13 Økonomiske og administrative konsekvenser
13.1 Arbeidsgruppens rapport
Arbeidsgruppen gir i sin rapport en oversikt over de antatte økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene i rapporten. Det fremheves at lovendringene som foreslås, ikke i seg selv er kostnadskrevende. Derimot vil det knytte seg kostnader til utvikling av nødvendige datatekniske løsninger og programvarer. Datatekniske forhold, og derved også kostnadene forbundet med dette, understreker arbeidsgruppen at ligger utenfor gruppens mandat.
En overgang til elektronisk og helautomatisk tinglysing vil etter arbeidsgruppens syn kunne føre til behov for færre ressurser hos tinglysingsmyndigheten. Det kan etter arbeidsgruppens syn imidlertid ikke utelukkes at det vil kunne bli behov for nye stillinger som følge av at man tar i bruk nye tekniske løsninger.
Når det gjelder de totale samfunnsmessige gevinstene, viser arbeidsgruppen til en upublisert rapport utarbeidet for Statens kartverk. I den konkluderes det med at «[b]eregningene viser at tiltak 1 har en nettonåverdi på 372 millioner 2007 kroner, mens tiltak 2 har nettonåverdi 528 millioner 2007 kroner. Videre viser ikke verdsatte virkninger at tiltak 2 er ventet å gi mer positiv nytte enn tiltak 1», jf. rapporten punkt 20 side 61. Tiltak 1 svarer til dagens prøveordning, og tiltak 2 svarer i prinsippet til det som foreslås av arbeidsgruppen.
Arbeidsgruppen fremhever at det ikke er grunn til å tro at de foreslåtte endringene vil medføre økt eksponering og erstatningsutbetalinger fra staten. Når det gjelder kostnadene forbundet med varsling av hjemmelshaver, beror disse på i hvilken grad man benytter elektronisk kommunikasjon.
13.2 Høringsinstansenes syn
Domstoladministrasjonen viser til at arbeidsgruppen ikke har vurdert spørsmålet om kostnader for offentlige storbrukere av tinglysing utenom Statens kartverk. Domstoladministrasjonen gjør oppmerksom på at jordskiftedomstolene ved innføring av elektronisk tinglysing lett kan bli påført de samme kostnadene som private storbrukere. I den forbindelse forutsettes det at det settes av friske midler til en tilpasning av datatekniske løsninger for jordskifterettene.
Statens kartverk viser til at prøveordningen med elektronisk tinglysing gir gevinster både hos brukerne og hos tinglysingsmyndigheten. Kartverket har ikke gjort noen beregninger av hvilke eventuelle merkostnader arbeidsgruppens forslag vil gi.
13.3 Departementets vurdering
Forslagene i proposisjonen her vil innebære økonomiske og administrative besparelser for både tinglysingsmyndigheten og brukerne av tinglysingen. Besparelsene vil oppnås på flere nivåer. Brukerne av tinglysingen vil oppnå besparelser i forbindelse med selve innsendelsen av dokumentet, og man vil spare tid sammenlignet med manuell saksbehandling. Saksbehandlingen vil også bli mer rasjonell og effektiv hos tinglysningsmyndigheten. Kortere saksbehandlingstid hos tinglysingsmyndigheten vil også kunne medføre at brukeren sparer penger ved at tidsrommet for mellomfinansiering blir kortere.
De samfunnsmessige gevinstene ved å gå over til elektronisk tinglysing må antas å være betydelige. En upublisert rapport utarbeidet for Statens kartverket (Statens kartverk, Eiendom 2008), Samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering ved elektronisk tinglysing (etinglysing), viser at man vil kunne oppnå en samfunnsøkonomisk besparelse på mellom 372 og 528 millioner kroner. Rapporten er omtalt i arbeidsgruppens rapport. Det har etter at arbeidsgruppen avleverte sin rapport, blitt foretatt en ny vurdering av de samfunnsmessige besparelsene ved å gå over til elektronisk tinglysing. Konsulentselskapet Pöyry har på oppdrag for Statens kartverk utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse av elektronisk tinglysing. Rapporten ble ferdigstilt 5. juni 2013 og er offentlig tilgjengelig på Kartverkets hjemmeside. Departementet finner ikke grunn til å redegjøre nærmere for rapporten, men nøyer seg med å vise til at man ved overgang til elektronisk tinglysing vil kunne oppnå en samfunnsmessig gevinst opp mot 1,4 milliarder kroner dersom alle forutsetningene for analysen slår til. Gevinsten vil blant annet også avhenge av hvilken teknisk løsning som utvikles, samt i hvor stor grad lovgivningen for øvrig åpner for elektroniske løsninger. Dette gjelder særlig lovgivningen knyttet til tvangsfullbyrdelse som vil kunne ha innvirkning på i hvor stor grad elektronisk tinglysing vil bli tatt i bruk av markedet. Den samfunnsøkonomiske analysen er basert på en nåverdiberegning frem til 2032.
Bakgrunnen for forskjellene mellom de to rapportene er at i den nyeste analysen er andelen elektronisk innsendte dokumenter økt fra 64% til 79%. Denne økningen har bakgrunn i at en større andel av brukerne antas å ville benytte seg av en elektronisk løsning, samt at det er lagt til grunn at flere rettsstiftelser kan gjøres elektronisk (konsekvenser av regjeringens digitaliseringsprogram). I tillegg skiller de to analysene seg fra hverandre ved at man i den første ikke tok hensyn til gevinster av kortere mellomfinansiering, fremtidig vekst i eiendomsmarkedet, lønn til ansatte og portopriser. Basert på de to nevnte rapportene legger departementet til grunn at en overgang til elektronisk tinglysing vil medføre betydelige samfunnsøkonomiske besparelser.
Kostnadene ved en overgang til elektronisk tinglysing vil være knyttet til utvikling av de nødvendige datatekniske løsninger. Siden de datatekniske sidene ved elektronisk tinglysing ikke er vurdert av arbeidsgruppen, er heller ikke kostnadene forbundet med disse vurdert. Arbeidet med å utvikle og kvalitetssikre de datatekniske løsningene er påbegynt i 2013. Dette arbeidet er gjort innenfor gjeldende budsjettrammer. I Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014) side 67 kapittel 595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur er det bevilget 24 millioner kroner for 2014 til arbeidet med å utvikle en løsning for elektronisk tinglysing. For årene 2015 og 2016 anslås det at dette arbeidet vil kreve henholdsvis 25,5 og 24 millioner kroner.