Neste kapittel

Forrige kapittel

2 Bakgrunnen for lovforslagene

2.1 Drøftingsplikt om bruk av midlertidige ansettelser

Departementet mener at det generelt er behov for tiltak for å heve bevisstheten i virksomhetene om bruken av midlertidige ansettelser, og foreslår å innføre en drøftingsplikt for alle virksomheter om dette. For enkelte bransjer med særlige utfordringer, blant annet hotell- og restaurantbransjen, arbeider departementet i tillegg med å etablere en regional verneombudsordning for å ivareta helse, miljø- og sikkerhetskonsekvensene av blant annet stor grad av løse tilknytningsforhold. For øvrig arbeider Arbeidstilsynet og departementet med en ny praktisk brosjyre og nettinformasjon om bruk av midlertidige ansettelser.

I følge tall fra SSB er ca. 200 000 (8,6 prosent) av arbeidstakerne i Norge midlertidig ansatt per tredje kvartal 2009. Andelen har vært relativt stabil det siste tiåret og noe nedadgående de siste par årene. Andelen midlertidig ansatte er høyest i hotell- og restaurantbransjen (ca. 16 prosent), undervisning og helse- og sosialtjenester (ca. 13,5 prosent). Om lag 8 prosent er midlertidig ansatte i varehandelen. Hele 41 prosent av de midlertidig ansatte i hotell- og restaurantbransjen faller i kategorien «ekstrahjelp», mot 13 prosent av alle midlertidig ansatte. Det er flest kvinner som har midlertidig ansettelse (10 prosent kvinner mot 7,3 prosent menn). Andelen midlertidig ansatte reduseres med økende alder - fra 28,8 prosent for aldersgruppen 16-24 år og 13,2 prosent for aldersgruppen 25-29 år til 6,4 prosent for aldersgruppen 30-39 år.

«Tilkallingshjelp» eller «ringevikarer» (hvor arbeidstaker tilkalles etter behov) benyttes i flere bransjer og sektorer i arbeidslivet, blant annet i hotell- og restaurantbransjen og i helse- og omsorgssektoren. Den formelle organiseringen av slike arbeidsforhold varierer. I noen tilfeller inngås avtale for hvert enkelt oppdrag. I andre tilfeller inngås såkalte «rammeavtaler», som innebærer at vedkommende arbeidstaker får tilbud om oppdrag når virksomheten har ledig arbeid. Slike arbeidsforhold kan dels dekke vikarbehov ved sykefravær, ferie og lignende, og dels ekstra behov for arbeidskraft som ikke skyldes fravær.

Det har de siste årene vært fokus både på utbredelsen av slike arbeidsforhold og på avtalenes rettslige stilling, særlig i forhold til arbeidsmiljølovens regler om midlertidig ansettelse. I følge arbeidstakerorganisasjonene har bruken av ringevikarer fått økt utbredelse de siste årene, særlig i hotell- og restaurantbransjen.

Bruk av midlertidige ansettelser vil for arbeidsgiver synes gunstig fordi antall ansatte kan dimensjoneres fleksibelt i forhold til arbeidsmengden virksomheten til enhver tid har. For arbeidstakerne vil bruk av midlertidig ansettelse innebære et dårligere stillingsvern og manglende forutsigbarhet for arbeid og inntekt, samt reduserte kredittmuligheter. Midlertidig ansatte vil ofte ha mindre kunnskap om arbeidsmiljøet og dermed ha mindre mulighet til å bidra til en positiv utvikling av dette. De vil kunne være mer tilbakeholdne med å påpeke mangler ved arbeidsmiljøet og det er fremholdt at mange ikke tør be om fritak for utstrakt bruk av overtid. Mye bruk av midlertidig ansatte vil ofte innebære en ekstra belastning på de fast ansatte.

Arbeidstilsynets tilsynserfaringer tilsier at mange virksomheter i overdreven grad løser et mer eller mindre løpende behov for arbeidskraft ved midlertidige ansettelsesforhold. Dette vil være i strid med loven og en omgåelse av stillingsvernet.

I norsk rett er hovedregelen fast ansettelse for et ubestemt tidsrom, noe som også er nedfelt innledningsvis i arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd. Midlertidige arbeidsavtaler kan inngås dersom nærmere bestemte vilkår et oppfylt. Det er ønskelig med et sterkere fokus både på hovedregelen om fast ansettelse og vilkårene for midlertidighet. Departementet mener at det er behov for tiltak for å øke bevisstheten om bruken av midlertidige ansettelser, uten at man strammer inn på den formelle adgangen til å inngå midlertidige ansettelsesavtaler. Målsettingen er å redusere eventuelle ulovlige eller unødige midlertidige ansettelsesavtaler, herunder tilkallingsavtaler.

2.2 Beregning av ansettelsestid etter fireårsregelen - betydningen av fravær

Arbeidsmiljøloven av 1977 hadde ikke noen grense for hvor lenge en arbeidstaker kunne være midlertidig ansatt. Det avgjørende for lovligheten av en midlertidig ansettelse var således hvorvidt lovens materielle vilkår for tidsavgrenset ansettelse til enhver tid var oppfylt. Tidsaspektet kom likevel inn som et tokningsmoment i vurderingen av om de materielle vilkår var til stede.

I arbeidsmiljøloven av 2005 ble det innført en såkalt «fireårsregel» for midlertidig ansettelse i arbeidsmiljøloven § 14-9 femte ledd. Bestemmelsen innebærer at arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år etter arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd bokstav a og b skal anses som fast ansatt.

I en dom av 7. mai 2009 (Rt. 2009 s. 578) la Høyesterett til grunn at en arbeidstakers sykefravær skulle gå til fradrag ved beregning av fireårsregelen i § 14-9 femte ledd. Etter departementets oppfatning gir Høyesteretts avgjørelse grunn til å foreslå en presisering av lovbestemmelsen som avklarer at fravær ikke skal komme til fradrag i den formelle ansettelsestiden.

Ordlyden i arbeidsmiljøloven § 14-9 femte ledd er for øvrig, på bakgrunn av forslag i Ot.prp. nr. 54 (2008-2009), nylig endret. Endringene trådte i kraft 1. januar 2010, men influerer imidlertid ikke på de spørsmål som drøftes her.

2.3 Høring

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 17. juni 2009 ut på høring forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 14-9 med høringsfrist 17. oktober 2009. Se nærmere om høringsforslagene og høringsuttalelsene under pkt. 3.2 og 4.2.

Høringsbrevet ble sendt til følgende adressater:

Barne- og likestillingsdepartementet

Finansdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Forsvarsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Justis- og politidepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Kultur- og kirkedepartementet

Kunnskapsdepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Miljøverndepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Olje- og energidepartementet

Samferdselsdepartementet

Utenriksdepartementet

Arbeidsretten

Direktoratet for arbeidstilsynet

Helse Nord RHF

Helse Midt-Norge RHF

Helse Vest RHF

Helse Sør RHF

Helse Øst RHF

Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Petroleumstilsynet

Regjeringsadvokaten

Riksmeklingsmannen

Rådet for funksjonshemmede

Sametinget

Sjøfartsdirektoratet

Statens Helsetilsyn

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Statens seniorråd

Senter for seniorpolitikk

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo

Universitetet i Tromsø

AOF Norge

Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening

Arbeidersamvirkenes Landsforening

Arbeidsforskningsinstituttet

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Arbeidsmiljøsenteret

Arbeidssøkerforbundet

Akademikerne

ALT Organisasjon for administrative, ledende og tekniske stillinger

Bedriftsforbundet

Coop NKL

Den Norske Advokatforening

Den norske jordmorforening

Finansnæringens Arbeidsgiverforening

Finansnæringens Hovedorganisasjon

Forskningsstiftelsen Fafo

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

HR Norge

Info tjenester

Institutt for Samfunnsforskning

Juridisk rådgivning for kvinner

Juss-Buss

Jussformidlingen i Bergen

KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Landbrukets Arbeidsgiverforening

Landsorganisasjonen i Norge

Lederne

Luftfartens Funksjonærforening

Maskinentreprenørenes Forbund

NITO

Nordlandsforskning

Norges Apotekerforening

Norges Bondelag

Norges Farmaceutiske Forening

Norges Handikapforbund

Norges Kommunerevisorforbund

Norges Kvinne- og Familieforbund

Norges Rederiforbund

Norges Skogeierforbund

Norges Taxiforbund

Norsk bonde- og småbrukarlag

Norsk Flygerforbund

Norsk Flygelederforening (NFF)

Norsk Flytekniker Organisasjon

Norsk Journalistlag

Norsk Kabinforening

Norsk Kvinnesaksforening

Norsk Landbrukssamvirke

Norsk Sjøoffisersforbund

Norsk Skogbruksforening

Norsk Skuespillerforbund

Norsk sosiologforening

Norske Boligbyggelags Landsforbund

Norske film- og tv-produsenters forening

Norske Meierifolks Landsforening

Norske Reindriftssamers Landsforbund

Norske Samers Riksforbund

Næringslivets Hovedorganisasjon

Olje- og energikartellet

Oslo kommune v/finansdirektør

RF Rogalandsforskning

SAMFO

Samenes Landsforbund

Samfunns- og næringslivsforskning

Sparebankforeningen i Norge

Velferdsalliansen

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Unio

Følgende instanser har avgitt høringssvar: