4 Forskrift til forsikringsloven § 2-5
I NOU 2001: 24 Ny forsikringslovgivning (Utredning nr. 7) foreslo Banklovkommisjonen blant annet et nytt system for pristariffer. Den nye pensjonslovgivningen åpnet for at virksomheten til ett og samme kollektivselskap kan omfatte pensjonsordninger med betydelige variasjoner, og det syntes derfor vanskelig å videreføre en ordning med produktbaserte premietariffer. Kommisjonen la til grunn at pristariffen vil måtte bygges opp etter en struktur som tar hensyn til de variasjoner i produktpakker som den nye pensjonslovgivningen åpner for, blant annet slik at det skilles mellom ulike risikoelementer, administrasjonskostnader, kapitalforvaltningskostnader, spareelementet hensett til selskapets risiko ved ulike forvaltningsformer, og selskapets fortjeneste mv., se Utredning nr. 7, avsnitt 7.2.1. Kommisjonen uttalte at en innenfor et slikt tariffsystem vil kunne oppnå en grad av gjennomsiktighet i prisingen som vil legge forholdene til rette for konkurranse mellom selskapene. Dessuten vil et slikt system kunne motvirke urimelig forskjellsbehandling og kryssubsidiering mellom ulike deler av den samlede portefølje.
Banklovkommisjonen vurderte også livsforsikringsselskapenes praksis for godtgjørelse til forsikringsmeglerne. Kommisjonen påpekte at i den grad det må ventes at bruk av underleverandører, «outsourcing» og virksomhet som mellommann vil bli elementer av betydning i livselskapenes samlede virksomhet, vil spørsmål som knytter seg til slike forhold, også kunne trenge regulering. Fra avsnitt 4.3 siteres:
«Etter dagens praksis godtgjøres forsikringsmegleren gjennom løpende provisjoner fra forsikringsselskapene. Det typiske er at meglerens provisjon består av en nærmere avtalt prosentsats av de beregningsmessige kostnader som ligger til grunn for premieberegningen. Meglerens godtgjørelse fremgår ikke av kontoutskriften for en kollektiv forsikring. Bedriften får ingen tilleggsregning fra megleren, og kostnadene som følger av meglerens tjenesteyting er dermed ikke synlige for bedriften. I praksis blir disse kostnadene betraktet som en del av selskapets generelle kostnader og dermed fordelt over hele kundemassen uavhengig av om den enkelte kunde har gjort bruk av meglertjenester eller ikke.
Dette systemet gir således bedriftene og omverdenen meget begrenset innsyn i kostnadselementer og kostnadsnivå, og innbyr - sett fra kundemassens side - til en skjev fordeling av kostnadene ved bruk av meglertjenester. Generelt sett kan systemet dessuten skape uheldige konkurranseforhold mellom selskapene og blant de ulike aktører innen rådgivning og distribusjon av kollektiv livsforsikring. Ut fra den rollen en forsikringsmegler har i forsikringsmarkedet ville det naturlige utgangspunkt være at den som gjør bruk av meglertjenester, også er den som må godtgjøre megleren for det arbeid som denne utfører.»
Banklovkommisjonen viste til at rådgivning og mellommannstjenester knyttet til utforming og plassering av kollektiv livsforsikring består av arbeidsoppgaver hvis volum og omfang ikke er en del av produktleveransen i kollektiv livsforsikring, og at det da er naturlig at slike tjenester godtgjøres uavhengig av produktene. Godtgjørelse til forsikringsmegler engasjert av bedriften vil falle inn under denne kategorien. Det ble påpekt at slike kostnader ikke bør inkluderes i selskapets pristariffer, men - hvis selskapet fortsatt vil dekke slike provisjoner - fremgå som særskilte tillegg til disse. Det ble bemerket at hovedregelen imidlertid her som på andre områder bør være at ansvaret for omkostningene legges på oppdragsgiveren.
På denne bakgrunn foreslo Banklovkommisjonen blant annet følgende bestemmelse i utkast til lov om endringer i forsikringsvirksomhetsloven ny § 8a-7:
«Pristariffer for tjenester som inngår i selskapets produkter eller produktkombinasjoner skal skille mellom administrasjon av kollektivordningen og forvaltningen av kapitalen knyttet til den enkelte ordning. Meglerprovisjon dekket av selskapet skal inngå som særskilt tillegg til premien for den kontrakt provisjonen gjelder.»
Forslaget ble fulgt opp i forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsloven. Forskriftens § 2-5 tredje ledd hva gjelder meglerprovisjoner lyder:
«Provisjon til forsikringsformidler som dekkes av institusjonen, skal inngå som særskilt pristillegg for den kontrakt det gjelder.»
Bestemmelsen skal tre i kraft 1. januar 2008, jf. forskriftens § 13-2 som fastsetter at livsforsikringsselskaper skal oppfylle kravene i forsikringsloven kapittel 9 og forskriften fra 1. januar 2008.