaltningsspørsmål i henhold til plan- og bygningsloven utgjør en vesentlig del av arbeidet med arealspørsmål i Sametinget. Regjeringen har merket seg at Sametinget er i ferd med å utarbeide en eksempelsamling, der målsetningen er å kartlegge kommunenes vektlegging av hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Det er positivt at Sametinget har dialog med kommuner som har igangsatt prosesser med utarbeidelse av kommuneplaner. Det er også grunn til å anta at Sametingets planlagte prosjekt med et utvalg pilotkommuner vil kunne gi nyttig kunnskap om utfordringer som knytter seg til oppfølgingen av plan- og bygningsloven.

Mineralnæringen er et viktig satsingsområde for regjeringen. I Sundvolden-erklæringen står det at regjeringen vil legge til rette for vekst i mineralnæringen, blant annet ved å sikre forutsigbare og kunnskapsbaserte planprosesser. Samtidig er det i Sundvolden-erklæringen gjort klart at regjeringen vil ta vare på samisk kultur og de tradisjonelle samiske næringene. I mange tilfeller vil mineralvirksomhet i det samiske kulturområdet kunne påvirke samiske næringer eller samisk kulturutøvelse. I slike tilfeller vil det være behov for dialog med samiske interesser og Sametinget ved planlegging av mineralvirksomheten.

I det siste året har det vært særlig oppmerksomhet fra samisk hold om Nussirs søknad om konsesjon til utvinning av kobber i Kvalsund i Finnmark, herunder spørsmålet om sjødeponi i Repparfjord. Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjente i mars 2014 reguleringsplan for Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune i Finnmark. Departementet mener det er viktig å utnytte gode mineralforekomster og at lokalsamfunn som Kvalsund får vekst og utvikling. Departementet legger til grunn at gruveselskapet i samråd med reindriftsnæringen kommer fram til avbøtende tiltak som legger grunnlaget for en videreføring av reindriften i området. Dette må skje før tiltaket iverksettes.

Det har vært oppmerksomhet om selskapet Arctic Gold og selskapets ønske om å starte utvinning av gull i Bidjovagge i Kautokeino kommune. Fra samisk hold har det vært fremmet bekymring for at arbeidsplasser i en eventuell ny gruve kan gå på bekostning av miljøet og reindriften. Den endelige behandlingen av saken var ikke avsluttet ved utløpet av 2013.

Vårjakt på ender er en gammel tradisjon i Kautokeino og har fortsatt en sterk kulturell forankring i den samiske befolkningen. Vårjakten strider imidlertid med moderne prinsipper og praksis for forvaltning av vilt. Lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 9 slår fast at det ikke bør «fastsettes jakttid for en art i hekke- og yngletiden for vedkommende art». To rapporter fra Norsk institutt for naturforskning (NINA)2 har vist at jakt i fuglenes parringstid er et problem ved at den forstyrrer fuglene. Klima- og miljødepartementet har etter en avveining av ulike hensyn i saken kommet til at det fortsatt bør tillates vårjakt av ender i Kautokeino. Direktoratet for naturforvaltning3 fastsatte 3. juni 2013 en egen forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender i avgrensede områder i Kautokeino kommune fra og med år 2013 til og med år 2022.

2.5 Tjenester til borgerne

Det er statens ansvar å sikre at hensynet til samene blir ivaretatt i møte med offentlige myndigheter og hjelpeapparat. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ også følger opp aktuelle forpliktelser overfor den samiske delen av innbyggerne.

Kommuneproposisjonen 2015 inneholder en meldingsdel om kommunereformen, jf. Prop. 95 S (2013–2014). I meldingen beskrives viktige utviklingstrekk, mål for reformen, en plan for gjennomføringen av reformprosessen og virkemidler i reformen. Stortingets behandling 18. juni 2014 viser at det er flertall på Stortinget for en kommunereform.

Regjeringen har lagt til grunn at Fylkesmannen får ansvaret for å igangsette de regionale prosessene med kommunereformarbeidet. KS, som er en sentral aktør, er blitt invitert til å samarbeide med Fylkesmannen om gjennomføringen av reformen.

Regjeringen er opptatt av å ta vare på samiske språk, og vil vektlegge at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingen. Departementet har i sitt oppdragsbrev til fylkesmennene derfor bedt fylkesmennene i fylker som har kommuner i det samiske forvaltningsområdet om å ta kontakt med Sametinget for å orientere om arbeidet og de prosesser som blir igangsatt.

En eventuell endring av det samiske forvaltningsområdet, som fører til en innskrenking av samiske språkbrukeres rettigheter, vil reise spørsmål om forholdet til Grunnloven og Norges internasjonale forpliktelser. Også andre lover knytter bestemte ordninger til forvaltningsområdet for samisk språk (enkelte steder kalt samiske distrikt). Det gjelder blant annet en sterkere rett til opplæring i og på samisk innenfor samiske distrikt, og en særskilt plikt til å tilrettelegge for samisk språk og kultur i barnehager og i helse- og omsorgssektoren. Det vil kunne tilsi at saken må forelegges Stortinget.

At den samiske befolkningen får likeverdige helse- og sosialtjenester som befolkningen for øvrig er et viktig prinsipp for Sametinget. Sametinget er opptatt av at samiske brukere og pasienter får et tjenestetilbud som er tilpasset deres språk og kultur. Kunnskap om og kompetanse i samisk språk og kultur er ifølge Sametinget avgjørende for å sikre målsetningen om et godt og likeverdig tjenestetilbud til den samiske befolkningen.

I Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen er det gitt en redegjørelse for helseutfordringer i den samiske befolkningen. Helse- og omsorgsdepartementet vil gi en tilsvarende redegjørelse i den nye folkehelsemeldingen, som vil bli lagt fram for Stortinget våren 2015.

Sametinget fikk i 2013 tildelt 6,036 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Sametinget fordelte midlene til blant annet brukerrettede tilbud for eldre samer, ulike helse- og sosialprosjekter og til oppfølgingen av samhandlingsreformen.

Sametingets myndighet på opplæringsområdet framkommer først og fremst av opplæringsloven § 6-4. Sametinget har blant annet ansvar for utarbeiding av læreplaner for opplæring i samiske språk i grunnskolen og i den videregående opplæringen.

Regjeringen merker seg at Sametingets hovedmål for oppvekst- og utdanningspolitikken er at den samiske befolkningen får kunnskap, kompetanse og ferdigheter som kreves for å delta aktivt i det samiske, nasjonale og internasjonale samfunnet. Sametinget ble i 2013 tildelt 37,7 mill. kroner i tilskudd til samisk i grunnopplæringen og 14,65 mill. kroner i tilskudd til barnehagetilbud over Kunnskapsdepartementets budsjett. Midlene ble blant annet fordelt samiske barnehagetilbud og læringsressurser.

Kriminalomsorgsdirektoratet utarbeidet i februar 2014 en tiltaksplan som skal sikre god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte. Tiltaksplanen er utarbeidet i samarbeid med Kriminalomsorgen region nord og Sametinget, og gjelder primært for forvaltningsområdene for samisk språk.

2.6 Konsultasjoner

Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget er et av de viktigste rammeverkene for å sikre samenes folkerettslige rett til deltakelse i saker som angår dem.

Erfaringene med konsultasjonsprosedyrene har vist at det er oppnådd enighet med samiske interesser i mange saker. I andre saker har partene nærmet seg hverandre, men uten at det er oppnådd enighet. Enkelte beslutningsprosesser har tatt lengre tid enn det som i utgangspunktet var planlagt. Regjeringen ser samtidig at konsultasjoner bidrar til å utvikle en gjensidig forståelse og kunnskap om hverandres utgangspunkt og syn på ulike saker.

2.6.1 Anvendelse av konsultasjonsprosedyrene i departementenes arbeid med meldinger til Stortinget

En stortingsmelding er i seg selv ikke et tiltak i konsultasjonsprosedyrenes forstand, og det konsulteres i utgangspunktet ikke om meldinger. En melding kan imidlertid inneholde ett eller flere nye tiltak som berører samiske interesser direkte, og det vil kunne være plikt til å konsultere om slike tiltak. Stortingsmeldinger kan ha svært forskjellig karakter, og i enkelte tilfeller vil det kunne være naturlig at et departement samarbeider med Sametinget om utformingen av hele eller deler av en melding.

2.6.2 Oversikt over gjennomførte konsultasjoner og faste møter med Sametinget