Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 35 L (2014–2015)

Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv.

Til innholdsfortegnelse

4 Høringen

4.1 Høringsorganene og innkomne svar

Forslag til endringer i motorferdselloven ble sendt på høring 10. juli 2014 med frist for uttalelse 19. september 2014 til følgende instanser og organisasjoner:

  • Departementene

  • Landbruksdirektoratet

  • Miljødirektoratet

  • Politidirektoratet

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksadvokaten

  • Sametinget

  • Statens naturoppsyn

  • Økokrim

  • Verneområdestyrene

  • Fylkesmennene

  • Fylkeskommunene

  • Kommunene

  • Kommunesektorens organisasjon (KS)

  • Utmarkskommunenes sammenslutning

  • Norges fjellstyresamband

  • Statskog SF

  • Den Norske Turistforening

  • Framtiden i våre hender

  • Friluftsrådenes Landsforbund

  • Greenpeace Norge

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Miljøstiftelsen Bellona

  • Natur og ungdom

  • Norges Bondelag

  • Norges Hytteforbund

  • Norges Idrettsforbund

  • Norges Jeger- og Fiskerforbund

  • Norges Miljøvernforbund

  • Norges Motorsportforbund

  • Norges Naturvernforbund

  • Norges Røde Kors

  • Norges Skogeierforbund

  • Norsk allmenningsforbund

  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag

  • Norsk Friluftsliv (tidligere Friluftslivets fellesorganisasjon)

  • Norsk Hyttelag

  • Norske Reindriftsamers Landsforbund

  • Norskog

  • SABIMA

  • Snøscooterimportørenes forening

  • Villreinrådet i Norge

  • WWF – Norge

Høringsbrevet ble også lagt ut på departementets nettside.

Departementet har mottatt svar fra følgende instanser og organisasjoner:

  • Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Kunnskapsdepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Nærings- og fiskeridepartementet

  • Olje- og energidepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Helsedirektoratet

  • Den norske kirke

  • Landbruksdirektoratet

  • Miljødirektoratet

  • Politidirektoratet

  • Riksadvokaten

  • Riksantikvaren

  • Sametinget

  • Toll- og avgiftsdirektoratet

  • Statens vegvesen

  • ØKOKRIM

  • Hallingskarvet nasjonalparkstyre

  • Nasjonalparkstyret for Forollhogna

  • Stabbursdalen nasjonalparkstyre

  • Fylkesmannen i Finnmark

  • Fylkesmannen i Hedmark

  • Fylkesmannen i Møre og Romsdal

  • Fylkesmannen i Nordland

  • Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

  • Fylkesmannen i Oppland

  • Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

  • Fylkesmannen i Telemark

  • Fylkesmannen i Vest-Agder

  • Aust-Agder fylkeskommune

  • Buskerud fylkeskommune

  • Finnmark fylkeskommune

  • Hedmark fylkeskommune

  • Nord-Trøndelag fylkeskommune

  • Rogaland fylkeskommune

  • Sør-Trøndelag fylkeskommune

  • Troms fylkeskommune

  • Vest-Agder fylkeskommune

  • Alta kommune

  • Ballangen kommune

  • Beiarn kommune

  • Bergen kommune

  • Bjugn kommune

  • Bærum kommune

  • Båtsfjord kommune

  • Eid kommune

  • Eidfjord kommune

  • Engerdal kommune

  • Fauske kommune

  • Folldal kommune

  • Grane kommune

  • Grimstad kommune

  • Grue kommune

  • Hamarøy kommune

  • Hammerfest kommune

  • Harstad kommune

  • Hattfjelldal kommune

  • Hemnes kommune

  • Hitra kommune

  • Hjartdal kommune

  • Holtålen kommune

  • Hurum kommune

  • Hægebostad kommune

  • Kautokeino kommune

  • Kongsberg kommune

  • Kvalsund kommune

  • Kvæfjord kommune

  • Leirfjord kommune

  • Lenvik kommune

  • Lierne kommune

  • Lillehammer kommune

  • Lom kommune

  • Meldal kommune

  • Meråker kommune

  • Midtre Namdal samkommune

  • Måsøy kommune

  • Nannestad kommune

  • Narvik kommune

  • Nesseby kommune

  • Nesset kommune

  • Nittedal kommune

  • Norddal kommune

  • Nord-Fron kommune

  • Nordreisa kommune

  • Nore og Uvdal kommune

  • Notodden kommune

  • Nærøy kommune

  • Oppdal kommune

  • Orkdal kommune

  • Porsanger kommune

  • Rana kommune

  • Rendalen kommune

  • Rindal kommune

  • Rollag kommune

  • Røros kommune

  • Røyrvik kommune

  • Selbu kommune

  • Ski kommune

  • Snåsa kommune

  • Steinkjer kommune

  • Stor-Elvdal kommune

  • Storfjord kommune

  • Suldal kommune

  • Sør-Aurdal kommune

  • Sør-Varanger kommune

  • Tana kommune

  • Tinn kommune

  • Tolga kommune

  • Trysil kommune

  • Tydal kommune

  • Tynset kommune

  • Tysfjord kommune

  • Ullensvang kommune

  • Vadsø kommune

  • Vegårshei kommune

  • Verdal kommune

  • Vest-Finnmark Regionråd

  • Vinje kommune

  • Vågå kommune

  • Åfjord kommune

  • Åmli kommune

  • Kommunesektorens organisasjon

  • Kommunesektorens organisasjon Nord-Norge

  • Utmarkskommunenes Sammenslutning

  • Hol fjellstyre

  • Lom fjellstyre

  • Norges fjellstyresamband

  • Vestre Slidre fjellstyre

  • Øystre Slidre fjellstyre

  • Statskog SF

  • Den Norske Turistforening

  • Den Norske Turistforening ungdom

  • Den Norske Turistforening Valdres

  • Foreningen Fjellfanten

  • Forum for natur og friluftsliv Oppland

  • Forum for natur og friluftsliv Sør-Trøndelag

  • FOR-UT Stiftelsen for Naturlig Friluftsliv

  • Fosen Naturvernforening

  • Friluftsrådenes landsforbund

  • Havrefjell Turlag

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • NHO Reiseliv

  • Målselv Senterparti og Målselv Fremskrittsparti

  • Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi

  • Naturvernforbundet i Bergen

  • Naturvernforbundet i Hedmark

  • Naturvernforbundet i Jevnaker

  • Naturvernforbundet i Lillehammer

  • Naturvernforbundet i Oppland

  • Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

  • Naturvernforbundet i Oslo Vest

  • Naturvernforbundet i Rana og omegn

  • Naturvernforbundet i Ås

  • Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd

  • Nordkalottfolket

  • Norges Bondelag

  • Norges Hytteforbund

  • Norges idrettsforbund

  • Norges Jeger- og Fiskerforbund

  • Norges Miljøvernforbund

  • Norges Motorsportforbund

  • Norges Naturvernforbund

  • Norges Skogeierforbund

  • Norsk forening mot støy

  • Norsk Friluftsliv

  • Norsk institutt for naturforskning

  • Norske Reindriftsamers Landsforbund

  • NORSKOG

  • Personskadeforbundet LTN

  • Rendalen SV

  • Røde Kors

  • Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA)

  • Snøscooterforeningen

  • Snøscooterimportørenes Forening

  • Snøscooterklubbenes Fellesråd

  • Synnadalen hyttelag

  • Trygg Trafikk

  • Villreinnemnda for Sogn og Fjordane

  • Villreinrådet i Norge

  • Åmot SV

I tillegg har departementet fått inn et felles opprop fra 15 organisasjoner (Natur og ungdom, Norsk forening mot støy, Dyrevernalliansen, Norges Naturvernforbund, Miljøvernforbundet, Sportsbransjen A/S, Den Norske Turistforening (DNT), Norsk Friluftsliv, Norske Reindriftsamers Landsforbund, WWF, Fjellfanten, Den norske økoturismeforeningen, Norsk hyttelag, SABIMA og Fremtiden i våre hender) samt ca 470 uttalelser fra privatpersoner som går i mot regjeringens forslag om å åpne for snøscooterløyper for fornøyelseskjøring.

Høringsinstansenes synspunkter er gjengitt i tilknytning til de enkelte lovendringsforslagene. Innspill fra høringsinstansene som er ansett å gjelde andre spørsmål enn de som er gjenstand for høring, er som hovedregel ikke gjengitt.

Hovedinntrykket fra høringen er at høringsinstansene deler seg i tre hovedgrupper:

  • de som støtter innføring av adgang til fornøyelseskjøring, blant annet ut fra et ønske om større kommunal selvbestemmelse på feltet.

  • de som generelt mener at det ikke bør åpnes for fornøyelseskjøring med snøscooter, blant annet ut fra hensynet til naturmangfold, friluftsliv og folkehelse.

  • de som ikke uttaler seg for eller i mot, men har synspunkter på enkelte aspekter ved forslaget, for eksempel trafikksikkerhet og skader og behovet for oppsyn og kontroll.

Forslag til endringer i fjelloven var ikke omfattet av den alminnelige høringen. Departementet uttalte i høringsbrevet:

«Regjeringen legger i høringsforslaget her ikke opp til å foreslå endringer i fjelloven for å overføre samtykkekompetansen fra Statskog til fjellstyrene. Samtykke til snøscooterløyper i statsallmenninger skal dermed i henhold til høringsforslaget fortsatt gis av Statskog.»

Spørsmålet ble likevel kommentert av enkelte høringsinstanser, og departementet inviterte til høringsmøte 4. november 2014 om et forslag om å endre fjelloven § 12 slik at samtykke til motorferdsel i statsallmenninger skal gis av fjellstyrene og ikke Statskog SF. Det ble også gitt anledning til å komme med skriftlige innspill. Tilstede på høringsmøtet var Landbruksdirektoratet, Statskog SF, Snøscooterimportørenes forening, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Utmarkskommunenes Sammenslutning, Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund, Norsk Friluftsliv og Norges Fjellstyresamband, Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Disse avga også skriftlige innspill. Det gjorde også Norsk Allmenningsforbund, Villreinrådet i Norge, Snøscooterklubbenes fellesråd, Vestre Slidre fjellstyre og Sametinget. Det er redegjort nærmere for synspunktene på forslaget og departementets vurderinger i kapittel 5.7.

4.2 Hovedsynspunktene fra høringen

De fleste kommunene som har uttalt seg, støtter forslaget om adgang til å etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter. Noen få kommuner, blant annet kommunene Kvæfjord, Bjugn, Folldal, Lom, Lillehammer, Nannestad og Vegårshei, er negative til lovforslaget, hovedsaklig ut fra hensynet til naturmiljø, friluftsliv og folkehelse. Fylkeskommunene som har uttalt seg er noe delt. Aust-Agder fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og Troms og Finnmarkfylkeskommune er gjennomgående positive til innføring av adgang til løyper for fornøyelseskjøring, mens Oppland fylkeskommune, Vest-Agderfylkeskommune og Rogaland fylkeskommune er negative til forslaget. Oppland fylkeskommune mener motorfri natur er og bør være et verdifullt fellesgode som også tilhører framtidige generasjoner. Rogaland fylkeskommune mener forslaget bygger på et alt for tynt grunnlag og at eventuelle endringer ikke bør gjennomføres før konsekvenser av forslaget er utredet. Kommunesektorens organisasjon (KS) støtter intensjonen om å gi kommunene større lokal råderett, men mener kommunene har behov for økt myndighet til å regulere motorferdsel mer generelt og ikke bare fornøyelseskjøring. Dette synspunktet deles av Utmarkskommunenes Sammenslutning. Snøscooterimportørenes forening, Norges Motorsportforbund, Snøscooterforeningen og Snøscooterklubbenes fellesråd som er positive til lovforslagets intensjon om større lokal råderett på motorferdselfeltet, selv om flere av foreningene har synspunkter på forslagets utforming.

Norges Skogeierforbund og NORSKOG er skuffet over at høringsforslaget ikke i større grad omfatter kjøring som ledd i næringsutøvelse.

Organisasjonene Natur ogungdom, Norsk forening mot støy, Dyrevernalliansen, Norges Naturvernforbund, Miljøvernforbundet, Sportsbransjen A/S, Den Norske Turistforening (DNT), Norsk Friluftsliv, Norske Reindriftsamers Landsforbund, WWF, Fjellfanten, Den norske økoturismeforeningen, Norsk hyttelag, SABIMA og Fremtiden i våre hender uttrykker i et felles opprop sterk bekymring over lovforslaget ut fra hensynet til friluftsliv i stille natur, dyreliv, ulovlig kjøring, skader og ulykker, inntektsgrunnlaget til de som i dag driver leiekjøring og mulighetene for naturbasert reiseliv. Den norske kirke viser til oppropet og deler bekymringen som uttrykkes der. Uttalt seg mot forslaget har også Norske Reindriftsamers Landsforbund,Fylkesmannen i Nordland, Statens vegvesen,Norsk institutt for naturforskning (NINA),Friluftsrådenes landsforbund, FOR-UT Stiftelsen for Naturlig Friluftsliv, Forum for natur og friluftslivi Sør-Trøndelag, Forum for natur og friluftsliv i Oppland (sistnevnte uttalelse opplyses å være støttet av Oppland orienteringskrets, DNT Gjøvik og omegn, Naturvernforbundet i Oppland, Vestoppland krets – Norges Speiderforbund, Gudbrandsdal krets – Norges Speiderforbund, og Norsk ornitologisk forening – Oppland) samt lokalavdelinger av Naturvernforbundet og lokale turlag og hyttelag. Villreinnemnda for Sogn og Fjordane, Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd og Hol fjellstyre er negative til forslaget, spesielt ut fra hensynet til villrein og annet vilt.

Mange høringsinstanser påpeker at forslaget bryter med den hittil gjeldende politikken for motorferdsel i utmark, som med unntak av i Nord-Troms og Finnmark har vært begrenset til å tillate nyttegjøring. De viser til at forslaget vil medføre en betydelig økning av motorferdsel i naturen, også av den ulovlige kjøringen, og ha betydelige negative virkninger for friluftslivet. Videre mener mange at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig. DNT skriver at forslaget vil øke den motoriserte ferdselen i norsk natur betraktelig og gi store negative konsekvenser for naturmiljøet og den norske friluftslivskulturen. DNT ung mener regjeringen gjennom endringsforslaget setter kjerneverdiene i norsk friluftsliv på prøve, og at tilrettelegging for fornøyelseskjøring blir til glede for noen få, på bekostning av mange. Norges Naturvernforbund mener lovforslaget kan føre til dramatiske konsekvenser for sårbar natur og tradisjonelt friluftsliv og ber om at lovendringen ikke gjennomføres. Friluftsrådenes landsforbund fraråder forslaget ut fra mangelen på kunnskap om konsekvensene av å åpne for fornøyelseskjøring med snøscooter samt meningsmålinger som sier at flertallet i befolkningen er i mot økt motorisert ferdsel i naturen. Forum for natur og friluftsliv i Sør-Trøndelag er sterkt i mot å gjennomføre ordninger som vil stimulere til mer motorferdsel i norsk utmark og mener kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å gjennomføre lovendringen. Norsk Friluftsliv mener lovendringsforslaget innebærer en radikal endring i forvaltning av norsk utmark og at det «ikke må åpnes for slik kjøring fordi det utgjør en svært alvorlig trussel for natur, friluftsliv og folkehelse. Det vil forringe friluftslivsopplevelsene for et absolutt flertall av befolkningen». Flere organisasjoner mener forslaget er i strid med motorferdsellovens formålsbestemmelse. Norsk Friluftsliv mener forslaget er i strid med miljøinformasjonsloven § 20 og utredningsinstruksen pkt. 2.3.2, at det ikke er i tråd med flere bestemmelser i naturmangfoldloven kap. 2 og tvilsomt om det er i tråd med grunnloven § 112. Også Norges Naturvernforbund mener høringsbrevet er «så mangelfullt at forslaget også er i motstrid med regjeringens plikt til å informere landets borgere om effektene av lovendringer i henhold til Grunnlovens § 112, første ledd». Norsk institutt for naturforskning (NINA) mener forslaget vil utgjøre et paradigmeskifte i norsk utmarksforvaltning hvor det mangler kunnskap om økologiske, sosiale og økonomiske ringvirkninger og effekter, både på kort og lang sikt. NINA hevder lovforlaget utvilsomt vil føre til økt motorisert ferdsel i utmark og at norske fjell vil miste sin spesielle markedsposisjon som et storslagent og støyfritt reisemål. NINA vurderer videre kunnskapsgrunnlag, ressurstilgang og praksis i norske kommuner som utilstrekkelig for å ivareta natur-, folkehelse- og friluftsinteresser.

NHO Reiseliv mener det er avgjørende at reiseliv basert på naturopplevelser og friluftsaktivitet ikke blir skadelidende av økt motorferdsel i naturen, og at det før kommunale vedtak om snøscooterløyper er nødvendig med dialog mellom sentrale aktører innenfor naturbasert reiseliv, lokale langrennsinteresser, hyttebefolkning, friluftsorganisasjoner og det lokale folkehelsearbeidet i kommunen. NHO Reiseliv mener videre at det er nødvendig med et bedre kunnskapsgrunnlag om virkningene en slik lovendring vil medføre, og at «regjeringen bør innhente og vurdere erfaringer fra de områdene i Norge der rekreasjonskjøring med snøscooter har vært tillatt, og fra land med annen regulering av motorferdsel i naturen». Hovedorganisasjonen Virke mener hensyn til friluftsliv og naturbasert reiseliv er mangelfullt ivaretatt i høringen, og uttaler: «En liberalisering av motorferdselloven med formål om å åpne for fornøyelseskjøring bør derfor først tas opp til vurdering og fremmes til behandling i Stortinget etter framleggelsen av Stortingsmelding om friluftsliv, som vil gi et vesentlig bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere konflikter og hensynta interesseavveininger enn i dag».

Flere høringsinstanser, herunder Helsedirektoratet, DNT, Norsk Friluftsliv, Naturvernforbundet og fylkesmennene i hhv. Oppland, og Sør-Trøndelag mener det for å unngå interessekonflikter mellom ulike brukergrupper bør være forbudt å etablere løyper for fornøyelseskjøring i viktige friluftsområder, for eksempel store, sammenhengende vinterfriluftsområder eller områder som iht verdsettingssystemet i Miljødirektoratets håndbok M98–2013 er kategorisert som viktige eller svært viktige friluftsområder.

Norges idrettsforbund (NIF) anbefaler at løypene konsekvent legges langs bilveier i allerede eksisterende støysoner, idet det vil åpne for at fornøyelseskjøring kan skje uten vesentlige sjenanse for friluftslivet eller befolkingen for øvrig. NIF foreslår videre at fylkeskommunene bør gis overordnet ansvar for å koordinere anleggsetablering og trasevalg.

Mange høringsinstanser, herunder Miljødirektoratet, Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og flere politidistrikt mener forslaget vil føre til mer både lovlig og ulovlig snøscooterkjøring i utmark og at dette vil medføre økt behov for kontrollvirksomhet. I følge NRL viser erfaringer fra Nordland og Troms at opprettelse av løyper medfører økning av ulovlig ferdsel utenfor godkjent løypenett, som oftest avstikkere til ulike fiskevann og «testing» av snøscooterens klatrekapasitet i brattheng. Nord-Trøndelag politidistrikt uttaler at deres erfaring viser at det i stor grad er den lovlige motorferdselen som genererer den ulovlige motorferdselen i utmarka. Telemark politidistrikt skriver at «(u)t fra de erfaringer vi har med forsøksordningen i Vinje kommune mener vi å ha sett en økning i motorisert ferdsel i utmark. En økt ferdsel totalt sett har også etter vår oppfatning også ført til mer ulovlig kjøring i utmark, herunder også kjøring utenfor løypenettet.» Nordre Buskerud politidistrikt skriver at det «er all grunn til å tro at lovlig trase vil bli benyttet som inngangsportal, og at ulovlig kjøring vil fortsette ut av trase. Antall scootere i drift vil sannsynligvis øke som følge av at mange unge kan kjøpe scootere med utgangspunkt i lovlig formål». Flere av politidistriktene gir uttrykk for at det for politiet allerede i dag er vanskelig å føre en effektiv kontroll med motorferdselen fordi avstandene er store, det er enkelt å unndra seg kontroll og kontroll- og politiressursene er begrensede. Riksadvokaten påpeker at ulykker og straffbare forhold knyttet til kjøring med snøscootere i ellers utilgjengelige områder vil være krevende å etterforske, og at det vil fordre at politi og påtalemyndighet settes materielt i stand til å få gjort nødvendige undersøkelser i disse områdene. Politidirektoratet mener kontroll- og håndhevelsesperspektivet må tillegges betydelig vekt i behandlingene av endringsforslaget.

Flere høringsinstanser etterlyser også mer effektive sanksjoner. Miljødirektoratet mener strafferammen for de alvorligste overtredelsene av loven bør skjerpes. Direktoratet foreslår videre at det tas inn en bestemmelse om inndragning av motorkjøretøy der man bevisst forsøker å unndra seg kontroll, samt en bestemmelse som åpner for å ilegge overtredelsesgebyr på stedet. Adgangen til å utstede slikt gebyr, bør etter Miljødirektoratets syn gis både politi og Statens naturoppsyn. Miljødirektoratet mener det er behov for å ta inn en egen tilsynshjemmel for Statens naturoppsyn i motorferdselloven. Politidirektoratet og Økokrim mener strafferammen i motorferdselloven § 12 må heves til en strafferamme med fengsel inntil to år ved grove overtredelser. Riksadvokaten slutter seg i det vesentlige til uttalelsen fra Økokrim. Flere høringsinstanser, herunder Snøscooterklubbenes fellesråd, mener det bør innføres prikkbelastning på førerkortet.

Helsedirektoratet, Statens vegvesen, Trygg Trafikk og Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi ved Oslo universitetssykehus viser til at forskning og sykehusregistreringer viser at risikoen for ulykke med snøscooter er betydelig større enn for andre kjøretøyklasser. Trygg Trafikk ber om at det presiseres i lovbestemmelsen at løypene skal utformes slik at sikkerheten for den som bruker løypene ivaretas. Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi mener økt snøscooterbruk må forventes å føre til flere alvorlige skader og dødsfall, at redusert hastighet med all tilgjengelig viten vil redusere antall alvorlige skader og at lovgiver har et moralsk ansvar for å forebygge disse påregnelige skadene og etablere en beredskap for søk, redning og behandling av skader relatert til økt snøscooterbruk før lovendring iverksettes.

Røde Kors påpeker at forslaget vil kunne medføre flere ettersøk, skader og uhell med påfølgende økte redningsinnsatser, og at dette vil kreve ny og økt kompetanse hos Røde Kors Hjelpekorps og økt behov for trening og tiltak for å gjøre innsatsstyrkene kjent med aktuelle forhold. Også Politidirektoratet, Riksadvokaten, Telemark politidistrikt, Nordre Buskerud politidistrikt, og Sør-Trøndelag politidistrikt mener forslaget trolig vil medføre en økning i antall søke- og redningsaksjoner. Helsedirektoratet savner en nærmere omtale av det forventede behovet for, og omtale av, forsterket helsemessig- og akuttmedisinsk beredskap.

Enkelte høringsinstanser etterlyser klarere veiledning fra departementet mht. hva som er tillatt innenfor de EØS-rettslige rammene når det gjelder ulike brukerbegrensninger, for eksempel adgangen til å sette et tak på antall brukere eller til å forbeholde bruken til bestemte brukergrupper. Utmarkskommunenes sammenslutning mener det er departementets oppgave i forbindelse med lovarbeidet å sørge for en tilstrekkelig utredning av regelverket og avklare de EØS-rettslige spørsmål som er blitt reist, og om nødvendig forelegge spørsmålet for ESA.

Mange høringsinstanser mener forholdet mellom motorferdselloven og plan- og bygningsloven og hvilke regler i plan- og bygningsloven som gjelder fremstår som uklart i høringsbrevet, og mener det er behov for en klargjøring.

4.3 Departementets vurdering

Departementet har merket seg at høringsinstansene er delt i synet på den foreslåtte lovendringen, og at det er sterke synspunkter både for og mot en åpning for løyper for fornøyelseskjøring.

Det fremgår av motorferdsellovens forarbeider at utgangspunktet for reguleringen av motorisert ferdsel er å søke å begrense ferdselen til formål og behov som har en allment akseptert nytteverdi, og derved begrense unødvendig kjøring og fornøyelseskjøring. Lovens formål er således «ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen og fremme trivselen». En åpning for etablering av løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter vil derfor kreve klar hjemmel i loven. Departementet kan imidlertid ikke se at innføring av en slik hjemmel vil være i strid med lovens formålsbestemmelse, slik enkelte høringsinstanser hevder.

Departementet viser til at muligheten til å oppleve naturområder uten støy er et viktig nasjonalt fellesgode, og at økt lokal myndighet til å åpne for motorisert ferdsel derfor bør reguleres gjennom sentralt fastsatte retningslinjer.

Økt støy og trafikkbelastninger i utmark er negativt bl.a. for friluftsliv og for sårbart naturmangfold. En markert økt motorisering av norsk utmark vil kunne få betydelige negative konsekvenser for det tradisjonelle friluftslivet og muligheten til å oppleve uberørt, stille natur. En slik utvikling er uønsket. Forslaget innebærer en utvidelse av adgangen til å bruke snøscooter i utmark, og det er sannsynlig at motorferdselen i utmark vil øke som følge av dette. Hovedintensjonen med forslaget er imidlertid ikke mer snøscooterkjøring, men at kommunene selv skal få bestemme om det skal være adgang til fornøyelseskjøring i egen utmark. Departementet viser videre til at forslaget er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 549 (2013–2014).

For i så stor grad som mulig å forhindre at lovendringen fører til et omfang av motorisert ferdsel som vil være til unødig sjenanse eller skade for friluftsliv og naturmangfold, setter forslaget rammer for kommunenes myndighet, blant annet slik at kjøring bare skal skje i fastsatte løyper, at det gjelder absolutt forbud mot kjøring i nærmere spesifiserte områder og at kommunene må hensynta virkninger for andre interesser som friluftsliv, naturmangfold, hytteområder, kulturminner og kulturmiljø. Videre er det viktig at kommunenes prosess frem til et eventuelt vedtak om å etablere snøscooterløype legger til rette for at ulike interesser klarlegges slik at de kan tas med i vurderingen. Departementet foreslår på bakgrunn av høringsinnspillene å tydeliggjøre at hensynet til friluftslivet skal tillegges spesielt stor vekt, se kapittel 5.5.3. Departementet vil videre påpeke at kommuner som åpner for løyper for fornøyelseskjøring, vil ha et betydelig ansvar for å sørge for at dette ikke får slike negative virkninger som høringsinstansene advarer mot.

Departementet understreker at det fortsatt er et viktig nasjonalt mål å skjerme natur- og friluftslivsinteresser mot unødvendig støy og andre belastninger ved motorisert ferdsel.

Kommunene må også sørge for å ta sikkerhetsmessige hensyn alvorlig og ikke legge løyper i områder der det for eksempel er skred- og rasfare samt sette fartsgrenser der det er behov for det. Departementet foreslår at kommunens plikt til å ta hensyn til sikkerhet for de som kjører og andre flyttes fra forskriften (slik det var foreslått i høringsutkastet) til lovbestemmelsen, se kapittel 5.5.3.

Etter departementets syn er det særlig den ulovlige kjøringen i form av fri kjøring utenfor løyper, i stor fart, i bratte skråninger mv, som vil være til sjenanse for friluftsliv, natur- og viltinteresser mv. Slik kjøring innebærer dessuten stor risiko for skader og ulykker, herunder utløsing av skred. Departementet ser utfordringen med at økt adgang til lovlig kjøring innebærer en risiko for mer ulovlig kjøring. Departementet mener derfor det er viktig at det er tilstrekkelige ressurser til kontroll med at kjøringen skjer lovlig, spesielt at den ikke skjer utenfor løypene kommunene har fastsatt. Departementet foreslår en ny regel om overtredelsesgebyr samt at det tas inn en egen tilsynshjemmel for Statens naturoppsyn i motorferdselloven. Se nærmere om dette i kapittel 5.6.2.

En rekke høringsinstanser mener at konsekvensene av å åpne for fornøyelseskjøring er for dårlig utredet. Departementet mener spørsmålene denne saken reiser er tilstrekkelig belyst blant annet gjennom den foreliggende høringen og tidligere utredninger og høringer – herunder høringen av tilrådningen om nytt motorferdselregelverk fra det daværende direktoratet for naturforvaltning i 2007 og høringen i 2013 om forslaget om forsøksordning med snøscooterløyper. Departementet har også fått verdifulle innspill og erfaringer i forbindelse med de to forsøksordningene, både den tidligere ordningen som startet i 2000 og den nye som ble iverksatt vinteren 2013/14. Saken og de problemstillinger som den reiser er dermed også godt kjent for organisasjonene og andre høringsinstanser.

Departementet er enig i at mer kunnskap hadde vært ønskelig. Departementet mener likevel at den foreliggende kunnskapen, inkludert synspunktene og opplysningene som er kommet inn i høringen av lovforslaget, gjør at Stortinget har tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til forslaget. Departementet viser for øvrig til at forslaget er en oppfølging av anmodningsvedtak nr. 549 (2013–2014) der Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge fram forslag til endring av lov om motorferdsel i utmark.

Begge de tidligere forsøksordningene har vist at enkelte kommuner og grunneiere ønsker mulighet for å begrense trafikken i løypene på ulike måter. Noen steder ønsker kommunen først og fremst å gi lokalbefolkningen et fritidstilbud, uten at den samtidig ønsker store ansamlinger av tilreisende snøscooterkjørere. Andre steder ønskes løypene etablert for å åpne nye muligheter for lokal næringsvirksomhet. I enkelte tilfelle vil det være kommunen som ønsker å sette begrensninger, i andre tilfelle vil det være grunneiere som ønsker å begrense trafikken over sin eiendom og som setter dette som vilkår for å samtykke til scooterløyper over eiendommen. Rammene for adgang til bruker- og antallsbegrensning følger i all hovedsak av annet regelverk enn motorferdselregelverket, først og fremst EØS-avtalen og prinsippet om ikke-diskriminering. Høringsbrevet foreslo ingen regler for dette. Fordi mange kommuner er opptatt av spørsmålet omtalte departementet likevel temaet kort i høringsbrevet. Departementet vil påpeke at det er den enkelte kommunes ansvar å sørge for at den ikke innfører ordninger som bryter med EØS-retten eller annet regelverk. Departementet har likevel forståelse for at kommunene ønsker generell veiledning om EØS-rettslige spørsmål som reiser seg knyttet til regulering av bruk av snøscooterløyper. Departementet vil vurdere å utarbeide slikt veiledningsmateriale.

Departementet har notert seg at det blant høringsinstansene, spesielt kommunene og fylkesmennene, har vært noe ulike oppfatninger av hvordan høringsforslaget var å forstå når det gjelder reglene for kommunens saksbehandling og vedtak. Flere høringsinstanser har også påpekt at reglene fremstår som kompliserte og at forholdet mellom motorferdselloven og plan- og bygningsloven har vært uklart. Departementet har funnet det nødvendig å gjøre enkelte endringer for å forenkle regelverket og klargjøre hvilke regler som gjelder for kommunenes saksbehandling, se nærmere under kapittel 5.1.

Til toppen
Til dokumentets forside